Er dere opptatt av å bli godt likt av andre?

[Anonym bruker]

Eller bryr det dere ikke så mye hva andre tenker så lenge dere selv er happy?

Jeg tenker altfor mye på hva andre tenker om meg og visst jeg føler jeg har gjort noe dumt så er det ikke selve handlingen jeg tenker på men om andre ikke liker meg på grunn av det. Og det skiller ikke på om det er folk jeg kjenner eller ei; jeg er opptatt av at folk jeg ikke kjenner også må like meg🥴 

Er veldig slitsomt…

Andre som har det slik?

Hvordan bli flinkere til å godta at man ikke kan bli likt av alle?

Anonymkode: 8c808...df4

[Anonym bruker]

Nja, til en viss grad så er jeg vel det. Jeg vil jo gjerne bli oppfattet som et hyggelig og positivt menneske, men jeg er ikke så veldig opptatt av hva andre synes om hver minste ting og bryr meg ikke om jeg er litt rar noen ganger og slike ting.

Anonymkode: 257f3...df9

[Anonym bruker]

Klart, men ikke sykelig. Bøyer meg ikke baklengs for å bli likt, men dey er normalt sett aldri et problem. Man kommer som normalt oppegående menneske ut av det med alle.

Anonymkode: 56d3d...6bf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Eller bryr det dere ikke så mye hva andre tenker så lenge dere selv er happy?

Jeg tenker altfor mye på hva andre tenker om meg og visst jeg føler jeg har gjort noe dumt så er det ikke selve handlingen jeg tenker på men om andre ikke liker meg på grunn av det. Og det skiller ikke på om det er folk jeg kjenner eller ei; jeg er opptatt av at folk jeg ikke kjenner også må like meg🥴 

Er veldig slitsomt…

Andre som har det slik?

Hvordan bli flinkere til å godta at man ikke kan bli likt av alle?

Anonymkode: 8c808...df4

Jeg har hatt det litt som deg. Et gudekompleks, nesten. Har vært opptatt av å være flinkest, bli best likt, sammenlignet meg med alle rundt meg. 
Jeg har grublet meg syk på hvordan andre tolker det jeg har sagt og gjort. 
 

Jeg har jobbet mye med meg selv, og kommet frem til at jeg er meg, og jeg er ikke interessert i å forandre meg for at noen jeg ikke kjenner skal like meg bedre. Dermed sier jeg til meg selv, hver gang at så lenge jeg ikke gjør noe slemt mot noen, så skal jeg stå for alt jeg sier og gjør. 

Det er en langvarig prosess, og jeg må jobbe med det jevnlig, men så lenge jeg er god nok, så er det godt nok! 

Anonymkode: 14662...d83

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Eller bryr det dere ikke så mye hva andre tenker så lenge dere selv er happy?

Jeg tenker altfor mye på hva andre tenker om meg og visst jeg føler jeg har gjort noe dumt så er det ikke selve handlingen jeg tenker på men om andre ikke liker meg på grunn av det. Og det skiller ikke på om det er folk jeg kjenner eller ei; jeg er opptatt av at folk jeg ikke kjenner også må like meg🥴 

Er veldig slitsomt…

Andre som har det slik?

Hvordan bli flinkere til å godta at man ikke kan bli likt av alle?

Anonymkode: 8c808...df4

Hatt en vanskelig oppvekst? 
 

for å svare på spørsmålet; ja, jeg har vært (og er til dels fortsatt) altfor opptatt av det. Hos meg bunner det i fawn-respons, og jeg prøver å avlære meg det.

Forferdelig slitsomt når det blir sånn for alle hele tiden, og jeg har sakte med sikkert gått fra å være ekstrovert til introvert på grunn av det. Blir for slitsomt å være med for mange folk rett og slett. (Det har ikke skjedd bevisst, og jeg har det generelt mye bedre nå enn da jeg var veldig sosial, så det er ikke den biten jeg er så interessert i å fikse opp i 😛 )

Anonymkode: 38dfd...e0f

[Anonym bruker]

Jeg foretrekker jo å bli likt og kan også av og til føle på at jeg burde sagt noe annet eller handlet annerledes, men samtidig merker jeg at jeg blir mindre og mindre opptatt av dette med årene. Jeg ønsker å bli likt av de jeg selv liker (venner( og personer jeg av ulike grunner skal ha en god relasjon til (familie og også i jobbsammenheng noen ganger), men bryr meg mye mindre om andre personer som jeg ikke trenger å forholde meg så mye til (f.eks. foreldrene til barn i klassen til mine barn).

Anonymkode: 87435...869

[Anonym bruker]

Jeg vet at en del ikke helt liker meg, og jeg vet hvorfor så det er helt greit. Andre setter jeg pris på at liker meg. Det kommer an på hvem og hvorfor alltid, men respekt liker jeg å få. Det er det viktigste. 

Anonymkode: 66454...235

[Luksusdyret]

Jeg har vært slik før. Nå bryr jeg meg ikke, har på en måte vokst ut av det. Jeg er hyggelig mot folk, så velger de selv hvordan de ønsker å være mot meg. 

[Anonym bruker]

Jeg satser alt på å være et gjengs menneske og så får de som liker meg gjøre det. Jeg er ganske likendes som person og opplever sjelden at noen ikke liker meg. Det er til gjengjeld svært få jeg selv ikke liker. 

Anonymkode: 44811...421

[Elizabeth]

Nei, det driter jeg i. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Eller bryr det dere ikke så mye hva andre tenker så lenge dere selv er happy?

Jeg tenker altfor mye på hva andre tenker om meg og visst jeg føler jeg har gjort noe dumt så er det ikke selve handlingen jeg tenker på men om andre ikke liker meg på grunn av det. Og det skiller ikke på om det er folk jeg kjenner eller ei; jeg er opptatt av at folk jeg ikke kjenner også må like meg🥴 

Er veldig slitsomt…

Andre som har det slik?

Hvordan bli flinkere til å godta at man ikke kan bli likt av alle?

Anonymkode: 8c808...df4

Du må spørre deg selv hva som vil skje om folk ikke skulle like deg. Hvilken skade vil det helt objektivt gjøre på deg? Det eneste jeg kan se er at det kun er dine tanker om at de ikke liker deg som kan være plagsomme. Derfor kan du la være å tenke på det. Du må også tenke på at det er ingen som er bedre eller verre enn andre sånn i det store og hele, så å mislike noen er en subjektiv greie, og ikke noe du objektivt har gjort galt. Jeg er nok den som lett sier fra om ting, og jeg kan nok være spontan når jeg gjør det, og derfor er jeg litt for fremfusende for noen. Jeg prøver jo selvfølgelig å telle til ti, men jeg vet altså at jeg blir mislikt av den grunn. Samtidig så respekterer mange at jeg gjør det. Ingenting av dette påvirker meg om jeg ikke tenker på det, om du skjønner? 

En annen ting er folk som alltid er blide og hyggelige og runde som klinkekuler. De kan freake meg ut, for det er veldig ubehagelig når de kun viser smørsiden uansett. Poenget er at vi alle har vært som blir likt og mislikt. Hvordan det påvirker deg er helt opp til deg selv. 

Anonymkode: 66454...235

[Anonym bruker]

Jeg er opptatt av å oppføre meg skikkelig, sånn at jeg ikke tråkker folk på tærne uten å ville det. 
Dersom de likevel ikke liker meg - dvs ikke liker min personlighet - er ikke det noe jeg kan ta inn eller gidde å gjøre noe med. Er jeg snill og grei, får det duge. 

Anonymkode: 43791...ce0