Jeg prøver å ikke føle skadefryd.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke at det er en god ting å føle på, men nå er det to mennesker som har oppført seg helt jævli mot meg, og det går mildt sagt rett ned med begge to. Så tenker jeg at det er til pass for dem, men det er jo ikke greit å ha de tankene. Jo mer jeg tenker at jeg ikke skal føle det sånn, jo mer påtrengende blir de tankene. Hvordan heale seg selv fra sånn skadefryd? Det verste er jo at jeg blir forbannet på dem fordi de har handlet som de har gjort sånn at jeg føler på denne skadefryden også. Så det blir jo en veldig ond sirkel å komme ut av! Hvordan slutte å føle på det? 

Anonymkode: 7b47a...ab6

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke føle på det en stund? Dette er jo karma som ordnet opp. 

La deg kjenne på denne følelsen, så kommer du deg videre 

Anonymkode: f2548...f1b

[Anonym bruker]

Jeg går i meg selv og spør meg selv hvilket menneske jeg ønsker å være. Jeg ønsker ikke å være en person som fryder seg over andres ulykke.

Men å tenke mer uemosjonelt at dette er personer som kanskje trenger noe motgang for å lære å bli bedre mennesker, det synes jeg er greit. Men det er ikke en skadefryd, for jeg unner ingen å oppleve elendighet. Jeg kan unne noen å lære mer Det er en forskjell i de to, for jeg legger ikke noe følelser i det.

Jeg tenker også at hvis jeg legger veldig mye følelser i personer som har vært stygg mot meg, da gir jeg dem fremdeles makt over meg - ikke fordi de faktisk lenger har makt over meg til å såre meg, men fordi jeg gir dem den makten ved at de fremdeles lar dem påvirke meg negativt. Og så tenker jeg at hvis jeg fryder meg over andres ulykke, da er jeg ikke bedre enn de som er stygge mot andre.

Tror det er et tankesett man må være bevisst, og bevisste valg man må ta mtp. hvem man selv vil være og hvor mye man vil la andre som er negative få påvirke livet ditt i dag.

Så når jeg har vært i lignende situasjon så tenker jeg at jeg håper de lærer noe av det de nå opplærer og at de kommer ut av det som mer positive/gode personer, og så slipper jeg tankene på dem bevisst.

Anonymkode: a782d...311

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor ikke føle på det en stund? Dette er jo karma som ordnet opp. 

La deg kjenne på denne følelsen, så kommer du deg videre 

Anonymkode: f2548...f1b

Men det har vart en stund nå, etter at en og en ting har gått i deres disfavør. Når det ene etter det andre blir vanskelig for dem, så tenkte jeg at nå stopper jeg å føle på den skadefryden. Jeg tror oppriktig talt at det ikke er bra å føle på. Det er bare vanskelig å stoppe det eller snu det. 

Anonymkode: 7b47a...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg går i meg selv og spør meg selv hvilket menneske jeg ønsker å være. Jeg ønsker ikke å være en person som fryder seg over andres ulykke.

Men å tenke mer uemosjonelt at dette er personer som kanskje trenger noe motgang for å lære å bli bedre mennesker, det synes jeg er greit. Men det er ikke en skadefryd, for jeg unner ingen å oppleve elendighet. Jeg kan unne noen å lære mer Det er en forskjell i de to, for jeg legger ikke noe følelser i det.

Jeg tenker også at hvis jeg legger veldig mye følelser i personer som har vært stygg mot meg, da gir jeg dem fremdeles makt over meg - ikke fordi de faktisk lenger har makt over meg til å såre meg, men fordi jeg gir dem den makten ved at de fremdeles lar dem påvirke meg negativt. Og så tenker jeg at hvis jeg fryder meg over andres ulykke, da er jeg ikke bedre enn de som er stygge mot andre.

Tror det er et tankesett man må være bevisst, og bevisste valg man må ta mtp. hvem man selv vil være og hvor mye man vil la andre som er negative få påvirke livet ditt i dag.

Så når jeg har vært i lignende situasjon så tenker jeg at jeg håper de lærer noe av det de nå opplærer og at de kommer ut av det som mer positive/gode personer, og så slipper jeg tankene på dem bevisst.

Anonymkode: a782d...311

Jeg vil jo heller ikke være det menneske. Ikke på noen måte, og jeg har aldri hatt problem er med å hverken tilgi eller forstå andre. Det er bare at det disse to, uavhengig av hverandre gjorde, er så grøsselig stygt. Jeg var sjokkert ganske lenge over dem, og det er ikke engang sånn at jeg hadde gjort dem noe! Da hadde det vært mye lettere å glemme. 

Først skjer det ene, og så skjer det andre, og jeg tenkte så bra! Men jeg tok meg i det allerede da, men så fortsetter det, og jeg klarer ikke la være å føle den skadefryden. Da jeg prøvde å tenke på noe annet og tilmed prøvde å synes synd på dem, så fikk jeg søren meg mareritt om dem!! 

Anonymkode: 7b47a...ab6

[Anonym bruker]

Hvorfor det? Jeg kjenner av og til på det, bare å omfavne, så lenge det ikke er ovenfor folk du bryr deg om og har medfølelse for. De fleste mennesker er veldig trivelige, da føler man automatisk sympati. Men noen ganger møter man rasshøl og da synes jeg det er helt innafor å kjenne litt på gleden når det går litt dritt for de altså. Jeg koser meg til og med noen ganger, når det er noen skikkelig uspiselige folk. Det gjør faktisk dagen min bedre når jeg tenker, det var som fortjent. Hvis jeg skal plage meg selv med at det er en dårlig egenskap, så får jeg jo en dårligere dag. Til ingens nytte. 

Anonymkode: fec9a...e7d

[Anonym bruker]

Bare nyt tanken, men ikke fortell noen atcdu tenker sånn. Da slår det bare tilbake på deg selv.

Anonymkode: 6cbd4...0c6

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Jeg kjente på noen forferdelige sider hos meg selv en gang et menneske ble alvorlig syk. Lettelse, til pass og en kynisme jeg ikke trodde jeg hadde. 
Vi er bare mennesker. 

Anonymkode: b600d...a97

[Anonym bruker]

Herregud, hva gjør det egentlig om du føler litt skadefryd? Hvorfor krever du av deg selv at du skal være raus og ønske folk det beste hvis de har oppført seg dårlig mot deg?

Fra en som har vært der: Det fortaper seg etter hvert. Tro meg. Du kommer ikke til å gå resten av livet og godte deg over dette, det vil komme til et punkt der de folkene som gjorde deg vondt ikke lenger betyr noe, og da vil du ikke lenger ha noen følelser verken for eller imot dem. De kommer ikke til å streife deg i tankene ofte nok til at det har betydning.

Og i verste fall, om du så føler på skadefryd resten av livet, er det så ille da? Har det virkelig noe å si? Det er ikke du som setter i stand alle ulykkene som rammer disse menneskene, og dine tanker påvirker ikke hvordan de har det uansett. De får det ikke bedre av at du ønsker dem alt godt. De får det ikke verre av at du ønsker dem livsvarig forstoppelse. Det er ikke viktig hva du føler omkring dette, med mindre du har skaffet deg et sykelig oppheng i dem. 

Tilgi deg selv for ikke å være perfekt, tillat deg selv å nyte noen mindre pene tanker, og vips skal du se at det hele har feidet inn i bakgrunnen og blitt til ingenting. Den beste hevnen er å være lykkelig, og det blir du hvis du slutter å spille frøken perfekt.

Anonymkode: 3b590...45a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Da jeg prøvde å tenke på noe annet og tilmed prøvde å synes synd på dem, så fikk jeg søren meg mareritt om dem!! 

Anonymkode: 7b47a...ab6

Da skal du i ALLE fall ikke prøve å regissere dine egne følelser. Det er jo bare følelser. De vil endre seg. Enhver følelse kommer og går. 

Anonymkode: 3b590...45a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Og så tenker jeg at hvis jeg fryder meg over andres ulykke, da er jeg ikke bedre enn de som er stygge mot andre.

Anonymkode: a782d...311

Eh. Jo. 
Man er et MYE bedre menneske hvis man bare er litt slem i tankene enn hvis man faktisk er slem ute i det virkelige liv. Selvfølgelig. 
Det er jo nettopp dét som er forskjellen på barbar og sivilisert. Man behersker sine HANDLINGER og oppfører seg bra. Hva man tenker er det ingen andre som vet. Der kan man unne seg hva man vil. Man kan myrde folk i tanken alt man orker, det rammer dem overhodet ikke.

Anonymkode: 3b590...45a

[Anonym bruker]

Takk for svar her. Jeg prøver ikke å virke perfekt altså. Jeg har mine feil og irriterende sider, jeg kan være altfor sarkastisk og kanskje også kverulerende. Jobber selvfølgelig med det siste mest av alt, men poenget er at jeg ikke prøver å være feilfri.

Det er bare det at grensa mi går ved å være direkte jævli mot andre. Å ikke forstå at det ligger noe bak når folk oppfører seg dårlig. Jeg har alltid hatt lett for å både like folk og å tilgi ting, aldri noe problem. Men disse to var sparket mens jeg lå nede, helt uten grunn, og det var ekstra tungt fordi jeg ligger sjelden nede. Det var en periode med så mye tragedier som skjedde at det nesten var surrealistisk, og så måtte de oppføre seg så horribelt akkurat da. Det er ikke noe jeg tenker på hver dag akkurat lenger, for det er et par år siden siste personen gjorde det. Det er bare at jeg får høre ting og da kjenner jeg den skadefryden. Det er ikke greit altså, for det er jo meg det handler om og ikke dem, for å si det sånn.

Men, det er forhåpentligvis som en sier her, at etterhvert vil det ikke bety noe. Og mine tanker skader jo ihvertfall ikke dem. Jeg syns det var fint å få det ut, og fint å lese svarene her! Det hjalp faktisk. 

Anonymkode: 7b47a...ab6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Takk for svar her. Jeg prøver ikke å virke perfekt altså. Jeg har mine feil og irriterende sider, jeg kan være altfor sarkastisk og kanskje også kverulerende. Jobber selvfølgelig med det siste mest av alt, men poenget er at jeg ikke prøver å være feilfri.

Det er bare det at grensa mi går ved å være direkte jævli mot andre. Å ikke forstå at det ligger noe bak når folk oppfører seg dårlig. Jeg har alltid hatt lett for å både like folk og å tilgi ting, aldri noe problem. Men disse to var sparket mens jeg lå nede, helt uten grunn, og det var ekstra tungt fordi jeg ligger sjelden nede. Det var en periode med så mye tragedier som skjedde at det nesten var surrealistisk, og så måtte de oppføre seg så horribelt akkurat da. Det er ikke noe jeg tenker på hver dag akkurat lenger, for det er et par år siden siste personen gjorde det. Det er bare at jeg får høre ting og da kjenner jeg den skadefryden. Det er ikke greit altså, for det er jo meg det handler om og ikke dem, for å si det sånn.

Men, det er forhåpentligvis som en sier her, at etterhvert vil det ikke bety noe. Og mine tanker skader jo ihvertfall ikke dem. Jeg syns det var fint å få det ut, og fint å lese svarene her! Det hjalp faktisk. 

Anonymkode: 7b47a...ab6

Fra HI

Anonymkode: 7b47a...ab6