Møte den såkalte veggen... hvordan opplevde du det?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt relativt store utfordringer de siste to årene, hvor jeg har "stått i" og tålt mye, og ikke gitt meg selv tid eller lov til å sørge blant annet. Jeg har bitt sammen tennene og gitt og gitt av meg selv (føles hvertfall sånn). Fått noen skuffelser i forhold til det også. Lite tilbake når jeg har vært så sliten at jeg egentlig ikke har hengt sammen.

Status nå er konstant sliten, tåler lite. Fikk uventa besøk i sted, måtte gå og legge meg etterpå. Gråtlabil så det holder. Smerter i kroppen. Varierende søvnkvalitet. Sykemeldt med plan om delvis friskmelding til uka, men jeg ser ikke hvordan det skal gå. Må jo hvile mellom hver oppgave jeg gjør, om jeg i det hele tatt makter å gjøre noe. I dag har jeg lagd middag.

Anonymkode: 4e363...505

[Anonym bruker]

Omtrent sånn, ja. Gråt voldsomt flere ganger om dagen, helt uten grunn. Orket ingenting, ville ingenting annet enn å være helt i fred. Klarte ikke å fokusere eller konsentrere meg. Det var faktisk min 12 år gamle datter som til slutt sa til meg: "Mamma, du bør komme deg til lege, jeg tror du er utbrent". Det var en real vekker for meg, når selv et barn kunne merke det. Gikk til lege, fikk fullstendig sammenbrudd og ble 100 % sykemeldt. Da knakk jeg faktisk helt sammen. Før det gikk på en måte ting litt rundt, på autopilot liksom, når jeg først fikk hvile så kollapset jeg. Den første uken husker jeg ikke i det hele tatt, men mann og barn sier at jeg enten sov, stirret ut i luften eller gråt, og at jeg besvimte flere ganger for dagen. Etter det har jeg kommet meg veldig, veldig langsomt. Det er 8-9 måneder siden nå, og jeg er tilbake 20 % på jobb, noe som er mer enn nok kjenner jeg. 

Anonymkode: cfc92...9f6

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært så langt nede som du. Jeg har (dessverre) greid å presse meg selv til å gjøre ting, når jeg egentlig burde latt være. Betaler med smerter og lite søvn.

Håper du blir helt bra igjen, og at du har forståelse fra dem du behøver forståelse fra❤️

Anonymkode: 4e363...505

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har ikke vært så langt nede som du. Jeg har (dessverre) greid å presse meg selv til å gjøre ting, når jeg egentlig burde latt være. Betaler med smerter og lite søvn.

Håper du blir helt bra igjen, og at du har forståelse fra dem du behøver forståelse fra❤️

Anonymkode: 4e363...505

Jeg var der du var lenge, for lenge, det var nok også derfor det gikk skikkelig galt til slutt. Mitt råd er å be om sykemelding langt tidligere i forløpet enn det jeg gjorde, så kanskje du kommer deg fortere på beina igjen også.

Og tusen takk ❤️ Jeg er veldig heldig med menneskene rundt meg.

Anonymkode: cfc92...9f6

[Anonym bruker]

Jeg taklet det dårlig. Merket det ikke. Trodde jeg vare var blitt lat eller noe. Ble innlagt på sykehuset i ei uke og var sykmeldt i over 4 år etterpå. Har kommet meg sakte tilbake, men er ikke helt på plass enda. Er  snart 10 år siden jeg ble innlagt nå. Fungerer på jobb og bare 50% hjemme

Anonymkode: c34f4...739

[Anonym bruker]

Jeg er sykemeldt nå, og ser ikke at jeg greier begynne på jobb igjen når sm går ut. Hver minste oppgave sliter meg ut. Avlyser venneavtaler da jeg er for sliten i utgangspunktet og vet jeg blir enda mer tappet etterpå. Møter dessverre liten forståelse fra noen i nærmeste familie, som er proppfull av energi og ikke skjønner at jeg ikke makter å sette i gang prosjekter nå, jeg er jo bare hjemme.

Har også gått med tanker om at jeg er lat osv. Bare komme meg til helga, så får jeg hvilt. Fungerer visst ikke sånn. Har tatt smertestillende for å greie å komme i gang med dagen, noe som resulterer i at jeg sovner.

Anonymkode: 4e363...505

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er sykemeldt nå, og ser ikke at jeg greier begynne på jobb igjen når sm går ut. Hver minste oppgave sliter meg ut. Avlyser venneavtaler da jeg er for sliten i utgangspunktet og vet jeg blir enda mer tappet etterpå. Møter dessverre liten forståelse fra noen i nærmeste familie, som er proppfull av energi og ikke skjønner at jeg ikke makter å sette i gang prosjekter nå, jeg er jo bare hjemme.

Har også gått med tanker om at jeg er lat osv. Bare komme meg til helga, så får jeg hvilt. Fungerer visst ikke sånn. Har tatt smertestillende for å greie å komme i gang med dagen, noe som resulterer i at jeg sovner.

Anonymkode: 4e363...505

Du er ikke lat, men antagelig utbrent. Du må snakke med legen din og være dønn ærlig om hvordan du har det. God bedring ❤️

Anonymkode: cfc92...9f6

[Anonym bruker]

Jeg mistet livsgleden. Sluttet å være sosial. Slepte meg igjennom arbeidsdagen. Kunne ikke lenger kontrollere gråten. Gråt på butikken og på kontoret. Mistet store tuster med hår. Tilslutt kom jeg meg til lege. Var helt sykemeldt i 6 mnd. Gikk til psykolog. Trappet opp i 4 mnd. Jobber i dag 100%. Har fått tilbake både livslyst og glede. 

Anonymkode: aaff7...671

[Anonym bruker]

Jeg fikk det i form av generalisert angst. Ikke noe du ønsker deg. Slutt med alt som ikke er livsnødvendig NÅ. 

Anonymkode: a9ab4...545

[Anonym bruker]

Takk for svar dere❤️. Skal be om videre sykemelding. Skjønner jeg ikke bør presse meg mer nå. Kjenner igjen mye av det dere skriver.

Anonymkode: 4e363...505

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg fikk det i form av generalisert angst. Ikke noe du ønsker deg. Slutt med alt som ikke er livsnødvendig NÅ. 

Anonymkode: a9ab4...545

Takk og lov har jeg ikke opplevd det. Har sett slike angstanfall, og det er fælt nok å være vitne til...

Anonymkode: 4e363...505

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Takk og lov har jeg ikke opplevd det. Har sett slike angstanfall, og det er fælt nok å være vitne til...

Anonymkode: 4e363...505

Anfallene i seg selv er ikke nødvendigvis det verste. Men opplevelsen av at hele verden er nifs og usikker, det er ille. Tankekjør døgnet rundt. 

Anonymkode: a9ab4...545