Hva gjør jeg med barna? De krangler KONSTANT!

[Anonym bruker]

Jeg overdriver ikke! De kan ikke være i samme hus. Hva skal jeg gjøre?  

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Er de store?

Anonymkode: d1583...a39

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er de store?

Anonymkode: d1583...a39

4 og 5 🥵🥵🥵

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Jeg husker min mor sa til meg og min søster; jeg bryr meg ikke før jeg evt må ringe etter en sykebil. Hun kunne gå rett over oss om lå på gulvet og sloss. Vi krangla ikke så mye, men vi sloss så busta føyk. Hun måtte aldri ringe etter sykebil, men vi fikk heller ikke noe sympati om vi fikk vondt. Vi lærte oss å sloss uten at vi skadet hverandre så mye. Vi sloss bare for å sloss, hvem som vant hadde ingen betydning og når en vant så var vi ferdige. Vi kan finne på å gjøre det enda og kan ikke gi noen god grunn for hvorfor vi plutselig kan sloss på gulvet eller gresset. Det er jo litt gøy å kanskje slå søstra igjen, men når jeg tenker på det så er det jo bare teit. 
 

Men jeg tenkte litt på dette når mine unger begynte å krangle. De har krangla så busta har fyki og det høres ut som det er mord i huset. Jeg sa til de at jeg ikke gidder å bry meg, dere får finne ut av det selv og jeg kommer ikke til å ta den ene eller den andre siden. Det tok litt tid før de skjønte at det ikke hjalp å gå til meg for å klage over hvor teit søstra var eller få noe sympati. For mine unger så har det virket som de krangler bare for å krangle, det må liksom ut. For det har igrunn aldri vært noe jeg mener det er en grunn til å krangle for. Nå er de 19 og 17 år og kan si til meg st jeg bør gå ut om jeg ikke orker å høre på, for nå kommer en krangel. Krangelen kommer, begge smiler og ler før de krangler og de smiler og ler etter de er ferdig krangla. Men de krangler kun når jeg er hjemme, er jeg ikke hjemme så er de perlevenner. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg hørte min tidligere samboer sa; nå smeller bomba snart, for nå kom du inn døra. Da har han hørt eller sett noe har brygget seg opp og så fort jeg kom inn smalt deg. Jeg måtte lære meg å lukke øra. 

Anonymkode: e4bd7...e55

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg overdriver ikke! De kan ikke være i samme hus. Hva skal jeg gjøre?  

Anonymkode: 9070d...930

Du må oppdra dem for fanken! 

Anonymkode: 08e5d...9d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg husker min mor sa til meg og min søster; jeg bryr meg ikke før jeg evt må ringe etter en sykebil. Hun kunne gå rett over oss om lå på gulvet og sloss. Vi krangla ikke så mye, men vi sloss så busta føyk. Hun måtte aldri ringe etter sykebil, men vi fikk heller ikke noe sympati om vi fikk vondt. Vi lærte oss å sloss uten at vi skadet hverandre så mye. Vi sloss bare for å sloss, hvem som vant hadde ingen betydning og når en vant så var vi ferdige. Vi kan finne på å gjøre det enda og kan ikke gi noen god grunn for hvorfor vi plutselig kan sloss på gulvet eller gresset. Det er jo litt gøy å kanskje slå søstra igjen, men når jeg tenker på det så er det jo bare teit. 
 

Men jeg tenkte litt på dette når mine unger begynte å krangle. De har krangla så busta har fyki og det høres ut som det er mord i huset. Jeg sa til de at jeg ikke gidder å bry meg, dere får finne ut av det selv og jeg kommer ikke til å ta den ene eller den andre siden. Det tok litt tid før de skjønte at det ikke hjalp å gå til meg for å klage over hvor teit søstra var eller få noe sympati. For mine unger så har det virket som de krangler bare for å krangle, det må liksom ut. For det har igrunn aldri vært noe jeg mener det er en grunn til å krangle for. Nå er de 19 og 17 år og kan si til meg st jeg bør gå ut om jeg ikke orker å høre på, for nå kommer en krangel. Krangelen kommer, begge smiler og ler før de krangler og de smiler og ler etter de er ferdig krangla. Men de krangler kun når jeg er hjemme, er jeg ikke hjemme så er de perlevenner. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg hørte min tidligere samboer sa; nå smeller bomba snart, for nå kom du inn døra. Da har han hørt eller sett noe har brygget seg opp og så fort jeg kom inn smalt deg. Jeg måtte lære meg å lukke øra. 

Anonymkode: e4bd7...e55

Såpass altså. Men hvorfor?  Hvorfor kan de ikke være venner?  De kan bare ikke sitte vedsiden av hverandre! Hvorfor var dine sånn bare når du var hjemme? 

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du må oppdra dem for fanken! 

Anonymkode: 08e5d...9d9

Kan du svare meg litt fint, for fanken?

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Du må oppdra dem for fanken! 

Anonymkode: 08e5d...9d9

Wow, flott og saklig svar!

Anonymkode: d1583...a39

[Anonym bruker]

Du gir dem masse oppmerksomhet og ros, begge to.

Hva er det de krangler om da?

Anonymkode: 8ec3b...41a

[Optatium]

Her i huset gis en diplomatisk tilsnakk først, der jeg forsøker å irettesette begge (kranglene her i huset er aldri ensidig), dernest en advarsel om at hvis de ikke er venner nå må de gå på hvert sitt rom. Fortsetter det må de gjøre nettopp det, og bli der til de kan snakke sammen ordentlig. Jeg orker ikke den kjeklinga. Det funker ganske fint her, og det er bare unntaksvis at de ikke gir seg fort. 4 og snart 8 år. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du gir dem masse oppmerksomhet og ros, begge to.

Hva er det de krangler om da?

Anonymkode: 8ec3b...41a

Det får de. De blir bare uenig, rett og slett. De er ikke enig i måten ting skal gjøre. Hvem som skal gjøre ting først. Hvem som skal bestemme osv. De kan ikke sitte vedsiden av hverandre å tegne f.eks. De kan ikke sitte å perle. De blir aldri enig om noe som helst. Det sliter meg ut. Er konstant mekling 

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Optatium skrev (18 minutter siden):

Her i huset gis en diplomatisk tilsnakk først, der jeg forsøker å irettesette begge (kranglene her i huset er aldri ensidig), dernest en advarsel om at hvis de ikke er venner nå må de gå på hvert sitt rom. Fortsetter det må de gjøre nettopp det, og bli der til de kan snakke sammen ordentlig. Jeg orker ikke den kjeklinga. Det funker ganske fint her, og det er bare unntaksvis at de ikke gir seg fort. 4 og snart 8 år. 

Hva krangler dine om? Her er det yngste som gråter hjerteskjærende og blir helt fra seg pga storebror skal bestemme alt. Hvis ikke storebror får viljen sin, da kan han bli fysisk mot søstra 

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Hva krangler dine om? Her er det yngste som gråter hjerteskjærende og blir helt fra seg pga storebror skal bestemme alt. Hvis ikke storebror får viljen sin, da kan han bli fysisk mot søstra 

Anonymkode: 9070d...930

Hjelper det ikke hvis du sier at ingen av dem får bestemme. Du bestemmer og ferdig med det? Det høres ut som om de har lært seg hver sin lite hensiktsmessig måte å få viljen sin gjennom på. Den ene med å gråte. Den andre med å være fysisk, hva du nå legger i det. 

Lag klare regler om hvem som kan bestemme hva og hos dem.

Anonymkode: 8ec3b...41a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hjelper det ikke hvis du sier at ingen av dem får bestemme. Du bestemmer og ferdig med det? Det høres ut som om de har lært seg hver sin lite hensiktsmessig måte å få viljen sin gjennom på. Den ene med å gråte. Den andre med å være fysisk, hva du nå legger i det. 

Lag klare regler om hvem som kan bestemme hva og hos dem.

Anonymkode: 8ec3b...41a

Jeg har regler på hvor de skal sitte. Og hvordan vi gjør det med tv titting. Og hvor de skal sitte i bilen. Men det er ufattelig mye man ikke kan ha regler for i lek. De prøver å leke sammen men klarer aldri å være venner. De er alltid uvenner. De blir ikke enig om noe. I hele sitt liv har de lekt fint maks 60 minutter. Uten overdrivelse...

Anonymkode: 9070d...930

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har regler på hvor de skal sitte. Og hvordan vi gjør det med tv titting. Og hvor de skal sitte i bilen. Men det er ufattelig mye man ikke kan ha regler for i lek. De prøver å leke sammen men klarer aldri å være venner. De er alltid uvenner. De blir ikke enig om noe. I hele sitt liv har de lekt fint maks 60 minutter. Uten overdrivelse...

Anonymkode: 9070d...930

Hva skjer når de blir uvenner. Hva gjør du for å øvre dem å løse uenigheten og krangler de like mye hvis andre passer dem eller de er på besøk?

Anonymkode: 8ec3b...41a

[Optatium]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Hva krangler dine om? Her er det yngste som gråter hjerteskjærende og blir helt fra seg pga storebror skal bestemme alt. Hvis ikke storebror får viljen sin, da kan han bli fysisk mot søstra 

Anonymkode: 9070d...930

De krangler vel om helt alminnelige ting, hvem som hadde tingen først, hvordan togbana skal se ut, skal lyset på gangen være av eller på, hvilken sang de skal høre, hvem sin tur det er til å velge noe osv. Begge kan bli fysiske i den forstand at de dytter hverandre. Det er vel ganske normalt. ☺️

[Anonym bruker]

"Jeg orker ikke høre på krangling, om dere ikke kan finne ut av ting får dere leke i hvert deres rom!"

Har de kranglet om en leke har jeg tatt den og satt den på hylle, krangler de om allverdens andre uviktige ting får de være på hvert sitt rom eller i hver sin ende av rommet. Jeg orker ikke megle i sånt tull altså.

Hadde de kranglet når de satt og tegnet hadde en fått sitte i stua og en på kjøkkenet å tegne da...

1,5 år mellom dem og de har stor glede av hverandre. De gangene de har kranglet har jeg bare sendt de til hver sin ende av huset. Det er ganske gørrkjedelig så da blir de venner igjen

13 og 14 (snart 15) år nå, og det er uhyre sjelden de krangler. Men de er samme kjønn da, er kanskje litt mer uoverenkommelser når det er gutt og jente?

Tror det er mye personlighet i dette altså. Mine to kusiner er det bare 11 mnd mellom, altså veldig tette og man skulle tro de hadde mye glede av hverandre i oppveksten, men de lekte virkelig aldri sammen. De var som katt og mus, hadde ingenting til felles og likte ikke hverandre i det hele tatt. Nå som voksne kan de godt være sammen, men de er fremdeles veldig forskjellige. Der de nå som voksne har en helt grei tålegrense for forskjellene hadde de jo ikke det som barn.

Det er ikke noe automatikk i at søsken passer sammen...

Anonymkode: 662c0...6c6

[Anonym bruker]

Optatium skrev (2 timer siden):

De krangler vel om helt alminnelige ting, hvem som hadde tingen først, hvordan togbana skal se ut, skal lyset på gangen være av eller på, hvilken sang de skal høre, hvem sin tur det er til å velge noe osv. Begge kan bli fysiske i den forstand at de dytter hverandre. Det er vel ganske normalt. ☺️

Du kan sende dem ut til de har sluttet å krangle, eventuelt til et sted i huset du ikke hører dem, eller du kan sende dem på hvert sitt rom. Du trenger ingen annen grunn enn at du ikke vil høre på kranglingen.

Alternativt ber du dem bare holde kjeft. Klart, tydelig og sint.

Anonymkode: 8ec3b...41a

[Anonym bruker]

Søsken krangler. Det er bare sånn det er. Til og med om det er 8-10 år mellom dem, så krangler de. Det har ikke noe med oppdragelse å gjøre. Det har noe med at de er trygge på hverandre, og derfor tør å la frustrasjon gå utover hverandre. 
Jeg kranglet konstant med mine søsken. I dag er vi bestevenner alle 3. mine 3 kranglet så bustene føk. De to minste krangler fortsatt (bortsett fra de siste 5 min før vi skal noe, eller før leggetid, da er de perlevenner), men eldste har flyttet ut elsker søsknene sine igjen. 

Anonymkode: 25be9...74d

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep og svar til dette.

Admin

[Optatium]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du kan sende dem ut til de har sluttet å krangle, eventuelt til et sted i huset du ikke hører dem, eller du kan sende dem på hvert sitt rom. Du trenger ingen annen grunn enn at du ikke vil høre på kranglingen.

Alternativt ber du dem bare holde kjeft. Klart, tydelig og sint.

Anonymkode: 8ec3b...41a

Jeg har ikke noe problem med kranglingen, den er det ikke mye av. Jeg svarte bare på spørsmål fra Hi om hva ungene kranglet om ☺️