Håp om ny kjærlighet sent i livet?

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn på barneskolen, er 46 år og i et dårlig forhold. Hvis vi skiller oss, er det håp om ny kjærlighet? Ikke det jeg tenker mest på mtp evt brudd, men har jo en redsel for å måtte leve resten av livet alene.

Jeg er jo ikke akkurat noe attraktiv, med 3 unger, mange år på baken, ekstra kilo på kroppen og generelt i en dvask tilstand. 

Hvis man skulle finne noen så er drt jo tilsvarende, en litt eldre mann med barn og historie. Ser ikke for meg at det kan skje at det blir forelskelse og søt kjærlighet igjen i denne alderen og fasen av livet.

Forholdet er dødt, vi ser ikke på hverandre, tar ikke på hverandre og er ikke hverken kjærester eller bestevenner mer. Vi driver as familie sammen, eller jeg gjør føles det som. Har det greit nok, men jeg er utrolig ensom, og har det ikke fint, ikke lykkelig. Men det er lyspunkter. Når vi har fri eller ferie gjør vi fine ting sammen med barna, men hverdagene er kjipe. 

Greier ikke bestemme meg om å gå eller bli. Redd det ukjente, vet hva vi har. Men trist at kjærligheten skal mangle resten av livet. Venter jeg til barna flytter blir jeg jo bare enda mindre attraktiv også, selv om barnetiden da er over.

Hvordan bestemme seg, er det håp om noe nytt?

Anonymkode: 1dde0...644

[Anonym bruker]

Akkurat sånn som dette jeg trenger å lese i dag når ting føles ganske rævva. Det er de som har det verre, dag ut og dag inn. 

Anonymkode: caa46...1c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har 3 barn på barneskolen, er 46 år og i et dårlig forhold. Hvis vi skiller oss, er det håp om ny kjærlighet? Ikke det jeg tenker mest på mtp evt brudd, men har jo en redsel for å måtte leve resten av livet alene.

Jeg er jo ikke akkurat noe attraktiv, med 3 unger, mange år på baken, ekstra kilo på kroppen og generelt i en dvask tilstand. 

Hvis man skulle finne noen så er drt jo tilsvarende, en litt eldre mann med barn og historie. Ser ikke for meg at det kan skje at det blir forelskelse og søt kjærlighet igjen i denne alderen og fasen av livet.

Forholdet er dødt, vi ser ikke på hverandre, tar ikke på hverandre og er ikke hverken kjærester eller bestevenner mer. Vi driver as familie sammen, eller jeg gjør føles det som. Har det greit nok, men jeg er utrolig ensom, og har det ikke fint, ikke lykkelig. Men det er lyspunkter. Når vi har fri eller ferie gjør vi fine ting sammen med barna, men hverdagene er kjipe. 

Greier ikke bestemme meg om å gå eller bli. Redd det ukjente, vet hva vi har. Men trist at kjærligheten skal mangle resten av livet. Venter jeg til barna flytter blir jeg jo bare enda mindre attraktiv også, selv om barnetiden da er over.

Hvordan bestemme seg, er det håp om noe nytt?

Anonymkode: 1dde0...644

Jeg er litt yngre enn deg (41 år), har 4 barn og er svært lite attraktiv. Etter skilsmissen med eksen gikk det noen få uker til jeg fant mannen i mitt liv. Han er to år yngre enn meg, kjekk som faen og snill som dagen er lang. Nå har vi vært sammen i fem år, og er som nyforelsket - masse sex, stadige berøringer og kyss, vi finner på masse ting sammen og trives i hverandres selskap. Til høsten gifter vi oss. 

Så det er faktisk håp også for oss "gamle og stygge". En annen ting er at du skal gå fra mannen fordi du mistrives i forholdet, ikke fordi du leter etter noe bedre. Jeg skilte meg fordi jeg ikke holdt ut i ekteskapet lenger. At jeg traff forloveden min på Tinder noen uker etter bruddet med eksen var bare et bonus (jeg registrerte meg der kun for å få meg et nummer etter fire år uten sex i ekteskapet, men livet ville det annerledes). 

Sett deg ned og tenk gjennom hva du vil i DETTE forholdet. Hvis det har gått så langt at det ikke kan repareres, vil du gjøre deg selv en tjeneste hvis du bryter. 

Anonymkode: 0fbd8...3a2

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du ikke på voksen kjærlighet?

En nabo her ble enkemann i 70-årene, og var alene noen år. Men i fjor fant han seg en kjæreste. Mener han et 81 år og hun litt yngre.

De er altså så søte sammen, skikkelig forelsket. De holder hånd, rusler små turer, drikker kaffe på verandaen, ser på tv sammen osv.  De har rett og slett noen å være sammen med.

Man jakter jo på forskjellige ting i de forskjellige stadiene i livet,  der en 20 åring jakter på noen å stifte familie med, ønsker en 40 åring noen å oppleve ting sammen med og dele hverdagen med mens en 70 åring kanskje bste ønsker noen å være gammel sammen med.

Kjærlighet kan man finne i alle stadier.

Anonymkode: 1b78a...332

[Anonym bruker]

Samboeren til bestemor fant kjærligheten igjen etter hun døde. Da var han 75 år. De reiser land og strand rundt og opplever alt ett par i dems alder ønsker å oppleve

Anonymkode: 63759...050

[LillaGorilla♥♥]

Hvorfor tenker du at det kun er dine fysiske egenskaper som gjør deg attraktiv (eller ikke)? 

[Anonym bruker]

LillaGorilla♥♥ skrev (50 minutter siden):

Hvorfor tenker du at det kun er dine fysiske egenskaper som gjør deg attraktiv (eller ikke)? 

Jeg skjønner henne veldig godt, jeg. Dessverre er utseendet alfa og omega for veldig mange menn, også når de når høy alder. Bare se på alle 40- og 50-åringene som løper etter smårips. Jeg tror ikke at det er personligheten eller det intellektuelle nivået de er ute etter hos disse jentene.

Anonymkode: 0fbd8...3a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er litt yngre enn deg (41 år), har 4 barn og er svært lite attraktiv. Etter skilsmissen med eksen gikk det noen få uker til jeg fant mannen i mitt liv. Han er to år yngre enn meg, kjekk som faen og snill som dagen er lang. Nå har vi vært sammen i fem år, og er som nyforelsket - masse sex, stadige berøringer og kyss, vi finner på masse ting sammen og trives i hverandres selskap. Til høsten gifter vi oss. 

Så det er faktisk håp også for oss "gamle og stygge". En annen ting er at du skal gå fra mannen fordi du mistrives i forholdet, ikke fordi du leter etter noe bedre. Jeg skilte meg fordi jeg ikke holdt ut i ekteskapet lenger. At jeg traff forloveden min på Tinder noen uker etter bruddet med eksen var bare et bonus (jeg registrerte meg der kun for å få meg et nummer etter fire år uten sex i ekteskapet, men livet ville det annerledes). 

Sett deg ned og tenk gjennom hva du vil i DETTE forholdet. Hvis det har gått så langt at det ikke kan repareres, vil du gjøre deg selv en tjeneste hvis du bryter. 

Anonymkode: 0fbd8...3a2

Forholdet jeg har nå kan nok ikke repareres, lite/ingen vilje fra hans side å gjøre noe for det. Han tenker at det ordner seg av seg selv når ting roer seg (småbarnstiden). Men det gjør det jo ikke, forhold må vedlikeholdes, og vi er jo forbi den tiden nå. 

Jeg ser ikke for meg å bli bonusmamma til noen. Heller ikke å få en "ny" pappa og mamma til barna mine. Holder ikke ut tanken å ikke få bo med barna hver dag. 

Ikke ser jeg for meg å være med en annen mann heller. Tenker ingen vil være interessert så vil ikke utsette meg for den smerten av å ikke finne noen/bli avvist. Min mann mistet interessen for meg før vi fikk ungene, så det at vi fikk dem var min fortjeneste de gangene jeg fikk ham med på noe fysisk. 

Har ingen selvtillit eller selvfølelse egentlig. 

Anonymkode: 1dde0...644

[Anonym bruker]

Sent i livet? Før fylte 50 år? Guri malla, du har vel knapt levd halve livet!

I tråden ellers omtales folk i 40-50årsalderen som eldre. Skjerp dere! Eldre er noe man kanskje blir etter passerte 70 år, og bare i denne tråden kan du lese om flere i den alderen som har funnet ny kjærlighet. Selvfølgelig er det gode muligheter for å finne seg ny kjæreste selv om man nærmer seg 50 år. 

Anonymkode: c1e0f...e23

[Anonym bruker]

Jeg er snart 42 og har mange muligheter til å skaffe leg en mann om jeg vil det. Ikle spesielt pen og ikke spesielt tynn og stram. Men åpenbart full av sjarm

Anonymkode: dfe36...d30

[Anonym bruker]

Velger å tro det er mulig selvom jeg selv har vært 10 år alene uten å ønske det. 

Anonymkode: b9ffe...b01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner henne veldig godt, jeg. Dessverre er utseendet alfa og omega for veldig mange menn, også når de når høy alder. Bare se på alle 40- og 50-åringene som løper etter smårips. Jeg tror ikke at det er personligheten eller det intellektuelle nivået de er ute etter hos disse jentene.

Anonymkode: 0fbd8...3a2

Det trenger heller ikke å være kun utseendet! Hvis du leser innleggene her, så betrakter alle seg som gamle. Tørre og ganske redde. Det er i hvertfall ikke attraktivt. Så er det den tendensen vi har til p betrakte alke over 70 som "søte". Voksne mennesker ned mye klokskap og masse erfaringer er plutselig blitt søte og litt sånn vi ser med morskap og overbærende på. Alt dette handler om holdningen vår, og hvor kjedelige og engstelige vi blir bla.

Heldigvis begynner det å snu mer og mer. Vi trenger ikke være så dvaske og lite attraktive, eller legge så stor vekt på det med andre ord. Vær litt humørfylte, ta dere selv litt mindre høytidlig, vær litt interessert i klær og hvordan dere fremstår og ta like godt vare på det mentale som det ytre. Å være "gammel" handler mer om hvordan du er enn hvordan du ser ut. 

Anonymkode: caa46...1c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg har 3 barn på barneskolen, er 46 år og i et dårlig forhold. Hvis vi skiller oss, er det håp om ny kjærlighet? Ikke det jeg tenker mest på mtp evt brudd, men har jo en redsel for å måtte leve resten av livet alene.

Jeg er jo ikke akkurat noe attraktiv, med 3 unger, mange år på baken, ekstra kilo på kroppen og generelt i en dvask tilstand. 

Hvis man skulle finne noen så er drt jo tilsvarende, en litt eldre mann med barn og historie. Ser ikke for meg at det kan skje at det blir forelskelse og søt kjærlighet igjen i denne alderen og fasen av livet.

Forholdet er dødt, vi ser ikke på hverandre, tar ikke på hverandre og er ikke hverken kjærester eller bestevenner mer. Vi driver as familie sammen, eller jeg gjør føles det som. Har det greit nok, men jeg er utrolig ensom, og har det ikke fint, ikke lykkelig. Men det er lyspunkter. Når vi har fri eller ferie gjør vi fine ting sammen med barna, men hverdagene er kjipe. 

Greier ikke bestemme meg om å gå eller bli. Redd det ukjente, vet hva vi har. Men trist at kjærligheten skal mangle resten av livet. Venter jeg til barna flytter blir jeg jo bare enda mindre attraktiv også, selv om barnetiden da er over.

Hvordan bestemme seg, er det håp om noe nytt?

Anonymkode: 1dde0...644

Hva konkret gjør du for at det skal bli bedre? 

Sitter du og venter på at han skal ta tak? 

Det er en grunn til at dere valgte hverandre. 

Tror du livet blir bedre av å skille deg? Hvor gamle er barna? 

Jeg var 18 år da mine skilte seg. Det var helt riktig av dem, men det har vært mye styr i etterkant. 

Feks hva med kontakten med barna dine og barnebarna etterhvert. 

Jeg har nesten ikke kontakt med mine. De har sine egne familier med nye ektefeller. De ser aldri barnebarna. Jeg må alltid ringe. 

Pappas kjæreste er vanskelig. Får aldri snakket med pappa alene. Mamma har nye barn med ny mann. Har ikke tid til oss. 

Tenk nøye igjennom. 

Kan noe gjøres? Hva med sex? Har dere aldri sex, aldri nærhet, er det ikke rart dere glir fra hverandre. 

Går dere på date? Turer? 

Jeg har vært drit lei mannen noen ganger. Hadde ikke sex på ett år, sov på hvert vårt rom. Vært sammen i 20 år. Barna går på barneskolen. 

I dag er vi så forelska. Det bare skjedde. Helt ut av det blå. Mye sex. Snakker sammen. Som det var i gamle dager. Det har liggi der hele tiden, men hus barn, jobb og hverdager stjeler mye ork og tid. Og lyst. 

Gi forholdet 100% hver. 

Anonymkode: 8a952...5dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva konkret gjør du for at det skal bli bedre? 

Sitter du og venter på at han skal ta tak? 

Det er en grunn til at dere valgte hverandre. 

Tror du livet blir bedre av å skille deg? Hvor gamle er barna? 

Jeg var 18 år da mine skilte seg. Det var helt riktig av dem, men det har vært mye styr i etterkant. 

Feks hva med kontakten med barna dine og barnebarna etterhvert. 

Jeg har nesten ikke kontakt med mine. De har sine egne familier med nye ektefeller. De ser aldri barnebarna. Jeg må alltid ringe. 

Pappas kjæreste er vanskelig. Får aldri snakket med pappa alene. Mamma har nye barn med ny mann. Har ikke tid til oss. 

Tenk nøye igjennom. 

Kan noe gjøres? Hva med sex? Har dere aldri sex, aldri nærhet, er det ikke rart dere glir fra hverandre. 

Går dere på date? Turer? 

Jeg har vært drit lei mannen noen ganger. Hadde ikke sex på ett år, sov på hvert vårt rom. Vært sammen i 20 år. Barna går på barneskolen. 

I dag er vi så forelska. Det bare skjedde. Helt ut av det blå. Mye sex. Snakker sammen. Som det var i gamle dager. Det har liggi der hele tiden, men hus barn, jobb og hverdager stjeler mye ork og tid. Og lyst. 

Gi forholdet 100% hver. 

Anonymkode: 8a952...5dc

Konkret; jeg har dratt ham med flere runder til parterapi, men kommer jo ingen vei utenom at han også legger i litt innsats. Jeg kan ikke redde forholdet alene. Og nå er jeg redd det er gått så langt at det ikke er noen vei tilbake. Men vi greier jo fint leve sammen, men vi er ikke kjærester mer og gjør ikke stort sammen uten barna. 

Aldri sex, aldri nærhet. Han har aldri hatt behov for fysisk nærhet om det ikke var sex. Og sex sluttet han å være interessert i for 10-12 år siden. Har greidå få ham med på detnok ganger til å få tre barn, og det er det. Nå ser vi ikke hverandre uten klær heller, skjuler oss om vimå bytteom osv. 

Ordner jeg feks konsertbilletter og barnevakt så er han ikke interessert i å gjøre noe samme før eller etter. Bare rett dit og rett hjem. 

Ikke lett altså når han er så tiltaksløs og lite interessert i å prøve.

Anonymkode: 1dde0...644

[Anonym bruker]

Jeg hadde det fælt i ekteskapet. Vi gjorde det slutt da jeg var 40, hadde 3 barn, var dvask og lei av livet som du. 

Jeg ble forelsket samme året, og fant mannen i mitt liv. Jeg er så takknemlig over de årene jeg har fått med ham. De har rettet meg opp igjen og gjort meg til et helt menneske.

Anonymkode: b5411...fa4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg skjønner henne veldig godt, jeg. Dessverre er utseendet alfa og omega for veldig mange menn, også når de når høy alder. Bare se på alle 40- og 50-åringene som løper etter smårips. Jeg tror ikke at det er personligheten eller det intellektuelle nivået de er ute etter hos disse jentene.

Anonymkode: 0fbd8...3a2

Jeg kjenner to damer som har giftet seg med menn de traff etter at de fylte 50. Ingen av samene er spesielt vakre. De er vanlige hardt arbeidende damer med noen kilo over "normalvekt" og vanlige mammakropper. Det er nok hovedsaklig andre egenskaper enn flott kropp som har vært avgjørende.

Anonymkode: 5841b...a2a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner to damer som har giftet seg med menn de traff etter at de fylte 50. Ingen av samene er spesielt vakre. De er vanlige hardt arbeidende damer med noen kilo over "normalvekt" og vanlige mammakropper. Det er nok hovedsaklig andre egenskaper enn flott kropp som har vært avgjørende.

Anonymkode: 5841b...a2a

Jeg sier jo selv at jeg fant meg en kjekk og snill mann, selv som eldre flerbarnsmor som ser ut som takras. Men vi tilhører unntakene.

Anonymkode: 0fbd8...3a2

[Anonym bruker]

Se på Vendela.. 55 giftet seg med 13 år yngre Petter.. 

Anonymkode: 54cc4...b81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg har 3 barn på barneskolen, er 46 år og i et dårlig forhold. Hvis vi skiller oss, er det håp om ny kjærlighet? Ikke det jeg tenker mest på mtp evt brudd, men har jo en redsel for å måtte leve resten av livet alene.

Jeg er jo ikke akkurat noe attraktiv, med 3 unger, mange år på baken, ekstra kilo på kroppen og generelt i en dvask tilstand. 

Hvis man skulle finne noen så er drt jo tilsvarende, en litt eldre mann med barn og historie. Ser ikke for meg at det kan skje at det blir forelskelse og søt kjærlighet igjen i denne alderen og fasen av livet.

Forholdet er dødt, vi ser ikke på hverandre, tar ikke på hverandre og er ikke hverken kjærester eller bestevenner mer. Vi driver as familie sammen, eller jeg gjør føles det som. Har det greit nok, men jeg er utrolig ensom, og har det ikke fint, ikke lykkelig. Men det er lyspunkter. Når vi har fri eller ferie gjør vi fine ting sammen med barna, men hverdagene er kjipe. 

Greier ikke bestemme meg om å gå eller bli. Redd det ukjente, vet hva vi har. Men trist at kjærligheten skal mangle resten av livet. Venter jeg til barna flytter blir jeg jo bare enda mindre attraktiv også, selv om barnetiden da er over.

Hvordan bestemme seg, er det håp om noe nytt?

Anonymkode: 1dde0...644

Er 34år og i samme situasjon. Men vært singel i ett år og det føles håpløst. Gråter hver gang heg skal ut med venninner, når jeg egentlig skal kose meg. Vi må tenke at det en dag dukker opp noe bra. ❤

Anonymkode: 006dc...263

[Anonym bruker]

Da jeg klikket meg inn her, da trodde jeg at jeg skulle lese om en kvinne i 70 årene 🤣🤣

Anonymkode: 54cc4...b81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Da jeg klikket meg inn her, da trodde jeg at jeg skulle lese om en kvinne i 70 årene 🤣🤣

Anonymkode: 54cc4...b81

Ja men jeg på 34år klarer ikke finne ny. Jeg gir opp. Får meg kjapt en med hjem, date o.l. Men ikke kjæreste, alle vil bare ha seg. 

Anonymkode: 006dc...263

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Akkurat sånn som dette jeg trenger å lese i dag når ting føles ganske rævva. Det er de som har det verre, dag ut og dag inn. 

Anonymkode: caa46...1c3

Du finner trøst i det ja? Veldig spesielt!

Anonym bruker skrev (15 timer siden):

Jeg skjønner henne veldig godt, jeg. Dessverre er utseendet alfa og omega for veldig mange menn, også når de når høy alder. Bare se på alle 40- og 50-åringene som løper etter smårips. Jeg tror ikke at det er personligheten eller det intellektuelle nivået de er ute etter hos disse jentene.

Anonymkode: 0fbd8...3a2

Men de mennene vil man jo ikke ha! 

Anonymkode: 7926e...020

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Akkurat sånn som dette jeg trenger å lese i dag når ting føles ganske rævva. Det er de som har det verre, dag ut og dag inn. 

Anonymkode: caa46...1c3

Du gleder deg over andres ulykke? Nais.

Anonymkode: 56eab...a63

[Anonym bruker]

Hi. Du føler deg fanget. Jeg skjønner deg. Jeg har vært der selv for inntil nylig, og er nå i prosessen med å bryte ut. Jeg har landet på at jeg ikke vil leve i et kjedelig, sexløst forhold til en jeg syns er - i beste fall - ok. Jeg vil ha mer. Jeg vil ha passion, begjær, kjærlighet, nærhet. Føle meg hel og levende. Så nå bryter jeg ut, fikser meg selv, og begynner å leve. Jeg er helt sikker på at barna får det bedre med en lykkelig mor enn en som har sett på seg selv som martyr. 
Lykke til med valget!

Anonymkode: a2a6c...1a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Hi. Du føler deg fanget. Jeg skjønner deg. Jeg har vært der selv for inntil nylig, og er nå i prosessen med å bryte ut. Jeg har landet på at jeg ikke vil leve i et kjedelig, sexløst forhold til en jeg syns er - i beste fall - ok. Jeg vil ha mer. Jeg vil ha passion, begjær, kjærlighet, nærhet. Føle meg hel og levende. Så nå bryter jeg ut, fikser meg selv, og begynner å leve. Jeg er helt sikker på at barna får det bedre med en lykkelig mor enn en som har sett på seg selv som martyr. 
Lykke til med valget!

Anonymkode: a2a6c...1a8

Den største livsløgn. Barna vil ha en familie, de. De bryr seg nok filla om mor fortjener passion og begjær. 

Anonymkode: 7926e...020