Hvordan blir oppegående mennesker narkoman egentlig?

[Anonym bruker]

Plutselig bare reiser de til byen for å søke etter narkomane eller?

Husker "Petter uteligger", noen han traff hadde vært i jobb, hadde hatt familier og eget firma m.m.

Hva skjedde liksom? 

Anonymkode: 4db17...551

[Anonym bruker]

Heeregud!!!

Anonymkode: 4819e...845

[Anonym bruker]

Livet skjedde.

Anonymkode: 8db36...dfe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Livet skjedde.

Anonymkode: 8db36...dfe

Ja. Men hvordan fysisk gjør de det?

Anonymkode: 4db17...551

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg har kjent på hvorfor det kunne skjedd. 

Jeg har hatt noen smertefulle inngrep hvor jeg fikk morfin intravenøst. Første gang jeg fikk det, herregud! Det var som himmelen. Selv i en stresset situasjon var det rus av en annen verden. 

Neste inngrep så jeg faktisk frem til morfinen. Og ble skuffet, det var deilig, men ikke slik som første gang. 

Heroin er enda bedre enn morfin. Så jeg har ingen vansker med å se hvordan det kan hekte. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri kan prøve narkotika. 

Denne erfaringen har faktisk vært gull verdt for meg som jobber med nettopp rustbehandling. Narkotika er fantastisk. Til det ødelegger livet ditt 

Anonymkode: 46980...d57

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja. Men hvordan fysisk gjør de det?

Anonymkode: 4db17...551

Hvordan de fysisk gjør det? Vil du ha oppskrift på det?

Anonymkode: 8db36...dfe

[Anonym bruker]

Dop er jo avhengighetsskapende, og tilsynelatende normale folk kan være mer sårbare for å bli avhengige enn noen kan vite på forhånd. Mange som er tilsynelatende velfungerende og i full jobb har en  sårbarhet som ikke synes så godt, psykisk eller fordi de har ekstra lett for å bli fysisk avhengige. Samme med alkohol, for øvrig. Jeg har familiemedlemmer som bare ikke tåler det, og som har veldig lett for å vippe over i alkolisme. Det handler ikke om hvor ressurssterke eller intelligente de er ellers.

Anonymkode: 5fbea...d69

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg blir skremt når voksne (antar jeg) tilsynelatende forstår så lite av den verden de lever i, at dette er helt uforståelig for dem.

Det kan være utallige årsaker som ligger bak, HI - les deg opp på temaet!

Anonymkode: c78ca...0ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Jeg må innrømme at jeg blir skremt når voksne (antar jeg) tilsynelatende forstår så lite av den verden de lever i, at dette er helt uforståelig for dem.

Det kan være utallige årsaker som ligger bak, HI - les deg opp på temaet!

Anonymkode: c78ca...0ef

Er det virkelig utallige årsaker? 

Anonymkode: c44c6...a8f

[Ekspatt]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Plutselig bare reiser de til byen for å søke etter narkomane eller?

Husker "Petter uteligger", noen han traff hadde vært i jobb, hadde hatt familier og eget firma m.m.

Hva skjedde liksom? 

Anonymkode: 4db17...551

Det er vanskelig å forstå innlegget ditt som noe annet enn hån mot personer med avhengighetsproblematikk, men jeg skal prøve å svare deg skikkelig, fordi personer som lider av avhengighet fortjener å bli omtalt med samme respekt som alle andre mennesker. Litt forståelse og mindre dømmende holdning hos resten av befolkningen vil ikke skade heller.

For det første er det å være oppegående ikke det motsatte av å være avhengig av rusmidler. Det er heller ikke slik at folk som har blitt avhengige av rus ikke kan være i full jobb og ha familie.

Du skjønner nok selv at ingen bare reiser til byen for å søke etter narkomane. At det er det eneste forslaget du kommer med, vitner ikke rent lite om innstillingen din.

Folk kan bli avhengige av rusmidler av mange ulike grunner. Noen har gener som gjør dem mer utsatt for avhengighet, noen har livsbelastninger med seg som gjør at behovet for å flykte fra det blir så stort at de etter hvert ikke klarer å styre bruken, andre kan ha vært i ulykker eller har medisinske grunner til at de har brukt sterke medisiner som ble inngangsporten til andre stoffer. På grunn av yrkesretning hat jeg møtt veldig mange mennesker som er avhengige av både lovlige og illegale rusmidler. Ingen av dem hadde valgt å havne i den situasjonen om de hadde hatt et reelt valg.

Det er mange rusmidler, som heroin for eksempel, som er helt ekstremt avhengighetsskapende. Hvis du i tillegg sliter med psykisk helse eller andre ting, og kanskje ikke har det mest ressurssterke nettverket rundt deg, er det ikke lett å bare slutte med det heller. Det tar stort sett mange år å komme helt fri fra det, og det er en prosess som veldig mange ikke klarer å fullføre. Avhengighet er så komplekst, både når det kommer til det rent fysiske i hjernen som fysisk forandrer seg og tilpasser seg avhengigheten, og alt rundt personen i tillegg, som nettverk og ressurser. Man kan ikke bare se på det i et "er det ikke bare å slutte, da?"-perspektiv. Hadde folk bare kunnet slutte før det ble for sent, så ville de aller fleste det.

[Anonym bruker]

Grunnen til at flere ikke blir narkomane er både flaks og at de vet bedre. De vet at som en skriver over her, er en vidunderlig tilstand å være i. Helt til det blir en helvetes tilstand.

De som tar sjansen har alltid issues hvis de fortsetter. En tomhet, et savn eller at de er tilfredse. Det er fort gjort for å si det sånn. Ett svakt øyeblikk og ett til. Da kan løpet være kjørt. 

Anonymkode: c44c6...a8f

[Anonym bruker]

Da er de nok bare til synes oppegående. Det ligger alltid noe bak et rusmisbruk. Ikke nødvendigvis en tåredryppende historie, misbruk, men en svakhet til å gå veien over til rusen. Er man oppegående, så vet man at man ikke ruser seg, selv når det kvalifiserer som medisin. Det er også forsket på om enkelte er mer tilbøyelig til å bli avhengig, innvirkning av seg og miljø osv osv. Innen har foreløpig svaret, men kanskje din nysgjerrighet kan føre til at du eller noen av sine barn blir forskerspirer. Det trengs! 

Personlig har jeg jobbet med mange som har rusproblemer. I hovedsak er de jeg treffer mennesker som prøvde ut grenser hjemme, uten å møte grenser (mangel på omsorg), mennesker som nok burde vært diagnostisert med en form for adhd (men også mange som oppstår dette, fordi det blir en påvirkning etter årevis med rus, man klarer ikke for seg ned uten rusen), mennesker som har hatt foreldre som har vært misbrukere (men er det da arven eller miljøet). Noen blir også misbrukere etter å fått legale medisiner i voksen alder, men da er det ofte en grunn til at de liker rusen (fjerner dem fra andre problemer). Veldig interessant spørsmål du stiller da. Dessverre er det ingen to streker under svaret her.

Selv har jeg rusmisbrukere i nær familie, morfar. Kanskje kan det ligge genetisk latent hos meg. Men selv har jeg aldri likt rus. Liker ikke følelsen av å miste kontroll. Nylig også operert, og den tusen, og også av medisinen etterpå, var helt forferdelig. Selv liker jeg å være helt klar, helt tilstede. Så tror ikke det ligger i meg å bli misbruker. 

Anonymkode: fb159...948

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Jeg tror jeg har kjent på hvorfor det kunne skjedd. 

Jeg har hatt noen smertefulle inngrep hvor jeg fikk morfin intravenøst. Første gang jeg fikk det, herregud! Det var som himmelen. Selv i en stresset situasjon var det rus av en annen verden. 

Neste inngrep så jeg faktisk frem til morfinen. Og ble skuffet, det var deilig, men ikke slik som første gang. 

Heroin er enda bedre enn morfin. Så jeg har ingen vansker med å se hvordan det kan hekte. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri kan prøve narkotika. 

Denne erfaringen har faktisk vært gull verdt for meg som jobber med nettopp rustbehandling. Narkotika er fantastisk. Til det ødelegger livet ditt 

Anonymkode: 46980...d57

Samme her. Jeg fikk morfin gjennom smerte pumpe etter operasjon. Hadde en baby på 3 måneder hjemme. Pga morfin hadde jeg ikke noe savn eller noe. 

Anonymkode: bfd6f...5b9

[Anonym bruker]

Tror noen mennesker har det suget i seg. Tror det er helt uavhengig av sosial bakgrunn. Noen er selvfølgelig mye mere disponert. Men de som er tilsynelatende oppegående er de som bare har ett indre sug.

Anonymkode: 0da39...497

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror jeg har kjent på hvorfor det kunne skjedd. 

Jeg har hatt noen smertefulle inngrep hvor jeg fikk morfin intravenøst. Første gang jeg fikk det, herregud! Det var som himmelen. Selv i en stresset situasjon var det rus av en annen verden. 

Neste inngrep så jeg faktisk frem til morfinen. Og ble skuffet, det var deilig, men ikke slik som første gang. 

Heroin er enda bedre enn morfin. Så jeg har ingen vansker med å se hvordan det kan hekte. Jeg vet i hvert fall at jeg aldri kan prøve narkotika. 

Denne erfaringen har faktisk vært gull verdt for meg som jobber med nettopp rustbehandling. Narkotika er fantastisk. Til det ødelegger livet ditt 

Anonymkode: 46980...d57

Jeg husker det var en aha-opplevelse for meg og lese om Siv og Knut (https://www.dagbladet.no/magasinet/en-kjaerlighetshistorie/65927207) som begge hadde vært helt vanlige mennesker som havnet utpå etter at de hadde vært utsatt for ulykker eller skader som gjorde at de fikk smertestillende medisin som etter hvert gjorde dem avhengige. 

Som flere i tråden skriver - livet skjedde. 

Anonymkode: d973b...02b

[Anonym bruker]

I tilfellet min eksmann:

Han ble skadet i en dramatisk ulykke og fikk store kroniske smerter etter skaden. Smertene ble lindret med opioider. Dosene måtte stadig økes, til slutt merket han nesten ikke effekt. Han begynte å selvmedisinere med andre ting, som hasj og alkohol. For å komme ovenpå etter å ha vært på fylla, reparerte han med amfetamin. Smertene var der fortsatt, og blandingsmisbruket besto av både reseptbelagte medisiner, gatedop og polvarer. Ikke så merkelig egentlig…

Anonymkode: d9efa...4a3

[Anonym bruker]

Vår familie er dessverre genetisk disponert for avhengighet. 

Min bestefar var fungerende alkoholiker (jeg har fått vite om sykdommen først i voksen alder, visste aldri noe som liten), én onkel har vært mye innom rus, én onkel drakk mye, en bror og en fetter ruset seg, én bror spiller (nå fornuftig, før ikke så fornuftig) og jeg har ruset meg. Tante sier hun kjenner hun lett kan bli alkoholiker og passer derfor på. 

For min del var det rein nysgjerrighet og et bevisst valg om å prøve rusmidler. Jeg har ikke hatt en traumatisk barndom eller noe jeg flyktet fra. Jeg har aldri blitt tvunget eller presset til å prøve noe. Det er kanskje der det genetiske kommer inn.. Ikke vet jeg. 

Alle lever enda (bortsett fra bestefar da) og alle har klart å komme seg ut av avhengigheten, men det er en svakhet som alltid vil ligge der. Jeg er veldig obs på min sønn for å si det sånn. 

Anonymkode: 3a2ae...7aa

[Anonym bruker]

Det kan skje ved de skumleste tilfeldigheter. Min gode, fine, høyst oppegående kollega mistet tilslutt livet. Det startet med en skade og noen operasjoner, sterke smertestillende, leger som skrev ut det hun ba om (før fastlegeordningen) og så ble det for mye. Da legene strammet inn på reseptene så var hun dypt avhengig, men tilsynelatende var alt bra. I smug kjøpte hun piller på plata, blanda med alkohol og etter urovekkende kort tid døde hun fra mann og barn. 

Anonymkode: 2e1d2...17b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Grunnen til at flere ikke blir narkomane er både flaks og at de vet bedre. De vet at som en skriver over her, er en vidunderlig tilstand å være i. Helt til det blir en helvetes tilstand.

De som tar sjansen har alltid issues hvis de fortsetter. En tomhet, et savn eller at de er tilfredse. Det er fort gjort for å si det sånn. Ett svakt øyeblikk og ett til. Da kan løpet være kjørt. 

Anonymkode: c44c6...a8f

Slik snakker en fjortenåring. 

Anonymkode: d9efa...4a3

[Anonym bruker]

Alle, absolutt alle kan havne i rushelvette! Uansett bakgrunn, skade eller lyte. Jobber en liten stilling innen rus og kan si det er mange skjebner rundt om og ser ingen vits å sitte med ovenifra og ned holdning.

Anonymkode: 4819e...845

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Alle, absolutt alle kan havne i rushelvette! Uansett bakgrunn, skade eller lyte. Jobber en liten stilling innen rus og kan si det er mange skjebner rundt om og ser ingen vits å sitte med ovenifra og ned holdning.

Anonymkode: 4819e...845

Dette. Jeg jobber også i en liten stilling, ved et gatenært lavterskeltilbud i byen jeg bor. Det som slår meg, er hvor mye de fleste sitter på av kunnskap og evner. Jeg har alltid sett mennesket og ikke rusen, men nå som jeg har blitt godt kjent med mange av gjestene våre, er de så herlige og gode mennesker som virkelig har beriket livet mitt. 

Oppfordrer alle til å melde seg som frivillig hos f.eks Kirkens Bymisjons lavterskeltilbud for rusmisbrukere. Der gjør man virkelig en forskjell ❤️

Anonymkode: 3a2ae...7aa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Da er de nok bare til synes oppegående. Det ligger alltid noe bak et rusmisbruk. Ikke nødvendigvis en tåredryppende historie, misbruk, men en svakhet til å gå veien over til rusen. Er man oppegående, så vet man at man ikke ruser seg, selv når det kvalifiserer som medisin. Det er også forsket på om enkelte er mer tilbøyelig til å bli avhengig, innvirkning av seg og miljø osv osv. Innen har foreløpig svaret, men kanskje din nysgjerrighet kan føre til at du eller noen av sine barn blir forskerspirer. Det trengs! 

Personlig har jeg jobbet med mange som har rusproblemer. I hovedsak er de jeg treffer mennesker som prøvde ut grenser hjemme, uten å møte grenser (mangel på omsorg), mennesker som nok burde vært diagnostisert med en form for adhd (men også mange som oppstår dette, fordi det blir en påvirkning etter årevis med rus, man klarer ikke for seg ned uten rusen), mennesker som har hatt foreldre som har vært misbrukere (men er det da arven eller miljøet). Noen blir også misbrukere etter å fått legale medisiner i voksen alder, men da er det ofte en grunn til at de liker rusen (fjerner dem fra andre problemer). Veldig interessant spørsmål du stiller da. Dessverre er det ingen to streker under svaret her.

Selv har jeg rusmisbrukere i nær familie, morfar. Kanskje kan det ligge genetisk latent hos meg. Men selv har jeg aldri likt rus. Liker ikke følelsen av å miste kontroll. Nylig også operert, og den tusen, og også av medisinen etterpå, var helt forferdelig. Selv liker jeg å være helt klar, helt tilstede. Så tror ikke det ligger i meg å bli misbruker. 

Anonymkode: fb159...948

Jeg blir seriøst dypt bekymret hvis du har jobbet med folk med rusproblematikk! Please si at det var å "jobbe" som i en eller annen form for alternativ  "terapeut" eller noe. Gud bedre. 

Anonymkode: c44c6...a8f

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som veldig lett kunne blitt rusavhengig. Ofte velger jeg både alkohol og tabletter om livet er skikkelig dritt. Trenger å komme meg bort litt det er det eneste om hjelper. Jeg er høyst oppegående. Aldri hadde noen tenkt dette om meg. Jeg greier å styre det og det er ikke snakk om ofte. Men for det må jeg faktisk ta meg skikkelig sammen for å ikke dette helt utpå. Jeg har alltid vert sånn. Heldigvis så har jeg hatt en mann som har passet på meg i sen ten tidlig tyve årene. Om ikke han hadde gjort dette så hadde jeg nok ikke vert der jeg er i dag. 

Anonymkode: d2b36...749

[Anonym bruker]

Jeg var avhengig selv. Av mat. Begynte som trøstespising og takle negative følelser, til slutt var mat alt jeg var opptatt av. Lykkerusen var nok ikke helt det samme enn med heroin men mine tanker kretset om mat hele tiden. Jeg løy og stjal for å skaffe meg nok.

Jeg mener likevel at rus er helt egenforskyld. Alkohol har jeg en viss forståelse for, det er et legal rusmiddel og det sklir over i misbruk over lengre tid. Heroin, kokain, meth osv derimot er kjent for alle at gjør avhengig umiddelbart. Dette er ingenting man bare kan prøve. Ingen unnskyldninger.

Til slutt: det er viljestyrke og ikke noe annet som avgjør om man slutter. Jeg tør påstå at jeg har det verst da jeg må forholde meg til min rusmiddel resten av livet. En alkoholiker kutter ut, en som bruker heroin kutter ut. En som er avhengig av mat kan ikke kutte ut. Det er som å si til en alkoholiker at han må drikke en øl hver bidige dag men ikke noe mer.

Anonymkode: 8c6c9...2c3

[Anonym bruker]

Det å slutte med narkotika er lett. Det er det å ikke begynne igjen som er vanskelig...

Anonymkode: b9e22...b16