Kjære gud, si at dette går over....

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 12 år, blir 13 i år. Hun har siste året bedrevet selvskading, og rispet seg på armen. Hun har vært deprimert, fått Zoloft med bup, asperger-diagnose. Nå har hun vært syk noen dager, jeg har merket at hun har vært litt mer "nede" enn ellers, og ikveld sprakk det. Jeg og far var utendørs i 10 minutter idag, når vi kom tilbake så hadde hun rispet armen. Vi forlangte å få det hun har brukt til å rispe seg, og det førte til en samtale som varte fram til nå. Hun vil ikke leve lenger, hun vil bare dø, jeg skal spille den og den sangen i begravelsen hennes. Hjelp er planlagt, men ikke igangsatt ennå. Hun sier nå at hun ikke lenger vil ha hjelp, hun vil bare dø. Jeg vet ikke mine arme råd, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

Jeg vet at hun er deprimert nå, og jeg vet ikke hvor redd jeg bør være. Jeg har en tendens ril å krisemaksimere ting veldig. Hadde feks en voksen venninne av meg sagt at hun ville ta livet sitt, så hadde jeg selvsagt trodd på henne og fått henne innlagt. Og jeg vet at min datter er flink å bruke store og skumle ord. Men hva i alle dager skal jeg gjøre? Jeg holder ikke ut dette mer. Jeg er i mammapermisjon nå, og skal etter planen tilbake på jobb i august. Jeg kan jo ikke gå tilbake på jobb når barnet mitt sliter sånn.

Jeg har fortalt bup flere ganger at hun har sagt at hun ikke vil leve mer. De oppfører seg som om dette er helt normalt for en med Asperger og sier at jeg ikke skal legge så stor vekt på det. Men hvordan kan man unngå å legge stor vekt på noe sånt?

Kjære gud i himmelen, si at dette går over, la barnet mitt få det bedre...

Anonymkode: 1c9f0...f66

[Anonym bruker]

Ring DPS ASAP! Ambulerende team.

Anonymkode: 0827e...6b5

[Anonym bruker]

Bup akutteam!

Anonymkode: fae56...578

[Anonym bruker]

Kjære deg, så utrolig vondt💔 Ring etter hjelp i kveld. Dette skal dere ikke være alene om. 

Anonymkode: 53392...619

[Anonym bruker]

Datteren min startet også slik rundt den alderen, 11 år da det begynte, nå er hun 13. Min leder kjenner til dette, jeg har hjemmekontor selv om vi egentlig er tilbake som normalt. På det verste sov jeg sammen med henne om natten, var gjerne da hun kuttet seg. Pappaen kan sitte i timesvis å stryke på ryggen om kvelden for at hun skal sovne. Hun har også tanker om selvmord, det kom frem under møte hos bupa at hun har forsøkt å ta livet sitt. 
 

Jeg kan i dag i hvert fall si det blir bedre, selv om det fremdeles går opp og ned. Akkurat nå går det lengre tid mellom hver gang hun kutter seg, vi har lært å kjenne igjen humøret og vet når vi må være obs og sitte oppe med henne, eventuelt at jeg sover hos henne. Hun bryr seg endelig om hygiene etter lengre tid uten. Vi prater mye om hvordan man føler seg, har faste gåturer hver uke hvor vi snakker en del sammen, gjerne om kvelden når det er mørkt. 
 

Hva som er riktig for din datter vet jeg ikke, vår har fritak fra gym, går det helt i stå en dag så kommer vi heller for sent. Samarbeidet med skolen er viktig for oss og vi har en fantastisk lærer. Målet er å komme seg på skolen hver dag, det er eneste mål. 
 

Det er beintøft når det står på, sender deg varme tanker ❤️. Du skal holde deg rolig når andre føler krise, fortelle det blir bra når andre ikke ser det selv, selv om du egentlig bare vil legge deg ned å grine og ikke nødvendigvis har troen på at det blir bra selv engang. Det krever enormt mye. Men det blir bedre, ring i dag og si i fra hvor ille det er, kanskje de får i gang behandlingen raskere. 

Anonymkode: d144b...332