"Da har barnet fått diagnosen ......" - hvordan reagere?

[Anonym bruker]

Tenk deg at en i familien, en venn, foreldre til venn av barnet ditt eller lignende sier "Da har barnet fått diagnosen ......"

Hvordan reagerer man?

På den ene siden har jeg veldig lyst til å si ting som så leit, trist, uff da og lignende.
På den andre siden så er barnet født med diagnosen, barnet får ikke diagnosen bare fordi at det står skrevet på et papir, barnet er nøyaktig det samme som dagen før. Den eneste forskjellen er at nå vil barnet (og foreldrene) få hjelp, og det er jo på en måte positivt, også en lettelse. Det er jo en grunn til at barnet ble utredet i første omgang.

Jeg har selv et barn med diagnose, for meg føltes det som en lettelse når barnet fikk diagnosen sin, ble faktisk litt irritert over alle som skulle være så forbaskede medfølende.
Andre jeg kjenner ønsker ikke noe annet en medfølelse, og oppfører seg som at barnet først fikk diagnosen når den kom ned på papiret og var helt normalt før den tid. Føler seg trist på veiene av barnet.

Syns dette er så fryktelig vanskelig.

Anonymkode: 2ef70...604

[Anonym bruker]

Du kan jo spørre hvordan det var for dem å få klarhet i dette?

Ev. si noe om at for deg var det mest en lettelse når barnet ditt fikk sin diagnose, men at det jo er normalt å både føle på lettelse, fortvilelse, sorg og andre følelser når man finner ut av det. Det er også mulig å si at du selv opplevde å få veldig mange ulike reaksjoner fra andre, så du spør heller hvordan dette er for dem.

Anonymkode: 35084...433

[Anonym bruker]

"Så bra at dere har fått en avklaring, da er det jo mye enklere å forstå og tilrettelegge også!" eller noe sånt. 

Jeg har selv to barn med diverse diagnoser, og det er jo en sorg å få bekreftet at livet deres blir mer utfordrende enn andres, men også en lettelse å få svar.

Anonymkode: a20b6...2d6

[Anonym bruker]

"Skjønner det er litt delte følelser da ja, både lettelse å få en bekreftelse og lettere med riktig tilrettelegging osv, og en sorg over at ting blir litt annerledes enn tenkt"

Min erfaring er at mammaer går rett i tigermammamodus mens pappaer går rett i sørgmodus, også går prosessen videre derfra.

Anonymkode: cb879...cbc

[Anonym bruker]

Diagnose er faktisk det som er skrevet på papiret (det er det ordet "diagnose" betyr), men det stemmer selvfølgelig at barnet har hatt tilstanden/sykdommen hele tida. 

Det er ikke så lett å vite hvordan man skal reagere. Er det noe ufarlig, som ADHD, eller er det en sykdom som kommer til å utvikle seg over tid og eventuelt bli verre? Uansett kan du jo si noe om at det er godt å få det avklart, og at du håper at dette gjør at de kan få riktig hjelp.

Anonymkode: 18d19...1e7

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

 barnet får ikke diagnosen bare fordi at det står skrevet på et papir, barnet er nøyaktig det samme som dagen før. Den eneste forskjellen er at nå vil barnet (og foreldrene) få hjelp, og det er jo på en måte positivt.

Anonymkode: 2ef70...604

Jeg ville ha sagt det omtrent som du skriver det👍🏻 Dvs, jeg hadde kuttet ut den siste «måte»😅

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

"Så bra at dere har fått en avklaring, da er det jo mye enklere å forstå og tilrettelegge også!" eller noe sånt. 

Jeg har selv to barn med diverse diagnoser, og det er jo en sorg å få bekreftet at livet deres blir mer utfordrende enn andres, men også en lettelse å få svar.

Anonymkode: a20b6...2d6

👆🏻Dette. 
 

Er det noen veldig nære, da vet jeg mest sannsynlig at de har vært midt i utredning også, drister jeg meg til å spørre hvordan de har det oppi alt også. 

Anonymkode: 9e26b...4cc

[Anonym bruker]

Jeg sier. Så bra at dere har blitt hørt og sett. Dette forandrer ingenting annet enn at Ola/Anne nå vet hvorfor de kanskje reagerer annerledes, trenger mer av X eller y, og med diagnose så kan det gjøre det lettere for dere å få hjelp.
Ola/Anne er nøyaktig like fin som før diagnosen.   

Anonymkode: 49fe1...bcc

[Anonym bruker]

Barnet er det samme, men diagnosen betyr jo litt at det er lite man kan gjøre med det. Det vokser det ikke av seg, det holder ikke med behandling eller noe lignende. Det er evig. Konstant. I alle fall diagnoser som autisme, adhd osv. Jeg ble lettet da datteren min fikk diagnose adhd. Det var ikke jeg som hadde feilet totalt. Det var diagnosen som pinte oss begge.

Da andre barnet fikk autisme, tenkte jeg «hvordan skal det gå med deg? Hva vil fremtiden din være?» det var litt mer vondt. Det forklarte mange ting, det løser mange problemer med skole/helse/opplæring/videre oppfølging, men det kommer aldri til å gå over. Og samfunnet er ikke klar for autister.

Da sistemann fikk diagnose kronisk migrene, gråt jeg. Jeg har det selv og vet hva hun skal igjennom av smerter. Jeg gråter hver gang hun har anfall. Jeg gir medisiner og trøster når hun tror hun skal dø. Heldigvis kan to av diagnosene bedres med medisiner. Dessverre vil den siste bli mer og mer synlig og gjøre et barn blir mer og mer ensom. 

Anonymkode: 834eb...219

[Anonym bruker]

Oh.. Hvordan var det for deg/dere? 

Så tar man det derfra 

Anonymkode: 26fd5...6fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg sier. Så bra at dere har blitt hørt og sett. Dette forandrer ingenting annet enn at Ola/Anne nå vet hvorfor de kanskje reagerer annerledes, trenger mer av X eller y, og med diagnose så kan det gjøre det lettere for dere å få hjelp.
Ola/Anne er nøyaktig like fin som før diagnosen.   

Anonymkode: 49fe1...bcc

Dette hørtes faktisk belærende ut. Jeg hadde ikke likt at noen sa dette til meg. Har to barn med diagnoser, ene er ADHD som vi har mistenkt siden han var to (snart 6 nå). Jeg vet selvfølgelig selv at diagnosen ikke forandrer barnet mitt. Du kunne latt det være med "så bra at at dere har fått en diagnose". Og så legge til "hva tenker / føler du om det?"

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Oh.. Hvordan var det for deg/dere? 

Så tar man det derfra 

Anonymkode: 26fd5...6fd

Dette er den beste reaksjonen i hele tråden. 

Anonymkode: ed898...f06

[Anonym bruker]

«Å, har dere. Hva tenkere dere om det at dere nå har fått en diagnose?». Svaret videre avhenger av hvilke følelser foreldrene har rundt dette.

Anonymkode: 414d4...90c

[Anonym bruker]

Mener du hva DU skal si når noen andres barn får en diagnose?
Jeg tror jeg ville ha sagt "å ja, hva innebærer det?" og så latt personen fortelle litt mer. 

Anonymkode: 894ea...399

[Anonym bruker]

Det kan være alt fra "Å, sier du det. Det har jeg ikke hørt om før, hva går det ut på til? Til "ja, det er sikkert litt tøft, men nå vet dere hva det er og kan få hjelp i forhold til det."  Og andre variasjoner av det. Kort sagt: Hører etter, kommer med forståelsesfulle kommentarer. trøster, oppmuntrer, stiller spørsmål, hører etter med både øyne, munn, ører og mage...  Stiller så spørsmål om det er noe jeg kan hjelpe til med. 

Anonymkode: 02d5a...45d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Dette hørtes faktisk belærende ut. Jeg hadde ikke likt at noen sa dette til meg. Har to barn med diagnoser, ene er ADHD som vi har mistenkt siden han var to (snart 6 nå). Jeg vet selvfølgelig selv at diagnosen ikke forandrer barnet mitt. Du kunne latt det være med "så bra at at dere har fått en diagnose". Og så legge til "hva tenker / føler du om det?"

Dette er den beste reaksjonen i hele tråden. 

Anonymkode: ed898...f06

DU høres belærende ut. 

Anonymkode: 49fe1...bcc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

DU høres belærende ut. 

Anonymkode: 49fe1...bcc

Du får fortsette å fornærme folk som nettopp har fått satt diagnose på barna dine da, siden du ikke vil ta til deg at det du mener er riktig å si er veldig ovenfra og ned. 

Anonymkode: ed898...f06

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Du får fortsette å fornærme folk som nettopp har fått satt diagnose på barna dine da, siden du ikke vil ta til deg at det du mener er riktig å si er veldig ovenfra og ned. 

Anonymkode: ed898...f06

Gidd å sjekke anonymkoder da. 

Anonymkode: 49fe1...bcc

[Anonym bruker]

Sykdomen eller skaden kan være medføtt.

Diagnosen  er et navn som settes av helsevesenet.

Anonymkode: dd4cb...526

[Anonym bruker]

Du sier det jo selv, at dette er svært forskjellig. Jeg følte en enorm sorg da jeg selv fikk en diagnose som blir sett på som livsvarig, og hadde hatet "gratulerer"-svar. Andre synes bare det er en lettelse å få vite hva ting går ut på, og hadde hatet "kondolerer"-svar.

Personlig hadde jeg mislikt overtydelige "Du/barnet ditt er akkurat den samme"-svar, jeg får følelsen av at noen som sier det kanskje prøver å skjule motsatt reaksjon, og kompenserer...

"Hvordan føles det?" er et ålreit svar i min mening, og varianter av "Håper dere får god oppfølging og støtte etterpå." For diagnosen er jo bare et navn, godt for noen, vondt for andre. De fleste som diagnostiseres gjør det jo fordi at de selv eller andre kjenner at det trengs ekstra oppfølgning.

Anonymkode: aaaa1...d37