Barna vil ikke flytte, og overreagerer noe voldsomt

[Anonym bruker]

Vi trenger mer plass. Her vi bor er det for trangt for 2 voksne og 4 barn, og tvillingene trenger snart hvert sitt rom.
Vi har derfor kjøpt oss hus.
Fortalte ungene det i går og de ble potte sure for da kan de ikke lenger bare hoppe over gjerdet til naboene og leke med dem, eller naboene hoppe over gjerdet til oss.

Vi prøver å si at jammen, vi skal ikke flytte så langt, bare ned i gaten nedenfor, og det vil ikke være mer enn 2 minutter å gå, men det var viss helt forferdelig. De er 6 og 8.

Tar over huset første august, men nå føler jeg at hele ferien er ødelagt

Noen forslag

Anonymkode: 482fa...9d3

[Anonym bruker]

Er humøret ditt vanligvis styrt av barnas humør? 

Anonymkode: 171eb...e01

[Elina]

Har dere kjøpt hus uten å ta med barna på prosessen? Har de sett huset? Vis ungene huset og snakk positivt om det å flytte til noe som er større. 

[Anonym bruker]

Hvorfor er ferien ødelagt?

Anonymkode: 7e07d...dcf

[Anonym bruker]

Nå er det lurt å forberede barn da, for det er like vanlig at de ikke liker forandringer som det er for oss voksne. Når de brått får beskjed om at dere skal flytte, så er det ikke rart de reagerer. Dessuten tror jeg heller ikke at du tenker på å se avstander gjennom barns øyne! "Nedi gaten nedenfor" lån fortone seg som veldig mye lenger for barn enn for voksne. Du husker sikkert den lange strekningen du gikk da du var liten, og så når du ble stor var det 50 meter liksom 🙂

Men ta det med ro. Dette kommer nok til å gå over og det kommer nok til å gå helt bra også! Gi dem litt tid. 

Anonymkode: 270e3...127

[Anonym bruker]

De overreagerer? Gjør ikke du det samme? Hele ferien er ødelagt? 

Anonymkode: 368c2...bcf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Vi trenger mer plass. Her vi bor er det for trangt for 2 voksne og 4 barn, og tvillingene trenger snart hvert sitt rom.
Vi har derfor kjøpt oss hus.
Fortalte ungene det i går og de ble potte sure for da kan de ikke lenger bare hoppe over gjerdet til naboene og leke med dem, eller naboene hoppe over gjerdet til oss.

Vi prøver å si at jammen, vi skal ikke flytte så langt, bare ned i gaten nedenfor, og det vil ikke være mer enn 2 minutter å gå, men det var viss helt forferdelig. De er 6 og 8.

Tar over huset første august, men nå føler jeg at hele ferien er ødelagt

Noen forslag

Anonymkode: 482fa...9d3

Første bud er jo å akseptere deres følelser. For dem blir dette en sorg og en stor forandring. De må jo få tid til å venne seg til det. De har jo heller ikke fått være med på prosessen virker det som, bare fått beskjed om at sånn blir det. Ikkw vært på visning heller så de har sett huset? Og møtt med holdning om at de overdramatiserer. Hadde derei nvolvert barna ville det jo ikke kommet som et sjokk og derekunne jobbet mer med bygge opp spenning til nye rom og nytt hus,  hvilke rom, hvordan få det osv  

Nå må dere jo bare ta tak i det prøve å gjøre det dere skulle gjort. Framsnakke det og involvere dem.

Anonymkode: 96416...6aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Første bud er jo å akseptere deres følelser. For dem blir dette en sorg og en stor forandring. De må jo få tid til å venne seg til det. De har jo heller ikke fått være med på prosessen virker det som, bare fått beskjed om at sånn blir det. Ikkw vært på visning heller så de har sett huset? Og møtt med holdning om at de overdramatiserer. Hadde derei nvolvert barna ville det jo ikke kommet som et sjokk og derekunne jobbet mer med bygge opp spenning til nye rom og nytt hus,  hvilke rom, hvordan få det osv  

Nå må dere jo bare ta tak i det prøve å gjøre det dere skulle gjort. Framsnakke det og involvere dem.

Anonymkode: 96416...6aa

Sorg er kanskje å ta litt hardt i eller? 

Anonymkode: 270e3...127

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

De overreagerer? Gjør ikke du det samme? Hele ferien er ødelagt? 

Anonymkode: 368c2...bcf

Det går visst i arv. 

Anonymkode: 171eb...e01

[Anonym bruker]

Elina skrev (14 minutter siden):

Har dere kjøpt hus uten å ta med barna på prosessen? Har de sett huset? Vis ungene huset og snakk positivt om det å flytte til noe som er større. 

Barna er 6 og 8 år. De har ingen forutsetninger for å vurdere slike store avgjørelser, og de skal heller ikke bestemme flytting eller ikke. 

Anonymkode: 52fa2...0b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Barna er 6 og 8 år. De har ingen forutsetninger for å vurdere slike store avgjørelser, og de skal heller ikke bestemme flytting eller ikke. 

Anonymkode: 52fa2...0b6

At de tas med i prosessen betyr ikke at de bestemmer.

Anonymkode: 171eb...e01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Sorg er kanskje å ta litt hardt i eller? 

Anonymkode: 270e3...127

Nei, det vil jeg ikke si for små barn. Det føles som å bli revet opp med roten. Hjemmet er jo den tryggeste plassen. Og disse barna fikk servert nytt hus uten involvering og sjans til å få lyst til å flytte før det har blitt bestemt. Sorgen trenger ikke vare lenge, men det krever jo at foreldrene gjør en liten innsats da og gjør nytt hus til noe bra istedenfor noe de ikke vil. 

Anonymkode: 96416...6aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Barna er 6 og 8 år. De har ingen forutsetninger for å vurdere slike store avgjørelser, og de skal heller ikke bestemme flytting eller ikke. 

Anonymkode: 52fa2...0b6

Ikke bestemme, men de skal selvsagt involveres. Da får de følelsen av medbestemmelse og at de er en del av noe, ikke bare noen som får beskjed om at slik blir det. 

 

Anonymkode: 96416...6aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Vi trenger mer plass. Her vi bor er det for trangt for 2 voksne og 4 barn, og tvillingene trenger snart hvert sitt rom.
Vi har derfor kjøpt oss hus.
Fortalte ungene det i går og de ble potte sure for da kan de ikke lenger bare hoppe over gjerdet til naboene og leke med dem, eller naboene hoppe over gjerdet til oss.

Vi prøver å si at jammen, vi skal ikke flytte så langt, bare ned i gaten nedenfor, og det vil ikke være mer enn 2 minutter å gå, men det var viss helt forferdelig. De er 6 og 8.

Tar over huset første august, men nå føler jeg at hele ferien er ødelagt

Noen forslag

Anonymkode: 482fa...9d3

Snakk mye om det nå og gjør det spennede.

Små barn greier ikke se for seg dette. De kan til og med tenke at alle tingene blir igjen i gamle huset feks. Snakk mye om det, anerkjenn følelser, svar på spørsmål og lag noe gøy ut av det. Mulighet for å dra til nye huset på skattejakt i hagen feks? Eller la de få se det og dele inn rom? Lettere for barna å se det for seg da.

Du ville heller ikke likt om mannen kjøpte nytt hus alene og sa at hit skal vi flytte om 2 mnd? 

Anonymkode: 96416...6aa

[Elina]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

At de tas med i prosessen betyr ikke at de bestemmer.

Anonymkode: 171eb...e01

Nettopp! Om de tas med på prosessen så inkluderes de og vil da også både forberede og modnes for noe nytt. Kanskje tilogmed glede seg slik som mine gjorde da vi flyttet for en stund siden. 

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere ikke forberedt de? Det er jo idiotisk å ikke gjøre det med såpass små barn. 
Skjønner ikke hvorfor ferien er ødelagt. Lar ikke barnas reaksjoner ødelegge en ferie altså. Ta deg sammen og gi de litt tid. 

Anonymkode: dbbd3...bb1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Barna er 6 og 8 år. De har ingen forutsetninger for å vurdere slike store avgjørelser, og de skal heller ikke bestemme flytting eller ikke. 

Anonymkode: 52fa2...0b6

Du er jo helt bak mål. De skal involveres og tankene må få modnes. 

Anonymkode: dbbd3...bb1

[Anonym bruker]

Da tar dere på tur og ser på det nye huset, legg vekt på det positive. Er det mulig at barna kan få komme innom å se huset dersom de ikke har vært på visning? Snakk med megler og be han spørre eierne om det er mulig. 
 

kan de få velge farge på rommene sine? Hjelpe å pakke ned tingene sine i esker, rydde det de er for små til osv.

trygg dem på at alle tingene skal med, og at nabobarna kan komme når de vil osv

Anonymkode: e4b84...028

[Anonym bruker]

Det var kanskje ikke reaksjonen som forventet? 
 

Unger reagerer spontant, de fikk akkurat vite at det trygge og kjente blir forandret. For unger er nettopp de små tingene viktig, det er det konkrete som å hoppe over gjerdet. Hvis det her var helt ukjent for de, klart de får en spontan reaksjon på det. Selv om en kanskje håpet det skulle bli mer «wow, får jeg ett eget rom» 

Men ta de med og vis de. Aldri opplevd at ikke man kan avtale en dag å komme innom for å se med familien, sist vi kjøpte hus ble til og med foreldrene mine bedt inn til de gamle huseierne da vi ruslet forbi for å vise de hvor vi skulle flytte. Kan godt være de snur når de får se hva det faktisk er, helt konkret. Så er det aldri feil hvis de i tillegg kan velge farge/tapet til vegg, en ny seng, en ny lampe eller noe annet som gjør at de plutselig gleder seg. Se i butikkene og glede seg, endelig får vi plass til det, skal vi kanskje gjøre sånn. La de velge litt til egne rom slik at de føler de setter sitt preg på det og det blir deres. 

Anonymkode: f9321...ab5

[Anonym bruker]

Den som overreagerer her er jo du! Du sutrer over at de reagerer på beskjed om at de må flytte fra huset sitt og at, buhu, nå blir hele ferien din ødelagt. Skulle tro det var du som er 8 år! 

Anonymkode: a67c6...f8c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Den som overreagerer her er jo du! Du sutrer over at de reagerer på beskjed om at de må flytte fra huset sitt og at, buhu, nå blir hele ferien din ødelagt. Skulle tro det var du som er 8 år! 

Anonymkode: a67c6...f8c

👍🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 64a2e...c92

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp flyttet med min 8-åring. Han har selvfølgelig vært med på prosessen, fra første stund jeg begynte å tenke på å flytte. Han ble informert om tankene mine og begrunnelser, samt områder som var aktuelle. Han fikk komme med sine tanker og meninger, men samtidig opplyst om at den endelige avgjørelsen skulle jeg ta. 

Etter huset var sikret, fikk han se bilder og vi var i nærområdet og gjorde oss litt kjent. Han fikk ikke vært med på visning på ferie, men fikk se huset utvendig og tomta. 

Da vi flyttet, ble han likevel skuffet. Det var stygt og ikke "hjemme". Vi flyttet jo tross alt fra det eneste hjemmet han kjente til. Første kvelden var en vanskelig legging. Han gråt og savnet det gamle huset vårt og alt det kjente. Det er en sorg og et savn som er viktig å anerkjenne. For han var dette en stor omveltning i livet, for meg er hjemme der tingene mine er. Jeg klarer å se det store bildet og hvordan det blir når alt kommer på plass og vi har fått satt vårt preg på stedet. Han lever i nuet og ser bare kaos og feil farge på soverommet sitt. Det er forskjellen på barn og voksen i en slik prosess. 

Jeg syns dere burde beklage at dere overrasket barna med flytting og ikke har involvert dem. Dere tenkte sikkert det ville bli en positiv overraskelse, men når det slo så feil ut, er det lov som voksen å innrømme at man dreit seg ut. 

Anonymkode: 56f28...e42

[Anonym bruker]

Måten dere har valgt å gjøre dette på er nok grunnen til at ungene reagerer slik som de gjør. Jeg hadde nok reagert kraftig om mine foreldre hadde gjort det på den måten. 
 

Det ble litt på den måten etter ett samlivbrudd her i huset. Ungene viste vi skulle flytte og jeg leitet etter noe å leie. Da de var på ferie med besteforeldre og det dukket opp en leilighet rett borte i gata tok jeg den usett og uten at de var med på valget. Jeg startet praten med at nå tok jeg avgjørelsen som jeg mente var best mulig for oss og tid for diskusjon eller prat var det ikke. De var sure på meg i ca to dager på at jeg hadde gjort det plutselig når de var på feire, så skjønte de hvorfor jeg mente det var det beste for oss. Det skulle være midlertidig, men vi bor her seks år etterpå. Egentlig for lite for oss, men ungene nekter å flytte for de stortives her. Vi bor i det samme nabolaget så alt er igrunn som det var før, bare leilighet istede for hus og halvparten av menneskene bor her. Jeg kan igrunn tenke meg å flytte siden ungene nå går på videregående slik at vi kunne flyttet til ett billigere og større sted, her er det dyrest i byen. Men nå får ungene det avgjørende ordet, de trives her med liten plass også slipper jeg den flytteprosessen. 

Anonymkode: 4bc68...9ec

[Anonym bruker]

Ungene ble sikkert lettere sjokkert av en slik beskjed... 

Anonymkode: 18c63...c3d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ungene ble sikkert lettere sjokkert av en slik beskjed... 

Anonymkode: 18c63...c3d

Ja, det blir jo litt som å presentere lillesøster uten at de overhodet har visst om at det skulle komme en.

Merkelig at noen ser på barna som "inventar, eller noen så uviktige at de ikke tas med på slikt. Involveres barna ikke i noe hos dere?

Anonymkode: 96416...6aa