Det verste med å være voksen?

[Anonym bruker]

Hva synes du er det verste med å være voksen?

Jeg synes det er slitsomt å aldri ha tid for meg selv. 
Må møte opp på skole/barnehagemøter med angst langt opp i halsen😬

Det er så mye som forventes og MÅ gjøres selv om man helst bare vil gjemme seg under dyna…..

 

Betale regninger er heller ikke gøy🙈

Anonymkode: 6d530...b94

[Anonym bruker]

Det verste med å være voksen er at man må ta så mye ansvar hele tiden. Ansvar for jobb. Ansvar for barn. Ansvar for mat. Ansvar for rydding. Ansvar for klesvask. Ansvar for husvask. Ansvar for oppvask. Ansvar for å vekke barn og få dem på skole. Ansvar for lekser. Mye ansvar rett og slett. 

Anonymkode: 68b1e...31c

[Anonym bruker]

Det evige ansvaret for absolutt alt. Og økonomiske bekymringer. 

Anonymkode: e9a18...743

[Anonym bruker]

Jeg har aldri syntes at det har vært spesielt slitsomt å være voksen. Selvfølgelig har jeg av og til tenkt at det hadde vært deilig om mamma kom og ryddet opp etter meg og betalte regningene mine og blåste på når noe er vondt, og alle dager er ikke rosenrøde, men det var de neimen ikke i ungdommen eller barndommen bestandig heller. Selv om jeg hadde en helt normalt og veldig bra både ungdomstid og barndomstid. 

Anonymkode: 1ec23...b17

[Pobie]

Jeg synes ikke det er vanskelig eller slitsomt å være voksen. Noe av det verste for meg er hvor mye tid jeg bruker på å vaske og rydde og huset er fremdeles et salig rot🙃

Ellers skulle jeg ønske jeg hadde mer tid til hobbyene mine, og jeg har generelt veldig lite egentid, men det er pga små barn og jeg vet jeg får mer mulighet når de blir litt større.

[Anonym bruker]

Det er nok forventningene en får fra omgivelsene. Nå er du over 18, da må du det og det. Nå er du over 25, og da må da ha gjort ditt og datt. Så blir man over 30, og da kommer alt man ikke kan gjøre. Sånn fortsetter det. 

Jeg liker å betale regninger og ta ansvar for barn, husarbeid og alt mulig. Jeg liker så mye med å ha barn og så mye med å gjøre det hyggelig hjemme. Å vite at jeg har så og så mye og titte med, og hva jeg kan spare.

Det jeg ikke liker, er at folk forventer at en ikke må ha langt hår, og ihvertfall ikke blått hår eller dreads. Man må kle seg på visse måter, og helst ikke som en hippi eller rocka. Man må liksom se ut som en mamma med pen frisyre og nøktern klesstil. Det kan de bare glemme rundt meg. Jeg er som jeg er, og barn og hjem har jeg full kontroll på :-) 

Anonymkode: 998d5...803

[Anonym bruker]

Egentlig ganske tipp topp å være voksen, men ansvar, forventning og bekymring blir en veldig stor del av hverdagen. I noen perioder blir det litt mye på en gang. 

Anonymkode: 33daf...4c2

[Anonym bruker]

Det du beskriver er jo det verste ved å ha angst, ikke det verste ved å være voksen. De fleste av oss får ikke angst av å møte folk på skolen...

Jeg synes ikke det er så fælt å være voksen. Man kan se tilbake og tenke at det ubekymrede partylivet man hadde på vgs og som student var fint, at tenårene var fantastiske, men vi hadde da bekymringer den gangen også

Jeg er sikker på at når vi sitter på gamlehjemmet og ser tilbake så vil årene som småbarnsforeldre være fine, travle og meningsfylte år som vi med glede ser tilbake på.

Alle aldre har sin glede og sjarm, og sine utfordringer og bekymringer.

Vi mennesker er sånn skrudd sammen at husken er litt selektiv, vi husker de gode tingene bedre enn de dårlige

 

Anonymkode: 04c43...8dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det er nok forventningene en får fra omgivelsene. Nå er du over 18, da må du det og det. Nå er du over 25, og da må da ha gjort ditt og datt. Så blir man over 30, og da kommer alt man ikke kan gjøre. Sånn fortsetter det. 

Jeg liker å betale regninger og ta ansvar for barn, husarbeid og alt mulig. Jeg liker så mye med å ha barn og så mye med å gjøre det hyggelig hjemme. Å vite at jeg har så og så mye og titte med, og hva jeg kan spare.

Det jeg ikke liker, er at folk forventer at en ikke må ha langt hår, og ihvertfall ikke blått hår eller dreads. Man må kle seg på visse måter, og helst ikke som en hippi eller rocka. Man må liksom se ut som en mamma med pen frisyre og nøktern klesstil. Det kan de bare glemme rundt meg. Jeg er som jeg er, og barn og hjem har jeg full kontroll på 🙂

Anonymkode: 998d5...803

Kan man ikke ha langt hår som voksen? Det har gått meg hus forbi. Jeg er 42 år og med langt hår, og det går jammen helt fint! 

Anonymkode: fd528...247

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kan man ikke ha langt hår som voksen? Det har gått meg hus forbi. Jeg er 42 år og med langt hår, og det går jammen helt fint! 

Anonymkode: fd528...247

Da du bare ikke voksen da😂

Anonymkode: 68b1e...31c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

 

Det jeg ikke liker, er at folk forventer at en ikke må ha langt hår, og ihvertfall ikke blått hår eller dreads. Man må kle seg på visse måter, og helst ikke som en hippi eller rocka. Man må liksom se ut som en mamma med pen frisyre og nøktern klesstil. Det kan de bare glemme rundt meg. Jeg er som jeg er, og barn og hjem har jeg full kontroll på 🙂

Anonymkode: 998d5...803

Det  må ha med omgangskrets å gjøre tror jeg.

Jeg er 47 år og har langt hår, har tykt krøllete hår som er umulig å ha med å gjøre som kort, så det er helt uaktuelt.

Det er noen venner som har kort hår, men jeg kjenner definitivt flest med langt hår 

Klærne er det heller ingen bestemte forventninger til, noen er full av tatoveringer og ganske spesielle i klesstil, andre er advokat både i yrke og stil, også har vi alle nyansene mellom.

I min omgangskrets er det meste lov...

Anonymkode: 04c43...8dd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Kan man ikke ha langt hår som voksen? Det har gått meg hus forbi. Jeg er 42 år og med langt hår, og det går jammen helt fint! 

Anonymkode: fd528...247

Selvfølgelig går det fint. Om det ser så greit ut er en annen ting. Sjefen der jeg jobber har langt hår til godt nedpå ryggen. Når hun skal «vise seg» på viktige møter kommer hun flagrende inn med håret slengende rundt seg løst. Ser helt fjollete ut. 

Anonymkode: 811f2...039

[Anonym bruker]

Jeg opplever det som et tap at impulsiviteten og spenningen er borte. Det å først og fremst være noe for andre er noe jeg ikke ville vært foruten, men jeg føler at jeg som MEG blir usynlig. 

Anonymkode: c2a23...875

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig går det fint. Om det ser så greit ut er en annen ting. Sjefen der jeg jobber har langt hår til godt nedpå ryggen. Når hun skal «vise seg» på viktige møter kommer hun flagrende inn med håret slengende rundt seg løst. Ser helt fjollete ut. 

Anonymkode: 811f2...039

Men det er din uviktige, subjektive mening. Jeg er 40 år og har langt, lilla hår. Det går faktisk helt fint, både i jobbsammenheng og på privaten. Tenk det! 

Anonymkode: 73501...5bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Selvfølgelig går det fint. Om det ser så greit ut er en annen ting. Sjefen der jeg jobber har langt hår til godt nedpå ryggen. Når hun skal «vise seg» på viktige møter kommer hun flagrende inn med håret slengende rundt seg løst. Ser helt fjollete ut. 

Anonymkode: 811f2...039

Her er det jo du som er problemet

Anonymkode: c2a23...875

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Her er det jo du som er problemet

Anonymkode: c2a23...875

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

Da er det jammen meg mange på din jobb som har problemer eller så er det en ukultur der som jeg er glad for at det ikke er på min jobb. Der har folk langt eller kort hår, med eller uten farge uten at noen gidder å bry seg om det. 

Anonymkode: 1ec23...b17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

Tragisk

Anonymkode: c2a23...875

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det er nok forventningene en får fra omgivelsene. Nå er du over 18, da må du det og det. Nå er du over 25, og da må da ha gjort ditt og datt. Så blir man over 30, og da kommer alt man ikke kan gjøre. Sånn fortsetter det. 

Jeg liker å betale regninger og ta ansvar for barn, husarbeid og alt mulig. Jeg liker så mye med å ha barn og så mye med å gjøre det hyggelig hjemme. Å vite at jeg har så og så mye og titte med, og hva jeg kan spare.

Det jeg ikke liker, er at folk forventer at en ikke må ha langt hår, og ihvertfall ikke blått hår eller dreads. Man må kle seg på visse måter, og helst ikke som en hippi eller rocka. Man må liksom se ut som en mamma med pen frisyre og nøktern klesstil. Det kan de bare glemme rundt meg. Jeg er som jeg er, og barn og hjem har jeg full kontroll på 🙂

Anonymkode: 998d5...803

Jøss. Jeg lever tydeligvis under en stein, for bortsett fra at man selvfølgelig forventer mer ansvarlighet av en 18 åring enn en 12 åring, og av en 30 åring enn en 18 åring og på andre områder andre ting av dem som har barn enn dem som ikke har barn, så har jeg aldri opplevd noe i nærheten av alt det du beskriver her. Jeg tror det der er mer med egen trygghet å gjøre enn andres forventninger. Om noen ikke synes jeg bør ha langt hår, og får vondt i magen om jeg skulle finne på å farge det grønt, så er det dem som har problemer ikke meg. Det er jo det deilige med å bli voksen, er jo nettopp evnen til å drite i hva andre mener om sånne bagateller. 

Anonymkode: 1ec23...b17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (48 minutter siden):

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

Glad jeg ikke jobber hos deg, med en haug trangsynte kjerringer. Hos oss er det ei som nylig gikk av med pensjon, skikkelig tykt, sølvgrått hår til langt ned på ryggen. Utrolig flott dame 😍

Anonymkode: 33daf...4c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

Er arbeidsplass full av sneversynte dømmende kjerringer, det må være stas. Du kan jo bare tenke deg hva de ler av deg bak ryggen din.

Anonymkode: 8581c...e90

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det  må ha med omgangskrets å gjøre tror jeg.

Jeg er 47 år og har langt hår, har tykt krøllete hår som er umulig å ha med å gjøre som kort, så det er helt uaktuelt.

Det er noen venner som har kort hår, men jeg kjenner definitivt flest med langt hår 

Klærne er det heller ingen bestemte forventninger til, noen er full av tatoveringer og ganske spesielle i klesstil, andre er advokat både i yrke og stil, også har vi alle nyansene mellom.

I min omgangskrets er det meste lov...

Anonymkode: 04c43...8dd

Kan nok godt ha med miljøet å gjøre ja. Her skal man ha klassisk stil osv. Ganske sneversynt mao. Jeg trodde at det var litt sånn overalt. En ser jo på offentlige personer. Ikke mange fargeklatter for å si det sånn. 

Anonymkode: 998d5...803

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

Jeg nærmer meg ikke 50, men blir 40 i år. Jeg har hår til midt nede på ryggen og farget i blått, grønt, lilla og rosa. Med mørkebrun bunnfarge. 

Elsker håret mitt! 

Anonymkode: 1a352...da3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

He he nei de fleste på jobb ler av henne. Langt flagrende hår når man nærmer seg 50 er bare desperat. 

Anonymkode: 811f2...039

Da er det vel du som ikke er helt voksen…

Anonymkode: 9bade...fbc

[Anonym bruker]

Jeg kjenner endel på at alle de store, viktige livsvalgene er tatt, uten at jeg helt skjønte rekkevidden av friheten jeg engang hadde. Skulle reist mer og bodd/studert i utlandet, pult flere og generelt vært mer livsnyter enn hva jeg var. Var liksom så opptatt av å få alt på plass - studier, jobb, partner og barn, at jeg glemte å leve akkurat der og da.

Jeg elsker familien min og vårt stabile liv, men det er også en liten sorg over at de store spørsmålene i livet er besvart nå - skjønner dere hva jeg mener? Det er GODE svar altså, men det ligger bak meg og ikke foran meg. Er 43 år med skolebarn, kanskje jeg kan dra ut på eventyr som pensjonist. Leie cabriolet med en venninne eller mannen min og farte rundt i Europa noen mnd 😄

Anonymkode: aaf91...758