Denne forventningen om at alle skal være like!

[Anonym bruker]

Det er noe som gjentar seg i ulike samtaler og diskusjoner, og det er å kritisere andres handlinger og syn, noe som i seg selv kan være på sin plass, men alt for ofte går det på ren uenighet. Da legges det til etter kritikken, hvordan de selv ser på ting og hvordan de handler deretter. Det er da for å indirekte si at det er rett måte å gjøre det på. Hvorfor? 

Deretter kommer det ranting om hvor feil og udugelig man er som partner, som kollega, som venn eller forelder. Da har man i realiteten ikke gjort noe feil, man velger bare en annen løsning. Har et annet syn på ting eller tar annet valg. Hvorfor oppfatter noen det som så truende med uenighet? Kan man ikke akseptere andres syn på ting uten å bli redd for at man selv har vurdert og handlet feil? Uten å skjelle ut og gå til personangrep? 

Anonymkode: f6bcf...baf

[Anonym bruker]

Noen vil alltid påstå at de har rett fordi det funket for dem. Og det er jo fint det. Men det er ikke sikkert det vil fungere for naboen av den grunn. Noen foreldre vil alltid strebe etter å bli bedre, mens andre mener de har gjort alt rett fordi barna ble leger og advokater uten de store rebelske periodene i ungdommen. Det må de gjerne tro, og det må de gjerne føle, de er ikke mulig å rokke fra sitt synspunkt uansett

Anonymkode: de8a9...0da

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Noen vil alltid påstå at de har rett fordi det funket for dem. Og det er jo fint det. Men det er ikke sikkert det vil fungere for naboen av den grunn. Noen foreldre vil alltid strebe etter å bli bedre, mens andre mener de har gjort alt rett fordi barna ble leger og advokater uten de store rebelske periodene i ungdommen. Det må de gjerne tro, og det må de gjerne føle, de er ikke mulig å rokke fra sitt synspunkt uansett

Anonymkode: de8a9...0da

Hvis man er urokkelig som voksen, så er det aldri håp om forbedringer 🙂 jeg tror ihvertfall at mange har evnen til å tenke og reflektere, men selvfølgelig er det noen som ikke vil det. 

Anonymkode: f6bcf...baf

[Anonym bruker]

Det er en del av kulturen vi lever under nå. "Alle" (for å komme kverulantene i forkjøpet: ikke bokstavelig talt, men som i "de aller fleste"/"veldig mange blant oss") ønsker å føle seg smarte. Derfor går det veldig ofte i å fortelle folk at om de gjør det slik som dette så går det bra. Hvor på de ikke innser at "slik som dette" som regel har vært prøvd veldig tidlig. Eller at det ikke er en løsning som fungerer i akkurat dette tilfelle.

Det er det at folk håper på at en kommer tilbake og sier, "vet du, den løsningen din hjalp meg så godt, det var en kjempesmart idé du kom med!". Så de kan føle seg så smarte.

Glemt er kunsten å spørre om, "kan jeg hjelpe deg på noen måte". Glemt er kunsten å få andre til å føle seg verdifulle. I stedet har vi fått en kultur som dreier seg om "meg, meg, meg".

Helt enig med deg, det er trist at folk er sånn som folk er nå i dag.

Anonymkode: f3c69...2bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Hvis man er urokkelig som voksen, så er det aldri håp om forbedringer 🙂 jeg tror ihvertfall at mange har evnen til å tenke og reflektere, men selvfølgelig er det noen som ikke vil det. 

Anonymkode: f6bcf...baf

De aller fleste har evnen til det, men de aller fleste har også meninger som er helt låst uansett hva som blir sagt. 

Anonymkode: de8a9...0da