Gå til innhold

Er du noen gang sjalu/misunnelig? Hvorfor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

...

Anonymkode: 9e007...ee8

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, misunnelig, men ikke sjalu. Eller, misunnelig er egentlig litt feil ord fordi det ikke handler om at jeg ikke unner dem det gjelder det, men at jeg skulle ønske det gjaldt meg også. Mest går det på kropp og helse. Jeg kjenner det når andre har så mye energi, eller når damer på min egen alder er veldig slanke, at jeg skulle ønske det var meg. Jeg har en sykdom som gjør at jeg har veldig lite overskudd, og vekten er umulig å få ned, og jeg savner det at jeg også en gang var full av energi og slank og flott. 

Anonymkode: e5a66...075

Skrevet

Takk for svar. Andre?

Anonymkode: 9e007...ee8

Skrevet

Jeg kjenner på litt misunnelse eller sjalusi på de som tilsynelatende alltid er rolige og på godt humør. Selv føler jeg at jeg er mye sur, og at det skal lite til før jeg blir sur. Skulle ønske jeg kunne være mer overbærende og blid.

Skrevet

Sjalusi er en giftig følelse, og jeg klarer heldigvis å unngå den. Misunnelse behøver ikke å være negativt. Det kan jeg kjenne på innimellom, men det er aldri altoppslukende eller voldsomt. 

Anonymkode: ff0c7...c70

Skrevet

Sjalu kan jeg ikke huske å ha kjent på siden jeg var liten, og storebroren min alltid fikk lov til det jeg hadde lyst til. Har fått bedre forstand i voksen alder, heldigvis😅.

Akkurat nå må jeg innrømme at jeg er misunnelig på de som får solgt husene sine etter før eller etter første visning. Skulle så ønske at vi også fikk solgt, for jeg orker snart ikke å ha det hengende over meg.

Anonymkode: 9d03b...d1d

Skrevet

Ikke sjalu men misunnelig når mine 2 søte små var yngre.

Jeg så med misunnelse på foreldre som kunne ha med 1, 2 og 3 små barn i butikken og kose seg. Gå på kjøpesenter og bruke god tid på å finne klær sammen med barna. Gå på kino, spise bolle på baker brun, resturant, badeland og flyplass i forb med ferie. Jeg kunne ikke det.

Det var et helvetes spetakkel. Og jeg kunne i allefall ikke alene med ungene. De løp som noen galninger og jeg var hele tiden redd de skulle rive ned noe. Også det støynivået var ikke sant. Jeg ble hun sinte mammaen på shopping som løp etter disse unga. Jeg sluttet etterhvert med å ta dem med. 

Anonymkode: 44fc9...090

Skrevet

Uhyre sjelden. Jeg har et supert liv og ingen grunn til å misunne noen. 

Anonymkode: 21c64...c2c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...