Du som har opplevd seksuelle overgrep som barn, og har en sønn

[Anonym bruker]

Tar en sjans på at det er fler av oss her, for jeg sliter litt nå.

Da sønnen min ble født, så slet jeg litt i starten. Følte meg som en overgriper, ble kvalm og uvel av å stelle han. Heldigvis gikk det over ganske fort, og han er er trygg gutt som liker klemmer og nærhet, og er veldig avhengig av meg.

Nå er han blitt 13 år, og har begynt å utvikle seg (pubertet) og jeg tar meg selv i å kjenne på at han kan være en overgriper. Av en eller annen grunn vil jeg holde han unna de to små niesene mine. Dette er jo bare tanker knyttet opp mot egne opplevelser, og de er ikke der konstant, og jeg vet at de er irrasjonelle, men de er der av og til, og jeg kan ikke kontrollere dem.

Overgrep er en greie som alltid ligger i bakholdet mitt og ulmer selv om jeg har fått mye behandling og mye hjelp.

Er dette tanker dere ufrivillig har hatt? Jeg kjenner sønnen min, og han ville aldri gjort noe sånt. Men jeg kjente overgriperne mine også, og de ville aldri gjort noe sånt… men sønnen min er ikke dem. Jeg vet alt dette, men noen ganger dukker tanken «hva om…..» opp

Anonymkode: f72ec...45b

[Anonym bruker]

Jeg er ikke utsatt for drøye overgrep (beføling og tvang, ikke sex) men jeg kjenner meg litt igjen. Jeg har sterke følelser for enkelte situasjoner. Jeg er ekstremt oppmerksom på egne barns signaler og oppførsel (har to jenter) og jeg har dessverre «plukket ut potensielle overgripere» i min nærhet. Det er forferdelig for det er ingenting som tilsier at disse er overgripere, men det er noen jeg er redd for. Kanskje fordi de trigger noe i meg basert på likhet med min overgriper. Det var verre når de var små. Nå er det store og de har en stemme. Jeg har fra de var veldig små prentet inn, kroppen din er DIN. Ingen får klemme deg, ta på deg eller gjøre noe med deg om du ikke vil. Dine grenser skal respekteres og er det noen som ikke gjør det, si fra til en voksen. De vet ikke om min historie. Jeg tror mine jenter er trygge og selvsikre jenter. Jeg har gjort og gjør mitt for at de skal klare seg godt. Jeg fikk forresten positive tilbakemeldinger fra skolen da de hadde hatt temaet «kroppen min eier jeg». De hadde veldig masse fine tanker og gode refleksjoner. 
Jeg skjønner deg, men det er fryktelig usunt. 

Anonymkode: 7be71...227

[Anonym bruker]

Jeg har døtre selv og har ikke kjent på akkurat det samme som du beskriver i forhold til egne barn, men jeg har kjent på mange irrasjonelle tanker og redsel for overgrep. At barna mine kan bli utsatt for det av noen. Det er jo akkurat som du sier, at man vet jo aldri hvem som kan begå slike handlinger, det er jo ofte noen man aldri ville trodd det om, men likevel kan man ikke gå og være redd for at alle er overgripere. Hadde det vært en idé å få noen samtaler med psykolog og få snakket litt om disse dette? Og klarer du å snakke med sønnen din om slike ting som overgrep? Jeg har problemer med det og har fått hjelp av helsesykepleier til å snakke med barna om overgrep, hva det er og hva de skal gjøre hvis de eller venner opplever noe.

Anonymkode: 0814b...25d

[Anonym bruker]

Jeg ble misbrukt i alderen 10-12 år, voldtekt, har nå en sønn. For meg har det ikke vært så mye at jeg ser på han som en overgriper, mer at jeg føler på et enormt ansvar på å oppdra en gutt som blir til «en av de gode mennene» (på alle områder i livet).

Jeg har også vært veldig bekymret for at han selv skal bli misbrukt, og det var en periode hvor jeg nektet å la ham sove i seng med sin bestefar. Han visste om min bakgrunn, og hadde full forståelse for det, men det er jo likevel en veldig urasjonell ting, for overgrep kan skje overalt. I tillegg tenker jeg jo EGENTLIG ikke på hans bestefar som en overgriper.

 

Har også kjent på den tunge følelsen da han ble like gammel som jeg var da overgrepet skjedde. Den biten var jeg ganske godt forberedt på fordi psykologen hadde «advart» meg, men det var fortsatt ganske vondt å fysisk se hvor liten jeg var på den tiden.

Anonymkode: 34450...e78

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har døtre selv og har ikke kjent på akkurat det samme som du beskriver i forhold til egne barn, men jeg har kjent på mange irrasjonelle tanker og redsel for overgrep. At barna mine kan bli utsatt for det av noen. Det er jo akkurat som du sier, at man vet jo aldri hvem som kan begå slike handlinger, det er jo ofte noen man aldri ville trodd det om, men likevel kan man ikke gå og være redd for at alle er overgripere. Hadde det vært en idé å få noen samtaler med psykolog og få snakket litt om disse dette? Og klarer du å snakke med sønnen din om slike ting som overgrep? Jeg har problemer med det og har fått hjelp av helsesykepleier til å snakke med barna om overgrep, hva det er og hva de skal gjøre hvis de eller venner opplever noe.

Anonymkode: 0814b...25d

Det er ikke noe som plager meg konstant. Det er en tanke som dukker opp her og der, og som jeg avfeier som irrasjonelt. Har snakket med alle barna mine om seksualitet og overgrep osv. De vet hvor mye det kan skade og hvor viktig det er å si nei.

Anonymkode: f72ec...45b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Tar en sjans på at det er fler av oss her, for jeg sliter litt nå.

Da sønnen min ble født, så slet jeg litt i starten. Følte meg som en overgriper, ble kvalm og uvel av å stelle han. Heldigvis gikk det over ganske fort, og han er er trygg gutt som liker klemmer og nærhet, og er veldig avhengig av meg.

Nå er han blitt 13 år, og har begynt å utvikle seg (pubertet) og jeg tar meg selv i å kjenne på at han kan være en overgriper. Av en eller annen grunn vil jeg holde han unna de to små niesene mine. Dette er jo bare tanker knyttet opp mot egne opplevelser, og de er ikke der konstant, og jeg vet at de er irrasjonelle, men de er der av og til, og jeg kan ikke kontrollere dem.

Overgrep er en greie som alltid ligger i bakholdet mitt og ulmer selv om jeg har fått mye behandling og mye hjelp.

Er dette tanker dere ufrivillig har hatt? Jeg kjenner sønnen min, og han ville aldri gjort noe sånt. Men jeg kjente overgriperne mine også, og de ville aldri gjort noe sånt… men sønnen min er ikke dem. Jeg vet alt dette, men noen ganger dukker tanken «hva om…..» opp

Anonymkode: f72ec...45b

Det høres ut som om du trenger profesjonell hjelp for å takle denne tiden med sønnen din.

Hvis du ser han som en potensiell overgriper - og du holder han unna niesene dine - da bør du gjøre noe for å håndtere dette..

Anonymkode: 8ae89...a30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det høres ut som om du trenger profesjonell hjelp for å takle denne tiden med sønnen din.

Hvis du ser han som en potensiell overgriper - og du holder han unna niesene dine - da bør du gjøre noe for å håndtere dette..

Anonymkode: 8ae89...a30

Nei nei. Jeg holder han ikke unna. Det dukker opp en tanke om det av og til. Og jeg ser han ikke som en potensiell overgriper. Tanken om det bare streifer meg av og til.

Dette er ikke noe jeg er opphengt i og tenker på og passer på hele tiden. Dette er tanker som dukker opp av og til, og som jeg avfeier. Jeg har ikke kontroll på hva som dukker opp av tanker, men jeg har kontroll på hva jeg tenker om tankene. Og det er at de er irrasjonelle 

Anonymkode: f72ec...45b

[Anonym bruker]

Jeg ble seksuelt misbrukt da jeg var 7. Har to sønner og to døtre. Der ene gutten og jenta er tenåringer. Har aldri hatt slike tanker som du beskriver. Jeg har vært redd noen skal misbruke mine barn så har vært veldig overbeskyttende og på "vakt". Det har jeg fått hjelp til å takle. Gikk noen år etter barna ble født til psykolog og det hjalp meg veldig. Syns du skal be om hjelp du også. Kan ikke være bra å føle det slik som du gjør. Sender deg varme klemmer ❤

Anonymkode: 964bd...b47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ble seksuelt misbrukt da jeg var 7. Har to sønner og to døtre. Der ene gutten og jenta er tenåringer. Har aldri hatt slike tanker som du beskriver. Jeg har vært redd noen skal misbruke mine barn så har vært veldig overbeskyttende og på "vakt". Det har jeg fått hjelp til å takle. Gikk noen år etter barna ble født til psykolog og det hjalp meg veldig. Syns du skal be om hjelp du også. Kan ikke være bra å føle det slik som du gjør. Sender deg varme klemmer ❤

Anonymkode: 964bd...b47

Jeg ble misbrukt fra jeg var 5-12 år. Har fått hjelp i mange år fra og til. Spesielt da jeg fikk mitt første barn, en jente, og hun ble i samme alder. Bestefedre fikk ikke være alene med henne for eksempel. Har bearbeidet mye, og ble «friskmeldt» for et år siden av psykolog etter flere år i terapi. Dette er tanker som streifer, ikke tanker som er der hele tiden. Verktøyene psykologen har gitt meg gjør at jeg kan avfeie tankene, når de fra tid til annen dukker opp. Egentlig lurer jeg bare på om det er vanlig at disse tankene dukker opp.

Anonymkode: f72ec...45b

[Anonym bruker]

Jeg vil tro slike tanker og følelser er vanlig og streifer nok tankene til de aller fleste uansett om man har opplevd traumer eller ikke. Tenker da på alle urealistisk tanker. 

Hver gang jeg skal ut å fly må jeg se for meg at flyet styrter. For jeg føler at hvis jeg ikke går gjennom et slikt scenario i hodet mitt så kommer det til å skje. Dette er jo noe jeg vet er helt på trynet å tenke. 

Anonymkode: 964bd...b47

[LillaGorilla♥♥]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ble misbrukt fra jeg var 5-12 år. Har fått hjelp i mange år fra og til. Spesielt da jeg fikk mitt første barn, en jente, og hun ble i samme alder. Bestefedre fikk ikke være alene med henne for eksempel. Har bearbeidet mye, og ble «friskmeldt» for et år siden av psykolog etter flere år i terapi. Dette er tanker som streifer, ikke tanker som er der hele tiden. Verktøyene psykologen har gitt meg gjør at jeg kan avfeie tankene, når de fra tid til annen dukker opp. Egentlig lurer jeg bare på om det er vanlig at disse tankene dukker opp.

Anonymkode: f72ec...45b

Vet du hva, jeg har ikke opplevd overgrep, men slike tanker har nå streifet meg også innimellom. Ikke dette med at jeg tror sønnen min er overgriper, men redselen for at de skal bli utsatt for det og "tenk om" når det gjelder familiemedlemmer, overnatting hos andre etc. Det handler jo bare om at vi vet at ikke alle voksne er greie, noen gjør faktisk barn vondt, og vi er livredde for ungene våre. Så lenge du ikke lar dette ta helt overhånd, så ville jeg ikke tenkt så mye på det.  Det er jo heller ikke bra å være helt naiv på dette området. 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt fra jeg var 3-9 år.

Og har en fantastisk sønn på 15 år, og jeg har faktisk aldri tenk tanken om at han kan være overgriper. Og heller aldri slitt med å skifte bleier på barna, og vaske de da de var små. 

Jeg har og latt begge barna sove borte, og leve helt vanlige liv. Tenker ikke så mye på at de kan bli utsatt for overgrep. Men den tanken kommer jo en gang i blant. 

Er dette noe som plager deg, så hadde jeg vurdert å prate med en psykolog om dette.

Anonymkode: b43a1...7e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt fra jeg var 3-9 år.

Og har en fantastisk sønn på 15 år, og jeg har faktisk aldri tenk tanken om at han kan være overgriper. Og heller aldri slitt med å skifte bleier på barna, og vaske de da de var små. 

Jeg har og latt begge barna sove borte, og leve helt vanlige liv. Tenker ikke så mye på at de kan bli utsatt for overgrep. Men den tanken kommer jo en gang i blant. 

Er dette noe som plager deg, så hadde jeg vurdert å prate med en psykolog om dette.

Anonymkode: b43a1...7e8

Tankene plager meg ikke egentlig. Usikker på hvordan jeg skal forklare det…

Tankene plager meg ikke, men det plager meg litt at tankene dukker opp. Hvis det gir mening?

Anonymkode: f72ec...45b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Tankene plager meg ikke egentlig. Usikker på hvordan jeg skal forklare det…

Tankene plager meg ikke, men det plager meg litt at tankene dukker opp. Hvis det gir mening?

Anonymkode: f72ec...45b

Det siste du skriver, er nok mer vanlig enn du tror. Det er bare ikke så mange som snakker høyt om det. 

Jeg er psykisk syk, har depresjon med tidvise selvmordstanker uten fare for å gjennomføre. Men jeg har vært så langt nede at jeg har tenkt at skal jeg ta livet av meg, er jeg nødt å ta med meg sønnen min, så han slipper sorgen og traumene ved at jeg dør. Det er jo syke tanker, men jeg er syk. Det plager meg vanvittig at jeg får sånne tanker, men det er bare tanker. Men jeg har fått en slags forståelse for hvor de kommer fra, de som faktisk gjør det. 

Anonymkode: ab7e8...d54

[Anonym bruker]

Det var min mor som misbrukte meg seksuelt.

Jeg valgte imidlertid en ektemann og far som viste seg å være en overgriper (mot voksne kvinner). Jeg er derfor enig med personen som skrev "...jeg føler på et enormt ansvar på å oppdra en gutt som blir til «en av de gode mennene» (på alle områder i livet)".

Anonymkode: ed66e...07a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det siste du skriver, er nok mer vanlig enn du tror. Det er bare ikke så mange som snakker høyt om det. 

Jeg er psykisk syk, har depresjon med tidvise selvmordstanker uten fare for å gjennomføre. Men jeg har vært så langt nede at jeg har tenkt at skal jeg ta livet av meg, er jeg nødt å ta med meg sønnen min, så han slipper sorgen og traumene ved at jeg dør. Det er jo syke tanker, men jeg er syk. Det plager meg vanvittig at jeg får sånne tanker, men det er bare tanker. Men jeg har fått en slags forståelse for hvor de kommer fra, de som faktisk gjør det. 

Anonymkode: ab7e8...d54

Anonymkode: 4aca8...45e

[Anonym bruker]

Jeg ble utsatt for grove seksuelle overgrep som 5-åring (heldigvis ikke av et familiemedlem).

Jeg har to døtre. Jeg merker at jeg er mye ute med antennene, og at jeg til en viss grad overfører min utrygghet på dem. Jeg følger med, og stiller typisk spørsmål om den nye mannlige sfo-assistenten og andre menn i deres nære omgivelser. Uskyldige spørsmål (typ: er han hyggelig, var det gøy da dere lekte sammen i skogen), men barna merker nok at jeg er litt anspent rundt sånt. Jeg vil bare ikke havne i samme situasjon som min mor: at det lille barnet hennes ble voldtatt gjentatte ganger uten at hun fikk det med seg. 

Anonymkode: 3e015...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Det siste du skriver, er nok mer vanlig enn du tror. Det er bare ikke så mange som snakker høyt om det. 

Jeg er psykisk syk, har depresjon med tidvise selvmordstanker uten fare for å gjennomføre. Men jeg har vært så langt nede at jeg har tenkt at skal jeg ta livet av meg, er jeg nødt å ta med meg sønnen min, så han slipper sorgen og traumene ved at jeg dør. Det er jo syke tanker, men jeg er syk. Det plager meg vanvittig at jeg får sånne tanker, men det er bare tanker. Men jeg har fått en slags forståelse for hvor de kommer fra, de som faktisk gjør det. 

Anonymkode: ab7e8...d54

Det høres veldig tungt ut.

De færreste av oss som har opplevd alvorlige seksuelle overgrep går gjennom livet uten psykiske helseproblemer. Jeg sliter selv med angst og et stort kontrollbehov. Men noen ganger, når jeg hører hva andre sliter med, tenker jeg at jeg relativt sett har vært heldig, og at det må ha vært noen beskyttende faktorer med i spill også.

Får du god behandling? Terapi av høy kvalitet er vanskelig å få i stand, det krever utholdenhet å finne den rette psykologen. Men det har hjulpet meg enormt. Kanskje du også kan få skikkelig god hjelp, hvis ikke du alt får det. 

Varm hilsen

Anonymkode: 3e015...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det høres veldig tungt ut.

De færreste av oss som har opplevd alvorlige seksuelle overgrep går gjennom livet uten psykiske helseproblemer. Jeg sliter selv med angst og et stort kontrollbehov. Men noen ganger, når jeg hører hva andre sliter med, tenker jeg at jeg relativt sett har vært heldig, og at det må ha vært noen beskyttende faktorer med i spill også.

Får du god behandling? Terapi av høy kvalitet er vanskelig å få i stand, det krever utholdenhet å finne den rette psykologen. Men det har hjulpet meg enormt. Kanskje du også kan få skikkelig god hjelp, hvis ikke du alt får det. 

Varm hilsen

Anonymkode: 3e015...dd3

Ja, det er tungt. Jeg er diagnostisering med kronisk depresjon, så vet ikke om jeg noen gang blir helt frisk. Går på antidepressiva og får god oppfølging av helse, men har noen tunge perioder innimellom. Er også alenemor, så må bare holde meg i skinnet. Jeg lever for barnet mitt og familien min. Vil aldri påføre de smertene ved et selvmord, men  ønsker jeg én dag finner noe glede i å leve for min egen del også. Time will show. Enn så lenge lever jeg for den fantastiske sønnen og familien min ❤️

Anonymkode: ab7e8...d54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble misbrukt fra jeg var 5-12 år. Har fått hjelp i mange år fra og til. Spesielt da jeg fikk mitt første barn, en jente, og hun ble i samme alder. Bestefedre fikk ikke være alene med henne for eksempel. Har bearbeidet mye, og ble «friskmeldt» for et år siden av psykolog etter flere år i terapi. Dette er tanker som streifer, ikke tanker som er der hele tiden. Verktøyene psykologen har gitt meg gjør at jeg kan avfeie tankene, når de fra tid til annen dukker opp. Egentlig lurer jeg bare på om det er vanlig at disse tankene dukker opp.

Anonymkode: f72ec...45b

Det kan være tvangstanker. Det er jo ofte tanker om at man selv eller andre kan gjøre noe så galt at det fører til alvorlige konsekvenser.

Jeg hadde det selv i perioder tidligere hvor jeg hadde mye press og opplevde angst. Jeg kunne bli helt opphengt i frykten for å skade andre. At maten jeg lagde var forgiftet, at jeg skulle skade andre. Jeg gikk til psykolog, og tenkte at jeg var farlig for andre. Han fortalte at dette er veldig vanlige tvangstanker - og det betyr absolutt ikke at man har det i seg å gjøre noe galt. Det er frykten for å miste dem man har rundt seg, og frykten for å bli hatet av alle som manifesterer seg i tanker.
 

Jeg ble kvitt tankene, og det du sier om å overse tankene som kommer var metoden - å trene seg til det. Men dersom du merker at tankene begynner å påvirke valg du tar i hverdagen - da må du få hjelp. 

Anonymkode: 8ae89...a30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det kan være tvangstanker. Det er jo ofte tanker om at man selv eller andre kan gjøre noe så galt at det fører til alvorlige konsekvenser.

Jeg hadde det selv i perioder tidligere hvor jeg hadde mye press og opplevde angst. Jeg kunne bli helt opphengt i frykten for å skade andre. At maten jeg lagde var forgiftet, at jeg skulle skade andre. Jeg gikk til psykolog, og tenkte at jeg var farlig for andre. Han fortalte at dette er veldig vanlige tvangstanker - og det betyr absolutt ikke at man har det i seg å gjøre noe galt. Det er frykten for å miste dem man har rundt seg, og frykten for å bli hatet av alle som manifesterer seg i tanker.
 

Jeg ble kvitt tankene, og det du sier om å overse tankene som kommer var metoden - å trene seg til det. Men dersom du merker at tankene begynner å påvirke valg du tar i hverdagen - da må du få hjelp. 

Anonymkode: 8ae89...a30

Sjekk ut denne siden. Jeg ser at de har en gratis webinarserie som starter søndag som kanskje kan være nyttig:

https://www.metakognitivterapi-oslo.no

Anonymkode: 8ae89...a30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Sjekk ut denne siden. Jeg ser at de har en gratis webinarserie som starter søndag som kanskje kan være nyttig:

https://www.metakognitivterapi-oslo.no

Anonymkode: 8ae89...a30

En siste lenke. Les nedover listen over typiske tanker ved OCD 

og det er ikke slik at man trenger å ha tvangshandlinger - OCD kan også være tilbakevendende negative tanker

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/behandling/ocd-tvangslidelse

Anonymkode: 8ae89...a30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

En siste lenke. Les nedover listen over typiske tanker ved OCD 

og det er ikke slik at man trenger å ha tvangshandlinger - OCD kan også være tilbakevendende negative tanker

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/behandling/ocd-tvangslidelse

Anonymkode: 8ae89...a30

Det er ikke så ille 

Anonymkode: f72ec...45b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt fra jeg var 3-9 år.

Og har en fantastisk sønn på 15 år, og jeg har faktisk aldri tenk tanken om at han kan være overgriper. Og heller aldri slitt med å skifte bleier på barna, og vaske de da de var små. 

Jeg har og latt begge barna sove borte, og leve helt vanlige liv. Tenker ikke så mye på at de kan bli utsatt for overgrep. Men den tanken kommer jo en gang i blant. 

Er dette noe som plager deg, så hadde jeg vurdert å prate med en psykolog om dette.

Anonymkode: b43a1...7e8

Jeg er som deg, tenker ikke på det i annen sammenheng enn at jeg lærer mine sønner om respekt, grenser og hensyn. De skal vite at nei betyr nei, IG de skal lære å se om den andre parten liker seg eller har fått nok. Det gjelder f eks når de herjer og driver fysisk lek, når de kiler hverandre, har putekrig, eller når en morsomhet ikke er morsom lenger, men har begynt å bli plagsom. 

Anonymkode: fb3df...d47

[Anonym bruker]

IG = og

Anonymkode: fb3df...d47