Han sier at jeg er høytsvevende?

[Anonym bruker]

Ok, vi er veldig ulike personligheter. Han er selger mens jeg er pedagog. Vi har det jo helt bra sammen med mye latter og mange opplevelser, og vi liker nye det samme og ler av det samme. 

Men så snakker vi om barn og hva vi vil med det. Hva vil vi lære dem er det viktigste. Hva vil vi tåle at de ikke lærer osv. 

Sant skal sies, at det er jo jeg som tar opp de temaene og da sier han altså at jeg er høytsvevende. Jeg sier jo at sånt er så viktig, mens han mener veien blir til mens man går. Likevel er han jo veldig strategisk i sitt yrke! 

Hva tenker dere, og hvordan snakket dere om det å få barn? 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Anonym bruker]

Kan ikke huske at vi snakket så mye om sånne ting 

Vi lærer jo barna av hvordan vi lever. Vi levde greit, uten store uenigheter og krangler om de viktige praktiske tingene i hverdagen 

Økonomi og økonomistyring, husarbeid, vedlikehold osv var ting som fungerte greit i vårt forhold. Han er generøs og jeg er fornuftig, sammen fant vi en mellomting som fungerte bra.

Når barna kom ble de født inn i en familie som fungerte, og vi har lært dem vår måte.

Ikke nødvendig å detaljplanlegge på den måten du legger opp til her altså.

Anonymkode: 52b7b...4d6

[Anonym bruker]

En selger er jo platt.

Anonymkode: 02f01...d40

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

En selger er jo platt.

Anonymkode: 02f01...d40

En selger er absolutt en utfordring ja! Det er mye kynisme, men også gode intensjoner. Alt avhengig av hva! 

 

Jeg blir bare så overrasket over at folk hittil her ikke snakker om slike ting! Det handler om barn og verdier. 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Kan ikke huske at vi snakket så mye om sånne ting 

Vi lærer jo barna av hvordan vi lever. Vi levde greit, uten store uenigheter og krangler om de viktige praktiske tingene i hverdagen 

Økonomi og økonomistyring, husarbeid, vedlikehold osv var ting som fungerte greit i vårt forhold. Han er generøs og jeg er fornuftig, sammen fant vi en mellomting som fungerte bra.

Når barna kom ble de født inn i en familie som fungerte, og vi har lært dem vår måte.

Ikke nødvendig å detaljplanlegge på den måten du legger opp til her altså.

Anonymkode: 52b7b...4d6

Nei, men som du også er inne på, så er vi ikke perfekte. Vi drar med oss litt grums de fleste av oss. Så jeg tenker jo at der er viktig å lære barn bedre enn oss 🙂 uansett hvordan vi er. 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Den perfekte mor, påan igjen]

Vi har jo snakket om våre verdier, men ikke nødvendigvis spesifisert at vi ønsker at de skal videreføres til barna. Det skjer jo også ofte at man endrer plan underveis. Jeg ville vel ikke kalt deg høytsvevende pga dette, men kanskje litt urealistisk?

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (3 minutter siden):

Vi har jo snakket om våre verdier, men ikke nødvendigvis spesifisert at vi ønsker at de skal videreføres til barna. Det skjer jo også ofte at man endrer plan underveis. Jeg ville vel ikke kalt deg høytsvevende pga dette, men kanskje litt urealistisk?

Ok, men jeg lurer på hvorfor. Uten å kreve svar da 🙂

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Anonym bruker]

Jeg ville aldri ha ønsket meg barn med en som mener at veien blir til mens man går og at det er «høytsvevende» å ha en tanke bak før man setter nye mennesker til verden. 
Et par episoder av Supernanny, så ser du at der er mer enn nok av folk som ikke har tenkt en fornuftig tanke før de kaster p-pilla. Huff. 

Anonymkode: aa167...6d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ok, men jeg lurer på hvorfor. Uten å kreve svar da 🙂

Anonymkode: 2d11e...fd2

Det er ikke «urealistisk» å gjøre seg tanker om hva slags mor man vil være og hva slags familie man vil ha.

Anonymkode: aa167...6d0

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Ok, men jeg lurer på hvorfor. Uten å kreve svar da 🙂

Anonymkode: 2d11e...fd2

Hvorfor hva?

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er ikke «urealistisk» å gjøre seg tanker om hva slags mor man vil være og hva slags familie man vil ha.

Anonymkode: aa167...6d0

Nei, tanker er helt naturlig. Men avstanden mellom plan og realitet kan avvike. Så å tro at man skal bli enige på forhånd om barneoppdragelse, det er urealistisk.

Endret 9. juli 2022 av Den perfekte mor, påan igjen

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (12 minutter siden):

Hvorfor hva?

Nei, tanker er helt naturlig. Men avstanden mellom plan og realitet kan avvike. Så å tro at man skal bli enige på forhånd om barneoppdragelse, det er urealistisk.

Det er enda mer urealistisk å tro at man vil lykkes dersom ordene aldri er blitt sagt høyt og de felles verdiene aldri er blitt definert. 

Anonymkode: aa167...6d0

[topaz]

Jeg tror ikke jeg helt forstår hva du vil diskutere med ham? Kan du gi noen konkrete eksempler? 

Du vil diskutere hva slags verdier barnet deres skal læres opp i og prioritere det innenfor hva som er viktig? Skjønner det blir litt høytsvevende, ja. 

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er enda mer urealistisk å tro at man vil lykkes dersom ordene aldri er blitt sagt høyt og de felles verdiene aldri er blitt definert. 

Anonymkode: aa167...6d0

Selvsagt skal man snakke om verdier, men det er jo ikke det hi vil.  «Men så snakker vi om barn og hva vi vil med det. Hva vil vi lære dem er det viktigste. Hva vil vi tåle at de ikke lærer osv.» 

Da begynner man å gå ganske på detalj og gjøre avtaler som kan være urealistiske. Verden forandrer seg, mennesker forandrer seg og verdier forandrer seg. Dersom en av partene endrer litt verdier, skal den måtte tie om dem fordi de har blitt enige om andre verdier før barnet var unnfanget?

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (12 minutter siden):

Selvsagt skal man snakke om verdier, men det er jo ikke det hi vil.  «Men så snakker vi om barn og hva vi vil med det. Hva vil vi lære dem er det viktigste. Hva vil vi tåle at de ikke lærer osv.» 

Da begynner man å gå ganske på detalj og gjøre avtaler som kan være urealistiske. Verden forandrer seg, mennesker forandrer seg og verdier forandrer seg. Dersom en av partene endrer litt verdier, skal den måtte tie om dem fordi de har blitt enige om andre verdier før barnet var unnfanget?

Sa noen her at man kun fikk ha én samtale om dette og så aldri mer…?

I min erfaring er det sånn at hvis man faktisk hadde snakket om tingene før barna kom, og hadde utviklet et språk for det; klarte å formidle det de syntes var viktig og hadde noen gjennomtenkte verdier i forkant, så er det mindre problematisk å fortsette den dialogen. Mens når man ikke engang vet om man er opptatt av bordskikk, eller vet om man syns at kulturskoler er viktige, så blir det noen helt andre diskusjoner og noen helt andre overraskelser man får. 

Anonymkode: aa167...6d0

[Anonym bruker]

(Og jeg har litt sammenligningsgrunnlag - jeg har barn med 2 fedre…)

Anonymkode: aa167...6d0

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Sa noen her at man kun fikk ha én samtale om dette og så aldri mer…?

I min erfaring er det sånn at hvis man faktisk hadde snakket om tingene før barna kom, og hadde utviklet et språk for det; klarte å formidle det de syntes var viktig og hadde noen gjennomtenkte verdier i forkant, så er det mindre problematisk å fortsette den dialogen. Mens når man ikke engang vet om man er opptatt av bordskikk, eller vet om man syns at kulturskoler er viktige, så blir det noen helt andre diskusjoner og noen helt andre overraskelser man får. 

Anonymkode: aa167...6d0

Jeg leser hi som at disse samtalene skulle forekomme nå, før barnet er unnfanget. Samtaler om verdier generelt er levende, og alltid et aktuelt tema, helt uavhengig av planleggingen av barn.

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

(Og jeg har litt sammenligningsgrunnlag - jeg har barn med 2 fedre…)

Anonymkode: aa167...6d0

Det har jeg også😏

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville aldri ha ønsket meg barn med en som mener at veien blir til mens man går og at det er «høytsvevende» å ha en tanke bak før man setter nye mennesker til verden. 
Et par episoder av Supernanny, så ser du at der er mer enn nok av folk som ikke har tenkt en fornuftig tanke før de kaster p-pilla. Huff. 

Anonymkode: aa167...6d0

Så godt å se. Jeg leser her inne og blir så forundret over så mye. Ja, det er det at det er så viktig å snakke om hva man vil lære barn og hvorfor. Ikke bare tro at når barnet er født, så kommer ting av seg selv! Jeg vil ikke gå barn med mer enn en mann, og jeg vil at vi sammen skal snakke om hvordan vi vil barna skal ha det, før de kommer til verden. Nå kan jeg skjønne at det i noen tilfeller blir barn og flere fedre, men det er jo noe jeg for enhver pris vil unngå. 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig viktig å snakke om verdiger og de store linjene. Men dette gjør man jo gjerne naturlig i PR-ene før man får barn. Man blir kjent med hverandre, diskutere ulike tema, får inngående kjennskap til den andres verdier osv. 

Men det er litt meningsløst å konkretisere hva man tenker at fremtidige barn skal lære og ikke. Her blir faktisk veien til mens man går, og som foreldre må man nok svelge mange kameler underveis i barneoppdragelsen. 
 

Hvis mannen overhode ikke er interessert i eller deltar i feks matlaging, husarbeid osv er det lite trolig at han vil lære slike ting videre til ungene. Har han 10 tommeltotter, vil han aldri lære å bli handy. Er han opptatt av å gå i kirke, opptatt ev religion osv, er det naturlig at han prøver å videreføre dette til sine barn.
Hvis du elsker håndarbeid vil du kanskje ønske å lære barna dine dette. Hvis du elsker camping forran turer i fjellet, er det ikke sannsynlig at du vil ta med ungene på mange 2000m topper før de når skolealder.

Dette er jo ting dere lærer om hverandre når forholdet deres utvikles - og ikke ting som man setter seg ned og diskuterer inngående. 

Anonymkode: 62942...44a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er selvfølgelig viktig å snakke om verdiger og de store linjene. Men dette gjør man jo gjerne naturlig i PR-ene før man får barn. Man blir kjent med hverandre, diskutere ulike tema, får inngående kjennskap til den andres verdier osv. 

Men det er litt meningsløst å konkretisere hva man tenker at fremtidige barn skal lære og ikke. Her blir faktisk veien til mens man går, og som foreldre må man nok svelge mange kameler underveis i barneoppdragelsen. 
 

Hvis mannen overhode ikke er interessert i eller deltar i feks matlaging, husarbeid osv er det lite trolig at han vil lære slike ting videre til ungene. Har han 10 tommeltotter, vil han aldri lære å bli handy. Er han opptatt av å gå i kirke, opptatt ev religion osv, er det naturlig at han prøver å videreføre dette til sine barn.
Hvis du elsker håndarbeid vil du kanskje ønske å lære barna dine dette. Hvis du elsker camping forran turer i fjellet, er det ikke sannsynlig at du vil ta med ungene på mange 2000m topper før de når skolealder.

Dette er jo ting dere lærer om hverandre når forholdet deres utvikles - og ikke ting som man setter seg ned og diskuterer inngående. 

Anonymkode: 62942...44a

Jeg syns det ER viktig å snakke inngående om. Jeg ser jo lett at barneoppdragelse og hva en vil lære barn er et stort problem, også her på forumet. For ikke å snakke om alle som blir skuffet over hverandre når babyen er født! 

Jeg vil snakke om viktige verdier og hva en oppdrar barn for. Hvis man ikke vet hva man vil i oppdragelsen før barna er født, så vil man ofte mislykkes. Uansett hvordan man selv er. Så skilles man med tre barn, og finner nye. Det blir dine, mine og våre. Og barnas andre søsken på annen kant. Det vil jeg aldri skal skje. Jeg vil snakke om alt, og selv om det ikke gir garantier, så betrygger det å vite hva vi er enige om. Det gjelder ikke bare oss, men barns oppvekst og fremtid! 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det ER viktig å snakke inngående om. Jeg ser jo lett at barneoppdragelse og hva en vil lære barn er et stort problem, også her på forumet. For ikke å snakke om alle som blir skuffet over hverandre når babyen er født! 

Jeg vil snakke om viktige verdier og hva en oppdrar barn for. Hvis man ikke vet hva man vil i oppdragelsen før barna er født, så vil man ofte mislykkes. Uansett hvordan man selv er. Så skilles man med tre barn, og finner nye. Det blir dine, mine og våre. Og barnas andre søsken på annen kant. Det vil jeg aldri skal skje. Jeg vil snakke om alt, og selv om det ikke gir garantier, så betrygger det å vite hva vi er enige om. Det gjelder ikke bare oss, men barns oppvekst og fremtid! 

Anonymkode: 2d11e...fd2

Som sagt - det spiller egentlig veldig liten rolle hva dere enig om på mikronivå nå - før barnet i det hele tatt er unnfanget og født. Ingen vil klare p forutsi hvordan dere vil reagere og prioritere før barnet er født og viser sin personlighet. 
 

Man bør ha diskutert de store linjene; som fordeling av permisjon, husarbeid, bruk av barnehage, fordeling av arbeid utenfor hjemmet, religion osv.

om man skal tviholde på sovetider, om barnet skal lære alfabetet i 3-års alderen, om man skal reise jorden rundt og lære om andre kulturer i en alder av 6 år osv er ikke noe som kan diskuteres og enes om på forhånd. 
 

Du fremhever at du synes DET er viktig å snakke om, uten at du kommer med et eneste eksempel på konkrete ting du ønsker å diskutere med mannen. Hvis du er like lite konkret ovenfor mannen som du er her, så skjønner jeg at han kan karakterisere deg som høytsvevende. 

Anonymkode: 62942...44a

[Pobie]

Det er høytsvevende å ikke nevne noe konkret, slik du gjør her i tråden. F eks ville jeg ikke spurt mannen "hva synes du er meningen med å få barn og hva vil du med oppdragelsen deres?", Jeg ville sagt konkret at "det er viktig for meg at vi reiser mye med barna slik at de lærer om andre kulturer". 

Vi pratet litt om slikt, og mannen nevnte et par ting som foreldrene hans fokuserte på som han selv ville føre videre, og jeg gjorde det samme. 

Men stort kjente vi hverandres verdier godt siden vi var sammen i 10 år før vi fikk vårt første barn. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Som sagt - det spiller egentlig veldig liten rolle hva dere enig om på mikronivå nå - før barnet i det hele tatt er unnfanget og født. Ingen vil klare p forutsi hvordan dere vil reagere og prioritere før barnet er født og viser sin personlighet. 
 

Man bør ha diskutert de store linjene; som fordeling av permisjon, husarbeid, bruk av barnehage, fordeling av arbeid utenfor hjemmet, religion osv.

om man skal tviholde på sovetider, om barnet skal lære alfabetet i 3-års alderen, om man skal reise jorden rundt og lære om andre kulturer i en alder av 6 år osv er ikke noe som kan diskuteres og enes om på forhånd. 
 

Du fremhever at du synes DET er viktig å snakke om, uten at du kommer med et eneste eksempel på konkrete ting du ønsker å diskutere med mannen. Hvis du er like lite konkret ovenfor mannen som du er her, så skjønner jeg at han kan karakterisere deg som høytsvevende. 

Anonymkode: 62942...44a

Jeg ser ikke så smått på det. Jag ser på selvtillit, på trygghet i det selv, på tro på evner. Å se evner ikke minst. 

Det er det jeg er. Og det er det jeg vil vi skal diskutere hvordan vi gjør sånn at barnet får disse følelsene og evnene. 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Anonym bruker]

Pobie skrev (1 minutt siden):

Det er høytsvevende å ikke nevne noe konkret, slik du gjør her i tråden. F eks ville jeg ikke spurt mannen "hva synes du er meningen med å få barn og hva vil du med oppdragelsen deres?", Jeg ville sagt konkret at "det er viktig for meg at vi reiser mye med barna slik at de lærer om andre kulturer". 

Vi pratet litt om slikt, og mannen nevnte et par ting som foreldrene hans fokuserte på som han selv ville føre videre, og jeg gjorde det samme. 

Men stort kjente vi hverandres verdier godt siden vi var sammen i 10 år før vi fikk vårt første barn. 

Ja, men da var dere inne på sporet da. 

Anonymkode: 2d11e...fd2

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg syns det ER viktig å snakke inngående om. Jeg ser jo lett at barneoppdragelse og hva en vil lære barn er et stort problem, også her på forumet. For ikke å snakke om alle som blir skuffet over hverandre når babyen er født! 

Jeg vil snakke om viktige verdier og hva en oppdrar barn for. Hvis man ikke vet hva man vil i oppdragelsen før barna er født, så vil man ofte mislykkes. Uansett hvordan man selv er. Så skilles man med tre barn, og finner nye. Det blir dine, mine og våre. Og barnas andre søsken på annen kant. Det vil jeg aldri skal skje. Jeg vil snakke om alt, og selv om det ikke gir garantier, så betrygger det å vite hva vi er enige om. Det gjelder ikke bare oss, men barns oppvekst og fremtid! 

Anonymkode: 2d11e...fd2

Vil du ikke bli desto mer skuffet når partneren din endrer verdier og ikke er enig lenger? Når han var enig i at det var viktig å lære barnet at leggetider var ufravikelige, men nå vil han plutselig at det skal få være lenge oppe både på nyttårsaften og i ferier? Dere hadde jo snakket om det og var enige?

[Anonym bruker]

Den perfekte mor, påan igjen skrev (2 minutter siden):

Vil du ikke bli desto mer skuffet når partneren din endrer verdier og ikke er enig lenger? Når han var enig i at det var viktig å lære barnet at leggetider var ufravikelige, men nå vil han plutselig at det skal få være lenge oppe både på nyttårsaften og i ferier? Dere hadde jo snakket om det og var enige?

Leggetiden er ikke noe viktig for meg 🙂 verdier utover det er. Hvordan gi barn selvtillit? Hvordan lære dem toleranse og å være greie vesener? Hvordan få de til å tro på seg selv? 

Jeg gir blanke i måltider, rutiner og hva de får i seg ( selv om jeg vil gi de sunn mat som daglig føde da )

Jeg vil at de skal lese, lytte til musikk og oppdage kunst på alle nivåer. 

Anonymkode: 2d11e...fd2