Du som er lærer

[Anonym bruker]

På fredag oppførte barnet mitt seg uakseptabelt på skolen. Noe som endte med at læreren måtte ta det skikkelig og snakke til det.

Etter skoletid ringte læreren meg og fortalte hva som hadde hendt, og beklaget at han ble så streng som han gjorde.

Bare det at han følte han måtte beklage at han mistet tålmodigheten med et barn som oppførte seg langt fra hva det bør gjøre, førte til at jeg rett og slett synes synd på lærere som føler det slik. Bår er barn med viten og vilje river kladdeboken sin i to, så får læreren lov å si fra og bli sint. I alle fall når barnet går på ungdomsskolen. Jeg sa selvsagt at han ikke skulle beklage. At jeg ville mistet tålmodigheten lenge før han gjorde det. Men han beklaget likevel. Jeg sa at han ikke skal ha dårlig samvittighet for det. Han gjorde helt rett.

Så tenker jeg: har alle lærere det sånn? Blir de så nedringt av foreldre for at barna får tilsnakk at de føler de må beklage for at de blir sinte når barn oppfører seg dårlig? Mulig denne bare har dårlig selvtillit, men i alle samtaler jeg har hatt med han ellers, så har han ikke fremstått sånn.

Dere som er lærere: har dere det sånn? At dere ikke kan bli strenge med eller sinte på barn som gjør noe galt fordi foreldre ringer og klager? Hvis det er tilfelle, så synes jeg faktisk synd på dere og den situasjonen dere står i, for det kan ikke alltid være like lett.

Men hvis jeg sier til en lærer «hvis barna mine gjør noe galt, så forventer jeg at de får tilsnakk der og da samt en telefon hjem», gjør dere det da, eller vil dere la det være likevel?

Anonymkode: ace6b...a4b

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at lærere har så strikse regler å forholde seg til. Det var nemlig lærere som skjelte ut elever i plenum for bagateller. Lærere som mislikte enkelte elever og bedrev mobbing. Lærere som ikke straffet ift hva eleven hadde gjort. Så tenk heller på det enn å syns at det er så synd på lærerne når det gjelder akkurat dette. De har et tøft yrke med både urimelige elever og foreldre, men heller det enn urimelige lærere. 

Anonymkode: 6da5f...71f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det er en grunn til at lærere har så strikse regler å forholde seg til. Det var nemlig lærere som skjelte ut elever i plenum for bagateller. Lærere som mislikte enkelte elever og bedrev mobbing. Lærere som ikke straffet ift hva eleven hadde gjort. Så tenk heller på det enn å syns at det er så synd på lærerne når det gjelder akkurat dette. De har et tøft yrke med både urimelige elever og foreldre, men heller det enn urimelige lærere. 

Anonymkode: 6da5f...71f

Heller en urimelig (menneskelig) lærer som kjefter på noen for bagateller enn slik det er i dag der nesten alle gutta har adferdsproblemer og utrolig mange oppfører seg som skadde primitive dyr. Med forelde i samme klasse.

Anonymkode: 162fd...77d

[Anonym bruker]

Det handler nok like mye om yrkesetikk. Jeg er helt annerledes på jobb enn overfor mine egne barn. På jobb skal jeg tåle mye mer og være profesjonell. Der møter jeg elever med utfordringer som gir atferdsvansker som er svært krevende å håndtere, men det må man likevel klare uten å miste beherskelsen. Når man da ikke klarer det, for det kan jo dessverre glippe litt av og til, så bør man jo beklage. Det skal jo egentlig ikke skje, men som du påpeker, vi er jo også bare mennesker. 

Og ja, en del foreldre har utrolig høye krav til oss lærere og kan være fullstendig blinde når det gjelder sitt eget barn. Deres små engler gjør nemlig aldri noe galt, og hvis de får 2-ere eller 3-ere, så er det kun skolen det er noe galt med. At ungen deres kommer dinglende for sent inn til timen, stikker av for å "gå på do", er mer opptatt av å se serier eller spille på PC-en enn å jobbe, ikke følger med i timene, ikke vil ha hjelp eller ikke gjør en ting hjemme, er helt utelukket som mulig forklaring. 

Anonymkode: 00a66...5d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det handler nok like mye om yrkesetikk. Jeg er helt annerledes på jobb enn overfor mine egne barn. På jobb skal jeg tåle mye mer og være profesjonell. Der møter jeg elever med utfordringer som gir atferdsvansker som er svært krevende å håndtere, men det må man likevel klare uten å miste beherskelsen. Når man da ikke klarer det, for det kan jo dessverre glippe litt av og til, så bør man jo beklage. Det skal jo egentlig ikke skje, men som du påpeker, vi er jo også bare mennesker. 

Og ja, en del foreldre har utrolig høye krav til oss lærere og kan være fullstendig blinde når det gjelder sitt eget barn. Deres små engler gjør nemlig aldri noe galt, og hvis de får 2-ere eller 3-ere, så er det kun skolen det er noe galt med. At ungen deres kommer dinglende for sent inn til timen, stikker av for å "gå på do", er mer opptatt av å se serier eller spille på PC-en enn å jobbe, ikke følger med i timene, ikke vil ha hjelp eller ikke gjør en ting hjemme, er helt utelukket som mulig forklaring. 

Anonymkode: 00a66...5d0

Selvsagt forstår jeg årsaken, men dere er jo ikke roboter totalt uten følelser og menneskelighet. Og når en elev, etter å ha tullet bort hele timen, riber en bok i to, da skulle det bare mangle at man tar de med ut for en alvorsprat. 

Anonymkode: ace6b...a4b

[Anonym bruker]

Jeg føler ofte jeg unnskylder meg vedkig i møte med foreldre ja, det får meg ofte lenger enn om jeg er tydeligere. Jeg ble ringt av en rimelig krass mor her om dagen. Hun syns det var rart at sønnen ikke hadde vurderingsgrunnlag i faget jeg underviser i, han hadde jo vært syk. Sykdom fritar deg ikke fra vurderinger i sin helhet, men hun mente det var voldsomt å kreve at ungdommen måtte ta igjen slikt når de ble friske. Da jeg nevnte at ungdommen også hadde plagiert en tekst, prøvde hun å bortforklare og spørre meg om jeg hadde vært tydelig nok med instrukser om hva som er juks.

Jeg møter alt for mange slike foreldre. Derfor legger jeg ofte flat, er ofte ydmyk og svært forsiktig. Da går det meget bedre. 

Anonymkode: 08cfe...71b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Selvsagt forstår jeg årsaken, men dere er jo ikke roboter totalt uten følelser og menneskelighet. Og når en elev, etter å ha tullet bort hele timen, riber en bok i to, da skulle det bare mangle at man tar de med ut for en alvorsprat. 

Anonymkode: ace6b...a4b

Joda, men det er jo forskjell på en alvorsprat av typen "Nå, Per. Hva tenker du selv om oppførselen din denne timen?" og litt rundt dette, eller et "Sånn barnslig og latterlig oppførsel som det der vil jeg aldri se igjen i mine timer!", ropt med sint stemme. Mulig det var formuleringer og tonefall han unnskyldte seg for, ikke selve alvorspraten. Det er vanskelig å svare sånn uten å vite mer. Jeg har f.eks. hatt enkelte elever jeg er ekstremt tålmodige med fordi jeg vet hvorfor de er som de er (kanskje utsatt for vold og misbruk og bor nå på institusjon), og en del mindre tålmodig med veltilpassede elever som bare er litt ekstra drittsekk en dag. 

Anonymkode: 00a66...5d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Joda, men det er jo forskjell på en alvorsprat av typen "Nå, Per. Hva tenker du selv om oppførselen din denne timen?" og litt rundt dette, eller et "Sånn barnslig og latterlig oppførsel som det der vil jeg aldri se igjen i mine timer!", ropt med sint stemme. Mulig det var formuleringer og tonefall han unnskyldte seg for, ikke selve alvorspraten. Det er vanskelig å svare sånn uten å vite mer. Jeg har f.eks. hatt enkelte elever jeg er ekstremt tålmodige med fordi jeg vet hvorfor de er som de er (kanskje utsatt for vold og misbruk og bor nå på institusjon), og en del mindre tålmodig med veltilpassede elever som bare er litt ekstra drittsekk en dag. 

Anonymkode: 00a66...5d0

Tror mitt barn havner i den siste kategorien. Og så sa han, i følge mitt barn «nå er det nok! Jeg vil ikke ha sånn oppførsel i klasserommet!» litt sint, men ikke så mye at noen ble redd eller skvatt

Anonymkode: ace6b...a4b

[Anonym bruker]

Har en sønn som flere ganger har oppført seg uakseptabelt på skolen.  Da har lærere ringt og beklaget seg at de har blitt ordentlig irritert. Har da sagt at det er jo selvfølgelig lov. 

Har også opplevd motsatt at han har blitt skjelt ut uten grunn foran mange og at dette har gått inn på han. Da har jeg tatt opp dette med skolen og har heldigvis blitt hørt. Så har opplevd begge deler. 

Anonymkode: cc391...f14