Datteren min ønsker ikke å komme til meg

[Anonym bruker]

Hun har alltid bodd mest hos meg. Men etter at jeg fikk flere barn så har hun vært mindre og mindre hos meg. Da hun skulle begynne på videregående ble det et sjokk at hun og faren skulle flytte herfra. Ikke langt, men det blir selvsagt vanskeligere å få sett henne. Jeg er også "låst til huset her", er alene med små. Faren hennes har aldri oppmuntret henne til å komme til meg, men han har hele tiden hatt en plan for henne og det har han lyktes med. Han drar henne i hans retning og mot det han ønsker. Jeg har pratet med han gang på gang. Eneste han sier er at hun må få bestemme selv. Jeg gjør alt for at det skal friste å besøke meg/oss.. men det føles forgjeves. Det er utrolig vondt. Faren hennes avviser meg når jeg spør om han kan oppmuntre henne til å komme til meg. Jeg føler hun glir mer og mer bort. Det er vondt!  Har du tips ? Råd ?

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Har du prøvd å snakke med henne underveis? Spurt hvorfor hun vil være mindre hos deg!? Kanskje hun syns det blir for mye med småsøsken. Kanskje hun føler seg oversett. Kanskje hun trenger litt pappatid. Det er en kjensgjerning at døtre ofte søker fars kjærlighet. 

Du må i hvert fall fortsette å fortelle henne at du er glad i henne og at du er der den dagen hun vil snakke eller bare ta en kaffe. Og at hun alltid er velkommen hjem. 

Anonymkode: 87968...c99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Har du prøvd å snakke med henne underveis? Spurt hvorfor hun vil være mindre hos deg!? Kanskje hun syns det blir for mye med småsøsken. Kanskje hun føler seg oversett. Kanskje hun trenger litt pappatid. Det er en kjensgjerning at døtre ofte søker fars kjærlighet. 

Du må i hvert fall fortsette å fortelle henne at du er glad i henne og at du er der den dagen hun vil snakke eller bare ta en kaffe. Og at hun alltid er velkommen hjem. 

Anonymkode: 87968...c99

Beklager, det skulle ikke smyge seg inn et utropstegn på starten der. Kun et enkelt spørsmål 👍

Anonymkode: 87968...c99

[Anonym bruker]

Livet går i faser. Akkurat nå trives hun best hos pappa. Og hun er over 16 år. Du må finne deg i at løsrivelsen starter.

Anonymkode: 65044...32a

[Anonym bruker]

Far tilbyr vel mer stabilitet og ro høres det ut som. Hun er over 16 år og må få bestemme selv. Det du kan gjøre er å være tydelig på din kjærlighet til henne og det at hun alltid er velkommen.

Anonymkode: a3a34...779

[Anonym bruker]

Datteren min flyttet også til faren sin da hun var 16/17 år. Hun synes det var kjipt å alltid måtte rette seg etter de mindre søsknene og gjøre ting som passet for dem i stedet for ting som passet henne. Hun kom innom på dagsbesøk, men på den tiden hadde jeg de små søsknene nesten 100%, så hun orket ikke overnatting med tidlige morgener. Det går over når de og søsknene blir større. Jeg tok henne med på turer de få helgene jeg hadde barnefri da. Da ble hun med, for da var det bare oss. 

Anonymkode: 5f878...7dd

[Anonym bruker]

Skjønner det er vanskelig. Men er hun glad i deg? Ringer hun deg, får du klemmer og er dere på nett når dere treffes. Om forholdet er kaldt så må DU finne ut hvor problemet ligger. Hvordan bor dere? Får hun fred på rommet sitt? Må hun ta mye hensyn? Kan hun ta med venner hjem? 
Om hun bare fortrekker pappa og alt ellers er på stell hos dere så la henne få lov. Du skal IKKE gi henne skyldfølelse. Det er nok noe som har feilet hos deg, men det kan være så enkelt som at småbarnslivet er for mye stress for henne. 

Anonymkode: aab93...185

[Anonym bruker]

Du har selv valgt å bytte henne ut ved å pule på deg en ny gjeng unger. 

Anonymkode: aabcf...10f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du har selv valgt å bytte henne ut ved å pule på deg en ny gjeng unger. 

Anonymkode: aabcf...10f

Tenker du det samme om alle tenåringer med småsøsken? Her fikk vi en attpåklatt da den til da yngste var 15 år. Hverdagen som hun kjente den ble jo snudd opp ned og hun slet litt med å ta hensyn og skjønne at jeg ikke kunne hente når far var borte, for eksempel. Men siden alle barna har samme far hadde hun ingen plass å ‘rømme’ heller, stakkars liten. Tenker du at jeg også har pult på meg for mange unger da? De er bare tre, men altså med stor aldersforskjell. 

Anonymkode: c2bde...ceb

[Anonym bruker]

Du må bare være tydelig på at du er glad i henne, vil hennes beste og alltid vil være der om hun trenger deg.

Ikke skyld på far, det er ikke så uvanlig at skilsmissebarn har en slik fase mot slutten av tenårene. De orker ikke lenger å bo i en koffert for foreldrenes skyld og bor mest der de føler de har det greiest.

Du har ikke mistet henne, men hun er i ferd med å bli voksen.

Anonymkode: de523...ca0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Du har selv valgt å bytte henne ut ved å pule på deg en ny gjeng unger. 

Anonymkode: aabcf...10f

Jeg regner med at du er enebarn, og at barnet ditt også er det? Siden din familie ikke puler på seg ny gjeng med unger etter å ha fått barn nummer en?

Anonymkode: 6f76a...370

[Anonym bruker]

Jeg ville spurt om hvilken kveld det passer for henne som kan være deres. Slik at dere har en fast kveld hver uke, bare dere to. Da kan dere gå på kino, trene sammen, se en film, gå tur, shoppe, øvelseskjøre, øve på prøve, du ser ho spiller håndballkamp eller lignende og får en god prat i bilen. Evt en helgetur dere to hver måned. 
 

Du sier du er låst hjemme med flere små, men du bør virkelig vise at du prioriterer datteren din også. Er ikke far til barna hjemme og kan passe de? Evt må du skaffe barnevakt.

jeg har selv to store og to små. Den eldste har flyttet ut, den andre store har et travelt liv med venner, trening osv. vi har søndagsmiddag som fast for alle (de får delta på spesielle ting selvsagt). Da har vi god middag, dessert og får en skikkelig familieprat rundt bordet.
kanskje datteren din kan komme på middag hver søndag? 
 

har hun eget rom hos deg? 

Anonymkode: 39628...7e1

[Anonym bruker]

Jeg svarer alle her jeg, så godt jeg kan.

Hun ringer meg omtrent hver dag 🥰 sender meg masse snaps. Hun elsker søsknene sine. Jeg har alltid pratet med henne, har reist bort med henne i helger, valgt henne i stedet for hotel med kjæresten min osv.

Hun har rommet sitt her enda, hun er alltid velkommen. Det vet hun. 

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Noen ganger sier jeg hva jeg føler om ting til henne, om mine problemer og det er mange av de (2 setninger ca i løpet av en helg). Kan det være det? Hun svarer ikke på meldinger heller etter at jeg har nevnt en sånn ting. Det verste er at hun stenger meg ute... hvis hun hadde forklart meg hva det er så hadde det vært lettere å takle

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg svarer alle her jeg, så godt jeg kan.

Hun ringer meg omtrent hver dag 🥰 sender meg masse snaps. Hun elsker søsknene sine. Jeg har alltid pratet med henne, har reist bort med henne i helger, valgt henne i stedet for hotel med kjæresten min osv.

Hun har rommet sitt her enda, hun er alltid velkommen. Det vet hun. 

Anonymkode: a80f9...cd2

Det høres jo absolutt at dere har en god dialog og ett godt forhold. Det eneste du mangler svar på er hvorfor hun vil bo hos pappa. Har du spurt henne direkte. Jeg skjønner at du er såret, men bare vis at du er tilstede for henne, hun er alltid velkommen og hun kan komme når som helst til deg. Hun er 16 år så sannsynligvis er hun ikke mye nede i stua med pappaen sin heller. Hun bor hos far, men vil tro hun er mest med venner uansett. Når barna er 16 år er foreldre ofte kjipe, gamle og teite. Ut i fra hva du skriver virker det som om dere har det bra. Nyt det. Hun kommer tilbake til deg for råd og støtte både nå og senere. Men spør henne. Fint at du beholder rommet til henne og finner på noe bare med henne. Send litt frokost på døra med en fin hilsen innimellom «mamma elsker deg, ha en fin dag jenta mi» ol. At du tar deg nær av dette tyder på at du bryr deg.

 

Hvordan er far som pappa? Ber deg tenke nøye over spørsmålet, slik at du ikke svarer ut i fra at han er en slu x mann med sort hjerte 😉. Satt på spissen. Følger han opp datteren deres? Har han normale regler i forhold til alder? Eller er det fri barneoppdragelse ,vodka på stuebordet og nye gutter hver dag? Satt på spissen igjen.

Anonymkode: 08644...a79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Noen ganger sier jeg hva jeg føler om ting til henne, om mine problemer og det er mange av de (2 setninger ca i løpet av en helg). Kan det være det? Hun svarer ikke på meldinger heller etter at jeg har nevnt en sånn ting. Det verste er at hun stenger meg ute... hvis hun hadde forklart meg hva det er så hadde det vært lettere å takle

Anonymkode: a80f9...cd2

Eller så er hun bare en tenåring som er sur på deg fordi du er moren hennes. Kan det være? Kan det være at det egentlig ikke er noe, men at du har følelsene litt utenpå kroppen å tar deg litt nær av det? Ikke lett å være namna alltid til tenåringer.

Anonymkode: 08644...a79

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Eller så er hun bare en tenåring som er sur på deg fordi du er moren hennes. Kan det være? Kan det være at det egentlig ikke er noe, men at du har følelsene litt utenpå kroppen å tar deg litt nær av det? Ikke lett å være namna alltid til tenåringer.

Anonymkode: 08644...a79

Hun er ikke sur på meg. Hun er verdens snilleste og ordentligste jente. Jeg forstår nesten ikke at jeg fortjener en så god datter 🥰

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Det høres jo absolutt at dere har en god dialog og ett godt forhold. Det eneste du mangler svar på er hvorfor hun vil bo hos pappa. Har du spurt henne direkte. Jeg skjønner at du er såret, men bare vis at du er tilstede for henne, hun er alltid velkommen og hun kan komme når som helst til deg. Hun er 16 år så sannsynligvis er hun ikke mye nede i stua med pappaen sin heller. Hun bor hos far, men vil tro hun er mest med venner uansett. Når barna er 16 år er foreldre ofte kjipe, gamle og teite. Ut i fra hva du skriver virker det som om dere har det bra. Nyt det. Hun kommer tilbake til deg for råd og støtte både nå og senere. Men spør henne. Fint at du beholder rommet til henne og finner på noe bare med henne. Send litt frokost på døra med en fin hilsen innimellom «mamma elsker deg, ha en fin dag jenta mi» ol. At du tar deg nær av dette tyder på at du bryr deg.

 

Hvordan er far som pappa? Ber deg tenke nøye over spørsmålet, slik at du ikke svarer ut i fra at han er en slu x mann med sort hjerte 😉. Satt på spissen. Følger han opp datteren deres? Har han normale regler i forhold til alder? Eller er det fri barneoppdragelse ,vodka på stuebordet og nye gutter hver dag? Satt på spissen igjen.

Anonymkode: 08644...a79

Tusen takk for det gode svaret ditt. Du har helt rett. Jeg lurer på hvorfor hun alltid velger far. Far er utrolig snill, har ikke et liv utenom henne. Han lever og ånder for henne. Det ønsker jo jeg også, men har flere barn og det gjør det vanskelig 😔😔

Han ofrer alt for henne. Men jeg tror ikke at datteren min er så mye med han heller egentlig. Men han har mulighet til å kjøre henne rundt på treninger og til venner. 

Tusen takk for tips ang hilsen på døren. Det skal jeg gjøre 🥰🥰

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for det gode svaret ditt. Du har helt rett. Jeg lurer på hvorfor hun alltid velger far. Far er utrolig snill, har ikke et liv utenom henne. Han lever og ånder for henne. Det ønsker jo jeg også, men har flere barn og det gjør det vanskelig 😔😔

Han ofrer alt for henne. Men jeg tror ikke at datteren min er så mye med han heller egentlig. Men han har mulighet til å kjøre henne rundt på treninger og til venner. 

Tusen takk for tips ang hilsen på døren. Det skal jeg gjøre 🥰🥰

Anonymkode: a80f9...cd2

Her har hun selvsagt rommet sitt. Jeg kunne trengt det til andre ting. Men det ønsker jeg ikke å gjøre noe med 💓 hun er veldig glad i oss, men hun syns kanskje at det er mye mas og kav her

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Jeg flytta fra faren min til moren min da jeg var 16. Og tilbake til faren min halvannet år senere. Det er alderen for å prøve ut det å ta sine første egne valg om hvor man vil bo. Som skilsmissebarn har man muligheten til å velge. Hvis du ikke lager styr av det, blir det ikke noe for henne å forsvare, og det blir lettere å evt ombestemme seg senere. 

Anonymkode: 771e7...7bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg flytta fra faren min til moren min da jeg var 16. Og tilbake til faren min halvannet år senere. Det er alderen for å prøve ut det å ta sine første egne valg om hvor man vil bo. Som skilsmissebarn har man muligheten til å velge. Hvis du ikke lager styr av det, blir det ikke noe for henne å forsvare, og det blir lettere å evt ombestemme seg senere. 

Anonymkode: 771e7...7bc

Vi foreldre har aldri bodd sammen. Men du har et godt poeng ❤

Anonymkode: a80f9...cd2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Hun har alltid bodd mest hos meg. Men etter at jeg fikk flere barn så har hun vært mindre og mindre hos meg. Da hun skulle begynne på videregående ble det et sjokk at hun og faren skulle flytte herfra. Ikke langt, men det blir selvsagt vanskeligere å få sett henne. Jeg er også "låst til huset her", er alene med små. Faren hennes har aldri oppmuntret henne til å komme til meg, men han har hele tiden hatt en plan for henne og det har han lyktes med. Han drar henne i hans retning og mot det han ønsker. Jeg har pratet med han gang på gang. Eneste han sier er at hun må få bestemme selv. Jeg gjør alt for at det skal friste å besøke meg/oss.. men det føles forgjeves. Det er utrolig vondt. Faren hennes avviser meg når jeg spør om han kan oppmuntre henne til å komme til meg. Jeg føler hun glir mer og mer bort. Det er vondt!  Har du tips ? Råd ?

Anonymkode: a80f9...cd2

Du har vondt.. Det har dattern din også. Sånn kan det bli når du får kull nr 2. Du får henne tilbake når hun får barn. 

Anonymkode: 440fd...3b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Skjønner det er vanskelig. Men er hun glad i deg? Ringer hun deg, får du klemmer og er dere på nett når dere treffes. Om forholdet er kaldt så må DU finne ut hvor problemet ligger. Hvordan bor dere? Får hun fred på rommet sitt? Må hun ta mye hensyn? Kan hun ta med venner hjem? 
Om hun bare fortrekker pappa og alt ellers er på stell hos dere så la henne få lov. Du skal IKKE gi henne skyldfølelse. Det er nok noe som har feilet hos deg, men det kan være så enkelt som at småbarnslivet er for mye stress for henne. 

Anonymkode: aab93...185

Selvfølg er dattern glad i moren din. Hun føler kanskje at mor er opptatt med ny familie. 

Anonymkode: 440fd...3b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Noen ganger sier jeg hva jeg føler om ting til henne, om mine problemer og det er mange av de (2 setninger ca i løpet av en helg). Kan det være det? Hun svarer ikke på meldinger heller etter at jeg har nevnt en sånn ting. Det verste er at hun stenger meg ute... hvis hun hadde forklart meg hva det er så hadde det vært lettere å takle

Anonymkode: a80f9...cd2

Barn skal ikke være de voksnes rådgivere.

Anonymkode: 65044...32a

[Anonym bruker]

Hun kommer tilbake til deg. Dette handler mest sannsynlig ikke om deg i det hele tatt, faktisk. Kanskje bare et steg på veien mot å bli voksen. 

Anonymkode: 04194...e12