Hvordan forholde seg til dette, autistisk gutt i klassen 🎈

[Anonym bruker]

Les resten før du svarer ut i fra overskriften.

 

- Barnet mitt går i 1.klasse. Han har kommet i klasse med flere kjente fra barnehagen, også en gutt jeg mistenker har mild autisme. Gutten har hatt endel utfordringer helt fra jeg ble kjent med han som 1åring. At han har en diagnose, mulig mild autisme, er noe alle vi andre rundt tror men ingen har fått det bekreftet eller snakket med foreldrene om det. Foreldrene er fra ett annet land, min venninne fra samme land sier at diagnoser er stor tabu der de kommer fra. Man er ikke åpen om det, å det er nok vanskelig å vedkjenne seg diagnosen sier hun. 

For å si litt om gutten:

- Store raseriutbrudd når han ikke får gjøre ting han vil, eller ting går i mot han.Må han vente på tur blir han kjempe frustrert, gråter og er helt fra seg. Skårer han ikke mål på trening gir han opp, løper unna, vil slutte på trening og alt er galt. Han veksler mellom dramatisk gråt og uling. Litt feil å kalle det å ule, men min 2år gamle sønn gråter falske tårer, slenger seg i bakken og hyler/uler om han ikke får vilja si. Litt samme her.

-sosiale vansker. Klarer ikke kommunisere på samme nivå som de andre. Kommunikasjonsmessig på nivå med en 3-4åring. Du skjønner hva han sier, han snakker bra men ting gir ofte ikke mening. Stor forskjell fra de andre i klassen.

-problemer med koordinasjon. Dårlig balanse på begge armer og ben. Klarer sjelden å ta i mot en ball, sliter med å sparke ball ol. Klarer ikke koordinere kroppen.

-blir ofte frustrert. Slår, ruller seg rundt på bakken osv. 

 

Problemet er at det nå blir synlig at de andre guttene vokser i fra han. De er flinke til å inkludere han, men får han raseriutbrudd trekker de andre seg unna. Det gjør det verre og gutten blir sintere og mer frustrert. Gutten løper etter de å vil slå, de andre løper i fra han. Foreldrene mener gutten deres blir utestengt. De mener han ikke slår uten grunn. Han kan slå om han ikke får ta ballen fra andre, så vet ikke helt om jeg vil si meg enig med foreldrene der. Han har en grunn, men ingen god grunn til å slå andre om han ikke får ta andres ball. Men igjen er det nok en diagnose her. Gutten er også mye større enn de andre, sikkert 15-20 cm høyere og 10kg tyngre. En stor gutt som kan virke veldig voldsom på de andre da han er på str med en 5 klassing. Jeg har snakket med mitt barn om at han er annerledes, men usikker på hvor mye jeg kan legge vekt på det når det ikke er åpenhet rundt en evt diagnose fra foreldrene. Foreldrene prøver å normalisere alt, noe som er «fint» men jeg vet ikke om de vil at barn rundt dem skal vite det. Selv om ungene også ser at hans oppførsel avviker fra det «normale». Igjen, jeg opplever at de andre guttene inkluderer han, men jeg vet også at de løper fra han når ting blir voldsomt. Å det er det mor ser på som mobbing. Han blir utestengt fra lek fordi han blir voldsom når ting går i mot han. Hjemme gråter han voldsomt over dette, sier at de andre er slemme mot han osv fordi han ikke får være med. grusomt for foreldrene vil jeg tro, kan bare sette meg inn i deres situasjon . Vi har hatt ett privat møte med barn og foreldre da gutten følte seg mobbet i skoletiden sa mor. I dette møtet fortalte gutten selv at han hadde dyttet og slått, de andre løp i fra han. Dette fortalte han ikke til mor når han gråt og var rasende i 2t etter skoletid å hun spurte om møte.Han fikk ett stort emosjonelt utbrudd hjemme vedrørende dette, men igjen kommer det frem at også han var skyld i dette. Ikke noe hyggelig at de andre løp i fra han heller, han skjønner jo bare ikke hvordan han kan kommunisere på en bedre måte. Skolen hadde forstått at gutten var sint og lei seg, men det var da han kom hjem at hele verden raknet vedrørende dette.

 

Hjelp, hva kan vi gjøre? Vil jo at alle guttene skal ha det bra?  Syntes det er vanskelig å skulle snakke med både mitt barn og foreldrene her da jeg mener de kanskje ikke ser at deres sønn ikke er som alle andre. At hans store utbrudd ikke nødvendigvis bunner helt i virkelighet alltid, og at de ikke ser problemet vedrørende sin egen sønn sine vansker. De er super skjønne, så flinke og gode mot han. De stiller opp på alt og jeg vil virkelig at situasjonen skal være god for både dem, gutten og de andre guttene.

Anonymkode: b0ee4...dee

[Anonym bruker]

Ta en prat med helsesykepkrier på skolen.

Anonymkode: 8655a...dc0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Ta en prat med helsesykepkrier på skolen.

Anonymkode: 8655a...dc0

Helsesykepleier kan da ikke diskutere elever med andre elevers foresatte... 

 

Anonymkode: 3cd16...6e5

[Anonym bruker]

Få han ut av normalskolen.

Anonymkode: 73435...f81

[Anonym bruker]

Det verste her er jo at du har satt diagnose på ett barn uten noe faglig bakgrunn. For alt vi vet så er han bare umoden. Du kan ikke gå rundt å spre at barnet har autisme når kanskje barnet ikke har noe diagnose i det hele tatt! Her må du virkelig skjerpe deg kraftig!

Anonymkode: df0aa...318

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Helsesykepleier kan da ikke diskutere elever med andre elevers foresatte... 

 

Anonymkode: 3cd16...6e5

Man kan diskutere det på generelt grunnlag.  Eller man kan legge inn en bekymring angående dette. Det må selvfølgelig tas tak i og gutten må ha ekstra støtte. Det er tydelig at han ikke klarer å regulere seg selv. Da må han ha hjelp før hele miljøet blir ødelagt. Og han venneløs. 

Anonymkode: 19d49...331

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt at dette er vanskelig, og jeg synes du skriver nyansert og godt om utfordringene.

Likevel er jeg litt tilbøyelig til å være enig med hun over. Selv om alle skjønner at det er "noe" med denne gutten, bør man ikke spekulere i diagnoser. Diagnoser skal settes av kompetente fagpersoner som faktisk har utredet det aktuelle barnet etter alle gjeldende standarder og undersøkelser. Oppfatninger eller slengbemerkninger om diagnoser kan lett bli hengende ved et barn og prege det i livet. Ut fra det du skriver om gutten er det heller ikke sikkert at din diagnose er riktig. Selv om man kjenner igjen trekk bør man derfor bare la være å bruke diagnoser i sin dagligtale.

Anonymkode: 2770f...2f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Helsesykepleier kan da ikke diskutere elever med andre elevers foresatte... 

 

Anonymkode: 3cd16...6e5

De kan diskutere hvordan man selv bør forholde seg til en situasjon. De kan ta imot bekymringer fra de andre elevenes foreldre og de kan sørge for at det settes i gang forebyggende tiltak i klassen.

Anonymkode: 8655a...dc0

[Anonym bruker]

Kanskje skolen skulle bedt PPT eller bup om hjelp, men igjen det er jo noe foreldrene må være enig i.

 

Anonymkode: 20a42...128

[Anonym bruker]

Dette skal du jo holde deg langt unna og slutt å diskuter hans utfordringer med alle rundt deg! Har han diagnose så er de rette instanser inne og du kan trekke ditt misforståtte engasjement ut. 

Anonymkode: f371e...dcf

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at han ikke har en diagnose?

Anonymkode: e228f...3bd

[Superdolly]

Det er fint at du bryr deg om denne gutten. Samtidig så tenker jeg at det er ikke så veldig mye du kan gjøre. Jeg skjønner at det er godt ment, men når situasjonen er slik du beskriver den og foreldrene er litt blinde for hva som skjer, så kan ikke du gjøre noe.

Mitt forslag er at du snakker med læreren om hva som skjer. Vær tydelig på at du ikke forventer at læreren skal si noe om det andre barnet til deg, men fortell at du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal reagere når ditt barn kommer hjem og forteller at dette barnet slo og var voldelig, og at de derfor løp fra ham. Fortell at foreldrene ikke vil høre når du prøver å si at barnet oppfører seg slik at de andre blir redde.

Ikke ta denne praten med lærer for å "sladre", men for at også lærer skal få se begge sider av saken. Fortell slik du gjør det her. Si at både du og ditt barn er opptatt av å inkludere, men at det er vanskelig når dette barnet skremmer de andre med å bli voldelig. Skolen kan kanskje ikke løse problemene, men de kan forsøke å følge litt bedre med i friminuttene og kanskje være litt mer i forkant. 

[Anonym bruker]

Helt ærlig er nok det beste du kan gjøre for gutten din å bytte klasse, hvis det er et alternativ som ikke har slike elever. Finn en sosialt akseptabel grunn og gjør det nå. Problemet kommer nok ikke til å bli borte. Du kan godt si det er stygt gjort, men det vil sansynlig vis gi gutten din den beste skolegangen.

Anonymkode: 8655a...dc0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Få han ut av normalskolen.

Anonymkode: 73435...f81

Hvordan tenker du at hi skal fikse det?

Anonymkode: f371e...dcf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ta en prat med helsesykepkrier på skolen.

Anonymkode: 8655a...dc0

Man kan fint lufte sin bekymring til helsesykepleier. Helsesykepleieren kan ikke snakke om andre barn, men kan motta bekymringer og undersøke videre om hen mener det er behov. Jeg har selv snakket med helsesykepleier da min sønn var alvorlig bekymret for den psykiske helsen til en medelev (dette var på ungdomsskolen). Vi hadde aldri møtt foreldrene, men skolens helsesykepleier var svært tilstede for elevene, så vi valgte å gå den veien da det ble for mye ansvar for sønnen min å bære dette alene. 

Anonymkode: b64d2...041