Hva er det beste/verste med å være i forhold?

[Anonym bruker]

For og i mot? 

Anonymkode: f1274...3ff

[Anonym bruker]

Fra mitt eget ståsted nå:

Jeg ønsker meg et forhold. MEN jeg syns det er trått og kjedelig å være på Tinder og Sukker og de greiene der, og det er trått å date. Sitte og føle hverandre på tennene, liksom, og leite med lys og lykte etter felles interesser osv. Og så snakke om oppveksten og bla bla for å bli bedre kjent, jeg klarer snart ikke flere livshistorier. 
Jeg er heller ikke så keen på at en my fyr skal begynne å synes og mene noe om huset mitt, ungene mine, kroppen min, vanene mine og så videre. Kjenner at jeg har grodd litt godt fast i å bestemme selv. Gidder ikke endre på rutiner for å please andre.

På den annen side: grunnen til at jeg innerst inne vil ha kjæreste, er at jeg har behov for nærhet, kos og sex. Jeg higer etter å kjenne på intimitet, å hviske sammen på puta før vi sovner, holde hender og føle at vi er spesielle for hverandre. Gjøre morsomme ting sammen, planlegge ferier, nyte livet som to og ikke bare én. 

Anonymkode: c8e1f...9f3

[Anonym bruker]

Føler jeg har erfaring nok til å svare;)

Er 39 år og hadde stort sett levd hele mitt voksne liv alene, og hadde aldri bodd med noen. Hadde noen kjærester, men foretrakk å ha dem litt på avstand. Handlet nok om at jeg ikke hadde funnet den rette. Stortrivdes som singel. Kunne planlegge dagene og styre livet mitt helt etter egen pipe. Så mye frihet, så avslappet! Har aldri følt på ensomhet. Hadde gode venner som støtte ved behov. Samme med familie. Hadde sett for meg et liv uten mann (og barn).

Så dukket han opp like vel ut av det blå. Og det endte med samboer og 2 barn før jeg fylte 40 likevel😄 Var ikke planlagt, men nå nyter jeg livet som familiemor. En mann som jeg er 100% avslappet sammen med og kan dele alt av hverdagens sorger og gleder. Et godt samarbeid med barn og hjem. En fantastisk samtalepartner. OG elsker. V har samme sexdrift og syns sex 2-3 ganger i mnd er topp. Noen ganger mer, noen ganger mindre. Vi er nære med klemmer og kjærtegn daglig.

På mange måter føler jeg meg tryggere og friere nå enn dag jeg var singel. Hadde klart meg alene også. Men det er så fint å ha noen å dele hverdagen med! Gledene med barna, sorgene fra jobben. Og ikke minst noen å dele økonomien med.

Så nå som jeg har begge erfaringene, så ville jeg valgt forhold. Bare ikke hvilken mann som helst;) Jeg ville fortsatt vært kravstor. Måtte følt meg ‘hjemme med ham’ før vi kunne flyttet sammen:)

Anonymkode: 0f9a4...eb9

[Anonym bruker]

For: Nesten alt så lenge man er i et godt forhold med gjensidig respekt og kjærlighet, slik jeg heldigvis er. Noen å dele hverdagen med, med alle gleder og utfordringer. Noen å le med, nærhet, sex, en bestevenn som alltid er der. Ja, omtrent alt.

Mot: akkurat nå kommer jeg bare på to ting, som egentlig er to sider av samme sak. Det ene er at man må ta hensyn til et annet voksent menneske med tanke på ønsker rundt husdyr, ferier, tv-sendinger ol., og det er ikke alltid disse ønskene er helt sammenfallende. Av og til skulle jeg ønske jeg bare kunne handle helt fritt ut i fra slik jeg vil ha det.  Det andre er hensynet til litt ulike rytmer. F.eks. er jeg en som blir stresset av å ikke vite når ting skal skje og vil gjerne avtale klokkeslett, mens han blir stresset av å måtte forholde seg til fastlagte tidspunkt og vil operere med -ish. Jeg liker å ha jevn døgnrytme også i ferien, han sklir helt ut, osv.

Anonymkode: 9e54b...902

[Anonym bruker]

Jeg er 44 år, og har vært singel i flere år, men og vært gift og samboer med den mannen i 10 år. 

Det jeg liker med å være singel, er at jeg får styre mitt liv 100% som jeg ønsker, ingen som krever meg, som har meninger om alt. Jeg har ingen jeg må ta hensyn til, sette av tid til. Min ex mann flyttet jeg raskt sammen med, vi var begge unge, og han krevde mye tid av meg, og gjorde jeg noe uten han, så maste han forferdelig. Da var det mange tekstmeldinger, og plutselig en telefon med spørsmål om hvor teen var, nei den står der den alltid har stått. 

Jeg har vært i et forhold som varte i nesten 3 år, hvor jeg hadde det veldig bra. Vi bodde aldri sammen, han hadde både jobb, trening og venner, så vi så hverandre 1-2 dager i uken. Og hele veien så hadde vi det veldig bra, var forelsket hele veien. Og han blendet seg ikke i mitt liv, eller mitt hjem, og samme med meg. Men det ble slutt da han ønsket at vi skulle bo sammen, og få barn sammen. Jeg ville bare ha det som det var. 

Jeg har datet en del, etter det forholdet. Men finner ingen som ønsker det samme som meg.

Nå har jeg gitt opp datingen, for på slutten, så ble jo mennene bare rarere og rarere. Jeg har nok og ganske høye krav til personligheten til en mann, og det er fordi jeg har det veldig bra alene. Så skal jeg slippe en mann inn i livet mitt, så må han være veldig bra.

Anonymkode: c5084...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Nå har jeg gitt opp datingen, for på slutten, så ble jo mennene bare rarere og rarere. Jeg har nok og ganske høye krav til personligheten til en mann, og det er fordi jeg har det veldig bra alene. Så skal jeg slippe en mann inn i livet mitt, så må han være veldig bra.

Anonymkode: c5084...9fd

De blir rarere og rarere jo eldre de blir. Dessverre. Det er vel fordi man ender med å velge mellom «restematen» av fyrer. De som aldri fikk dame fordi de var sære, eller de som ble forlatt fordi de ikke holdt mål. 

Anonymkode: c8e1f...9f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De blir rarere og rarere jo eldre de blir. Dessverre. Det er vel fordi man ender med å velge mellom «restematen» av fyrer. De som aldri fikk dame fordi de var sære, eller de som ble forlatt fordi de ikke holdt mål. 

Anonymkode: c8e1f...9f3

Blir nok litt sånn. Var en mann i omgangskretsen som ble singel etter flere års ekteskap. Og han var jo kjent for å være en god ektemann, en god far, snill, oppegående og hadde humor. Men utseende var veldig middels, og ikke veldig bra jobb. Men damene sto i kø, så var ikke lenge han var singel.  

Anonymkode: c5084...9fd