Gå til innhold

Trygg i vann som voksen, trenger sårt noen tips 😔


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg føler jeg har et skikkelig stort problem nå ift svømming. 

Har barn som lærer seg å svømme, som jeg er mye i bassenget med og som blir tryggere og tryggere for hver gang. Jeg trodde at å "følge" opplæringen til barna ville gjøre meg tryggere, men tvert imot. Føler meg nesten bare mer utrygg, for når de nå snart tørr å hoppe på dypet så er jeg livredd siden jeg ikke tørr det samme og hva skjer om de får panikk?

For meg er det kun redsel tror jeg. Jeg kam flyte på mage og rygg, jeg kan flyte bortover med fremdrift, jeg kan hente ting på bunnen (på det grunneste), ha hodet under vann, og ikke minst svømme. Men problemet starter når jeg føler at jeg mister kontrollen. 

Hvis jeg svømmer mot dypet så må jeg stoppe før jeg vet det blir for dypt. Og da setter jeg beina i bunnen og svømmer tilbake. Usikkerheten og redselen min kommer ved det punktet at HVA skjer om jeg svømmer til dypet og stopper før jeg når kanten, da når jeg heller ikke bunnen og jeg vet ikke hvordan jeg holder meg flytende (kan kun flyte liggende flatt). 

Jeg har jo lært meg SÅ mye på egenhånd, så jeg blir virkelig skuffet når det stopper opp her. Hadde jeg greid denne siste trygghetsdelen så kan jeg jo kose meg sammen med barna i stedet for å være redd. Ingen svømmekurs ledig heller, så hva gjør jeg? 😔

Jeg ble fortalt en gang at hvis du hopper ut på dypet så svømmer du opp og for å holde deg flytende så bare "tråkker" du i vannet med beina. Har prøvd dette på mellomdypt vann, men føler bare jeg synker. 

Anonymkode: e7789...840

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ta livredningskurs, kanskje? 

Anonymkode: 5243a...ad6

Skrevet

Om jeg hopper ned i vannet på det dype så tråkker jeg ikke vann for å komme meg oppover. Jeg svømmer skikkelige armtak og beintak. 
for å holde meg flytende på en plass så svømmer jeg lette beintak med beina rett ned og armene holder balansen. 

Skrevet

Du sier du greier å flyte både på magen og ryggen. Har du tenkt på hva du må gjøre for å greie å flyte slik? Du mestrer det jo helt fint! Det du gjør for å flyte slik, det er å slappe av. Kjenn på det neste gang du er i bassenget :)

Kroppen din har oppdrift i vannet. Kunsten er å slappe av.

Kan du flyte på grunt vann, da kan du flyte akkurat like godt på dypt vann :)

Test litt på deg selv - svøm der du føler deg trygg, legg deg over på rygg og flyt, snu deg rundt og svøm videre. Stopp å svømme fremover, men "stå" i vannet og hold deg flytende i stående stilling (eller med litt bøy i beina til å begynne med, slik at du ikke når nedi med dem om du ikke strekker dem), og forsøk å slappe av i kroppen, men bare bruk armene for å unngå at du synker. Jeg bruker da å ha håndflatende mot bunnen, armene ca i skulderhøyde eller brysthøyde, og så beveger jeg armene i små halv sirkler frem og tilbake foran kroppen og litt ut mot siden. Det er ikke mye kraft du trenger for å holde deg flytende slik, bare gi nok motstand mot vannet med håndflatene nedover til å gi deg selv litt oppdrift.

Når du ligger og flyter på ryggen kan du kjenne på det at du må slappe av for å greie å flyte. Kjenn også hvordan du bare med å puste avslappet inn og ut løftes litt og synker litt i vannet - fordi luften i lungene gir deg enda mer oppdrift. (Og vi har alltid litt luft i lungene, selv når vi har pustet ut.) Så kan du kjenne på det samme når du forsøker å flyte "stående" i vannet. Og så kan du prøve å flyte stående der det er akkurat for dypt til at du kan stå, men hold deg nær kanten slik at du kan ta tak i den om du føler for det. Du kan også bruke slike isoporplater eller slanger som du holder lett i og kjenner på hvor lite som egentlig skal til for å holde deg flytende. Når du skal flyte "stående" i vannet, så bruker du gjerne beina lett også, men det er ikke nødvendig. Det viktigste er egentlig det du gjør når du flyter på rygg/mage, å slappe mest mulig av, bare bruke akkurat såvidt litt muskler for å holde deg oppe.

Du kan jo å svømme, så se om du kan få med deg en voksen som er trygg i vannet til å svømme sammen med deg en lengde i bassenget. Da må du svømme der det også er dypt. Svøm nær kanten og ha den andre på utsiden av deg, og stol på at du faktisk kan svømme og at det ikke er annerledes  selv om vannet er dypere.

Som Lille Krøll sier over her, om du har hoppet på dypet og skal opp igjen, da bruker du vanlige svømmetak med armer og bein for å komme opp igjen.

Du sier at svømmekursene er fulle. Men kanskje du kan spørre en av instruktørene om de er villige til å gi deg noen få privattimer? Jeg tror ikke det er så mye som skal til, du trenger bare å tro på dine egne evner i vannet - for du har dem! :)  - og så må du få erfaringen til å stole på evnene dine også. Jeg tror du er veldig nært å mestre dette, for du kan mer enn nok til å mestre det, det eneste du nå trenger er hjelp til å tørre å bevise for deg selv at du også mestrer å være på dypt vann. Jeg lover deg at det er verdt det.

Må ellers bare si at jeg er imponert over hvordan du tydeligvis har jobbet med dette til nå - det viser at du både har evne og vilje, så jeg tviler ikke på at du vil greie det!

Når du føler deg trygg på dypet, så er faktisk ikke forslaget om å ta et livredningskurs så dumt. Det vil gjøre at du vet hva du skal gjøre hvis du skulle trenge å hjelpe noen i vannet en gang. De fleste slipper jo det noen gang, men det er en trygghet å vite at man vet hva man skal gjøre.

Lykke til :)

Husk å få litt tid i sjøen også, om mulig, i sommer, for det er viktig å kunne svømme i sjøen også, hvor det er kaldere vann, litt bølger osv.

Og du - les dette: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/trikset-fra-barndommen-reddet-han-fra-a-drukne-1.15116812

Du kan allerede det viktigste, så selv på dypt vann har du egentlig full kontroll, du trenger bare å kjenne på det og få erfaring med det. :)

 

Anonymkode: cec38...76d

Skrevet
Lille krøll skrev (3 timer siden):

Om jeg hopper ned i vannet på det dype så tråkker jeg ikke vann for å komme meg oppover. Jeg svømmer skikkelige armtak og beintak. 
for å holde meg flytende på en plass så svømmer jeg lette beintak med beina rett ned og armene holder balansen. 

Men det var da virkelig ikke det jeg skrev. Såklart må man svømme opp. Ok, det kan jeg prøve. Men er jo ikke store forskjellen på å tråkke og lette beintak, jeg føler jo at jeg bare synker og mestrer ikke å bli trygg😐

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du sier du greier å flyte både på magen og ryggen. Har du tenkt på hva du må gjøre for å greie å flyte slik? Du mestrer det jo helt fint! Det du gjør for å flyte slik, det er å slappe av. Kjenn på det neste gang du er i bassenget :)

Kroppen din har oppdrift i vannet. Kunsten er å slappe av.

Kan du flyte på grunt vann, da kan du flyte akkurat like godt på dypt vann :)

Test litt på deg selv - svøm der du føler deg trygg, legg deg over på rygg og flyt, snu deg rundt og svøm videre. Stopp å svømme fremover, men "stå" i vannet og hold deg flytende i stående stilling (eller med litt bøy i beina til å begynne med, slik at du ikke når nedi med dem om du ikke strekker dem), og forsøk å slappe av i kroppen, men bare bruk armene for å unngå at du synker. Jeg bruker da å ha håndflatende mot bunnen, armene ca i skulderhøyde eller brysthøyde, og så beveger jeg armene i små halv sirkler frem og tilbake foran kroppen og litt ut mot siden. Det er ikke mye kraft du trenger for å holde deg flytende slik, bare gi nok motstand mot vannet med håndflatene nedover til å gi deg selv litt oppdrift.

Når du ligger og flyter på ryggen kan du kjenne på det at du må slappe av for å greie å flyte. Kjenn også hvordan du bare med å puste avslappet inn og ut løftes litt og synker litt i vannet - fordi luften i lungene gir deg enda mer oppdrift. (Og vi har alltid litt luft i lungene, selv når vi har pustet ut.) Så kan du kjenne på det samme når du forsøker å flyte "stående" i vannet. Og så kan du prøve å flyte stående der det er akkurat for dypt til at du kan stå, men hold deg nær kanten slik at du kan ta tak i den om du føler for det. Du kan også bruke slike isoporplater eller slanger som du holder lett i og kjenner på hvor lite som egentlig skal til for å holde deg flytende. Når du skal flyte "stående" i vannet, så bruker du gjerne beina lett også, men det er ikke nødvendig. Det viktigste er egentlig det du gjør når du flyter på rygg/mage, å slappe mest mulig av, bare bruke akkurat såvidt litt muskler for å holde deg oppe.

Du kan jo å svømme, så se om du kan få med deg en voksen som er trygg i vannet til å svømme sammen med deg en lengde i bassenget. Da må du svømme der det også er dypt. Svøm nær kanten og ha den andre på utsiden av deg, og stol på at du faktisk kan svømme og at det ikke er annerledes  selv om vannet er dypere.

Som Lille Krøll sier over her, om du har hoppet på dypet og skal opp igjen, da bruker du vanlige svømmetak med armer og bein for å komme opp igjen.

Du sier at svømmekursene er fulle. Men kanskje du kan spørre en av instruktørene om de er villige til å gi deg noen få privattimer? Jeg tror ikke det er så mye som skal til, du trenger bare å tro på dine egne evner i vannet - for du har dem! :)  - og så må du få erfaringen til å stole på evnene dine også. Jeg tror du er veldig nært å mestre dette, for du kan mer enn nok til å mestre det, det eneste du nå trenger er hjelp til å tørre å bevise for deg selv at du også mestrer å være på dypt vann. Jeg lover deg at det er verdt det.

Må ellers bare si at jeg er imponert over hvordan du tydeligvis har jobbet med dette til nå - det viser at du både har evne og vilje, så jeg tviler ikke på at du vil greie det!

Når du føler deg trygg på dypet, så er faktisk ikke forslaget om å ta et livredningskurs så dumt. Det vil gjøre at du vet hva du skal gjøre hvis du skulle trenge å hjelpe noen i vannet en gang. De fleste slipper jo det noen gang, men det er en trygghet å vite at man vet hva man skal gjøre.

Lykke til :)

Husk å få litt tid i sjøen også, om mulig, i sommer, for det er viktig å kunne svømme i sjøen også, hvor det er kaldere vann, litt bølger osv.

Og du - les dette: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/trikset-fra-barndommen-reddet-han-fra-a-drukne-1.15116812

Du kan allerede det viktigste, så selv på dypt vann har du egentlig full kontroll, du trenger bare å kjenne på det og få erfaring med det. :)

 

Anonymkode: cec38...76d

Takk for svar, wow! Men bare det at jeg ikke MÅ bruke beina når jeg skal flyte "stående" forstår jeg ikke 😅 det stemmer nok altså, men jeg tror jo oppriktig at det ikke fungerer på meg 😵‍💫

Hvis jeg hopper ut på dypet, la oss si i havet med 70 meter ned til bunnen. Vil jeg synke helt til bunnen til jeg kan sparke fra og svømme opp, dvs dø🤦‍♀️

Eller om jeg ramler ut av en båt i sommer, vil jeg vare synke rett til bunnen  siden jeg ikke flyter? Eller vet hvordan jeg flyter "rett opp og ned"? 

Oppdrift er nok ikke noe jeg har 🤪🤪🤪

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du sier du greier å flyte både på magen og ryggen. Har du tenkt på hva du må gjøre for å greie å flyte slik? Du mestrer det jo helt fint! Det du gjør for å flyte slik, det er å slappe av. Kjenn på det neste gang du er i bassenget :)

Kroppen din har oppdrift i vannet. Kunsten er å slappe av.

Kan du flyte på grunt vann, da kan du flyte akkurat like godt på dypt vann :)

Test litt på deg selv - svøm der du føler deg trygg, legg deg over på rygg og flyt, snu deg rundt og svøm videre. Stopp å svømme fremover, men "stå" i vannet og hold deg flytende i stående stilling (eller med litt bøy i beina til å begynne med, slik at du ikke når nedi med dem om du ikke strekker dem), og forsøk å slappe av i kroppen, men bare bruk armene for å unngå at du synker. Jeg bruker da å ha håndflatende mot bunnen, armene ca i skulderhøyde eller brysthøyde, og så beveger jeg armene i små halv sirkler frem og tilbake foran kroppen og litt ut mot siden. Det er ikke mye kraft du trenger for å holde deg flytende slik, bare gi nok motstand mot vannet med håndflatene nedover til å gi deg selv litt oppdrift.

Når du ligger og flyter på ryggen kan du kjenne på det at du må slappe av for å greie å flyte. Kjenn også hvordan du bare med å puste avslappet inn og ut løftes litt og synker litt i vannet - fordi luften i lungene gir deg enda mer oppdrift. (Og vi har alltid litt luft i lungene, selv når vi har pustet ut.) Så kan du kjenne på det samme når du forsøker å flyte "stående" i vannet. Og så kan du prøve å flyte stående der det er akkurat for dypt til at du kan stå, men hold deg nær kanten slik at du kan ta tak i den om du føler for det. Du kan også bruke slike isoporplater eller slanger som du holder lett i og kjenner på hvor lite som egentlig skal til for å holde deg flytende. Når du skal flyte "stående" i vannet, så bruker du gjerne beina lett også, men det er ikke nødvendig. Det viktigste er egentlig det du gjør når du flyter på rygg/mage, å slappe mest mulig av, bare bruke akkurat såvidt litt muskler for å holde deg oppe.

Du kan jo å svømme, så se om du kan få med deg en voksen som er trygg i vannet til å svømme sammen med deg en lengde i bassenget. Da må du svømme der det også er dypt. Svøm nær kanten og ha den andre på utsiden av deg, og stol på at du faktisk kan svømme og at det ikke er annerledes  selv om vannet er dypere.

Som Lille Krøll sier over her, om du har hoppet på dypet og skal opp igjen, da bruker du vanlige svømmetak med armer og bein for å komme opp igjen.

Du sier at svømmekursene er fulle. Men kanskje du kan spørre en av instruktørene om de er villige til å gi deg noen få privattimer? Jeg tror ikke det er så mye som skal til, du trenger bare å tro på dine egne evner i vannet - for du har dem! :)  - og så må du få erfaringen til å stole på evnene dine også. Jeg tror du er veldig nært å mestre dette, for du kan mer enn nok til å mestre det, det eneste du nå trenger er hjelp til å tørre å bevise for deg selv at du også mestrer å være på dypt vann. Jeg lover deg at det er verdt det.

Må ellers bare si at jeg er imponert over hvordan du tydeligvis har jobbet med dette til nå - det viser at du både har evne og vilje, så jeg tviler ikke på at du vil greie det!

Når du føler deg trygg på dypet, så er faktisk ikke forslaget om å ta et livredningskurs så dumt. Det vil gjøre at du vet hva du skal gjøre hvis du skulle trenge å hjelpe noen i vannet en gang. De fleste slipper jo det noen gang, men det er en trygghet å vite at man vet hva man skal gjøre.

Lykke til :)

Husk å få litt tid i sjøen også, om mulig, i sommer, for det er viktig å kunne svømme i sjøen også, hvor det er kaldere vann, litt bølger osv.

Og du - les dette: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/trikset-fra-barndommen-reddet-han-fra-a-drukne-1.15116812

Du kan allerede det viktigste, så selv på dypt vann har du egentlig full kontroll, du trenger bare å kjenne på det og få erfaring med det. :)

 

Anonymkode: cec38...76d

Fikk lest igjennom en gang til uten barna rundt meg, og må bare si tuuuusen takk for svar igjen. Altså ❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️

Mange gode tips, skal teste ut! Og takk for gode ord, det ga meg nok en ekstra push 🥰

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Takk for svar, wow! Men bare det at jeg ikke MÅ bruke beina når jeg skal flyte "stående" forstår jeg ikke 😅 det stemmer nok altså, men jeg tror jo oppriktig at det ikke fungerer på meg 😵‍💫

Hvis jeg hopper ut på dypet, la oss si i havet med 70 meter ned til bunnen. Vil jeg synke helt til bunnen til jeg kan sparke fra og svømme opp, dvs dø🤦‍♀️

Eller om jeg ramler ut av en båt i sommer, vil jeg vare synke rett til bunnen  siden jeg ikke flyter? Eller vet hvordan jeg flyter "rett opp og ned"? 

Oppdrift er nok ikke noe jeg har 🤪🤪🤪

Anonymkode: e7789...840

Det å ikke bruke bena når du flyter stående, det er mest for å kjenne at du ikke trenger dem, at det er nok å bruke armene og at det egentlig ikke krever så veldig mye energi. Når du har kjent på dette, da kan du begynne å også bruke beina, så blir det lettere for armene. Mest for å kjenne på hvor lite som faktisk kreves for å holde deg flytende.

Og nei, du vil ikke synke til bunns på 70 meter :) Hvis man hopper uti på dypet, så slår man gjerne ut med armer og bein med det samme man er kommet under vannet, for slik å bremse farten slik at du ikke fortsetter lenger ned enn du må. Uansett, om du ikke hadde gjort dette, så ville farten ha stoppet opp pga. kroppens oppdrift, og så ville du begynt å stige sakte igjen. Men det er jo en fordel at du ikke bruker mer tid på det enn du har luft til å puste ;) Og når du slår ut armer og bein for å senke farten, så går du egentlig rett over på sterke svømmetak (brystsvømming) oppover.

Jeg falt fra en båt da jeg var barn, midtfjors, vinter. Jeg kunne svømme, men pga. sjokket det iskalde vannet ga meg glemte jeg hvordan man svømte. Ingen merket at jeg falt ut. Husket til slutt hvordan katter og hunder svømmer, og det gjorde at jeg greide å komme meg opp til overflaten igjen flere ganger (hadde mye klær på som trakk meg ned pga. vekten). Du vet hva som er opp, både pga. oppdriften og pga. lyset fra himmelen. Tenk deg når du dykker ned til bunnen i bassenget nå, du vet hva som er opp, gjør du ikke?

 

Anonymkode: cec38...76d

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det å ikke bruke bena når du flyter stående, det er mest for å kjenne at du ikke trenger dem, at det er nok å bruke armene og at det egentlig ikke krever så veldig mye energi. Når du har kjent på dette, da kan du begynne å også bruke beina, så blir det lettere for armene. Mest for å kjenne på hvor lite som faktisk kreves for å holde deg flytende.

Og nei, du vil ikke synke til bunns på 70 meter :) Hvis man hopper uti på dypet, så slår man gjerne ut med armer og bein med det samme man er kommet under vannet, for slik å bremse farten slik at du ikke fortsetter lenger ned enn du må. Uansett, om du ikke hadde gjort dette, så ville farten ha stoppet opp pga. kroppens oppdrift, og så ville du begynt å stige sakte igjen. Men det er jo en fordel at du ikke bruker mer tid på det enn du har luft til å puste ;) Og når du slår ut armer og bein for å senke farten, så går du egentlig rett over på sterke svømmetak (brystsvømming) oppover.

Jeg falt fra en båt da jeg var barn, midtfjors, vinter. Jeg kunne svømme, men pga. sjokket det iskalde vannet ga meg glemte jeg hvordan man svømte. Ingen merket at jeg falt ut. Husket til slutt hvordan katter og hunder svømmer, og det gjorde at jeg greide å komme meg opp til overflaten igjen flere ganger (hadde mye klær på som trakk meg ned pga. vekten). Du vet hva som er opp, både pga. oppdriften og pga. lyset fra himmelen. Tenk deg når du dykker ned til bunnen i bassenget nå, du vet hva som er opp, gjør du ikke?

 

Anonymkode: cec38...76d

Tror kanskje det kan bli enklere for meg med denne teknikken. Har hørt av mange at man må "tråkke" med beina i vannet, og jeg greier rett og slett ikke slappe av og jeg bruker nok aaaaalt for mye energi på nettopp dette. Gleder meg til å teste på nytt kun med armene 😊

 

Takk for forklaring ang å hoppe ut på dypet, alt hjelper 👌😊

Jeg vet sikkert hva som er opp og hva som er ned, men har aldri turt å dykke annet enn å grunna, og med tanke på at jeg er 1.65 høy og grunna er 60 cm(??) så er det nærmest umulig å ikke finne veien opp 🤪🙈 vet virkelig ikke om jeg hadde skjønt det på 3 meters dyp fordi jeg aldri til nå har turt å prøve å dykke der jeg ikke kan ha beina nedi med GOD margin🥵

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det å ikke bruke bena når du flyter stående, det er mest for å kjenne at du ikke trenger dem, at det er nok å bruke armene og at det egentlig ikke krever så veldig mye energi. Når du har kjent på dette, da kan du begynne å også bruke beina, så blir det lettere for armene. Mest for å kjenne på hvor lite som faktisk kreves for å holde deg flytende.

Og nei, du vil ikke synke til bunns på 70 meter :) Hvis man hopper uti på dypet, så slår man gjerne ut med armer og bein med det samme man er kommet under vannet, for slik å bremse farten slik at du ikke fortsetter lenger ned enn du må. Uansett, om du ikke hadde gjort dette, så ville farten ha stoppet opp pga. kroppens oppdrift, og så ville du begynt å stige sakte igjen. Men det er jo en fordel at du ikke bruker mer tid på det enn du har luft til å puste ;) Og når du slår ut armer og bein for å senke farten, så går du egentlig rett over på sterke svømmetak (brystsvømming) oppover.

Jeg falt fra en båt da jeg var barn, midtfjors, vinter. Jeg kunne svømme, men pga. sjokket det iskalde vannet ga meg glemte jeg hvordan man svømte. Ingen merket at jeg falt ut. Husket til slutt hvordan katter og hunder svømmer, og det gjorde at jeg greide å komme meg opp til overflaten igjen flere ganger (hadde mye klær på som trakk meg ned pga. vekten). Du vet hva som er opp, både pga. oppdriften og pga. lyset fra himmelen. Tenk deg når du dykker ned til bunnen i bassenget nå, du vet hva som er opp, gjør du ikke?

 

Anonymkode: cec38...76d

Stakkars deg forresten❤️ At ikke du har vannskrekk er jo utrolig. For en forferdelig opplevelse😐❤️

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Stakkars deg forresten❤️ At ikke du har vannskrekk er jo utrolig. For en forferdelig opplevelse😐❤️

Anonymkode: e7789...840

Jeg var heldig, for jeg elsket å være i vann før disse to episodene skjedde og følte meg veldig trygg i vannet. Derfor var det lett å fortsette å elske å være i vann - så lenge jeg ikke måtte stupe med hodet først, eller hoppe fra store høyder, he-he... Greide å hoppe fra små høyder, selv om jeg ikke likte det heller. Men det var kun en stor psykisk sperre som stoppet meg fra å stupe og hoppe fra høyere  steder, for jeg hadde ingen problemer med å dykke ned til dypet i bassenget - bare jeg fikk starte fra vannet. Ikke alltid slike angster er like logiske ;) Men, det var forbausende raskt å komme over det, når jeg først var klar for å prøve det. Tok det gradvis sammen med hun som hadde vært svømmeinstruktør/svømmer tidligere, og etter noen ganger så stupte jeg fra enmeteren :) Ikke uten høy puls, men jeg greide det, og jeg gjentok det - og har gjentatt det med ujevne mellomrom for å ikke skli tilbake og få sperre på det igjen. Men ville nok ikke fått noen poenger for stil på stupene mine :D

 

Anonymkode: cec38...76d

Skrevet
Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Tror kanskje det kan bli enklere for meg med denne teknikken. Har hørt av mange at man må "tråkke" med beina i vannet, og jeg greier rett og slett ikke slappe av og jeg bruker nok aaaaalt for mye energi på nettopp dette. Gleder meg til å teste på nytt kun med armene 😊

 

Takk for forklaring ang å hoppe ut på dypet, alt hjelper 👌😊

Jeg vet sikkert hva som er opp og hva som er ned, men har aldri turt å dykke annet enn å grunna, og med tanke på at jeg er 1.65 høy og grunna er 60 cm(??) så er det nærmest umulig å ikke finne veien opp 🤪🙈 vet virkelig ikke om jeg hadde skjønt det på 3 meters dyp fordi jeg aldri til nå har turt å prøve å dykke der jeg ikke kan ha beina nedi med GOD margin🥵

Anonymkode: e7789...840

Jeg tenkte det kunne være vanskelig å bruke beina hvis du foreløpig ikke er trygg på å være der du ikke når nedi med føttene. Derfor tenkte jeg du kunne begynne gradvis for å kjenne at du faktisk greier å holde deg oppe bare med armene. Og så heller holde deg langs kanten der det er dypere når du trener for å bruke beina også.

Men kjenn etter hvor lite krefter du faktisk bruker når du flyter på ryggen eller magen! Litt bruker man for å stabilisere og justere, men ikke mye, og det fungerer best når man slapper helt av :)

Joda, du ville skjønt hva som er opp, uansett. Kan ikke si hvordan det er å dykke i bekmørk natt, men antar det vil være like lite aktuelt for deg som for meg ;)

Anonymkode: cec38...76d

Skrevet
Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Jeg var heldig, for jeg elsket å være i vann før disse to episodene skjedde og følte meg veldig trygg i vannet. Derfor var det lett å fortsette å elske å være i vann - så lenge jeg ikke måtte stupe med hodet først, eller hoppe fra store høyder, he-he... Greide å hoppe fra små høyder, selv om jeg ikke likte det heller. Men det var kun en stor psykisk sperre som stoppet meg fra å stupe og hoppe fra høyere  steder, for jeg hadde ingen problemer med å dykke ned til dypet i bassenget - bare jeg fikk starte fra vannet. Ikke alltid slike angster er like logiske ;) Men, det var forbausende raskt å komme over det, når jeg først var klar for å prøve det. Tok det gradvis sammen med hun som hadde vært svømmeinstruktør/svømmer tidligere, og etter noen ganger så stupte jeg fra enmeteren :) Ikke uten høy puls, men jeg greide det, og jeg gjentok det - og har gjentatt det med ujevne mellomrom for å ikke skli tilbake og få sperre på det igjen. Men ville nok ikke fått noen poenger for stil på stupene mine :D

 

Anonymkode: cec38...76d

Ang. fallet i sjøen midtvinters, der ble jeg oppdaget til slutt, men hadde jeg ikke blitt oppdaget da så hadde det nok gått galt, for da hadde jeg sett livet mitt i revy. Men da var det kulden som gjorde at det hadde gått galt. Akkurat den episoden ga meg faktisk ingen skrekk overhodet, for jeg greide meg jo ;)

Anonymkode: cec38...76d

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg var heldig, for jeg elsket å være i vann før disse to episodene skjedde og følte meg veldig trygg i vannet. Derfor var det lett å fortsette å elske å være i vann - så lenge jeg ikke måtte stupe med hodet først, eller hoppe fra store høyder, he-he... Greide å hoppe fra små høyder, selv om jeg ikke likte det heller. Men det var kun en stor psykisk sperre som stoppet meg fra å stupe og hoppe fra høyere  steder, for jeg hadde ingen problemer med å dykke ned til dypet i bassenget - bare jeg fikk starte fra vannet. Ikke alltid slike angster er like logiske ;) Men, det var forbausende raskt å komme over det, når jeg først var klar for å prøve det. Tok det gradvis sammen med hun som hadde vært svømmeinstruktør/svømmer tidligere, og etter noen ganger så stupte jeg fra enmeteren :) Ikke uten høy puls, men jeg greide det, og jeg gjentok det - og har gjentatt det med ujevne mellomrom for å ikke skli tilbake og få sperre på det igjen. Men ville nok ikke fått noen poenger for stil på stupene mine :D

 

Anonymkode: cec38...76d

Du er tøff!! 😊

Ja du var nok heldig, for det hadde neppe vært samme utfall for en som meg som var livredd for vann som barn. Lærte å svømme i voksen alder, og tanken på basseng var grusomt som barn. 

Det verste er at jeg har vokst opp midt i havgapet, mye i båt. Skulle ikke tro det var mulig å ikke kunne svømme med den barndommen jeg hadde.

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tenkte det kunne være vanskelig å bruke beina hvis du foreløpig ikke er trygg på å være der du ikke når nedi med føttene. Derfor tenkte jeg du kunne begynne gradvis for å kjenne at du faktisk greier å holde deg oppe bare med armene. Og så heller holde deg langs kanten der det er dypere når du trener for å bruke beina også.

Men kjenn etter hvor lite krefter du faktisk bruker når du flyter på ryggen eller magen! Litt bruker man for å stabilisere og justere, men ikke mye, og det fungerer best når man slapper helt av :)

Joda, du ville skjønt hva som er opp, uansett. Kan ikke si hvordan det er å dykke i bekmørk natt, men antar det vil være like lite aktuelt for deg som for meg ;)

Anonymkode: cec38...76d

Du tenker nok helt riktig, for jeg har jo ikke mestret det ved å bruke beina. Og jeg har prøvd! 

Ja å flyte på rygg/mage er jo lett som en lek. Kunne sovnet så avslappet som jeg er da 😅 kaver nok mye mer "stående" fordi jeg ikke tror at jeg flyter. Føler at jeg synker og kaver enda mer. 

Svært uaktuelt ja 😆

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ang. fallet i sjøen midtvinters, der ble jeg oppdaget til slutt, men hadde jeg ikke blitt oppdaget da så hadde det nok gått galt, for da hadde jeg sett livet mitt i revy. Men da var det kulden som gjorde at det hadde gått galt. Akkurat den episoden ga meg faktisk ingen skrekk overhodet, for jeg greide meg jo ;)

Anonymkode: cec38...76d

😐❤️❤️

Synes likevel det er helt utrolig at du ikke fikk skrekken, men godt var det 😊

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Du tenker nok helt riktig, for jeg har jo ikke mestret det ved å bruke beina. Og jeg har prøvd! 

Ja å flyte på rygg/mage er jo lett som en lek. Kunne sovnet så avslappet som jeg er da 😅 kaver nok mye mer "stående" fordi jeg ikke tror at jeg flyter. Føler at jeg synker og kaver enda mer. 

Svært uaktuelt ja 😆

Anonymkode: e7789...840

Når du er så avslappet når du flyter på rygg, da vil du fikse resten raskt, det er jeg sikker på! Det er bare en liten aha-opplevelse du trenger ang. det å flyte i "stående" stilling. Spør en instruktør om den kan gi deg en time alene :)

Og du, når du er så avslappet når du flyter - det er helt utrolig deilig følelse å ha på svømmebriller puste godt ut/inn noen ganger, og så ta et veldig dypt innpust - og så svømme så langt du greier under vann (brystsvømming). Det er en egen verden, alle verdens lyder forsvinner i et filter av vann. Jeg er helt sikker på at du vil like det en gang i fremtiden. Svømmer ikke langt under overflaten, kanskje 50-75 cm - og vet alltid hvor overflaten er pga. lyset over.

Du har gjort så mye riktig for å bli trygg i vannet - så få den lille veiledningen som skal til for å mestre de siste par tingene. Du er jo tydelig egentlig glad i å være i vann, ellers hadde du aldri greid å lære deg å flyte så godt som du gjør på rygg/mage! :) Lykke til videre! :)

Anonymkode: cec38...76d

Skrevet

Ett førstehjelpskurs eller en dykkertur kan jeg tenke meg være noe. 
 

Ett førstehjelpskurs kan gjøre deg trygg på hva du skal gjøre om uhellet er ute, altså at du blir trygg på deg selv.

En dykkertur med en instruktør kan gi deg en innføring i hvs som er under vannet og dermed kan det gi deg en trygghet.
 

Min mor som ikke bader der hun ikke kan stå syns det er ekkelt å ikke vite hva som er under henne. Hun ble dratt under vann av ungdommer når hun selv var nesten voksen. Dette har satt en skikkelig støkk i henne, så hun bader ikke om hun ikke kan stå. Hun holder svømmingen vedlike slik at hun er sikker på at hun kan svømme skikkelig om uhellet skulle være ute, vi har hytte ved vannet så en vet aldri hva som kan skje. Hun har også blitt med ut i båt og badet derifra for hun ønsket å se om hun fikk panikk eller ei. Det gjorde hun ikke, men hun likte det ikke. Så for henne så er det å holde svømmingen vedlike.

Anonymkode: fdc80...9e5

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Takk for svar, wow! Men bare det at jeg ikke MÅ bruke beina når jeg skal flyte "stående" forstår jeg ikke 😅 det stemmer nok altså, men jeg tror jo oppriktig at det ikke fungerer på meg 😵‍💫

Hvis jeg hopper ut på dypet, la oss si i havet med 70 meter ned til bunnen. Vil jeg synke helt til bunnen til jeg kan sparke fra og svømme opp, dvs dø🤦‍♀️

Eller om jeg ramler ut av en båt i sommer, vil jeg vare synke rett til bunnen  siden jeg ikke flyter? Eller vet hvordan jeg flyter "rett opp og ned"? 

Oppdrift er nok ikke noe jeg har 🤪🤪🤪

Anonymkode: e7789...840

Nei, din kropp er nok HEEELT annerledes enn alle andres, og du er den eneste på kloden som mangler oppdrift...

 

Anonymkode: 5243a...ad6

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Når du er så avslappet når du flyter på rygg, da vil du fikse resten raskt, det er jeg sikker på! Det er bare en liten aha-opplevelse du trenger ang. det å flyte i "stående" stilling. Spør en instruktør om den kan gi deg en time alene :)

Og du, når du er så avslappet når du flyter - det er helt utrolig deilig følelse å ha på svømmebriller puste godt ut/inn noen ganger, og så ta et veldig dypt innpust - og så svømme så langt du greier under vann (brystsvømming). Det er en egen verden, alle verdens lyder forsvinner i et filter av vann. Jeg er helt sikker på at du vil like det en gang i fremtiden. Svømmer ikke langt under overflaten, kanskje 50-75 cm - og vet alltid hvor overflaten er pga. lyset over.

Du har gjort så mye riktig for å bli trygg i vannet - så få den lille veiledningen som skal til for å mestre de siste par tingene. Du er jo tydelig egentlig glad i å være i vann, ellers hadde du aldri greid å lære deg å flyte så godt som du gjør på rygg/mage! :) Lykke til videre! :)

Anonymkode: cec38...76d

Tusen takk for alle gode tips og gode ord 😊❤️ gleder meg til å prøve dette! Skal teste ut de nye tipsene på egenhånd, og blir ikke usikkerheten borte og jeg ikke får det til så skal jeg be om privattimer for å få dette til 👏👏

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Ett førstehjelpskurs eller en dykkertur kan jeg tenke meg være noe. 
 

Ett førstehjelpskurs kan gjøre deg trygg på hva du skal gjøre om uhellet er ute, altså at du blir trygg på deg selv.

En dykkertur med en instruktør kan gi deg en innføring i hvs som er under vannet og dermed kan det gi deg en trygghet.
 

Min mor som ikke bader der hun ikke kan stå syns det er ekkelt å ikke vite hva som er under henne. Hun ble dratt under vann av ungdommer når hun selv var nesten voksen. Dette har satt en skikkelig støkk i henne, så hun bader ikke om hun ikke kan stå. Hun holder svømmingen vedlike slik at hun er sikker på at hun kan svømme skikkelig om uhellet skulle være ute, vi har hytte ved vannet så en vet aldri hva som kan skje. Hun har også blitt med ut i båt og badet derifra for hun ønsket å se om hun fikk panikk eller ei. Det gjorde hun ikke, men hun likte det ikke. Så for henne så er det å holde svømmingen vedlike.

Anonymkode: fdc80...9e5

Så bra at hun prøver 😊 jeg har til nå ikke turt å prøve, fordi jeg regner med å få panikk/drukne. Men om jeg øver i basseng så vil jeg nok komme dit en dag 😊 svømme kan jeg jo, men jeg bader ikke fra båt om sommeren når alle andre gjør det😐

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Nei, din kropp er nok HEEELT annerledes enn alle andres, og du er den eneste på kloden som mangler oppdrift...

 

Anonymkode: 5243a...ad6

Ja, i mitt hode så er jeg det. Det kalles frykt. Ellers ønsker jeg deg en fin  mandag, og håper at personligheten din bedrer seg på lik linje som vannskrekken min. 

Anonymkode: e7789...840

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja, i mitt hode så er jeg det. Det kalles frykt. Ellers ønsker jeg deg en fin  mandag, og håper at personligheten din bedrer seg på lik linje som vannskrekken min. 

Anonymkode: e7789...840

Din også, så du slutter å være snurt og overhårsår for at noen påpeker en logisk brist som burde være åpenbar. Det eneste stedet du risikerer å drukne, er i selvrettferdighet. 

Anonymkode: 5243a...ad6

Skrevet
Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Din også, så du slutter å være snurt og overhårsår for at noen påpeker en logisk brist som burde være åpenbar. Det eneste stedet du risikerer å drukne, er i selvrettferdighet. 

Anonymkode: 5243a...ad6

Ingen påpeker noe,men noen greier ikke å lese innlegg ordentlig og svarer på noe som ikke blir spurt om. Ikke ETT sted i innlegget mitt spør jeg om det du svarer på. Jeg vet at man svømmer opp. Jeg vet ikke hvordan man flyter "stående". Ble det enklere for deg nå? Eller trenger du en e-n-k-l-e-r-e forklaring? 

Anonymkode: e7789...840

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...