Har jeg lov til å føle det slik....?

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til Oslo for mange år siden fordi mannen jeg var sammen med var herfra og ville gjerne bo her. Jeg kommer fra en helt annen kant av landet. 

For endel år siden så skilte vi oss og jeg har hatt hovedansvaret for våre to barn. Min eks har vært veldig ustabil mtp inntekt og i en periode sluttet han helt å betale. Jeg har selv hatt en jobb men i en periode jobbet jeg kun 60 prosent, så mistet jeg jobben, men så fikk jeg en ny en. Litt ustabil, men heller uforskyldt sådan.

Etter mange år med mye slit og mye ansvar som alenemor, så sitter jeg igjen litt bitter på livet. Men ok, det takler jeg. Men det jeg har vondt for å forstå er at min eks-svigerfamilie, deriblant en eks-svigerinne jeg hadde mye kontakt med, har være lite tilstede og heller ganske overfladisk. Hele svigerfamilien har vært fraværende, de bor jo i Oslo og har hatt alle muligheter til å hjelpe meg litt her og der. Det er jo deres barnebarn/nevøer. 

Så nå har jeg egentlig lite lyst til å ha så mye med dem å gjøre, jeg trekker meg ut. Vi har hatt sporadisk kontakt ved noen middager ila året og jeg har invitert dem på bursdager til mine barn. Jeg føler det har kommet til det at jeg egentlig ikke fatter hvorfor vi treffes mer, ikke har vi noe særlig til felles, ikke får jeg noe "vennskapsfølelse", ikke har barna mine og min svigerinnes noe til felles (og aldersforskjell). 
Jeg er redd for at jeg er blitt noe vanskelig med årene, kynisk kanskje, hvem vet. Er det upassende å trekke seg ut av et slikt eks-familieforhold når det ikke gir meg noen som helst glede lenger ?

Anonymkode: 31e0e...90b

[Anonym bruker]

Det må da være i orden? De fleste jeg kjenner har ikke noe forhold til sin eks-svigerfamilie, så akkurat det tror jeg er vanlig. Barna får jo kontakt med den siden gjennom far uansett. 

Anonymkode: 3a971...1d8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det må da være i orden? De fleste jeg kjenner har ikke noe forhold til sin eks-svigerfamilie, så akkurat det tror jeg er vanlig. Barna får jo kontakt med den siden gjennom far uansett. 

Anonymkode: 3a971...1d8

Nei, far har lite kontakt med sin søster, heller ikke foreldre. Noe ved høytider men ellers lite. Nå begynner barna å bli store da så det er ikke så stort problem. Det som "plager" meg er at jeg faktisk velger å kutte kontakten da jeg føler det er et dødt vennskap, og da tenker jeg mest på min svigerinne som var en god venninne en gang i tiden men jeg føler at vi har mistet kontakten og at det er et tomt vennskap.

Anonymkode: 31e0e...90b

[Anonym bruker]

Hva er det du egentlig har trengt hjelp til?  Har barna fått gaver osv? 

Anonymkode: 3f804...7e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det du egentlig har trengt hjelp til?  Har barna fått gaver osv? 

Anonymkode: 3f804...7e1

Trenger jeg egentlig å gå inn på det. Jeg bor her i Oslo langt unna min familie så de er liksom den nærmeste familien jeg har. I tillegg har det vært noen tøffe år for meg, de er klar over det og vet også at noe av grunnen til dette ligger hos min eks. Men jeg har bygget meg opp igjen, men sitter igjen med en følelse av at de ikke bryr seg, ikke tenker noe på at de kunne faktisk ha hjulpet til med endel ting. I stedet så har de sittet litt på sin høye hest. Det er slik jeg føler det i hvert fall. Og derfor så trekker jeg meg bort. Men har litt dårlig samvitthighet for akkurat det, og prøver å si til meg selv at jeg ikke trenger det, at det faktisk er mitt valg hvem jeg vil omgås i livet med.

Anonymkode: 31e0e...90b

[Anonym bruker]

Tror nok det er du som er litt sår her, fordi du har hatt det vanskelig.

Det er ikke normalt at eks svigerfamilie "tar seg av" eksen til broren sin osv. Barna får kontakt med fars familie når de er hos han, det er ikke din oppgave å følge opp det. Har de liten kontakt så er de en familie som ikke er så close, og det er ikke din oppgave å reparere det heller.

Du bor langt unna din familie, og det skjønner jeg at er tungt innimellom, det gjør jeg også nemlig.

Men at du forventer at familien til eksen din skal stille opp er nok mer forlangt enn de fleste er villig til å gi. Selv om noen sikkert gjør det, så er det slett ikke vanlig.

De sitter ikke på sin høye hest for det.

Anonymkode: 0eb07...a52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Trenger jeg egentlig å gå inn på det. Jeg bor her i Oslo langt unna min familie så de er liksom den nærmeste familien jeg har. I tillegg har det vært noen tøffe år for meg, de er klar over det og vet også at noe av grunnen til dette ligger hos min eks. Men jeg har bygget meg opp igjen, men sitter igjen med en følelse av at de ikke bryr seg, ikke tenker noe på at de kunne faktisk ha hjulpet til med endel ting. I stedet så har de sittet litt på sin høye hest. Det er slik jeg føler det i hvert fall. Og derfor så trekker jeg meg bort. Men har litt dårlig samvitthighet for akkurat det, og prøver å si til meg selv at jeg ikke trenger det, at det faktisk er mitt valg hvem jeg vil omgås i livet med.

Anonymkode: 31e0e...90b

Nei, jeg spurte bare fordi at ting kan bli vanskelig uten kommunikasjon. Det er jo tydelig at det har vært noe dramatikk inne i bildet iom at de ikke har kontakt med bror og sønn som faren til barna jo er. Det blir muligens vanskelig for dem å forholde seg til alt? At de valgte å ha litt avstand? Bare en tanke fordi når det skjer noe med et par i familien utover normalt konfliktnivå, så kan jo folk trekke seg litt unna. 

Det er jo mulig de heller ikke har helt visst hva du vil og trenger hjelp til, og at du skulle ha sagt noe? Jeg sier ikke at de ikke burde hjulpet til uten at du måtte spesifisere behov, men iblant må det bare til.

Uansett så er du jo nå blitt bitter og lei deg for at det ble sånn, men jeg vet ærlig talt ikke om det er greit å straffe dem sånn at de ikke ser barna deres mer?  Har de egentlig fortjent å miste kontakten med dem? Du må nesten tenke ordentlig over det. Jeg forstår deg, men vet ikke om det er riktig handling å trekke barna med seg ut...

Anonymkode: 3f804...7e1

[Anonym bruker]

I utgangspunktet er deres jobb å støtte sin sønn uansett.  Hvis de har overskudd til det er oppfølging og kontakt med barnebarn fint. Da er det mest naturlig at det skjer i forbindelse med samvær med far.  Det er ikke naturlig eller forventet at folk bruker mye tid eller resurser på å hjelpe eks-svigerbarn.

Hvis de har et nært og godt forhold til deg og du ikke har noen konflikt med far, er det jo hyggelig og snilt om de hjelper deg, men det er ikke noe noen bør forvente.

Anonymkode: 599a4...f80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

I utgangspunktet er deres jobb å støtte sin sønn uansett.  Hvis de har overskudd til det er oppfølging og kontakt med barnebarn fint. Da er det mest naturlig at det skjer i forbindelse med samvær med far.  Det er ikke naturlig eller forventet at folk bruker mye tid eller resurser på å hjelpe eks-svigerbarn.

Hvis de har et nært og godt forhold til deg og du ikke har noen konflikt med far, er det jo hyggelig og snilt om de hjelper deg, men det er ikke noe noen bør forvente.

Anonymkode: 599a4...f80

Nå har jo ikke faren kontakt med søster og foreldre, så besteforeldre ser ikke barna gjennom han. 

Anonymkode: 3f804...7e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nå har jo ikke faren kontakt med søster og foreldre, så besteforeldre ser ikke barna gjennom han. 

Anonymkode: 3f804...7e1

Det er ikke ditt ansvar. Men hvis de kan være gode å ha for barna bør du legge til rette for kontakt.

Anonymkode: 599a4...f80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke ditt ansvar. Men hvis de kan være gode å ha for barna bør du legge til rette for kontakt.

Anonymkode: 599a4...f80

Jeg er ikke HI da.

Anonymkode: 3f804...7e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke HI da.

Anonymkode: 3f804...7e1

Ikke hennes ansvar da 😊

Anonymkode: 599a4...f80

[Anonym bruker]

Ok, takk for innspill. Diskusjonen dreier litt til venstre her merker jeg.

Spørsmålet mitt var bare om det er jeg som er urimelig eller vanskelig fordi jeg litt etter litt trekker meg bort fra svigerfamilien jeg har hatt kontakt noe kontakt med, som svigerinne og familie, rett og slett fordi vennskapet har forduftet, det er ingen fortrolighet mellom oss lenger og jeg føler meg faktisk sett litt ned på, litt pity-følelse får jeg fra dem. 

Det er vel heller den følelsen jeg prøver å skygge unna. Det går muligens på min egen selvfølelse, men de får meg til å føle meg ennå mer ensom enn jeg allerede er, fordi det er ikke noe grunnmur lenger i vårt vennskap.

 

Anonymkode: 31e0e...90b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er litt rart at de ikke på eget initiativ tar kontakt for å treffe barna. Jeg kan aldri se for meg at svigers ville ønsket å se mine barn mindre ved en skilsmisse. 

Vennskap med eks-svigerinne derimot.. Den er mer kinkig. Lojaliteten ligger ofte hos familien, selv om de skulle være udugelig som eksen din

Anonymkode: 14c5f...ae1

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du kan invitere de i bursdagene til barna, og si til dem at de bare må si ifra om de ønsker å ha besøk av barna, og la det være med det.

Å være venninne med ekssvigerinne osv tror jeg ikke du skal forvente.

Du legger tilrette ved å invitere de i bursdag og si ja om de spør om barna kan komme på besøk. Da har du gjort ditt.

Du trenger ikke ha noe forhold til dem, og det er heller ikke normalt egentlig.

Anonymkode: 0eb07...a52

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

I utgangspunktet er deres jobb å støtte sin sønn uansett.  Hvis de har overskudd til det er oppfølging og kontakt med barnebarn fint. Da er det mest naturlig at det skjer i forbindelse med samvær med far.  Det er ikke naturlig eller forventet at folk bruker mye tid eller resurser på å hjelpe eks-svigerbarn.

Hvis de har et nært og godt forhold til deg og du ikke har noen konflikt med far, er det jo hyggelig og snilt om de hjelper deg, men det er ikke noe noen bør forvente.

Anonymkode: 599a4...f80

De kan da støtte sin sønn selv om de beholder en god kontakt med barnebarna. Helt uavhengig av hva de gjør for HI kunne de ha bedt tantebarn/barnebarn med på ting separat.

Anonymkode: 6b8f7...fb7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

De kan da støtte sin sønn selv om de beholder en god kontakt med barnebarna. Helt uavhengig av hva de gjør for HI kunne de ha bedt tantebarn/barnebarn med på ting separat.

Anonymkode: 6b8f7...fb7

Ja, det kan de, men forholdet til svigerdatter kan bli litt vanskelig.

Anonymkode: 599a4...f80

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det kan de, men forholdet til svigerdatter kan bli litt vanskelig.

Anonymkode: 599a4...f80

Det er jo et valg de tar, dersom de bestemmer seg for å overta sønnens konflikt med henne. 
Jeg er skilt og har aldri hatt det problemet.

Anonymkode: 6b8f7...fb7