Trodde aldri jeg skulle spørre om dette…

[Anonym bruker]

Kjæreste over ett år. 
Har 4 barn. 
eldste på 14 takler han ikke. Vil ikke ha noe med han å gjøre. Oppriktig misliker sterkt. 
uten å få noe god grunn. 
 

jeg blir stående litt i midten. For det som føles naturlig for meg er å støtte hun og respektere hun på alle måter. 
det skaper fort krangel mellom meg og kjæreste….

 

trenger litt råd… hva hadde dere gjort? Akseptert at dette forholdet er døfødt? 
vi sliter litt generelt også, men elsker hverandre. Men dette skaper mer misnøye enn glede når jeg blir stående i midten 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Ikke lett, det der.

Bor dere sammen? 

Kan dere være aktuelt å snakke med en 3.part, fks. i terapi?

14 år er en vanskelig alder for veldig mange.

Anonymkode: befe6...d5e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ikke lett, det der.

Bor dere sammen? 

Kan dere være aktuelt å snakke med en 3.part, fks. i terapi?

14 år er en vanskelig alder for veldig mange.

Anonymkode: befe6...d5e

Bor ikke sammen. Det har jeg ingen ønske om. 
 

vi går i terapi. Jeg og kjæreste. 
ja det er søren ikke bare bare å være 14. 

hun har generelt ikke likt han fra starten av. Følt d er noe med han og liker ikke. Hun har forsøkt, men så var han så «teit» at han svarte a frekt her om dagen, noe som forsterket hele greia. 
han sa unnskyld men det er liksom… noe feil i lufta kan man si. 
 

så nå blir typen sur fordi han ikke får overnatte fordi jeg holder litt tilbake av respekt for min egen datter ( som jeg setter først selvsagt) 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Syntes hele forholdet høres dødfødt ut jeg. Dere har vært sammen i 1 år, bor ikke sammen og går allerede i terapi? Det første året skal jo alt være rosenrødt og en er forelska! 
om du virkelig vil være sammen med ham, ta et stort skritt tilbake og tilbring tid uten barna til stede. 
barn skal ikke diktere hva foreldrene skal gjøre, men syntes ikke du skal tre forholdet ditt nedover hodet på barna. 
 

jeg er i en lignende situasjon. Kjæresten min overnatter aldri når barna er hjemme. 

Anonymkode: 42e78...a21

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Kjæreste over ett år. 
Har 4 barn. 
eldste på 14 takler han ikke. Vil ikke ha noe med han å gjøre. Oppriktig misliker sterkt. 
uten å få noe god grunn. 
 

jeg blir stående litt i midten. For det som føles naturlig for meg er å støtte hun og respektere hun på alle måter. 
det skaper fort krangel mellom meg og kjæreste….

 

trenger litt råd… hva hadde dere gjort? Akseptert at dette forholdet er døfødt? 
vi sliter litt generelt også, men elsker hverandre. Men dette skaper mer misnøye enn glede når jeg blir stående i midten 

Anonymkode: ea872...ee2

Få han ut av livet ditt

Anonymkode: 17b75...87b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Få han ut av livet ditt

Anonymkode: 17b75...87b

Vent. Lurer på om jeg leste det feil.

Er det 14 åringen som ikke takler kjæresten? Eller kjæresten som ikke takler 14 åringen?

Dersom han gjør det han kan for å bli kjent med tenåringen, og det er hun som ikke takler han så hadde jeg fortsatt å prøve.

Jeg er den 14 åringen. Og jeg gjorde det ikke lett for min far da han møtte sin nåværende kone. Vi ble en slags venner etterhvert.

Men en liten advarsel: Min far kjempet så mye for forholdet, og la så mye skyld på meg for problemene, at jeg vil aldri være annet enn en gjest i hans hjem. Det var mitt hjem da jeg var liten. Jeg følte meg som en av de viktigste i hans liv. Nå har vi en høflig distanse. 

Anonymkode: 17b75...87b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Syntes hele forholdet høres dødfødt ut jeg. Dere har vært sammen i 1 år, bor ikke sammen og går allerede i terapi? Det første året skal jo alt være rosenrødt og en er forelska! 
om du virkelig vil være sammen med ham, ta et stort skritt tilbake og tilbring tid uten barna til stede. 
barn skal ikke diktere hva foreldrene skal gjøre, men syntes ikke du skal tre forholdet ditt nedover hodet på barna. 
 

jeg er i en lignende situasjon. Kjæresten min overnatter aldri når barna er hjemme. 

Anonymkode: 42e78...a21

Vi bor ikke sammen for jeg har ikke no ønske om det før på en god stund og det har han visst fra starten. 
 

Vi har brukt masse tid sammen uten barn, og koser oss masse. Faren til barna har ikke samvær så jeg har fått litt avlastning i ny og ne fra familie. 
nei, barn skal ikke bestemme over foreldre, men her er det virkelig avsmak fra eldste. De andre syns det er helt ok. 

det blir fort dårlig stemning når ting er slik. Mellom de to, og ikke minst med meg som står i midten av dette. 
 

terapien valgte jeg for jeg ønsker å bli flinkere til å kommunisere på en sunn måte. Så terapi var kun et sunnhetstegn. Men ja. Det er ikke rosenrødt. 
kjæreste krever en del mer enn jeg klarer å levere og det blir feider fort

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Jeg var den 14-åringen, bare at jeg var yngre da mamma fikk seg kjæresten og de ble samboere. Jeg mislikte ham sterkt hele tiden, men hver gang mamma spurte klarte jeg aldri å forklare det mer presist enn at det var noe rart eller feil med ham, at jeg ikke stolte på han. Vel, da jeg ble 14 år ble det mer og mer tydelig at jeg hadde rett. Han viste stadig flere trekk på å være psykopat og til slutt stilte jeg mamma et ultimatum. Han eller meg. Hun valgte heldigvis meg, og da hun fikk litt avstand til alt innså hun også at det ikke hadde vært noe bra forhold for henne i det hele tatt (han overvåket henne, slengte mye dritt til henne og brøt henne nok langsomt ned).

Anonymkode: 6616d...5d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vent. Lurer på om jeg leste det feil.

Er det 14 åringen som ikke takler kjæresten? Eller kjæresten som ikke takler 14 åringen?

Dersom han gjør det han kan for å bli kjent med tenåringen, og det er hun som ikke takler han så hadde jeg fortsatt å prøve.

Jeg er den 14 åringen. Og jeg gjorde det ikke lett for min far da han møtte sin nåværende kone. Vi ble en slags venner etterhvert.

Men en liten advarsel: Min far kjempet så mye for forholdet, og la så mye skyld på meg for problemene, at jeg vil aldri være annet enn en gjest i hans hjem. Det var mitt hjem da jeg var liten. Jeg følte meg som en av de viktigste i hans liv. Nå har vi en høflig distanse. 

Anonymkode: 17b75...87b

Høres fryktelig ut for et barn å skulle få skyld for slik! Stakkars deg! 
det skal jeg unngå for alt i verden! 
det er 14 åringen som aldri har likt han. Han har forsøkt, men istedenfor å fortsette å forsøke så har han begynt å bli litt «frekk» når hun slår ut klørne sine.. 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var den 14-åringen, bare at jeg var yngre da mamma fikk seg kjæresten og de ble samboere. Jeg mislikte ham sterkt hele tiden, men hver gang mamma spurte klarte jeg aldri å forklare det mer presist enn at det var noe rart eller feil med ham, at jeg ikke stolte på han. Vel, da jeg ble 14 år ble det mer og mer tydelig at jeg hadde rett. Han viste stadig flere trekk på å være psykopat og til slutt stilte jeg mamma et ultimatum. Han eller meg. Hun valgte heldigvis meg, og da hun fikk litt avstand til alt innså hun også at det ikke hadde vært noe bra forhold for henne i det hele tatt (han overvåket henne, slengte mye dritt til henne og brøt henne nok langsomt ned).

Anonymkode: 6616d...5d1

Det virker kanskje litt kjent. 
sier ikke at kjæresten min er psykopat, men 14 åringen har alltid vært rå på å lese folk. Og hun mener det er mye som ikke stemmer….

min bestevenninne mener også han er ganske usunn.

 

snill fyr, uten tvil!!! Men det er den del krav og press.

jeg kommer fra et usunt forhold før dette og man ser seg kanskje litt blind. Derfor føler jeg på det når eldste snakker slik for jeg tror hun merker noe jeg ikke har sett enda- om det gir mening? 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Høres fryktelig ut for et barn å skulle få skyld for slik! Stakkars deg! 
det skal jeg unngå for alt i verden! 
det er 14 åringen som aldri har likt han. Han har forsøkt, men istedenfor å fortsette å forsøke så har han begynt å bli litt «frekk» når hun slår ut klørne sine.. 

Anonymkode: ea872...ee2

 Ja, det var nok en sorg når jeg merket at jeg var en gjest i ny familie. I dag har jeg nesten ikke minner om det forholdet vi hadde før. Men han var helgepappa. Jeg er faktisk veldig glad for at han fikk sin egen familie - selv om det ikke var helt plass til meg. Det hadde vært verre om han skulle ha vært ensom alle disse årene.

Du bør snakke med kjæresten din om hvordan han skal møte frekkhetene. Hvis han klarer å møte det på en god måte over tid så vil hun kunne bli trygg på han etterhvert. 

 

Anonymkode: 17b75...87b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

 Ja, det var nok en sorg når jeg merket at jeg var en gjest i ny familie. I dag har jeg nesten ikke minner om det forholdet vi hadde før. Men han var helgepappa. Jeg er faktisk veldig glad for at han fikk sin egen familie - selv om det ikke var helt plass til meg. Det hadde vært verre om han skulle ha vært ensom alle disse årene.

Du bør snakke med kjæresten din om hvordan han skal møte frekkhetene. Hvis han klarer å møte det på en god måte over tid så vil hun kunne bli trygg på han etterhvert. 

 

Anonymkode: 17b75...87b

Hun har aldri likt han. Oppriktig. Stoler ikke på han og holder seg mest mulig vekk. Sier det er noe med han, men usikkert på hva liksom. 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det virker kanskje litt kjent. 
sier ikke at kjæresten min er psykopat, men 14 åringen har alltid vært rå på å lese folk. Og hun mener det er mye som ikke stemmer….

min bestevenninne mener også han er ganske usunn.

 

snill fyr, uten tvil!!! Men det er den del krav og press.

jeg kommer fra et usunt forhold før dette og man ser seg kanskje litt blind. Derfor føler jeg på det når eldste snakker slik for jeg tror hun merker noe jeg ikke har sett enda- om det gir mening? 

Anonymkode: ea872...ee2

Hvis både datter og venninne mener at noe ikke stemmer med han så bør du være på vakt. 
 

Min datter leser også folk, og har så og si alltid rett. Hun legger merke til at smilet ikke når øynene og annet kroppsspråk. Stemmer ikke kroppsspråk med det folk sier blir hun skeptisk. 
 

Men en 14 åring som opplever at mamma får ny kjæreste kan blande signalene. Likevel - dersom din venninne også merker at noe skurrer, og du ser signaler selv - da hadde jeg vurdert om det var riktig.. 

Anonymkode: 17b75...87b

[Anonym bruker]

Jeg skal være helt ærlig og jeg syns ikke det ser ut til at du skal gå inn i noe forhold. Det er noe feil når dere må i terapi uten engang å bo sammen fordi du skal lære deg å kommunisere på en ok måte. Dessuten sier du selv at du muligens ikke har helt god dømmekraft ut fra tidligere forhold. Barna er heller ikke hos faren sin, så det er ikke rart mye blir skjevt her. Husker 14-åringen ditt forrige forhold, og er det derfor hun er så skeptisk/redd?  Uansett bør du ta henne på alvor, for seriøst, hadde han vært en hyggelig og redelig når så ville hun nok ikke reagert så voldsomt antar jeg. 

Du bør kanskje gå i terapi alene, eller i det minste være singel til du finner en du har det bedre sammen med. Både for din og datteren din sin skyld. 

Anonymkode: 5e224...d81

[Anonym bruker]

Han vet at hun strever med forholdet deres men svarer henne frekt? En voksen mann? Han blir sur for at han ikke får overnatte? Her tror jeg ikke det er så mye håp. Hadde han respektert henne. Jobbet 100prosent for å forbedre forholdet. Tatt ansvar som voksen. Respektert grensene. Da hadde det vært noe annet...

Anonymkode: 1172e...030

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skal være helt ærlig og jeg syns ikke det ser ut til at du skal gå inn i noe forhold. Det er noe feil når dere må i terapi uten engang å bo sammen fordi du skal lære deg å kommunisere på en ok måte. Dessuten sier du selv at du muligens ikke har helt god dømmekraft ut fra tidligere forhold. Barna er heller ikke hos faren sin, så det er ikke rart mye blir skjevt her. Husker 14-åringen ditt forrige forhold, og er det derfor hun er så skeptisk/redd?  Uansett bør du ta henne på alvor, for seriøst, hadde han vært en hyggelig og redelig når så ville hun nok ikke reagert så voldsomt antar jeg. 

Du bør kanskje gå i terapi alene, eller i det minste være singel til du finner en du har det bedre sammen med. Både for din og datteren din sin skyld. 

Anonymkode: 5e224...d81

Ja, jeg ønsket litt drahjelp for bedre kommunikasjon da det var totalt fraværende i mitt eneste lange forhold tidligere, som var veldig giftig. 
Hun husker veldig godt mitt tidligere forhold til deres far. Og sier hun ønsker mye bedre for meg. Enn hva jeg har hatt. 
 

jeg går i terapi alene. Etter mye tidligere traumer. 
trodde selv jeg hadde det knall i dette forholdet, men mye press og krav gjør at jeg syns ting «skurrer» om det gir mening. 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han vet at hun strever med forholdet deres men svarer henne frekt? En voksen mann? Han blir sur for at han ikke får overnatte? Her tror jeg ikke det er så mye håp. Hadde han respektert henne. Jobbet 100prosent for å forbedre forholdet. Tatt ansvar som voksen. Respektert grensene. Da hadde det vært noe annet...

Anonymkode: 1172e...030

Ja, jeg ble så sykt satt ut når han svarte hun frekt. Og da satt jeg foten ned, for det er ikke ok!! 
ja, han blir sur på meg når han ikke får overnatte, og bruker kortet «ulykkelig» for han ikke får overnatte ( det er 4 dager siden sist og han er skikkelig «ulykkelig» slm han påstår). 
 

Slikt press syns jeg er en uting. Jeg trives veldig godt alene også, og den balansen vil jeg opprettholde. Men det blir dårlig stemning. 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ja, jeg ønsket litt drahjelp for bedre kommunikasjon da det var totalt fraværende i mitt eneste lange forhold tidligere, som var veldig giftig. 
Hun husker veldig godt mitt tidligere forhold til deres far. Og sier hun ønsker mye bedre for meg. Enn hva jeg har hatt. 
 

jeg går i terapi alene. Etter mye tidligere traumer. 
trodde selv jeg hadde det knall i dette forholdet, men mye press og krav gjør at jeg syns ting «skurrer» om det gir mening. 

Anonymkode: ea872...ee2

Da tror jeg det beste er at du avslutter dette. Det fins menn som gir deg mer pusterom og som datteren din vil ha mer tillit til. Denne fyren har sikkert sine gode sider, men han virker alt for krevende og egoistisk uansett. 

Anonymkode: 5e224...d81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Da tror jeg det beste er at du avslutter dette. Det fins menn som gir deg mer pusterom og som datteren din vil ha mer tillit til. Denne fyren har sikkert sine gode sider, men han virker alt for krevende og egoistisk uansett. 

Anonymkode: 5e224...d81

Jeg vet ikke hva som er vanlig eller ei. 
jeg reagerer på at man skal påstå man blir ulykkelig (!) fordi han ikke har fått overnatte på 4 dager. Jeg trengte alenetid med kun meg og barna. Jeg trengte pusterom. Dette ble ikke godt mottatt, da han mener at man må kunne fungere som et par, og at alenetid slik ikke er bra. For et par. 
 

han har helt klart gode sider… men vi er ulike vedrørende alenetid osv tydeligvis 

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Kjæreste over ett år. 
Har 4 barn. 
eldste på 14 takler han ikke. Vil ikke ha noe med han å gjøre. Oppriktig misliker sterkt. 
uten å få noe god grunn. 
 

jeg blir stående litt i midten. For det som føles naturlig for meg er å støtte hun og respektere hun på alle måter. 
det skaper fort krangel mellom meg og kjæreste….

 

trenger litt råd… hva hadde dere gjort? Akseptert at dette forholdet er døfødt? 
vi sliter litt generelt også, men elsker hverandre. Men dette skaper mer misnøye enn glede når jeg blir stående i midten 

Anonymkode: ea872...ee2

Barn skal respekteres og støttes, men de kan ikke bestemme over foreldrenes forhold. Hvis dere elsker hverandre og vil satse på forholdet og han behandler din datter bra så synes jeg ikke dere skal gi opp forholdet deres. Jeg tenker at selvom det tilsynelatende er uten grunn, så er det jo helt sikkert en eller annen grunn likevel. Kanskje jenta ikke vet helt selv eller klarer å sette ord på det. Kanskje dere kan få hjelp til å snakke med henne om dette? Helsesøster, familievernkontoret eller noen annen som kan være en nøytral part og ha noen samtaler med dere og kanskje finner dere ut hvor skoen trykker eller bare at kommunikasjonen mellom dere blir bedre? Et annet alternativ kan være om du og jenta gjør noe hyggelig sammen, kvalitetstid alene dere to. Kanskje hun åpner seg og forteller litt da? Eller kanskje er det nettopp der problemet ligger, at hun føler kjæresten tar deg ifra henne og at alenetid med deg vil gjøre henne mer positiv til kjæresten din også. 

Anonymkode: c07f4...3fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg vet ikke hva som er vanlig eller ei. 
jeg reagerer på at man skal påstå man blir ulykkelig (!) fordi han ikke har fått overnatte på 4 dager. Jeg trengte alenetid med kun meg og barna. Jeg trengte pusterom. Dette ble ikke godt mottatt, da han mener at man må kunne fungere som et par, og at alenetid slik ikke er bra. For et par. 
 

han har helt klart gode sider… men vi er ulike vedrørende alenetid osv tydeligvis 

Anonymkode: ea872...ee2

Det er tull å si at han blir ulykkelig. Når han bruker slike ord så er han manipulerende. 

Anonymkode: 5e224...d81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er tull å si at han blir ulykkelig. Når han bruker slike ord så er han manipulerende. 

Anonymkode: 5e224...d81

Jeg føler også på en manipulasjon, men kanskje bare hodet mitt som tenker slik… 

altså, ulykkelig er et sterkt ord. Det er i mine øyne ikke noe man blir av 4 dager uten overnatting. 
men han vet jo jeg får dårlig samvittighet osv av å høre det

Anonymkode: ea872...ee2

[Anonym bruker]

Ham høres jo ut som en tenåring selv...

Han svarer 14 åringen frekt, blir sur når han ikke får overnatte og mener par ikke skal ha alenetid.

Han der er jeg redd kommer til å spise deg med hud og hår. Kunne aldri hatt en sånn partner.

Anonymkode: ca13f...458

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ham høres jo ut som en tenåring selv...

Han svarer 14 åringen frekt, blir sur når han ikke får overnatte og mener par ikke skal ha alenetid.

Han der er jeg redd kommer til å spise deg med hud og hår. Kunne aldri hatt en sånn partner.

Anonymkode: ca13f...458

Har vært flere slike episoder hvor jeg hae trukket meg litt tilbake , kun noen få dager for å få litt pusterom ( slik er viktig for meg). 
vi har fortsatt kontakt da, men møtes ikke. Og det blir krangling/ sure miner hver gang. For han mener det er urettferdig… 

jeg får jo selvsagt dårlig samvittighet, men klart å stå på mitt selv med hva det medfører.. 

Anonymkode: ea872...ee2

[Ekspatt]

Avslutt forholdet.