Jeg har ingen romantiske følelser igjen for samboeren min

[Anonym bruker]

Vi har to barn, og all vår tid går til å drifte familien as. Det er gjensidig, tror jeg, alle romantiske følelser er vekk. Vi har obligatorisk sex to ganger i måneden, og snakker sjelden sammen ordentlig. 
Er det rett av oss å holde sammen kun fordi vi er "satt?"

Anonymkode: 5481e...285

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna deres er, men slik er det for de fleste, og når barna blir eldre og dere får mer tid til hverandre igjen kommer følelsen tilbake.
Er ikke like lett å ha tid til den i hverdagen.

Anonymkode: 11906...918

[Anonym bruker]

Ja, det synes jeg.

Dere har stiftet familie sammen og nå drifter dere den familien sammen.

At dere ikke føler dere så romantiske sammen er ikke grunn nok til å la barna bli skilsmissebarn altså.

Men livslange forhold blir jo ikke bra av seg selv, dere må jobbe litt for det. I en travel småbarnstid er det lett å droppe kjærestetiden, for det er så mye annet, men prøv å finne litt tilbake til hverandre.

Her har ungene nå blitt store nok til å være litt alene hjemme, så da kan vi plutselig gjøre ting sammen som vi ikke har gjort på flere år. Småting som å gå en tur, og når man går ved siden av hverandre snakker man plutselig sammen også

 

Anonymkode: f3855...051

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg tviler på at de fleste har det slik altså. For min del hadde det vært uaktuelt å leve i et følelsesløst forhold og for min del tror jeg på at barn har det bedre i lykkelige familier. Lykkelige sammen eller lykkelige hver for seg.

[Anonym bruker]

Ungene er 12 og 7 år. 
Det er liksom ingenting ingen, og det har det ikke vært på mange år. Ingen av oss virker å ha noen interesse for å finne tilbake heller 

HI

Anonymkode: 5481e...285

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Ungene er 12 og 7 år. 
Det er liksom ingenting ingen, og det har det ikke vært på mange år. Ingen av oss virker å ha noen interesse for å finne tilbake heller 

HI

Anonymkode: 5481e...285

Romantikk kommer jo ikke av seg selv. Slik som du skriver i hovedinnlegget og her så virker det som om dere gikk inn i et mønster hvor dere fokuserte alt på å drifte familien, og i den prosessen endte med å ta hverandre for gitt, nærmest bli kolleger i "familiebedriften".

Jeg tenker at dere bør forsøke parterapi før dere ev. går fra hverandre. For å snakke om hvordan dere endte slik, om dere ønsker å finne tilbake til det dere en gang falt for hos hverandre og det dere hadde sammen, og om dere er villige til å prioritere det dere må prioritere for å finne tilbake til romantikken i forholdet. Det er mulig om dere begge vil.

Når du skriver at det virker som om ingen av dere har interesse for å finne tilbake, da gir det inntrykk av at dere egentlig ikke har kommunisert åpent og oppriktig om dere og forholdet på altfor lang tid. Prøv først å få snakket ordentlig om det, før dere ev. går hver deres vei.

Anonymkode: b423e...f07

[Anonym bruker]

Dere har jo ikke prøvd å få det bra igjen! 

Anonymkode: 582ef...11a

[Anonym bruker]

Enda en slik tråd, det var da voldsomt... 

Anonymkode: dc736...fe9