Ungdom uten snev av selvinnsikt

[Anonym bruker]

Og før noen sier at det er alderen, har hun alltid vært sånn... (Beklager for at dette ble langt!!)

Barnet mitt, som snart er myndig og "voksen", skylder på alt og alle for hvordan ting er. Det er ingenting som noensinne er hennes feil, og hun mener det helt oppriktig. 

F.eks, hun får dårlig på en prøve, da er det fordi læreren ikke har fortalt spesifikt hva hun skal øve på. Dette med å lese seg opp ett eller flere store emner for så å få spørsmål om noe av det, forstår hun ikke. 

At hun ikke er god nok på håndballen er fordi treneren ikke oppmuntrer henne/gir positive tilbakemeldinger. Det har ingenting å gjøre med at hun ikke er på treninger og kamper fordi hun prioriterer å jobbe...

Hun går VGS, 2.året. Hun jobber i tillegg, noe som er vel og bra, men det går utover skolen. Det forstår hun ikke, for "alle andre gjør jo det samme". Hun kan jobbe 4 dager i uka, i tillegg til at hun får med seg treninger og kamper om det ikke faller på en arbeidsdag. Da har hun jo ikke tid/ork til å gjøre skolearbeid...

Alt må planlegges. Hun må sende meg mld om at hun har bytta vakt på jobben, OM TRE UKER. Hun kan ikke vente med å si det når hun er hjemme. Hun må planlegge hele uka, hver dag. Hver eneste dag!! Og hun må involere meg i alle detaljer, at hun blir henta klokka da og da, så skal de innom der, så skal de kjøre henne på jobb, så blir hun henta der og der av den og den....Hun sliter med stress, noe jeg tenker er tidvis angst, og har begynt å utvikle fysiske reaksjoner. Hun har mye vondt i hodet, men kan ikke drikke fordi hvis hun drikker må hun på do (Helt naturlig, tenker de fleste) Men hun kan ikke tisse på skolen fordi læreren blir sur hvis de går på do i timene. Og holde seg til friminuttet er visst ikke mulig, fordi... hold dere fast.. hun liker ikke å tisse mye av gangen?! På jobb kan hun heller ikke tisse når hun trenger det, ei heller når hun er i praksis. Så da lar hun være og drikke, og tar paracet isteden...

Hun trener, lagsport og individuelt. Hun er sterk, hun kan mye styrke, hun har en flott kropp og er normalt slank. Men hun vil ned i vekt! Så da trener hun styrke 1-2 timer og lar være å spise etterpå, fordi da blir hun tykk.... samme jenta spiser fastfood 4-5 ganger i uka og skjønner ikke hvorfor hun er sliten og slapp....

Hun har problemer med relasjoner. Klarer ikke å holde på en eneste venn. Og det er jo aldri hennes feil, det er de som er teite. Alle er teite. Sjefen er teit, praksisstedet er teit, alle lærere er teite...

JEG BLIR ALTSÅ SÅ SINNSYKT SPRØ AV DEN NEGATIVITETEN, men jeg skjønner jo at det må ligge noe bak.... 

Så...tanker? Noen? Og ja, hun har forsøkt å snakke med helsesøster, psykisk helse i kommunen, vært på familiehuset tidligere, vært på bup tidligere, vært hos fastlegen (3 forsjellige).... men ALLE er dumme, og ingen forstår, og hun vil ikke snakke med noen. I samtaler sier hun "det går fint" "det går bra" mens hun ser ned i gulvet. Det er ikke sånn hun kommuniserer, og hun kan snakke for seg om hun møter noen hun liker. Som enda ikke har skjedd....

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Du beskriver, i detalj, en jente som med all sannsynlighet har ADHD. Er hun utredet for dette? Jeg har selv to på henholdsvis 19 og 13 år med ADHD, og to uten, og dette er så "text book" som du kan få en ubehandlet ADHD, altså. 

Anonymkode: 5888b...423

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Og før noen sier at det er alderen, har hun alltid vært sånn... (Beklager for at dette ble langt!!)

Barnet mitt, som snart er myndig og "voksen", skylder på alt og alle for hvordan ting er. Det er ingenting som noensinne er hennes feil, og hun mener det helt oppriktig. 

F.eks, hun får dårlig på en prøve, da er det fordi læreren ikke har fortalt spesifikt hva hun skal øve på. Dette med å lese seg opp ett eller flere store emner for så å få spørsmål om noe av det, forstår hun ikke. 

At hun ikke er god nok på håndballen er fordi treneren ikke oppmuntrer henne/gir positive tilbakemeldinger. Det har ingenting å gjøre med at hun ikke er på treninger og kamper fordi hun prioriterer å jobbe...

Hun går VGS, 2.året. Hun jobber i tillegg, noe som er vel og bra, men det går utover skolen. Det forstår hun ikke, for "alle andre gjør jo det samme". Hun kan jobbe 4 dager i uka, i tillegg til at hun får med seg treninger og kamper om det ikke faller på en arbeidsdag. Da har hun jo ikke tid/ork til å gjøre skolearbeid...

Alt må planlegges. Hun må sende meg mld om at hun har bytta vakt på jobben, OM TRE UKER. Hun kan ikke vente med å si det når hun er hjemme. Hun må planlegge hele uka, hver dag. Hver eneste dag!! Og hun må involere meg i alle detaljer, at hun blir henta klokka da og da, så skal de innom der, så skal de kjøre henne på jobb, så blir hun henta der og der av den og den....Hun sliter med stress, noe jeg tenker er tidvis angst, og har begynt å utvikle fysiske reaksjoner. Hun har mye vondt i hodet, men kan ikke drikke fordi hvis hun drikker må hun på do (Helt naturlig, tenker de fleste) Men hun kan ikke tisse på skolen fordi læreren blir sur hvis de går på do i timene. Og holde seg til friminuttet er visst ikke mulig, fordi... hold dere fast.. hun liker ikke å tisse mye av gangen?! På jobb kan hun heller ikke tisse når hun trenger det, ei heller når hun er i praksis. Så da lar hun være og drikke, og tar paracet isteden...

Hun trener, lagsport og individuelt. Hun er sterk, hun kan mye styrke, hun har en flott kropp og er normalt slank. Men hun vil ned i vekt! Så da trener hun styrke 1-2 timer og lar være å spise etterpå, fordi da blir hun tykk.... samme jenta spiser fastfood 4-5 ganger i uka og skjønner ikke hvorfor hun er sliten og slapp....

Hun har problemer med relasjoner. Klarer ikke å holde på en eneste venn. Og det er jo aldri hennes feil, det er de som er teite. Alle er teite. Sjefen er teit, praksisstedet er teit, alle lærere er teite...

JEG BLIR ALTSÅ SÅ SINNSYKT SPRØ AV DEN NEGATIVITETEN, men jeg skjønner jo at det må ligge noe bak.... 

Så...tanker? Noen? Og ja, hun har forsøkt å snakke med helsesøster, psykisk helse i kommunen, vært på familiehuset tidligere, vært på bup tidligere, vært hos fastlegen (3 forsjellige).... men ALLE er dumme, og ingen forstår, og hun vil ikke snakke med noen. I samtaler sier hun "det går fint" "det går bra" mens hun ser ned i gulvet. Det er ikke sånn hun kommuniserer, og hun kan snakke for seg om hun møter noen hun liker. Som enda ikke har skjedd....

Anonymkode: 6c682...dd3

Ungdom SKAL være selvsentrert. Det er en måte å etablere deres voksne personlighet på, løsrive seg, bli selvstendig og finne sitt eget "jeg". Ungdomsårene består av meg, meg og mer meg. Tenåringer ser ikke verden ut over sin egen navle. Det er helt normalt. At hun vil ned i vekt selv om hun er normalt slank er heller ikke noe overraskende. Så mye som det er press på kropp og vekt (starter allerede ved den naziveiingen som helsesøstre driver med), har jo alle tenåringsjenter helt forvridd bilde på kropp.

Anonymkode: 1a3d4...dd5

[Anonym bruker]

Dette ser jo ut som veldig tvangspreget oppførsel. Da ligger jo angst i bunn, og iom at hun ikke vil innrømme ansvar så betyr det at hun er så stresset fra før, at det blir for mye for henne å ta tak i. Da er det jo lettere å "delegere" bort ansvaret. Hun bør få hjelp, for dette så ganske alvorlig ut, også mtp at hun ikke holder på venner. Hun er jo flink med det at hun både går på skole, trener og jobber, men det blir jo for mye. Du må ta en alvorlig prat med henne. Så bør hun få samtaler med psykolog syns jeg. 

Anonymkode: 441c2...39c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Dette ser jo ut som veldig tvangspreget oppførsel. Da ligger jo angst i bunn, og iom at hun ikke vil innrømme ansvar så betyr det at hun er så stresset fra før, at det blir for mye for henne å ta tak i. Da er det jo lettere å "delegere" bort ansvaret. Hun bør få hjelp, for dette så ganske alvorlig ut, også mtp at hun ikke holder på venner. Hun er jo flink med det at hun både går på skole, trener og jobber, men det blir jo for mye. Du må ta en alvorlig prat med henne. Så bør hun få samtaler med psykolog syns jeg. 

Anonymkode: 441c2...39c

Jeg er helt enig med deg. Jeg har forsøkt å si at hun kan trappe ned litt, men jeg tror nok dette med å holde seg opptatt hele tiden er en form for "medisinering", da slipper hun å ta tak i/tenke på det som er vanskelig.
Hun har gått til psykolog, men hun likte han ikke. Han var teit. (og det kan jeg til dels være enig i, han hadde ikke helt fokuset der det skulle ligge, hun kom inn og hadde kuttet seg opp på beinet og han var mer interessert i å få en lege til å se på såret som var grodd enn å ta tak i hvorfor hun gjorde det) 

Hun har aldri holdt på en eneste venn. Hun er snart 18 år og har _ingen_ barndomsvenner enda hun gikk på samme skole i samme klasse i 7 år. Alle de er nemlig dumme. Det har de alltid vært. Hun får noen venner, og sliter de ut, krangler med de, lager drama, også er det de som er dumme og teite...

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ungdom SKAL være selvsentrert. Det er en måte å etablere deres voksne personlighet på, løsrive seg, bli selvstendig og finne sitt eget "jeg". Ungdomsårene består av meg, meg og mer meg. Tenåringer ser ikke verden ut over sin egen navle. Det er helt normalt. At hun vil ned i vekt selv om hun er normalt slank er heller ikke noe overraskende. Så mye som det er press på kropp og vekt (starter allerede ved den naziveiingen som helsesøstre driver med), har jo alle tenåringsjenter helt forvridd bilde på kropp.

Anonymkode: 1a3d4...dd5

Som sagt, så har hun alltid vært sånn. 

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Du beskriver, i detalj, en jente som med all sannsynlighet har ADHD. Er hun utredet for dette? Jeg har selv to på henholdsvis 19 og 13 år med ADHD, og to uten, og dette er så "text book" som du kan få en ubehandlet ADHD, altså. 

Anonymkode: 5888b...423

Hun ble utredet i slutten av første, starten av andre klasse. Læreren den gang beskrev en helt eksepsjonell unge, så eksepsjonell at bup ikke ville bruke lærerens rapport fordi det var, og jeg siterer "ingen barn som er så perfekte som dette fremstilles"

Hun har selv ønsket og bedt om utredning, vi venter på en samtale med legen (som ville ha journaler fra alle leger hun har vært hos) og skal ha en telefonsamtale med han om 2 uker før han skriver henvisning til bup 
Hun har vært på bup i flere runder og felles for alle gangene er at hun ikke snakker. Hun snakker ikke om det som plager henne, hun sier bare ja og ha, trekker på skuldrene, er uinteressert og det sklir gjennom hos behandlerne fordi hun er jo "hyggelig og oppegående"...

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er helt enig med deg. Jeg har forsøkt å si at hun kan trappe ned litt, men jeg tror nok dette med å holde seg opptatt hele tiden er en form for "medisinering", da slipper hun å ta tak i/tenke på det som er vanskelig.
Hun har gått til psykolog, men hun likte han ikke. Han var teit. (og det kan jeg til dels være enig i, han hadde ikke helt fokuset der det skulle ligge, hun kom inn og hadde kuttet seg opp på beinet og han var mer interessert i å få en lege til å se på såret som var grodd enn å ta tak i hvorfor hun gjorde det) 

Hun har aldri holdt på en eneste venn. Hun er snart 18 år og har _ingen_ barndomsvenner enda hun gikk på samme skole i samme klasse i 7 år. Alle de er nemlig dumme. Det har de alltid vært. Hun får noen venner, og sliter de ut, krangler med de, lager drama, også er det de som er dumme og teite...

Anonymkode: 6c682...dd3

Det var jo veldig feil av psykologen hun kom til! Kan du på noen høre med ulike mennesker eller lege om de kan anbefale en god psykolog? 

Anonymkode: 441c2...39c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det var jo veldig feil av psykologen hun kom til! Kan du på noen høre med ulike mennesker eller lege om de kan anbefale en god psykolog? 

Anonymkode: 441c2...39c

Ja, akkurat han var ikke noe særlig. Men hun har snakket med flere som er flinke, dyktige og som vil henne vel. Fastlegen hun hadde tidligere er helt fantastisk! Men nei, hun var dum. Teit. Skjønte ingenting. 
Det er som at hun nekter å åpne seg, men forventer at folk bare skal forstå hva som feiler henne. 

I påsken var vi avgårde på besøk hos familie. Hun hentet en godispose så sa jeg at hun trengte ikke spise opp alt (siden hun tok med posen og gikk på rommet) da det var besøket sitt godis i utgangspunktet. Da slang hun med leppa, jeg resignerte og sa "ok" og da farte hun opp i et sinne jeg ikke aner hvor kom fra. Jeg snakket til henne og da klikket hun totalt, for hvordan hadde jeg det med å snakke sånn til et menneske som var lei seg?! Hun hylte og skreik, fordi jeg ikke instinktivt forsto at hun med sitt elendige selvbilde, for en gang skyld hadde lyst å spise godis, og jeg _nektet_ henne det... *

Og jeg innbiller meg at hun i en behandler-situasjon har samme tilnærming. "de skjønner ingenting, de er teite" istedenfor at hun fortelle hva det er som plager henne, eller i det minste forsøker å finne ordene...

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Det er ikke så lett for ungdommer å komme til behandlere og «fortelle alt». Ofte vet de ikke selv hva det er. Bare at det er mye kaos på innsiden.

Ungdomstiden er tøff for ungdom og foreldre og enda tøffere når ungdom strever.

Til slutt vil jeg bare si at det ikke er uvanlig å ikke ha venner fra barneskolen. Jeg har ikke sett eller snakket med noen av de jeg gikk på barne- og ungdomsskole med siden dagen jeg sluttet på ungdomsskolen. Ingen av de var mine venner. Min gjeng fant jeg senere.

 

Anonymkode: 5f1cb...76d

[Anonym bruker]

Høres ut som adhd. Går det an å bli enig med henne om at hun samarbeider med bup for å sjekke akkurat dette? Tenker en slik utredning vil gi henne en bedre forståelse av seg selv uavhengig av resultat. 

Anonymkode: c7f2d...81e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Høres ut som adhd. Går det an å bli enig med henne om at hun samarbeider med bup for å sjekke akkurat dette? Tenker en slik utredning vil gi henne en bedre forståelse av seg selv uavhengig av resultat. 

Anonymkode: c7f2d...81e

Ja, hun selv kom og spurte om å utredes for det, så det er det vi har vært å snakket med legen om. Men idet legen sa at han antok at dette ikke trengte å medisineres, men kunne løses med samtaleterapi, så låste hun seg, likte han ikke og han var dum og ville ikke hjelpe henne. Jeg sa at det er ikke han som skal utrede, men behandlere ved bup, og jeg spurte hva slags mennesker hun evt kunne tenke seg å snakke med og da var svaret "ingen". Hun tror at det bare er å dra på bup og få medisiner mot adhd, uten utredning "for det er jo adhd jeg har"

Men jeg skal selvsagt snakke med henne om det og be henne være samarbeidsvillig..

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Det er ikke så lett for ungdommer å komme til behandlere og «fortelle alt». Ofte vet de ikke selv hva det er. Bare at det er mye kaos på innsiden.

Ungdomstiden er tøff for ungdom og foreldre og enda tøffere når ungdom strever.

Til slutt vil jeg bare si at det ikke er uvanlig å ikke ha venner fra barneskolen. Jeg har ikke sett eller snakket med noen av de jeg gikk på barne- og ungdomsskole med siden dagen jeg sluttet på ungdomsskolen. Ingen av de var mine venner. Min gjeng fant jeg senere.

 

Anonymkode: 5f1cb...76d

Nei, jeg forstår at det er vanskelig. Men hun låser seg før vi i det hele tatt har kommet så langt. Hun vil at noen bare skal "fikse" henne, uten at hun selv må gjøre noe. 
At hun ikke har venner fra barneskolen er greit. Trist, men greit. Men hun er snart 18 år og har ikke ett eneste vennskap som har vart mer enn kanskje 3 mnd. 
 

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Hun ble utredet i slutten av første, starten av andre klasse. Læreren den gang beskrev en helt eksepsjonell unge, så eksepsjonell at bup ikke ville bruke lærerens rapport fordi det var, og jeg siterer "ingen barn som er så perfekte som dette fremstilles"

Hun har selv ønsket og bedt om utredning, vi venter på en samtale med legen (som ville ha journaler fra alle leger hun har vært hos) og skal ha en telefonsamtale med han om 2 uker før han skriver henvisning til bup 
Hun har vært på bup i flere runder og felles for alle gangene er at hun ikke snakker. Hun snakker ikke om det som plager henne, hun sier bare ja og ha, trekker på skuldrene, er uinteressert og det sklir gjennom hos behandlerne fordi hun er jo "hyggelig og oppegående"...

Anonymkode: 6c682...dd3

Det samme sa læreren til min yngste da hun gikk på småtrinnet. Det var først på mellomtrinnet lærerne begynte å se problemene og hun ble utredet. Datteren min er jo testet og utredet, og BUP nølte med å sette diagnosen fordi "hun er så smart og klarer jo å ta seg sammen" (hun scoret over normalfeltet på IQ). Men vi var helt sikker, og fikk inn en ny behandler som tok en grundig nevrologisk test som viste helt tydelig at det var ADHD. 

Men jeg kjenner så utrolig godt igjen det du skriver. Dette med å skylde på andre, manglende evne til å planlegge og lage gode strategier for seg selv, gå i lås overfor nye personer osv. Jeg synes du skal prøve en ny lege og få henvist på nytt. ADHD kan til en viss grad behandles, både gjennom medisiner og riktig hjelp utenom. 

Anonymkode: 5888b...423

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det samme sa læreren til min yngste da hun gikk på småtrinnet. Det var først på mellomtrinnet lærerne begynte å se problemene og hun ble utredet. Datteren min er jo testet og utredet, og BUP nølte med å sette diagnosen fordi "hun er så smart og klarer jo å ta seg sammen" (hun scoret over normalfeltet på IQ). Men vi var helt sikker, og fikk inn en ny behandler som tok en grundig nevrologisk test som viste helt tydelig at det var ADHD. 

Men jeg kjenner så utrolig godt igjen det du skriver. Dette med å skylde på andre, manglende evne til å planlegge og lage gode strategier for seg selv, gå i lås overfor nye personer osv. Jeg synes du skal prøve en ny lege og få henvist på nytt. ADHD kan til en viss grad behandles, både gjennom medisiner og riktig hjelp utenom. 

Anonymkode: 5888b...423

Takk for svar, og godt å se dere fikk hjelp! 

Det er ikke noe galt med legen hun har nå, han var opptatt av å innhente god informasjon så han kunne skrive en god henvisning. Så jeg håper han gjør det og at vi får riktig hjelp til henne. Det er utmattende for oss, og ikke minst henne at hun hele tiden er vanskelig å kommunisere med. Jeg prøver på alle tenkelige måter, men det er meg hun tar det mest ut på. Og heller det enn andre, men hun trenger virkelig hjelp. Nesten «godt» å se at andre kan guide meg i riktig retning og at jeg ikke er helt på jordet. Jeg har fra hun var 4 år sagt hun trenger hjelp, men alle har avfeid oss fordi hun er hyggelig og fordi vi er så ressurssterke. Jeg kan være en god mamma, men jeg kan ikke være behandler 

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar, og godt å se dere fikk hjelp! 

Det er ikke noe galt med legen hun har nå, han var opptatt av å innhente god informasjon så han kunne skrive en god henvisning. Så jeg håper han gjør det og at vi får riktig hjelp til henne. Det er utmattende for oss, og ikke minst henne at hun hele tiden er vanskelig å kommunisere med. Jeg prøver på alle tenkelige måter, men det er meg hun tar det mest ut på. Og heller det enn andre, men hun trenger virkelig hjelp. Nesten «godt» å se at andre kan guide meg i riktig retning og at jeg ikke er helt på jordet. Jeg har fra hun var 4 år sagt hun trenger hjelp, men alle har avfeid oss fordi hun er hyggelig og fordi vi er så ressurssterke. Jeg kan være en god mamma, men jeg kan ikke være behandler 

Anonymkode: 6c682...dd3

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Vi regnes også som svært ressurssterke foreldre, og begge de med ADHD framstå som hyggelige og rolige i møte med nye folk osv., du merker ikke noe på dem før du kjenner dem. De er noe unge med ADHD egentlig ikke skal, nemlig veldig gode på å ta seg sammen. Så tar de alt ut hjemme i stedet. 

Har du snakket med skolen? Jeg jobber selv som lærer i vgs, og vi pleier ofte å merke det om elever har ADHD. Etter hvert som man blir erfaren, ser man godt tegnene og det er slett ikke alle som er utredet tidligere. Jeg har minst en elev hvert år på 16-18 år som blir utredet og som gjerne har vært innom BUP tidligere, men der man ikke har klart å fange opp noe. Nå beveger jeg meg litt utenfor mitt fagfelt, men jeg tror kanskje BUP må bli flinkere til å lytte til foreldrene og ikke henge seg så voldsomt opp i at vanskene må komme til uttrykk på flere arenaer. Jeg opplever det som en inngrodd myte at unge med ADHD ikke kan ta seg sammen, min erfaring er at veldig mange faktisk er forbløffende gode til det.

Anonymkode: 5888b...423

[Anonym bruker]

Jeg ville IKKE fått en ny henvisning nå. Hvis hun ikke lar seg utrede er det helt bortkastet. Og kanskje ikke bare bortkastet, men gjør at hun bare blir mer skeptisk til behandlingsvesenet. 

Det forventes samarbeid fra en 17 år gammel pasient. Og BUP er mer tålmodig enn dps. I voksenpsykiatri vil hun skrives ut etter en samtale hvis hun ikke vil bidra til at hun kan utredes. 

En utredning er avhengig av at hun forteller om sine vansker. Hvis hun ikke vil det, så ikke utsett henne for bortkastet tid hos BUP 

Anonymkode: cc281...70b

[Anonym bruker]

Det kan godt hende det er adhd, men jeg synes hun høres helt ut som min svigerinne, og hun er bipolar.

Hun er voksen nå, og disse episodene hvor hun faller ut med folk fordi de ikke skjønner noen ting ble flere og flere. Utdanninger, jobber, venner, hun klarte ikke holde på noe, hun er imøtekommende og godt likt en periode, men så sliter hun folk ut og faller ut med dem.

Det er aldri hennes feil at hun faller ut med sjefer og venner, det er de som er teite.

De klare forskjellene på maniske og depressive perioder kom egentlig først når hun ble voksen. Hun har alltid "slitt psykisk" og fått diagnoser som angst og depresjon, men først da hun nærmet seg 30 år kom hun til en psykolog som så hva som virkelig var problemet.

Med riktig diagnose, riktige medisiner, forståelse av egen psyke osv så går alt så mye bedre. Hun blir aldri frisk, men nå lever hun bedre med diagnosen sin altså.

Anonymkode: de0f5...305

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Vi regnes også som svært ressurssterke foreldre, og begge de med ADHD framstå som hyggelige og rolige i møte med nye folk osv., du merker ikke noe på dem før du kjenner dem. De er noe unge med ADHD egentlig ikke skal, nemlig veldig gode på å ta seg sammen. Så tar de alt ut hjemme i stedet. 

Har du snakket med skolen? Jeg jobber selv som lærer i vgs, og vi pleier ofte å merke det om elever har ADHD. Etter hvert som man blir erfaren, ser man godt tegnene og det er slett ikke alle som er utredet tidligere. Jeg har minst en elev hvert år på 16-18 år som blir utredet og som gjerne har vært innom BUP tidligere, men der man ikke har klart å fange opp noe. Nå beveger jeg meg litt utenfor mitt fagfelt, men jeg tror kanskje BUP må bli flinkere til å lytte til foreldrene og ikke henge seg så voldsomt opp i at vanskene må komme til uttrykk på flere arenaer. Jeg opplever det som en inngrodd myte at unge med ADHD ikke kan ta seg sammen, min erfaring er at veldig mange faktisk er forbløffende gode til det.

Anonymkode: 5888b...423

Takk for utfyllende svar! 

jeg har ikke snakket med læreren hun har nå, jeg føler nok selv at jeg kommer litt til kort nåe jeg har forsøkt med 3 ped.ledere i bhg, 5 forskjellige lærere på barneskolen og 3 lærere på ungdomsskolen og alle avfeier med at det ikke er noe. Måten hun forteller om samhandling med læreren på nå sier meg at læreren forstår at det er noe, evt at hun bare er drittlei henne. Jeg har vurdert å ringe lærer, men redd ungen går enda mer i lås av det…

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det kan godt hende det er adhd, men jeg synes hun høres helt ut som min svigerinne, og hun er bipolar.

Hun er voksen nå, og disse episodene hvor hun faller ut med folk fordi de ikke skjønner noen ting ble flere og flere. Utdanninger, jobber, venner, hun klarte ikke holde på noe, hun er imøtekommende og godt likt en periode, men så sliter hun folk ut og faller ut med dem.

Det er aldri hennes feil at hun faller ut med sjefer og venner, det er de som er teite.

De klare forskjellene på maniske og depressive perioder kom egentlig først når hun ble voksen. Hun har alltid "slitt psykisk" og fått diagnoser som angst og depresjon, men først da hun nærmet seg 30 år kom hun til en psykolog som så hva som virkelig var problemet.

Med riktig diagnose, riktige medisiner, forståelse av egen psyke osv så går alt så mye bedre. Hun blir aldri frisk, men nå lever hun bedre med diagnosen sin altså.

Anonymkode: de0f5...305

Tusen takk for svar! 
 

jeg har vært innom å tenke andre diagnoser også, for det blir bare verre og verre. Men akkurat det kan jo være alder og slikt. Skal lese litt om bipolar, har ikke toucha det så veldig enda

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg ville IKKE fått en ny henvisning nå. Hvis hun ikke lar seg utrede er det helt bortkastet. Og kanskje ikke bare bortkastet, men gjør at hun bare blir mer skeptisk til behandlingsvesenet. 

Det forventes samarbeid fra en 17 år gammel pasient. Og BUP er mer tålmodig enn dps. I voksenpsykiatri vil hun skrives ut etter en samtale hvis hun ikke vil bidra til at hun kan utredes. 

En utredning er avhengig av at hun forteller om sine vansker. Hvis hun ikke vil det, så ikke utsett henne for bortkastet tid hos BUP 

Anonymkode: cc281...70b

Hun lar seg nok utrede for adhd, det har hun bedt om selv. Jeg må bare sette meg ned og forklare henne hvordan det faktisk foregår og at hun må snakke med folk…

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Hun lar seg nok utrede for adhd, det har hun bedt om selv. Jeg må bare sette meg ned og forklare henne hvordan det faktisk foregår og at hun må snakke med folk…

Anonymkode: 6c682...dd3

Tror ikke du skal bare forklare, men stille krav. 

En god test er jo å ta henne til legen. Hvis hun ikke klarer å forholde seg normalt til legen er hun ikke klar for utredning. 

Det er ikke sikkert hun har en diagnose, men hun er veldig umoden. Det i seg selv kan skape mye trøbbel, særlig sosialt. Hun oppfører seg som en fjortiss i en tid hvor jevnaldrende nærmer seg voksenlivet 

Anonymkode: cc281...70b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hun lar seg nok utrede for adhd, det har hun bedt om selv. Jeg må bare sette meg ned og forklare henne hvordan det faktisk foregår og at hun må snakke med folk…

Anonymkode: 6c682...dd3

Hun trenger nok hjelp til dette. Hvis det er ADHD, så kan det bli altfor overveldende å bli møtt av et "Så, hvilke vansker har du da?". Hun vet ikke hvor hun skal begynne og vil gå rett i lås selv om hun ønsker hjelp. Dere bør kanskje skrive ned litt på forhånd, finne konkrete situasjoner og eksempler og få systematisert det. 

Anonymkode: 5888b...423

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke du skal bare forklare, men stille krav. 

En god test er jo å ta henne til legen. Hvis hun ikke klarer å forholde seg normalt til legen er hun ikke klar for utredning. 

Det er ikke sikkert hun har en diagnose, men hun er veldig umoden. Det i seg selv kan skape mye trøbbel, særlig sosialt. Hun oppfører seg som en fjortiss i en tid hvor jevnaldrende nærmer seg voksenlivet 

Anonymkode: cc281...70b

Ja, det er klart jeg må og skal stille krav. Hun er ganske åpen og ærlig med meg, men det er mye hun ikke forteller og. Jeg er bare redd hun tror at piller løser alt. At hun ikke skal måtte gjøre en innsats selv. 
 

Da hun ble utredet i starten av barneskolen ble hun beskrevet som ikke aldersadekvat, og det har fulgt henne hele veien. Hun kan i møte med voksne være veldig flink, har et modent språk og blir ofte tatt for å være eldre enn hun er. Men i møte med jevngamle faller hun helt ut

Jeg har enda ikke, på hennes snart 18 år si «ja okey» på noe som har blitt sagt eller forespurt henne. Alt skal kveruleres, kommenteres eller diskuteres. Jeg som voksen kan håndtere det. De på hennes alder som hun omgås gidder ikke det. 

Anonymkode: 6c682...dd3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hun trenger nok hjelp til dette. Hvis det er ADHD, så kan det bli altfor overveldende å bli møtt av et "Så, hvilke vansker har du da?". Hun vet ikke hvor hun skal begynne og vil gå rett i lås selv om hun ønsker hjelp. Dere bør kanskje skrive ned litt på forhånd, finne konkrete situasjoner og eksempler og få systematisert det. 

Anonymkode: 5888b...423

Ja, det er akkurat der jeg syns det har vært veldig vanskelig selv i møte med behandlerne, for jeg føler ingen av de ser bak maska. De henger seg veldig opp i det hun konkret forteller, mens jeg vet at det ligger mer bak. Jeg vil ikke være den moren som overtar, men jeg skjønner jo at jeg kanskje burde be om å bli lyttet til

Anonymkode: 6c682...dd3