Dere med menn som pendler - hvor mye kommunikasjon mens han er borte?

[Anonym bruker]

Damene som pendler kan også svare Hvor mye kommuniserer dere når mannen, eller dere selv, er borte på jobb? 

Her er mannen borte mandag-torsdag. Han er travel på jobb, sosial med kollegaer etter jobb, og selvfølgelig veldig trøtt på kveldene. Så kontakten begrenser seg til en kort samtale hver kveld. Så kommer han hjem, og vi må kommunisere slik alle andre par gjør, altså tilbringe kvelden sammen, prate om alt mulig, gå turer osv. 

Jeg synes det er vanskelig å slå følelsene av og på hele tiden, så jeg kjenner at jeg tar avstand når han er hjemme. Hvordan er det hos dere? 

Anonymkode: badd6...9dc

[Anonym bruker]

Vi pendler ikke noen av oss, men mannen min reiser med jobb i snitt kanskje annenhver uke. Og så reiser jeg innimellom også. 
 

Det blir jo naturligvis mindre kommunikasjon når den av oss som er på reise er borte. Da er vi travelt opptatt. Vi svarer på ting dersom den hjemme tar kontakt. Vi snakkes ikke på telefon hver dag, men meldes alltid før leggetid på kvelden. 
 

Det er et faresignal at du tar avstand når han er hjemme. Men det er jo du som må jobbe med dette. Hvis dere snakker hver dag han er borte så har dere allerede mye kommunikasjon syns jeg. Du kan ikke klage på det. Og hvorfor skal du slå av og på følelsene? Kan du ikke føle for mannen selv om han er borte? Det er jo bare sunt å savne. 

Anonymkode: 9b068...30e

[Anonym bruker]

Slå følelsene av og på? Den skjønte jeg ikke. Mannen jobber offshore og ringer hjem hver dag, men det er ikke alltid vi har tid til å snakke så lenge. Da er det jo ekstra kos når han er hjemme og vi har tid til å snakke skikkelig sammen. 

Anonymkode: 840a4...f01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Slå følelsene av og på? Den skjønte jeg ikke. Mannen jobber offshore og ringer hjem hver dag, men det er ikke alltid vi har tid til å snakke så lenge. Da er det jo ekstra kos når han er hjemme og vi har tid til å snakke skikkelig sammen. 

Anonymkode: 840a4...f01

Altså, i mine tidligere forhold var vi jo hjemme hver kveld og kunne gå en tur, se på TV, prate om det som har skjedd i løpet av dagen mens vi satt i en sofa, ha sex, lage mat sammen og så videre. Nå rosemaler jeg ikke mine tidligere forhold, for det ble jo slutt av en grunn. Jeg synes bare det er vanskelig å være alene over halve uka, og plutselig ha masse nærhet og tilstedeværelse den andre halvdelen. Jeg må jo "slå av følelsene" de dagene han ikke er hjemme for å ikke savne ham for mye og synes at det er trist å ensomt å sove alene, for eksempel. Så må jeg jo være følelsesmessig og mentalt til stede når han er hjemme. 

Vi snakker også veldig kort når han er borte, sånn at jeg sitter alene på kveldene. Han er vanligvis så trøtt at det ikke blir mer enn et par minutter a la "hvordan var dagen din" - "greit, men stress og mye å gjøre" - "er du trøtt?" - "ja" - "jeg er også trøtt, god natt, snakkes i morgen". 

Anonymkode: badd6...9dc

[Lille krøll]

Mannen reiser ca 150-200 døgn med jobb. Han er ekstremt kommunikativ og vi tekster i snitt 40-50 meldinger i døgnet når han er borte. 
Snakker sammen med ungene hver dag han er borte. 

[Anonym bruker]

Min mann ukependler, reiser på søndag kveld og kommer som regel hjem sent på torsdag, har hjemmekontor på fredag. Han jobber som regel 10 timer, trener 2-3 ganger i uka rett etter jobb. Så når han kommer til hybelen spiser han og synker ned i sofaen. Vi snakker hver dag på Skype, han hjelper med lekser når det trengs.

Vi har god og mye kommunikasjon når han er borte. At han er borte fysisk betyr ikke at han skal melde seg ut av alt som skjer hjemme. Vi har levd slik i 20 år, fungerer fint for oss.

Anonymkode: 7cf4d...256

[Anonym bruker]

Vi snakker stort sett på melding og bare når vi har noe å si som ikke like godt kan vente.

 

Anonymkode: 152ae...63f

[Anonym bruker]

Du har skrevet om dette før?

Skjønner ikke hvorfor du må «slå følelsene av og på». Jeg slår ikke av følelsene for folk som bor et annet sted. Sønnen min ringer meg ikke daglig, men jeg slår ikke av følelsene likevel. Mannen min har vært død i 4 år, men jeg elsker ham fortsatt. Hvorfor skal jeg «slå av» noe som helst? Og ikke minst, hvorfor «slå av» bare fordi han pendler? 

Anonymkode: 1a77a...c85

[Anonym bruker]

Vi har levd slik i 20 år, egentlig, vi også. Nå har vi tenåringer. Han er veldig tiltredende han er hjemme, og da er vi mye sammen. Vi meldes flere ganger om dagen når han er borte, holder dialogen gående likdom. Snakkes ikke hver dag men ofte. Det er helt fint. 

Anonymkode: 7322b...7f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Altså, i mine tidligere forhold var vi jo hjemme hver kveld og kunne gå en tur, se på TV, prate om det som har skjedd i løpet av dagen mens vi satt i en sofa, ha sex, lage mat sammen og så videre. Nå rosemaler jeg ikke mine tidligere forhold, for det ble jo slutt av en grunn. Jeg synes bare det er vanskelig å være alene over halve uka, og plutselig ha masse nærhet og tilstedeværelse den andre halvdelen. Jeg må jo "slå av følelsene" de dagene han ikke er hjemme for å ikke savne ham for mye og synes at det er trist å ensomt å sove alene, for eksempel. Så må jeg jo være følelsesmessig og mentalt til stede når han er hjemme. 

Vi snakker også veldig kort når han er borte, sånn at jeg sitter alene på kveldene. Han er vanligvis så trøtt at det ikke blir mer enn et par minutter a la "hvordan var dagen din" - "greit, men stress og mye å gjøre" - "er du trøtt?" - "ja" - "jeg er også trøtt, god natt, snakkes i morgen". 

Anonymkode: badd6...9dc

Da må han jo prioritere å ringe før, sånn at dere får snakket ordentlig sammen. 

Sikkert ikke så lett for han heller, som "lever 2 live". Men om han prioriterer å henge med kollegar hver dag og derfor ikke orker å prate meg deg, da synes jeg det blir litt problematisk. 

Anonymkode: 73f55...117

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min mann ukependler, reiser på søndag kveld og kommer som regel hjem sent på torsdag, har hjemmekontor på fredag. Han jobber som regel 10 timer, trener 2-3 ganger i uka rett etter jobb. Så når han kommer til hybelen spiser han og synker ned i sofaen. Vi snakker hver dag på Skype, han hjelper med lekser når det trengs.

Vi har god og mye kommunikasjon når han er borte. At han er borte fysisk betyr ikke at han skal melde seg ut av alt som skjer hjemme. Vi har levd slik i 20 år, fungerer fint for oss.

Anonymkode: 7cf4d...256

Bra sagt. Kan ikke leve 2 liv og melde seg ut når han er borte.

Anonymkode: 73f55...117

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Damene som pendler kan også svare Hvor mye kommuniserer dere når mannen, eller dere selv, er borte på jobb? 

Her er mannen borte mandag-torsdag. Han er travel på jobb, sosial med kollegaer etter jobb, og selvfølgelig veldig trøtt på kveldene. Så kontakten begrenser seg til en kort samtale hver kveld. Så kommer han hjem, og vi må kommunisere slik alle andre par gjør, altså tilbringe kvelden sammen, prate om alt mulig, gå turer osv. 

Jeg synes det er vanskelig å slå følelsene av og på hele tiden, så jeg kjenner at jeg tar avstand når han er hjemme. Hvordan er det hos dere? 

Anonymkode: badd6...9dc

Har dere barn? 

Jeg har pendlet/ukependlet og mer enn det over flere år. Vi kommuniserer mye på chat/snap med små glimt av hverdagen. Snakker ikke nødvendigvis sammen hver dag. Vi har jo på en måte to forskjellige liv som leves, et når vi er hjemme begge to, og et når vi er fra hverandre. Skrur på ingen måte av følelsene? Savner han jo, og i de tidene jeg var ukesvis borte ble det jo litt trist, men jeg hadde jo en hverdag som jeg levde.

Hvorfor sitter du alene på kveldene? 

Anonymkode: 5e777...90f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Har dere barn? 

Jeg har pendlet/ukependlet og mer enn det over flere år. Vi kommuniserer mye på chat/snap med små glimt av hverdagen. Snakker ikke nødvendigvis sammen hver dag. Vi har jo på en måte to forskjellige liv som leves, et når vi er hjemme begge to, og et når vi er fra hverandre. Skrur på ingen måte av følelsene? Savner han jo, og i de tidene jeg var ukesvis borte ble det jo litt trist, men jeg hadde jo en hverdag som jeg levde.

Hvorfor sitter du alene på kveldene? 

Anonymkode: 5e777...90f

Vi har barn, så jeg kan jo ikke bare dra av gårde på kvelden etter jobb når barna er hjemme. Så da sitter jeg alene på kveldene, naturligvis. Jeg har jo hobbyer som jeg driver med hjemme i stua, men det blir stusselig og ensomt. Jeg føler at jeg har en helgekjæreste, ikke en ektemann på fulltid.

Du skriver selv at du savner mannen når han er borte, og at det er litt trist. Vel, med flere barn som krever min tilstedeværelse ønsker jeg ikke å leve i konstant savn, derfor "skrur jeg av" følelsene når han er borte og konsentrerer meg om barn, jobb, hus og hobby. Derfor blir det vanskelig å veksle mellom følelser-ikke følelser hver uke.

Anonymkode: badd6...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så da sitter jeg alene på kveldene, naturligvis.

For å be noen hjem, eller leie en barnevakt, det er utelukket? 

Anonymkode: 50144...2ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

For å be noen hjem, eller leie en barnevakt, det er utelukket? 

Anonymkode: 50144...2ac

De fleste av mine venner har barn selv, og ønsker å tilbringe kveldene med mann og barn.

Anonymkode: badd6...9dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

De fleste av mine venner har barn selv, og ønsker å tilbringe kveldene med mann og barn.

Anonymkode: badd6...9dc

Ja da, men en gang i mellom kan de sikkert ta en kopp te. Ungene deres legger seg vel også?

Du svarte ikke på det med barnevakt. 

Anonymkode: 50144...2ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja da, men en gang i mellom kan de sikkert ta en kopp te. Ungene deres legger seg vel også?

Du svarte ikke på det med barnevakt. 

Anonymkode: 50144...2ac

Vi kjenner ingen som vi kan bruke som barnevakt. Men problemet er ikke det at jeg ikke har venninner på besøk hver dag, problemet er at mannen er mer borte enn hjemme, hver eneste uke.

Anonymkode: badd6...9dc

[Anonym bruker]

mannen jobber mye når han er borte. Å være sosial med kolleger prioriterer han ikke noe mer når han e rpå jobbe enn når han er hjemme.

Dersom arbeidstiden han tillater det, facetimer han ungene. han hjelper til med matteleksene, hører minstemann i leseleksene, hører hvordan de har hatt det på skolen eller på trening, vi har han på facetime mens vi lager middag osv. han er i høyeste grad delaktig i familien selv om han fysisk befinner seg på et annet sted. Er det noe korona-tiden har lært oss, så er det definitivt å ta i bruk teknologiske hjelpemidler for å kompensere for manglende fysisk tilstedeværelse!

 

Anonymkode: 5011a...739

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vi kjenner ingen som vi kan bruke som barnevakt. Men problemet er ikke det at jeg ikke har venninner på besøk hver dag, problemet er at mannen er mer borte enn hjemme, hver eneste uke.

Anonymkode: badd6...9dc

Du trives jo ikke med det livet dere har valgt, og du vil heller ikke gjøre noe sosialt som kan letne dette fraværet. 
 

Da kan egentlig ingen hjelpe deg, unntagen din manns arbeidsgiver. 

Anonymkode: 50144...2ac