Så ulikt folk ser på er måltid her!

[Anonym bruker]

For noen er det helt naturlig å dele det en har, og for andre er det vomfyll en spiser så en selv blir mett. Gjester eller ei.

Hva er det som gjør at den evige diskusjonen  blir oppfattet og praktisert så ulikt for oss som tilhører samme kultur? 

Jeg mener ikke å støte noen nå, men jeg tenker først og fremst på nordmenn her, som er født og oppvokst i stort sett samme tradisjoner? 

Anonymkode: 81727...195

[Anonym bruker]

Hva er det du vil frem til?

Er det helt fjernt for deg at ikke alle har mulighet til å få fem ekstra til bords flere måltider på rad, og likevel ha nok til å både mette egne barn, gjester og seg selv?

Anonymkode: 1af64...b44

[Anonym bruker]

Fordi vi nettopp ikke har samme tradisjoner  og fordi vi har et helt underskikt der ideen om det sosiale måltid druknet i navlebeskuende pengegalopp, det er gjerne også de samme som regner pris på gaver. Kroner en kroner to og til helsike med gjestfrihet. Det er jo rent skammelig. Men man får holde seg til de som faktisk fungerer.

Anonymkode: d98ea...6a2

[Anonym bruker]

Jeg brukte ordet vommfyll. Det kan være omelett med grønnsaker og poteter jeg har i huset, stekte poteter, pannekaker, stekt ris, suppe  eller noe annet jeg granske enkelt kan lage av det jeg tilfeldig bis har i huset. Det er enkel men god mat til å bli mett av.

Anonymkode: 2a3b0...83a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Hva er det du vil frem til?

Er det helt fjernt for deg at ikke alle har mulighet til å få fem ekstra til bords flere måltider på rad, og likevel ha nok til å både mette egne barn, gjester og seg selv?

Anonymkode: 1af64...b44

Har jeg skrevet hva mitt syn på saken er? 

Anonymkode: 81727...195

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

For noen er det helt naturlig å dele det en har, og for andre er det vomfyll en spiser så en selv blir mett. Gjester eller ei.

Hva er det som gjør at den evige diskusjonen  blir oppfattet og praktisert så ulikt for oss som tilhører samme kultur? 

Jeg mener ikke å støte noen nå, men jeg tenker først og fremst på nordmenn her, som er født og oppvokst i stort sett samme tradisjoner? 

Anonymkode: 81727...195

Det du egentlig vil vite er hvorfor noen er så sære at de sender unger hjem i stedet for å dele ut mat til alle og enhver, er det ikke?

Anonymkode: 2b9e8...52b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Jeg brukte ordet vommfyll. Det kan være omelett med grønnsaker og poteter jeg har i huset, stekte poteter, pannekaker, stekt ris, suppe  eller noe annet jeg granske enkelt kan lage av det jeg tilfeldig bis har i huset. Det er enkel men god mat til å bli mett av.

Anonymkode: 2a3b0...83a

Enkel mat som passer glimrende til taco 😉

Anonymkode: 86ff6...dc9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Fordi vi nettopp ikke har samme tradisjoner  og fordi vi har et helt underskikt der ideen om det sosiale måltid druknet i navlebeskuende pengegalopp, det er gjerne også de samme som regner pris på gaver. Kroner en kroner to og til helsike med gjestfrihet. Det er jo rent skammelig. Men man får holde seg til de som faktisk fungerer.

Anonymkode: d98ea...6a2

En av hovedidéene med det sosiale måltidet er også rolleforståelsen. Å forstå sin rolle som vertskap er den ene siden, og å forstå sin rolle som gjest er den andre. 
Barn må læres opp i begge rollene. Men når de opptrer aleine på arenaen som gjest; så har de ikke sine egne foreldre til stede for å veilede dem inn i rollen.
Da må noen andre hjelpe dem. F eks ved å si fra når de er på overtid. 

Anonymkode: 86ff6...dc9

[Anonym bruker]

Min erfaring er at de aller fleste ikke er enten eller...

Jeg har fire barn, og har hatt utallige barn på middag, og mine barn har spist utallige måltider hos venner. Men noen ganger er det helt greit å sende unger hjem for å spise også.

Jeg kunne hatt flere unger på middag her hver eneste dag, men jeg ønsker ikke det. Av økonomiske grunner, men også av sosiale.

Det er også forskjell på om det er en venn som bor 3 km unna på besøk og om naboen rett over veien er på besøk. Noen ganger passer det med middagsgjester, andre ganger er det greit å ikke ha det.

Jeg anser meg selv som gjestfri og hyggelig, vi har stort sett et åpent hjem for barnas venner og de føler seg helt klart velkommen her, ihvertfall er huset fullt nærmest daglig.

Men det er ikke nødvendig å ha alle disse vennene på middag hver dag, det er greit å sende de hjem også.

Vi har gjester rundt middagsbordet hver uke, men ikke hver dag. Det synes både mine unger og vennene deres er helt ok.

Så hverken eller, noen ganger passer det, andre ganger ikke. Sånn er det hos de fleste jeg kjenner altså.

Anonymkode: 73ede...afa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

En av hovedidéene med det sosiale måltidet er også rolleforståelsen. Å forstå sin rolle som vertskap er den ene siden, og å forstå sin rolle som gjest er den andre. 
Barn må læres opp i begge rollene. Men når de opptrer aleine på arenaen som gjest; så har de ikke sine egne foreldre til stede for å veilede dem inn i rollen.
Da må noen andre hjelpe dem. F eks ved å si fra når de er på overtid. 

Anonymkode: 86ff6...dc9

Dette! 

Hvordan skal vi lære ungene våre om når de bør vite at det er på tide å gå hjem? 

Anonymkode: a45fc...ebd

[Anonym bruker]

Jeg deler gjerne. Samtidig gidder jeg ikke dele om jeg har to spiseskjeer til hver. Laget middag til tre (barna og meg) og så ramler fire barn inn døra. Da har vi ikke nok. Så da inviterer jeg ikke på middag. Men jeg dekker gjerne på til brødmåltider. Rundstykker har jeg alltid i fryseren og pålegg er det nok av. Middag må jeg faktisk ha beskjed om da jeg planlegger ganske nøyaktig hva vi skal spise. 

Anonymkode: fb8fc...aa1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dette! 

Hvordan skal vi lære ungene våre om når de bør vite at det er på tide å gå hjem? 

Anonymkode: a45fc...ebd

Jeg tenker også at en del voksne her trenger å vurdere hvordan rollene utøves. Jeg har vært her i ganske mange år og sett flere av disse lignende diskusjonene, om mat, måltider, vertskap og gjester.
 

Og det er tydelig at mange har blitt lært opp i gjestfrihet og at det er en dyd. Vertskapets rolle har gjestfrihet som viktigste overskrift. Man snakker mye og ofte om at «jeg vil at mine gjester skal hygge seg og ha det bra». Det går igjen i diskusjoner med temaet «hva hvis man ikke liker maten». Da er det plutselig vertinnens problem, og hun skal løse det ved å f eks lage noe nytt. En annen variant er at da kan  gjesten fjerne en uønsket ingrediens fra tallerkenen, for det er fortsatt vertskapets problem. Man stiller ikke spørsmålstegn ved hva som et gjestens rolle i situasjonen. 
 

Selv er jeg så gammel at jeg er oppdratt med fokus på begge rollene. Og da lærte jeg at som gjest er overskriften takknemlighet og ydmykhet. Gjesten har like stor plikt til å få situasjonen til å gli godt. Gjesten har blitt lukket inn i noens hjem, og det er en ære. «Man oppfører seg fint når man er borte», sa mamma.
 

I enkelte diskusjoner her på forum har jeg fått inntrykk av at den delen av kontrakten ikke gjelds mer. At privilegiene i gjestens rolle er at andre skal varte opp, og selv skal man ikke bidra. Når noen har stått og laget mat og man får den servert, er man fortsatt i sin fulle rett til å ønske seg noe annet eller sette fingeren på det man ikke liker. For vertinnen vil jo bare at gjestene skal hygge seg, sant? 
 

For meg er det en uhørt måte å fylle gjesterollen på. Der jeg vokste opp, var det kutyme rundt dette. Vi var hjemme og lekte hos hverandre, men hadde lært at vi alltid sa nei til middag første gang vi ble spurt, fordi vi visste at vertskapet gjorde det av høflighet. Men hvis de fortsatte å be til bords, altså hvis man ble «nødet», kunne man sette seg. Altså etter å ha fått tilbudet to ganger. Man var meget oppmerksom på at maten var familiens, og selv om de ikke hadde nok ville de invitere oss til å spise med - og derfor sa vi nei første gangen! Sånn var konvensjonen. 
 

Stadig færre er i den situasjonen nå, at de rett og slett ikke har mat nok. Men da var det oftere. Og spennet mellom hva som er det høflige å gjøre (by gjester på mat) og det mulige (gjøre alle mette) ble løst ved at gjesten forsikret seg om at tilbudet var reelt. 
 

Jeg er også vokst opp med at man ikke setter seg ned i andres stoler og sofaer før man blir bedt om å sitte. Faktisk husker jeg at en del av gamlingene der hjemme ikke engang satte seg ved stuebordet eller kjøkkenbordet: de ble bedt inn og bedt om å sitte, men de insisterte på å sitre på en pinnestol nærmest døra! Der kunne de prate litt. Hvis vertinnen da satte på kaffekanna og inviterte dem på kaffe, kunne de først nekte litt, og så til slutt la seg nøde helt fram til kjøkkenbordet. 
 

Dette gjelder altså «ubedte» gjester, når man bare kom forbi. (Den gangen kom også voksne forbi.) Inviterte gjester var det noe annet med, så klart, de lot seg ikke be to ganger.

Anonymkode: 86ff6...dc9