Må mennesker ytre alt de ønsker i et forhold...

[Gjest NotNaomi]

...før partneren klarer å gjøre de selvfølgeligste ting? 

Nå tenker jeg bla på hun som sitter hjemme mens mannen drar på jobb tur, og ikke gir livstegn fra seg hele første dag og kveld selv om de har en krevende baby hjemme. 

Så er det de som har vært lei seg fordi partneren ikke har kjøpt gave eller gjort noe på bursdagene deres. 

Flere i slike tråder skriver at de må kommunisere og si hva de ønsker. 

To eksempler hvor jeg lurer på hvorfor de må formidle noe så enkelt som å vise den lille omtanken. Når ble det egentlig vanlig å ikke kunne forvente så lite i et forhold? 

Endret 9. september 2022 av NotNaomi

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg vil tro at det for de fleste ikke bunner i vond vilje og at de som er i forhold med disse finner andre kvaliteter i partneren sin. 

[Anonym bruker]

Fordi vi er forskjellige? Jeg har ikke giftet meg med meg selv.
 

Min mann er en anerkjennelsesjunkie. Jeg får stadig påminnelse at det ville vært hyggelig om jeg var litt mer oppmerksom 😅 Jeg er en mer innesluttet person, planlegger, tenker ulike scenario. Samtidig får nok ikke han med seg hvor mye som går sømløst nettopp fordi jeg gjør det. Han kan sette i gang, men starter i feil ende nettopp fordi han ikke tenker gjennom. Jeg er en planlegger, han er en gjennomfører. Men vi kommuniserer da, så her har vi lært oss å bruke hverandres styrker i stedet for å irritere oss over forskjellene. 

Anonymkode: b4b41...601

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (25 minutter siden):

Jeg vil tro at det for de fleste ikke bunner i vond vilje og at de som er i forhold med disse finner andre kvaliteter i partneren sin. 

Nei det bunner kanskje mer i likegyldighet, og det er jo enda verre.. 

[*Miss Marple*]

Det er lurt å ytre om det er noe man forventer, ja. Bare sånn for å få ting til å gli litt uanstrengt. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Fordi vi er forskjellige? Jeg har ikke giftet meg med meg selv.
 

Min mann er en anerkjennelsesjunkie. Jeg får stadig påminnelse at det ville vært hyggelig om jeg var litt mer oppmerksom 😅 Jeg er en mer innesluttet person, planlegger, tenker ulike scenario. Samtidig får nok ikke han med seg hvor mye som går sømløst nettopp fordi jeg gjør det. Han kan sette i gang, men starter i feil ende nettopp fordi han ikke tenker gjennom. Jeg er en planlegger, han er en gjennomfører. Men vi kommuniserer da, så her har vi lært oss å bruke hverandres styrker i stedet for å irritere oss over forskjellene. 

Anonymkode: b4b41...601

Men en telefon eller meld hjem og en oppmerksomhet på bursdag er jo helt på et minimum. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (33 minutter siden):

Men en telefon eller meld hjem og en oppmerksomhet på bursdag er jo helt på et minimum. 

Så du sikter kun til de to eksemplene? Da misforstå jeg tråden, trodde det handlet om forventninger og innfrielse av de. Mitt innspill var at vi har forskjellige forventninger basert på hva som er viktig for oss selv, ikke alltid de rundt kjenner på det. 
 

Akkurat manglende melding på bursdagen kan jeg ikke gi noe svar på, annet enn at jeg neppe ville brydd meg nevneverdig selv. 

Anonymkode: b4b41...601

[Anonym bruker]

Må man ytre alt man lurer på, på nettforum?

Anonymkode: 17735...c09

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (49 minutter siden):

Nei det bunner kanskje mer i likegyldighet, og det er jo enda verre.. 

de fleste lever i en verden som består av flere farger en svart og hvit.

[Den perfekte mor, påan igjen]

NotNaomi skrev (1 time siden):

...før partneren klarer å gjøre de selvfølgeligste ting? 

Nå tenker jeg bla på hun som sitter hjemme mens mannen drar på jobb tur, og ikke gir livstegn fra seg hele første dag og kveld selv om de har en krevende baby hjemme. 

Så er det de som har vært lei seg fordi partneren ikke har kjøpt gave eller gjort noe på bursdagene deres. 

Flere i slike tråder skriver at de må kommunisere og si hva de ønsker. 

To eksempler hvor jeg lurer på hvorfor de må formidle noe så enkelt som å vise den lille omtanken. Når ble det egentlig vanlig å ikke kunne forvente så lite i et forhold? 

De må ikke ytre alt, men det som er viktig som partneren ikke forstår. Du kan bare endre deg selv. En av måtene å endre at du blir lei deg på, er å si ifra til partneren din at du blir det. Med mindre det strider fullstendig mot partnerens holdninger og meninger så vil de gjøre så godt de kan for ikke å såre deg.

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (28 minutter siden):

de fleste lever i en verden som består av flere farger en svart og hvit.

Så da må du nesten utdype hva grunnen er til at man ikke viser såpass lite omtanke som å sende en meld hjem eller gi en oppmerksomhet på bursdagen. Værsågod  

[Gjest NotNaomi]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (8 minutter siden):

De må ikke ytre alt, men det som er viktig som partneren ikke forstår. Du kan bare endre deg selv. En av måtene å endre at du blir lei deg på, er å si ifra til partneren din at du blir det. Med mindre det strider fullstendig mot partnerens holdninger og meninger så vil de gjøre så godt de kan for ikke å såre deg.

Dette handler igrunnen ikke bare om å bli lei seg. Jeg tenker jo mer på hvorfor noen ikke viser et så lite minimum av omtanke? Jeg tror jo folk har såpass tanke for de dem bryr seg om..

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Så du sikter kun til de to eksemplene? Da misforstå jeg tråden, trodde det handlet om forventninger og innfrielse av de. Mitt innspill var at vi har forskjellige forventninger basert på hva som er viktig for oss selv, ikke alltid de rundt kjenner på det. 
 

Akkurat manglende melding på bursdagen kan jeg ikke gi noe svar på, annet enn at jeg neppe ville brydd meg nevneverdig selv. 

Anonymkode: b4b41...601

Jeg sikter til slike ting jeg tar som en selvfølge at folk med omsorg gjør. Det er visse ting man må kunne forvente av folk tenker jeg, uten at man må fortelle at det ville vært hyggelig om de ser deg iblant på så selvfølgelige måter. 

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (3 minutter siden):

Jeg sikter til slike ting jeg tar som en selvfølge at folk med omsorg gjør. Det er visse ting man må kunne forvente av folk tenker jeg, uten at man må fortelle at det ville vært hyggelig om de ser deg iblant på så selvfølgelige måter. 

Der er vel svaret. DU ser det som selvfølge. Hva som er selvfølge varierer fra person til person. 

Anonymkode: b4b41...601

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (6 minutter siden):

Så da må du nesten utdype hva grunnen er til at man ikke viser såpass lite omtanke som å sende en meld hjem eller gi en oppmerksomhet på bursdagen. Værsågod  

Grunnen er at mennesker gjør feil. Vi er ikke feilfrie noen av oss. Vi glemmer, driter oss ut, gjør feil og vi vil aldri slutte å gjøre det. Noen gjør mer feil enn andre. Jeg har glemt bursdagen til mannen min. Hvorfor? Fordi jeg bare ikke husket det. Hva skjedde så; jeg ble lei meg, han ble lei seg . Jeg lagde favorittmaten, hengte opp flagg og kjøpte gave . En dag for sent. Det ordnet seg. Det at jeg glemte dagen sier ingenting om hvor mye jeg elsker han. 

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Der er vel svaret. DU ser det som selvfølge. Hva som er selvfølge varierer fra person til person. 

Anonymkode: b4b41...601

Javel? Såvidt jeg har fått med meg så bruker foreldre å sende med gaver i bursdager barn skal i. De bruker også å ringe barna når de drar på ulike arrangement som innebærer overnatting. Dette er jo noe man da blir oppdratt til. Så hvorfor slutter noen å gjøre sånne ting? Det mest vanlige er jo tross alt det motsatte. Så at det er bare jeg som ser på det som en selvfølge stemmer jo ikke..

[*Miss Marple*]

NotNaomi skrev (10 minutter siden):

Jeg sikter til slike ting jeg tar som en selvfølge at folk med omsorg gjør. Det er visse ting man må kunne forvente av folk tenker jeg, uten at man må fortelle at det ville vært hyggelig om de ser deg iblant på så selvfølgelige måter. 

Hva du ser som en selvfølge er jo bare din mal. 

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (3 minutter siden):

Grunnen er at mennesker gjør feil. Vi er ikke feilfrie noen av oss. Vi glemmer, driter oss ut, gjør feil og vi vil aldri slutte å gjøre det. Noen gjør mer feil enn andre. Jeg har glemt bursdagen til mannen min. Hvorfor? Fordi jeg bare ikke husket det. Hva skjedde så; jeg ble lei meg, han ble lei seg . Jeg lagde favorittmaten, hengte opp flagg og kjøpte gave . En dag for sent. Det ordnet seg. Det at jeg glemte dagen sier ingenting om hvor mye jeg elsker han. 

Ok. Da mener du iallefall at det er feil. Det er det jeg syns også, så da står fremdeles spørsmålet mitt om hvorfor noen mener at man må uttrykke ønsker om slike ting. 

[mamma til adhd gutt<3]

NotNaomi skrev (1 minutt siden):

Ok. Da mener du iallefall at det er feil. Det er det jeg syns også, så da står fremdeles spørsmålet mitt om hvorfor noen mener at man må uttrykke ønsker om slike ting. 

Kommunikasjon er aldri feil og ofte limet i et forhold.

[Gjest NotNaomi]

*Miss Marple* skrev (Akkurat nå):

Hva du ser som en selvfølge er jo bare din mal. 

Jeg ville ikke reist avgårde uten å ringe eller sende en meld til partneren min i løpet av dag og kveld nei. Jeg ville heller aldri latt være å gi en oppmerksomhet på bursdagen om jeg husket den. Jeg trodde sånt var en naturlig ting å gjøre. Ikke noe man måtte presisere at man ønsker seg..

[Vaffelhjerte]

Jeg er faktisk helt enig med deg. Hvis jeg forventer andre ting enn det som er normalt eller jeg er veldig forskjellig fra min partner er det selvfølgelig greit å prate om det, men jeg mener også at et menneske som har valgt å leve livet sitt med meg må klare å vise et minimum av omsorg. Å måtte be om hver minste lille ting er unødvendig, slitsomt og viser at man kanskje ikke bryr seg så mye om hverandre eller har klart å lære seg å kjenne sin partner.

[Gjest NotNaomi]

mamma til adhd gutt&lt;3 skrev (1 minutt siden):

Kommunikasjon er aldri feil og ofte limet i et forhold.

Relevansen til kommentaren min? Vi er jo enige om at det er feil. 

[*Miss Marple*]

NotNaomi skrev (Akkurat nå):

Jeg ville ikke reist avgårde uten å ringe eller sende en meld til partneren min i løpet av dag og kveld nei. Jeg ville heller aldri latt være å gi en oppmerksomhet på bursdagen om jeg husket den. Jeg trodde sånt var en naturlig ting å gjøre. Ikke noe man måtte presisere at man ønsker seg..

Igjen, det er din mal. Om man lever med en som ikke har samme forventninger eller vaner, så må man kommunisere hva man ønsker. Da slipper man misforståelser og får et bedre liv. 

[Gjest NotNaomi]

Vaffelhjerte skrev (Akkurat nå):

Jeg er faktisk helt enig med deg. Hvis jeg forventer andre ting enn det som er normalt eller jeg er veldig forskjellig fra min partner er det selvfølgelig greit å prate om det, men jeg mener også at et menneske som har valgt å leve livet sitt med meg må klare å vise et minimum av omsorg. Å måtte be om hver minste lille ting er unødvendig, slitsomt og viser at man kanskje ikke bryr seg så mye om hverandre eller har klart å lære seg å kjenne sin partner.

Ja, nettopp. Har man helt spesielle eller litt uvanlige ønsker så sier det seg selv nesten at man må si fra. Ikke å måtte ytre hva man forventer av helt vanlige ting de fleste av oss jo er oppdratt til. 

[Anonym bruker]

Menn og kvinner er faktisk av og til på hver sin planet. Kan være vanskelig for en mann å forstå hvordan det er å være hjemme med en liten baby og med mye hormoner i kroppen. 

Ikke lett å lese hverandres tanker bestandig.

Anonymkode: d3d60...2ec