Gå til innhold

Flere som føler seg helt alene i verden?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Som føler seg ensom selv om dere har familie og føler dere egentlig ikke har noen dere kan snakke med og som bryr seg utenom mann og barn og sånn?

Jeg er jo ikke helt aleine her i verden sånn eegntlig, men har en liten familie og ikke så mange venner her hvertfall, og føler meg ofte alene og at jeg ikke har så mange å dele vanskelige ting med. Noen andre som har det litt sånn? Hvorfor har det blitt sånn for dere, tror dere? Kjenner det er kjipt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Det er så tabu og jeg skammer meg litt.

Anonymkode: 06580...5cb

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hm, dette var litt feil dag å svare på denne tråden for min del, merker jeg.. Ville bare gi deg en klem og si at jeg ser deg. ❤️ 

Skrevet

Jeg tenker at det er mange gode venne-emner å finne her inne, hi, om du åpner for pm kan det være det lureste du gjør i år - start på et nytt vennskap!

Anonymkode: 2289e...82c

Skrevet
LillaGorilla♥♥ skrev (17 minutter siden):

Hm, dette var litt feil dag å svare på denne tråden for min del, merker jeg.. Ville bare gi deg en klem og si at jeg ser deg. ❤️ 

Takk for det.

Anonymkode: 06580...5cb

Skrevet

Tror ikke dette er rette plassen å nevne dette temaet dessverre. 

Anonymkode: a0890...52a

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Tror ikke dette er rette plassen å nevne dette temaet dessverre. 

Anonymkode: a0890...52a

Hvorfor det, egentlig? Her er det mengder av erfaring og masse forskjellige mennesker som kan komme med innspill.

Anonymkode: 2289e...82c

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor det, egentlig? Her er det mengder av erfaring og masse forskjellige mennesker som kan komme med innspill.

Anonymkode: 2289e...82c

Håper det for din del ❤️

Anonymkode: a0890...52a

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Håper det for din del ❤️

Anonymkode: a0890...52a

Jeg er ikke hi.

Anonymkode: 2289e...82c

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er ikke hi.

Anonymkode: 2289e...82c

Ok. Så ikke etter kode. 

Anonymkode: a0890...52a

Skrevet

Jeg har blitt skilt og har to barn.

Alle besteforeldre, onkler og tanter, ene broren og ene forelderen er døde. Kun ei nær venninne som av og til har litt tid...

Kjenner veldig på ensomheten, og jeg har ingen til å spørre om hjelp når jeg trenger det.,,,,,

Tenker ofte på alle som har et stort nettverk - mange av dem aner ikke hvor heldige de er....

Anonymkode: dbf90...081

Skrevet

Alle de som har fått gode venner via nettfora som dette eller andre interessefora er bevis på at vennskap blomstrer bare du gir det en mulighet. Nettvenner kan du pleie selv når livet er mørkt og travelt, under pandemi og nedstigning, på tross av tid og avstand. Men da må du som i livets andre møter være synlig og ta sjansen.

Anonymkode: 2289e...82c

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Alle de som har fått gode venner via nettfora som dette eller andre interessefora er bevis på at vennskap blomstrer bare du gir det en mulighet. Nettvenner kan du pleie selv når livet er mørkt og travelt, under pandemi og nedstigning, på tross av tid og avstand. Men da må du som i livets andre møter være synlig og ta sjansen.

Anonymkode: 2289e...82c

Hva hvis man blir avvist da, hvis man gjør seg synlig? Da føler man seg vell bare mer aleine? Det er vell det jeg er redd for da. for å strekke ut ei hånd og få den slått vekk sånn plutselig fordi jeg ikke er god nok. Og så er det jo flaut å si at man er ensom i dagens samfunn, er jo sikkert meg det er noe galt med liksom

Anonymkode: 06580...5cb

Skrevet

0

Anonymkode: a0bcf...186

Skrevet

Av og til føler jeg det også sånn, men det går for det meste bra. Kjenner litt på det når en av de jeg har regnet som god venninne ikke har invitert meg i bryllupet sitt feks. 

Anonymkode: 3f15c...af0

Skrevet

Hvor i landet bor du? En del av de større stedene har flere Facebook grupper hvor man kan treffe andre i samme situasjon. I Oslo har man mange slike grupper. 

Anonymkode: f1187...091

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Som føler seg ensom selv om dere har familie og føler dere egentlig ikke har noen dere kan snakke med og som bryr seg utenom mann og barn og sånn?

Jeg er jo ikke helt aleine her i verden sånn eegntlig, men har en liten familie og ikke så mange venner her hvertfall, og føler meg ofte alene og at jeg ikke har så mange å dele vanskelige ting med. Noen andre som har det litt sånn? Hvorfor har det blitt sånn for dere, tror dere? Kjenner det er kjipt, men vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Det er så tabu og jeg skammer meg litt.

Anonymkode: 06580...5cb

Tenker du at dette er vanskelig fordi vennene dine er så få, eller fordi du ikke har så god match med dem at du kan snakke om de vanskelige tinga?

Anonymkode: 34687...88f

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har blitt skilt og har to barn.

Alle besteforeldre, onkler og tanter, ene broren og ene forelderen er døde. Kun ei nær venninne som av og til har litt tid...

Kjenner veldig på ensomheten, og jeg har ingen til å spørre om hjelp når jeg trenger det.,,,,,

Tenker ofte på alle som har et stort nettverk - mange av dem aner ikke hvor heldige de er....

Anonymkode: dbf90...081

Ser du for deg at der finnes noe du kunne gjøre for å utvide nettverket, da?

Anonymkode: 34687...88f

Skrevet

Det der med at man bare kan skaffe seg nye venner... på den ene siden: Det er sant. Nye vennskap som både er nære og betydningsfulle kan oppstå når som helst. På den andre siden: Det er lettest å finne nye venner når man ikke trenger dem desperat. Vennskap må utvikles i sin egen rytme, og det tar sin tid både å bli godt kjent og så å bli nær. Pusher man det kan det lett slå feil. Nærhet i vennskap blir dermed ofte en bonus.

Det er litt uempatisk å si til noen som mangler nettverk og nær familie at det "bare" er å tenke positivt. Uansett hvor offensiv du er i å skaffe deg venner og nettverk er det ikke bare-bare. Og familie vil alltid kunne være et savn. Jeg synes det må være lov å kjenne litt på det også.

Anonymkode: d4fb4...fb1

Skrevet

Det er lov å «kjenne på det», men det tar deg ikke videre. Nærhet i vennskap handler mye om å gi av seg selv, og ta imot det den andre bringer til bords. For å få en introvert venn, må du dele mye av deg selv, så tør den andre opp etter hvert. For å få en ekstrovert venn, må du være flink til å lytte og supplere. Er du god på begge deler, kan du få så mange venner du vil 😁 foreldre til barna? Foreldre på fritidsaktiviteter? Dama som går tur der du går tur? Naboen? Barnehagelærere?  Inviter på kaffe/film/strikking? Eller en gåtur? Gåtur krever minst. 

Anonymkode: e5768...f72

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...