Sønnen min er så rigid 😵‍💫

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Alt er en kamp. Har du noen råd?

Anonymkode: 01255...e8e

[Anonym bruker]

Se på deg selv først. Kanskje du ikke lytter, siden alt er en kamp. ❤️

Anonymkode: 93e6b...431

[Anonym bruker]

Dette kommer jo helt an på alder. Er han 4 eller 14?

Anonymkode: d274a...d06

[Anonym bruker]

Hvor gammel er han, og har han vært så rigid bestandig, eller plutselig blitt det? Og hva legger du i å være rigid? Det kan være alt fra personlighet, en vanskelig fase, noe som plager han, til diagnoser som autisme. Hvis han er så rigid at det er vanskelig å håndtere så kanskje samtaler med fastlegen eller helsesykepleier er et sted å begynne?

Anonymkode: d57db...c6d

[Anonym bruker]

Vær i forkant og minn på hva som skal skje, vær konsekvent. Og ha så like rutiner som mulig fra dag til dag.

la han gjerne bestemme noe selv så han føler mestring og «kontroll» over situasjonen

Anonymkode: 95685...120

[Anonym bruker]

Du må nesten utdype litt, og ta med alder. 

Anonymkode: 0def7...912

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, to av dem er veldig rigide (Tourettes syndrom), så ja, jeg har mye erfaring! På generelt grunnlag er rutiner viktig, og man må forberede alt i forkant. Og man må være ekstremt tålmodig. Det hjelper ikke i det hele tatt å forsøke å knekke viljen bak, man må svelge en del kameler og heller la noen ting passere og møte bedre forberedt neste gang. 

Anonymkode: 3963a...45b

[Anonym bruker]

Velg dine kamper, lag faste rutiner og regler. Jeg har en unge som er veldig enkel å ha med å gjøre, mens søstra er ekstrem. Nå har de blitt store så dette har svingt litt opp igjennom årenes løp, nå er det vel egentlig hun som har vært enklest som er mest rigid. 
 

Ovenfor min datter så måtte det være faste rutiner og regler, men det viktigste var å gi to valg til de fleste ting. Jeg kunne ikke si velg en jakke du skal ha på deg, jeg måtte si: skal du ha den blå eller røde jakken? Sko 1 eller 2? Skal du ha brunost eller leverpostei på brødskiva? Heldigvis hadde vi mulighet til to valg på det meste i hverdagen, så hverdagen gikk veldig geit når vi fant ut dette. 
Ungen var ett år når jeg ga opp kampen med å bestemme litt over hvilke klær hu skulle ha på seg. At hun så ut som ett juletre måtte jeg bare overse siden de timeslange kampene som jeg alltid tapte ble slutt på og jeg fikk siste ordet om hun hadde for lite eller mye klær på seg uten kamp. Så en må prøve seg frem for å se hva som passer ungen og dere som familie best. Lillesøster kunne jeg bare legge frem tøy og hu kledde på seg, storesøster laget ett leven hele dagen om jeg gjorde det samme. Heldigvis så kunne jeg si at idag skal vi i bursdag så idag skal mamma bestemme, men du kan velge mellom denne eller denne kjolen. Det gikk fint når det var en dag innimellom og jeg forklarte grunnen. Hu ble fort veldig flink til å kle seg etter vær og hva vi skulle. Lille ettåringen som ikke rakk opp til dørhåndtaket skulle ut og kjenne på været hver eneste dag før hu kledde på seg, så naboene våre lurte sikkert når de så ungen gå ut døra hver eneste morgen i bleia. Ikke pratet hun heller, så ikke like lett for henne å forklare meg alt. Hun pratet ikke før hun var over tre år, så det kan nok også ha noe med at hun var så regid som liten. Hennes måte å prate med oss på utrn å kunne prate. Vi fant jo metoden vi fikk ting til å gå veldig greit, men tok litt tid. 

Anonymkode: 4ec95...50f

[the amazing spidermamma]

Jeg har også en veldig rigid sønn. 

Han fungerer helt fint, men kan bli veldig frustrert over at ting ikke er som de (av ulike grunner) " bør være". 

Forberede og være i forkant er det eneste som hjelper her i gården. Men så må han også lære at man ikke kan forvente at alt blir som man har tenkt ut på forhånd.