Hva laget de egentlig for slags mat for 200 år siden?

[Anonym bruker]

Før vi fikk miksmaster og elektriske stekeovner, hva laget de for slags mat den gang da? Hadde de desert? Fantes det festemat?

Anonymkode: d9cda...10c

[Anonym bruker]

De laget mat med hendene i stedet for med kjøkkenmaskiner. De brukte ild i stedet for elektrisitet. De hadde både kaker og festmåltidet og mye god mat

Anonymkode: 01da3...ed9

[Superdolly]

Norge var et fattig land, og kostholdet var i stor grad kornbasert og det var mye sjølberging. Mye grøt og flatbrød. Saltet fisk og kanskje litt kjøtt en gang i mellom. Det norske klimaet gjorde at de ikke kunne dyrke korn til eget bruk, så mye ble importert. Særlig fra Danmark. Under den engelske blokaden 1809-1814 ble dette vanskelig, mange sultet, og de begynte å dyrke mer poteter.

https://mia.no/ullensaker/kosthold-100-ar

https://ndla.no/nb/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:2:186816/topic:2:186456/resource:1:161023

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Før vi fikk miksmaster og elektriske stekeovner, hva laget de for slags mat den gang da? Hadde de desert? Fantes det festemat?

Anonymkode: d9cda...10c

Du har sovet gjennom skolen?

Anonymkode: bb96e...58a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Du har sovet gjennom skolen?

Anonymkode: bb96e...58a

Riktig fin og god dag ønskes deg også. 😊

Anonymkode: d9cda...10c

[Anonym bruker]

Det ble brukt mye grønnsaker for 200 år siden. Folk flest hadde tilgang på poteter, kålrot, kål, løk og gulrøtter, og de som ikke var helt lutfattige, klarte gjerne å få tak i fisk og kanskje litt kjøtt også. I tillegg hadde de korn som de laget brød av, melk de både drakk, kjernet smør og ystet oster av, og høner som la egg osv. 

De hadde gryter og jernovner, sleiver osv., så det var selvfølgelig ikke noe problem å lage mat, men det tok mye lenger tid enn nå. Også fordi de fleste måtte ha ved til å fyre opp ovnen/bålet under gryten og hente vann fra brønn/elv.

De rike hadde desserter, spesielt puddinger, sjokolade og marsipan var populært, og frukt i ulike varianter. Bøndene hadde gjerne prim og fløtegrøt, eller bær med fløte som sine vanligste søtsaker. 

Anonymkode: 69966...761

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Riktig fin og god dag ønskes deg også. 😊

Anonymkode: d9cda...10c

Du, dette er faktisk pensum.

Men om du vil se det i praksis, finn deg en sesong med Anno på nrk.no. 

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

De rike hadde desserter, spesielt puddinger, sjokolade og marsipan var populært, og frukt i ulike varianter. Bøndene hadde gjerne prim og fløtegrøt, eller bær med fløte som sine vanligste søtsaker. 

Anonymkode: 69966...761

De brukte ikke fløten sånn. Den fikk syrne og ble så kjernet. 

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

De brukte ikke fløten sånn. Den fikk syrne og ble så kjernet. 

Anonymkode: a916b...4e6

Det ene utelukket ikke det andre. 

Matlaging i 1820 var en helt annen sak enn i 2020. Det tok lang tid, og mat måtte konserveres ved salting, graving, røyking e.l. Antakelig var menyen rimelig kjedelig og smakløs, sett med våre øyne. I alle fall for nordmenn flest, Norge var et ganske fattig land, og ikke engang eget land. 

Til HI: Enig i at du gjerne kan se en sesong eller to av "Anno", det bør gi deg et visst innblikk. 

Anonymkode: 2763c...fd2

[prekæs]

Altså. Det var mye dårlige greier gitt. Mye øl, de anbefalte bl.a øl til gravide. Unger fikk også øl. Slik som sukker var det lite av, men salting av mat var vanlig.

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det ene utelukket ikke det andre. 

Matlaging i 1820 var en helt annen sak enn i 2020. Det tok lang tid, og mat måtte konserveres ved salting, graving, røyking e.l. Antakelig var menyen rimelig kjedelig og smakløs, sett med våre øyne. I alle fall for nordmenn flest, Norge var et ganske fattig land, og ikke engang eget land. 

Til HI: Enig i at du gjerne kan se en sesong eller to av "Anno", det bør gi deg et visst innblikk. 

Anonymkode: 2763c...fd2

Jo, det ene utelukker det andre. Kjøleskap fantes f eks ikke. Så søt fløte var omtrent ikke mulig å få tak i. Den stiger langsomt opp på toppen av melkespannet/ melkebutten i løpet av et døgn eller to. Da er den ikke lenger søt. 
 

Smakløst var det i alle fall ikke. Allerede på 1200-tallet importerte man kanel, pepper, kardemomme og andre krydder fra Østen. 
 

 

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Kostholdet var avhengig av hvor man bodde: her i nord var fisk og potet noe man stort sett hadde selv, mens korn og andre grønnsaker var det vanskeligere å få tak i. Frukt var ikke å få tak i, så det var stor stas på 40-50-tallet da de opplevde å få appelsin til jul. På landsbygda hadde man ku, høner og sau f eks, slik at man var selvberga mht kjøtt, melk og egg. Siden man ikke hadde kjøle- eller  frysemuligheter, måtte maten konserveres på andre måter: salting, røyking, graving og tørking. Bær ble kokt og hermetisert på glass. Saft av bær likeså. Smør, ost og rømme ble laget av melka. Det var ofte fisk til både middag og kvelds, vassgraut og mat laget av hele dyret: f eks blodpølse lagd av saueblod og tarmer. Lever og hjerte kokt i saus, lungemos osv.

Alt vi i dag bruker kjøkkenmaskiner til, måtte gjøres for hånd. Det tar tid, bare prøv å vispe krem for hånd 😄  Bløtkake var den vanligste festkaka, men lefser, flatbrød og krumkaker ble bakt i de fleste hjem. Også kaker stekt i andre jern, som ble varmet på vedovnen. Sukker var dyrt, derfor var det nok kun til jul og store festdager det ble servert kaker. 

Livet på bygda var nok sånn sett kanskje noe enklere enn for folk i byen, der man ikke hadde småbruk selv. Men det var fattigdom og armod også på bygda. Spesielt om man ble syk eller gammel og ikke hadde familie til å ta seg av en. Dessuten var det slik at selv om man var "selvberga" med lite småbruk, var det ofte mindre enn at man hadde overflod. Det var dyrt og tungvint å ha mange dyr, så det var nok vanlig å ha bare akkurat så det holdt. Ofte var problemet at bonden ikke hadde jord nok til å produsere fór  til så mange dyr som de kunne ønske. Ei heller hadde de stor nok fjøs, eller penger til å kjøpe f eks ei ku til, eller hest for den saks skyld.

Kostholdet var ensformig, og familier som greide å mette alle ungene, var heldige. Men det var svært sjelden å se overvektige barn (eller voksne). Tungt arbeid fra barnsben og lite mat sørget for det. 

Tenker ofte på om mine oldeforeldre f eks hadde våknet opp i dag og sett hvordan vi har det nå!! 😄

Anonymkode: ba040...b3b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Bløtkake var den vanligste festkaka, men lefser, flatbrød og krumkaker ble bakt i de fleste hjem. Også kaker stekt i andre jern, som ble varmet på vedovnen. Sukker var dyrt, derfor var det nok kun til jul og store festdager det ble servert kaker. 

Bløtkaka er ny, ettersom stekeovnen ikke var vanlig for 200 år siden. Det var heller ikke vanlig å piske egg til luftig kakerøre før man fikk hjulvisp. For 200 år siden var vispen gjort av kvister…

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Bløtkaka er ny, ettersom stekeovnen ikke var vanlig for 200 år siden. Det var heller ikke vanlig å piske egg til luftig kakerøre før man fikk hjulvisp. For 200 år siden var vispen gjort av kvister…

Anonymkode: a916b...4e6

Stekeovn var vanlig, men vedfyrte. Der bakterier brød og kaker. Eggedosis og krem ble piska for hånd selvsagt.

Anonymkode: ba040...b3b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Stekeovn var vanlig, men vedfyrte. Der bakterier brød og kaker. Eggedosis og krem ble piska for hånd selvsagt.

Anonymkode: ba040...b3b

For 200 år siden (1822) var det ikke så vanlig med stekeovn. De fantes, men ikke hjemme hos vanlige folk. I byene kjøpte man brød hos bakere, på landet stekte man flatbrød på takke. I tillegg ble mye av kornet kokt til grøt.

Anonymkode: b024e...3f0

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (6 timer siden):

Norge var et fattig land, og kostholdet var i stor grad kornbasert og det var mye sjølberging. Mye grøt og flatbrød. Saltet fisk og kanskje litt kjøtt en gang i mellom. Det norske klimaet gjorde at de ikke kunne dyrke korn til eget bruk, så mye ble importert. Særlig fra Danmark. Under den engelske blokaden 1809-1814 ble dette vanskelig, mange sultet, og de begynte å dyrke mer poteter.

https://mia.no/ullensaker/kosthold-100-ar

https://ndla.no/nb/subject:1:fdefda2a-7d3a-4749-92cf-24ad466a20db/topic:2:186816/topic:2:186456/resource:1:161023

Den første artikkelen du linker til, er det mulig finne ut hvem som er på bildet?

den fremste kvinnen er en kopi av et familie medlem!

Anonymkode: db452...07b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Den første artikkelen du linker til, er det mulig finne ut hvem som er på bildet?

den fremste kvinnen er en kopi av et familie medlem!

Anonymkode: db452...07b

Kontakt museet.

Anonymkode: 7612d...922

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Stekeovn var vanlig, men vedfyrte. Der bakterier brød og kaker. Eggedosis og krem ble piska for hånd selvsagt.

Anonymkode: ba040...b3b

Nei, stekeovner var IKKE vanlige i 1820. 

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Nei, stekeovner var IKKE vanlige i 1820. 

Anonymkode: a916b...4e6

De hadde grue. Noe som ser ut som en innebygget vedfyrt komfyr.

Usikker på når, men på 1800-tallet kom de vedfyrte kokeovnene også. Slik en du ser til høyre for gruen i bildet over.

Først var de av enklere stand, men ble etter hvert mer og mer avanserte.

Anonymkode: cfd34...413

[Anonym bruker]

Ei grue er mer å sammenligne med en peis enn en stekeovn. Jernovner med stekemulighet kom utover 1800-tallet, med det tok tid før de ble vanlige. Det var dyrt å kjøpe en slik ovn.

Min bestemor, født i 1913, vokste opp i et hjem uten stekeovn. Dette var riktignok en fattig familie, men de var ikke ekstremt fattige. De spiste flatbrød og grøt, mat kokt i gryter på ovn.

Anonymkode: b024e...3f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

De hadde grue. Noe som ser ut som en innebygget vedfyrt komfyr.

Usikker på når, men på 1800-tallet kom de vedfyrte kokeovnene også. Slik en du ser til høyre for gruen i bildet over.

Først var de av enklere stand, men ble etter hvert mer og mer avanserte.

Anonymkode: cfd34...413

Disse kan ikke brukes til å steke sukkerbrød i, altså…

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

«Kaker stekt i form ble først vanlig i Norge etter at stekeovnen kom rundt 1900. Før dette var det i hovedsak kaker stekt på helle (som takke) eller kokt i smult som var vanlig. »

https://norsktradisjonsmat.no/oppskrift/blotkake

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

«Kaker stekt i form ble først vanlig i Norge etter at stekeovnen kom rundt 1900. Før dette var det i hovedsak kaker stekt på helle (som takke) eller kokt i smult som var vanlig. »

https://norsktradisjonsmat.no/oppskrift/blotkake

Anonymkode: a916b...4e6

«Fra gammalt av var åra og grua varmekilden i bygningene. Ovnsproduksjonen startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet i Norge. Utover på 1700-tallet ble støpjernsovner den viktigste oppvarmingskilden. Denne omleggingen fikk mye å si for byggeskikken.

Ovnsproduksjonen i Norge startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet. Ved inngangen til 1800-tallet gikk man over til å støpe ovnsplatene i lukkede former.»

https://www.riksantikvaren.no/veileder/vedovner/

Jeg tror riksantikvaren har litt mer peiling altså.

Anonymkode: cfd34...413

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

«Fra gammalt av var åra og grua varmekilden i bygningene. Ovnsproduksjonen startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet i Norge. Utover på 1700-tallet ble støpjernsovner den viktigste oppvarmingskilden. Denne omleggingen fikk mye å si for byggeskikken.

Ovnsproduksjonen i Norge startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet. Ved inngangen til 1800-tallet gikk man over til å støpe ovnsplatene i lukkede former.»

https://www.riksantikvaren.no/veileder/vedovner/

Jeg tror riksantikvaren har litt mer peiling altså.

Anonymkode: cfd34...413

Ehhh... og? De ovnene mener du var egnet for bløtkaker? 

Sorry, men det er faktisk barnelærdom at formkakene ikke kom før etter 1900. De er altså ikke 200 år gamle.

Anonymkode: a916b...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

«Fra gammalt av var åra og grua varmekilden i bygningene. Ovnsproduksjonen startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet i Norge. Utover på 1700-tallet ble støpjernsovner den viktigste oppvarmingskilden. Denne omleggingen fikk mye å si for byggeskikken.

Ovnsproduksjonen i Norge startet så vidt opp på begynnelsen av 1600-tallet. Ved inngangen til 1800-tallet gikk man over til å støpe ovnsplatene i lukkede former.»

https://www.riksantikvaren.no/veileder/vedovner/

Jeg tror riksantikvaren har litt mer peiling altså.

Anonymkode: cfd34...413

I riksantikvarlinken står det " Komfyrer med stekeovn frittstående på egne ben kom på markedet ca. 1850."

Anonymkode: b024e...3f0