Hvordan håndtere 19åringen som bor hjemme?

[Nullstress;)]

Ja.

Han er 19 år og bor hjemme.

Han jobber. 

Vasker sine egne klær, når det har håpet seg opp så han ikke hsr noe å ha på seg lenger.

Vi har hatt en enighet om at han skal være inne til kl 23 i ukedagene, vi skal alle på jobb. Jeg ser at det kanskje var å dra det litt langt men jeg sover så synt dårlig om nettene, og mener ar man bør ta hensyn til hverandre. Det er hw synet jeg mener han bør ta

Nå er kl 01, og han har ikke kommer hjem.

Ja jeg bør la det gå.

Men - alt av service som han bærer med seg ned på rommet, det blir der.

Håndklær hoper seg opp på rommet. Rot, møkk, søppel og drit hoper seg opp der nede. 

Ja, jeg kan kaste han ut. Be han finne seg en leilighet. Men jeg er helt seriøst redd han da driterseg fullstendig ut, mister jobber og ender opp som en hasjrøylende, arbeidsledig latsabb. Det er trist å si det, med det er drt jeg er redd for. Ved å ha han boende hjemme, kommer han seg i allefall på jobb.

Jeg har alltid hatt rutiner og regler, helt normale, som alle andre. Vi har alltid snakket sammen, hatt god dialog, samarbeidet i stor grad. Nå gir han f....

Hva gjør jeg?

Endret 5. september 2022 av Nullstress;)
Anonym

[Anonym bruker]

Nullstress;) skrev (6 timer siden):

Ja.

Han er 19 år og bor hjemme.

Han jobber. 

Vasker sine egne klær, når det har håpet seg opp så han ikke hsr noe å ha på seg lenger.

Vi har hatt en enighet om at han skal være inne til kl 23 i ukedagene, vi skal alle på jobb. Jeg ser at det kanskje var å dra det litt langt men jeg sover så synt dårlig om nettene, og mener ar man bør ta hensyn til hverandre. Det er hw synet jeg mener han bør ta

Nå er kl 01, og han har ikke kommer hjem.

Ja jeg bør la det gå.

Men - alt av service som han bærer med seg ned på rommet, det blir der.

Håndklær hoper seg opp på rommet. Rot, møkk, søppel og drit hoper seg opp der nede. 

Ja, jeg kan kaste han ut. Be han finne seg en leilighet. Men jeg er helt seriøst redd han da driterseg fullstendig ut, mister jobber og ender opp som en hasjrøylende, arbeidsledig latsabb. Det er trist å si det, med det er drt jeg er redd for. Ved å ha han boende hjemme, kommer han seg i allefall på jobb.

Jeg har alltid hatt rutiner og regler, helt normale, som alle andre. Vi har alltid snakket sammen, hatt god dialog, samarbeidet i stor grad. Nå gir han f....

Hva gjør jeg?

Ta betalt av gutten for å rydde opp. Per, nå må du begynne å betale 4000,- i måneden, for jeg må ta betalt for å vaske klærne dine og rommet ditt. Alternativt kan du flytte ut og leie selv. 

Anonymkode: 96e5d...d76

[Anonym bruker]

Hvordan han har det på rommet tror jeg ikke du får gjort noe med, men du kan godt kreve at han bare bruker egne håndklær, sengetøy og dekketøy som skal taes med til rommet.

Når det gjelder å komme for sent hjem kan du ta timesbetalt, for eksempel det du vanligvis tjener i timen.

Anonymkode: cbca0...3c4

[Østerdølen]

Men du, kanskje han MÅ gå litt på ræva?La han få prøve seg i livet litt på egenhånd, så er du der om du ser det er på tur til å gå helt til dundas.

Som oftest går det mye bedre enn vi tror, men de må bare få en mulighet til å prøve seg ute i verden.

[Anonym bruker]

Først av alt: du må tenke at selv om han er ung og kan komme til å drite seg ut og alt det der, så må du akseptere at han er voksen. Dere har valgt å fortsatt bo i samme hus, og det kan man godt, men hvis du vil respekteres, og hvis du ikke vil at han skal oppføre seg som et bortskjemt barn, så må DU starte med å respektere ham, og ikke tildele ham en barnerolle. For hvis du fortsetter å være patroniserende, så vil han fortsette å spille rollen som barnet.

F eks: når han går inn og ut skal du egentlig ikke legge deg opp i nå. Det er ingen hybelboere på 19 år som har «innetider». Du kan be ham pent om han for din skyld kan komme inn tidlig, så du ikke vekkes på natta av lydene hans. Men han har rett til å la være. Da får du kjøpe ørepropper sånn at du sover. 

Om han tar med serviset på rommet og ikke kommer tilbake med det, så ta en oppklaring f eks to ganger i uka. Lag en rutine på det. «Nå skal jeg kjøre oppvaskmaskinen, så nå vil jeg at du henter kopper og fat som du har stående på rommet.» Si det AKKURAT på den måten, og sørg for at alle dine fortvilte følelser ikke skinner gjennom. Ingen klagende eller anklagende tone, ingen «nå er det altså på tide at du får de mugne tallerkenene ut av rommet» osv. Hold det saklig og bruk eksakt ordene «nå vil jeg at du…» Det betyr ikke «gjør meg en tjeneste» eller «vær snill gutt», det betyr «vi er to voksne som kan forvente noe av hverandre, og nå forventer jeg å få tingene du har lånt av meg.» Helt kjølig og klart. 
 

At skittentøyet hans hoper seg opp ville jeg heller ikke lagt meg i. Men hvis det blir lite igjen av håndklær og ting som dere andre også trenger, bruk samme replikk: «Nå skal jeg kjøre vaskemaskinen, så nå vil jeg at du henter håndklær som du har liggende på rommet.» At hans eget tøy er møkkete, er enhver voksens eget problem. Men de områdene der dere berører hverandres sfærer - som at han låner felles ting og ikke gir tilbake - det kan du ta tak i, på en grei og høflig måte. 

Jeg har to tenåringer hjemme pr nå, som fortsatt går på skolen. Har sluttet å vekke dem om morgenen, i stedet spør jeg «trenger du hjelp av meg i morgen?» før jeg legger meg. Den ene bedyrer at han har alarm på, den andre sier innimellom «vekk meg likevel!». Og hvis jeg ser at de er stressa, kan jeg spørre «vil du at jeg skal smøre matpakken din?», og de vil noen ganger si ja takk og andre ganger si at de har kontroll. De VIL jo bli selvstendige! Jeg spør også dagen før: «Har du kontroll på rent tøy og utstyr til i morgen?» og da vil de innimellom komme med noe skittentøy fra rommet som burde ha vært i vask. Jeg ser på det som opptrening…

Jeg har også hatt min eldste boende til han var nesten 20. Han trengte det. Likevel klarte han å «drite seg ut», i alle fall litt, da han flytta på studenthjem og skulle gå på skole. Det er greit det også. Faren tok med kassebil og henta tingene hans igjen, og hjalp han å installere seg i en leilighet tett ved hvor vi bor. Det er fortsatt rot og kaos 3 av 4 ganger når jeg besøket ham, men han går på jobb, har fått kjæreste, klarer å vaske tøy og vaske kopper og en sjelden gang å støvsuge. Det går seg til.  

Anonymkode: 6f684...896

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Først av alt: du må tenke at selv om han er ung og kan komme til å drite seg ut og alt det der, så må du akseptere at han er voksen. Dere har valgt å fortsatt bo i samme hus, og det kan man godt, men hvis du vil respekteres, og hvis du ikke vil at han skal oppføre seg som et bortskjemt barn, så må DU starte med å respektere ham, og ikke tildele ham en barnerolle. For hvis du fortsetter å være patroniserende, så vil han fortsette å spille rollen som barnet.

F eks: når han går inn og ut skal du egentlig ikke legge deg opp i nå. Det er ingen hybelboere på 19 år som har «innetider». Du kan be ham pent om han for din skyld kan komme inn tidlig, så du ikke vekkes på natta av lydene hans. Men han har rett til å la være. Da får du kjøpe ørepropper sånn at du sover. 

Om han tar med serviset på rommet og ikke kommer tilbake med det, så ta en oppklaring f eks to ganger i uka. Lag en rutine på det. «Nå skal jeg kjøre oppvaskmaskinen, så nå vil jeg at du henter kopper og fat som du har stående på rommet.» Si det AKKURAT på den måten, og sørg for at alle dine fortvilte følelser ikke skinner gjennom. Ingen klagende eller anklagende tone, ingen «nå er det altså på tide at du får de mugne tallerkenene ut av rommet» osv. Hold det saklig og bruk eksakt ordene «nå vil jeg at du…» Det betyr ikke «gjør meg en tjeneste» eller «vær snill gutt», det betyr «vi er to voksne som kan forvente noe av hverandre, og nå forventer jeg å få tingene du har lånt av meg.» Helt kjølig og klart. 
 

At skittentøyet hans hoper seg opp ville jeg heller ikke lagt meg i. Men hvis det blir lite igjen av håndklær og ting som dere andre også trenger, bruk samme replikk: «Nå skal jeg kjøre vaskemaskinen, så nå vil jeg at du henter håndklær som du har liggende på rommet.» At hans eget tøy er møkkete, er enhver voksens eget problem. Men de områdene der dere berører hverandres sfærer - som at han låner felles ting og ikke gir tilbake - det kan du ta tak i, på en grei og høflig måte. 

Jeg har to tenåringer hjemme pr nå, som fortsatt går på skolen. Har sluttet å vekke dem om morgenen, i stedet spør jeg «trenger du hjelp av meg i morgen?» før jeg legger meg. Den ene bedyrer at han har alarm på, den andre sier innimellom «vekk meg likevel!». Og hvis jeg ser at de er stressa, kan jeg spørre «vil du at jeg skal smøre matpakken din?», og de vil noen ganger si ja takk og andre ganger si at de har kontroll. De VIL jo bli selvstendige! Jeg spør også dagen før: «Har du kontroll på rent tøy og utstyr til i morgen?» og da vil de innimellom komme med noe skittentøy fra rommet som burde ha vært i vask. Jeg ser på det som opptrening…

Jeg har også hatt min eldste boende til han var nesten 20. Han trengte det. Likevel klarte han å «drite seg ut», i alle fall litt, da han flytta på studenthjem og skulle gå på skole. Det er greit det også. Faren tok med kassebil og henta tingene hans igjen, og hjalp han å installere seg i en leilighet tett ved hvor vi bor. Det er fortsatt rot og kaos 3 av 4 ganger når jeg besøket ham, men han går på jobb, har fått kjæreste, klarer å vaske tøy og vaske kopper og en sjelden gang å støvsuge. Det går seg til.  

Anonymkode: 6f684...896

Tusen takk for ett ryddig og tydelig svar ❤️ 

Vi skal ha en prat når han kommer hjem i dag. Jeg skal gjøre som du sier. Både legge ned lista  og forvente at vi, som to voksne, skal klare dette. 

Anonymkode: e4442...65d

[Anonym bruker]

Jeg er enig med forrige taler her, tror du gjør lurt i å slutte behandle han som barnet, og la han ta ansvar selv.

De blir ikke voksne over natta, men de må få lov å prøve seg.

Her har 20 åringen nettopp flyttet hjemmefra, men jeg har en hjemmeboende lærling, så jeg er ganske kjent med å ha gutter i den alderen boende hjemme.

Jeg har sagt at jeg vil vite om de kommer til middag eller ikke, for jeg kan ikke lage middag til hele familien også kommer bare halve, det blir det for mye svinn av. Så der er de flinke, sender en sms om de ikke kommer til middag.

Ellers klarer de seg selv, jeg vekker ikke om morgenen lenger og jeg smører ikke matpakker og slike ting. Jeg vasker gjerne tøyet deres, men jeg går ikke rundt i huset og samler det inn. De har hver sin skittentøyskurv som de selv må bære til vaskerommet og det fungerer fint.

Innetider har vi ikke lenger altså, voksne mennesker kommer og går som de vil. Men de må ta hensyn, være stille, liste seg i seng. De kan ikke begynne å slamre med dører, steike seg grandis midt på natta osv når det er andre i huset som skal på jobb og skole neste dag.

Anonymkode: f6c25...8c1