Foreldre som inviterer andre foreldre på «foreldremøte». Hadde du gått?

[Anonym bruker]

Flere ganger har en mor her invitert andre foreldre en og en, med barn, til «foreldremøte». Hennes barn blir fryst ut av de andre mener hun, og hun ønsker å løse det. Moren er blind for hva hennes barn gjør mot andre barn, og lytter ikke når man forteller hvordan hennes barn har oppført seg. Mitt barn var bestevenn med hennes før. Men etter flere episoder, hvor den siste endte med at mitt barn ble slått av noen andre for noe hennes barn hadde gjort, så sa jeg stopp. Rett og slett fordi dette barnet hisset til kamp, og forlot mitt barn alene med 4 andre som slo mens det selv stakk av. Nå er jeg «innkalt» for n’te gang, og jeg ønsker ikke å gå. Hun vil snakke om hvordan hennes barn føler seg ensom og alene på skolen og på fritiden. Nå har vi holdt på med dette av og på i over 3 år, og jeg ønsker ikke snakke om det mer rett og slett. Jeg vet at mitt barn har gode grunner til å ikke ønske å ha noe med hennes barn å gjøre. Det er mange fler enn den nevnte, og jeg støtter barnet mitt i dette. Jeg ønsker ikke ha noe med foreldrene å gjøre heller. De er totalt blinde og forstår ikke en gang når deres barn sletter enkelte meldinger det selv har sendt for å fremstå som offer. Nå går de på ungdomsskolen, og jeg er lei. Dritt lei av å høre på hvert eneste foreldremøte på skolen at det er stakkars deres barn. Dritt lei av å høre på utviklingssamtaler at dette barnet har tatt opp mitt barn som mobber. Dritt lei av å bli invitert på disse «foreldremøter» hun hele tiden setter i gang.

Jeg ønsker å takke pent nei. Hvordan gjør man det uten å få høre dette på neste foreldremøte eller utviklingssamtale?

Anonymkode: a7c22...556

[Anonym bruker]

Bare å si nei takk ,jeg er opptatt . 

Anonymkode: 260d6...f5e

[Anonym bruker]

Men har noen tatt til motmæle da og fortalt det du sier her om hennes barn? 

Anonymkode: 9d23a...ded

[Anonym bruker]

Postet for fort. 

... For jeg tenker at om hun faktisk ikke vet alt så er det derfor hun fortsetter kampen. Hun trenger at du sier ting rett ut. Synes du kan slippe å møte opp på "møte" da, skriv melding med avslag fordi dere ikke er interessert. 

Anonymkode: 9d23a...ded

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men har noen tatt til motmæle da og fortalt det du sier her om hennes barn? 

Anonymkode: 9d23a...ded

Ja, det har vi alle gjort. Alle har opplevd at dette barnet enten utestenger dem, eller har bestemt hvem de får lov til å være sammen med. Det har vært splitt og hersk i lang tid, men så ble de så store at de så hva som skjedde, og da sa de fra uten at det hjalp. For dette barnet lyver ikke, er venn med alle, liker alle, har ikke utestengt noen og er bare snill og grei.

 

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Bare å si nei takk ,jeg er opptatt . 

Anonymkode: 260d6...f5e

det åpner for muligheten til å finne en annen dag. Jeg ønsker å si «nei takk. Jeg er ikke interessert i å snakke mer om dette. Ikke nå og ikke i fremtiden. Vil du snakke om det, må du ha øyne og ørene åpne for at det er dere foreldre og barnet som har satt dere i denne posisjonen» men på en litt mer hyggelig måte så jeg slipper at dette brukes mot meg og mot mitt barn

Anonymkode: a7c22...556

[Anonym bruker]

Jeg ville sagt noe sånt som

"Nei takk, jeg ser ingen hensikt i at vi snakker mer nå. Våre to barn kommer ikke til å bli bestevenner uansett hvor mye vi foreldre snakker sammen. Jeg forlanger av mitt barn at det oppfører seg anstendig, hilser og er hyggelig på skolen. Hvem han vil være sammen med på fritiden er han gammel nok til å velge selv. Om du mener barnet ditt blir mobbet på skolen må du ta det med skolen, så de kan jobbe med det der."

Anonymkode: 6fd6f...2b6

[uhhuhher]

Her må du bare si nei takk uten noen videre forklaring. Alt du sier, vil brukes til å diskutere videre og komme med motargumenter. Ta utgangspunkt i tanken om at "nei er en fullstendig setning" og skriv Nei takk, jeg er ikke interessert i å diskutere dette mer. Hvis hun spør hvorfor, svarer du bare Jeg er ikke interessert. Du skylder ikke denne personen noe, så du trenger ikke forklare.

[Anonym bruker]

Hva med å stille noen betingelser? Ja jeg kan komme, men det forutsetter at vi hører på hverandre, og at du er åpen for å se vår side av saken. Hvis hun ikke ønsker å ha deg der på de betingelsene, så sier det mest om henne. Hvis hun aksepterer betingelsene på forhånd, men ikke følger opp med faktisk dialog i møtet, ville jeg bare reist meg og gått, med beskjed om at så lenge du ikke overholder avtslrn gidder ikke jeg være her. 

Anonymkode: 59219...553

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Jeg ville sagt noe sånt som

"Nei takk, jeg ser ingen hensikt i at vi snakker mer nå. Våre to barn kommer ikke til å bli bestevenner uansett hvor mye vi foreldre snakker sammen. Jeg forlanger av mitt barn at det oppfører seg anstendig, hilser og er hyggelig på skolen. Hvem han vil være sammen med på fritiden er han gammel nok til å velge selv. Om du mener barnet ditt blir mobbet på skolen må du ta det med skolen, så de kan jobbe med det der."

Anonymkode: 6fd6f...2b6

Siterer denne. Hadde også skrevet «ditt barn forteller også en annen versjon enn mitt barn vedrørende dette, og at det blir opp til skolen å ta dette videre».

Anonymkode: 79dd0...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Hva med å stille noen betingelser? Ja jeg kan komme, men det forutsetter at vi hører på hverandre, og at du er åpen for å se vår side av saken. Hvis hun ikke ønsker å ha deg der på de betingelsene, så sier det mest om henne. Hvis hun aksepterer betingelsene på forhånd, men ikke følger opp med faktisk dialog i møtet, ville jeg bare reist meg og gått, med beskjed om at så lenge du ikke overholder avtslrn gidder ikke jeg være her. 

Anonymkode: 59219...553

Dette!

Jeg forstår at dere er lei, hi, men jeg hadde strukket meg langt for inkludering og et godt klassemiljø! Sett betingelser og si at dette blir siste møte, med mindre hun faktisk åpner for dialog!

Anonymkode: 8feb2...f67

[Anonym bruker]

Kan du skrive noe slikt som "hei Pia. Dette tenker jeg ikke det kommer noe ut av. Vi har forsøkt gjennom mange møter å løse dette, men jeg opplever ikke at dere er åpne for å se hvilken rolle Per selv har i disse "konfliktene". Frem til det skjer tror jeg dessverre ikke vi kommer så mye lenger, derfor ønsker jeg heller ikke å bruke tid på nye møter igjen og igjen". 

Anonymkode: e136d...c5d

[Anonym bruker]

Hadde takket nei til flere møter for 2 år siden! 

Anonymkode: a9cdd...a0b

[Anonym bruker]

«Hei, takk for tilbudet. Vi har diskutert dette i årevis, men siden du nekter å tro på vår beskrivelse av hva ditt barn gjør mot andre og hvordan hen selv stiller seg utenfor fellesskapet, så kan vi dessverre ikke hjelpe deg mer. Mitt barn vil ikke være med ditt lenger etter den episoden da hen fikk juling; og jeg har støttet hen i den avgjørelsen. Beklager å måtte si det på denne måten, men sånn er det altså.» 

Anonymkode: 45e48...e4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

«Hei, takk for tilbudet. Vi har diskutert dette i årevis, men siden du nekter å tro på vår beskrivelse av hva ditt barn gjør mot andre og hvordan hen selv stiller seg utenfor fellesskapet, så kan vi dessverre ikke hjelpe deg mer. Mitt barn vil ikke være med ditt lenger etter den episoden da hen fikk juling; og jeg har støttet hen i den avgjørelsen. Beklager å måtte si det på denne måten, men sånn er det altså.» 

Anonymkode: 45e48...e4d

Unødvendig konfliktskapende formulert, og åpner for dialog og diskusjon. Hun kommer til å påpeke alt hun er uenig i ved denne beskrivelsen, spørre hva du mener med "stiller seg utenfor fellesskapet", "juling" osv osv. Å skrive noe sånt tror jeg er dumt, jeg ville holdt det mer kortfattet, nøkternt og med færre muligheter for videre dialog. 

Anonymkode: 452ab...09a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Unødvendig konfliktskapende formulert, og åpner for dialog og diskusjon. Hun kommer til å påpeke alt hun er uenig i ved denne beskrivelsen, spørre hva du mener med "stiller seg utenfor fellesskapet", "juling" osv osv. Å skrive noe sånt tror jeg er dumt, jeg ville holdt det mer kortfattet, nøkternt og med færre muligheter for videre dialog. 

Anonymkode: 452ab...09a

Gode råd. Ikke mat trollet. 

Anonymkode: 73912...3cd

[Anonym bruker]

Har skolen(e) egentlig gjort nok her? Får et inntrykk av at det ikke har skjedd? Har det vært en såkalt 9a (?) sak?

Jeg går litt mot de andre. Hvis det er slik at disse ungene har hatt med seg problem fra barneskolen over i ungdomsskolen, så antar jeg at barneskole også var involvert. Da tenker jeg at jeg ville snakket med rektor på forhånd, forklart situasjonen og forsøkt å få med lærer/sosiallærer fra forrige skole også, til dette foreldremøtet, sammen med klassens nåværende kontaktlærer, sosiallærer, rektor og kanskje også helsesykepleier.

Og på møtet ville jeg ha skrevet ned hvordan ting var før dette barnet begynte å bli utestengt av de andre. Konkrete episoder, hvordan dette barnet hisser til kamp mot andre, blander inn uskyldige, for så å stikke av selv og la uskyldige bli banket opp pga. det hennes barn først gjorde, og også at dette er helt uakseptabelt. Ville snakket med de andre foreldrene hvis barn også er blitt utsatt for lignende og har trukket seg unna hennes barn. På et slikt møte, med såpass mange nøkkelpersoner tilstede ville jeg gjort det klart at dette var absolutt siste sjanse, at skal det bli noen endring må mor/foreldre til dette barnet innse at deres barn har problem som har gjort at andre barn trekker seg unna, og at hvis det nå ikke også ble satt lys på årsakene bak så vil det ikke være mulig å rette opp i dette. Og så ville jeg gitt ordet videre til en av nøkkelpersonene, og spurt hvordan de tenker om gangen videre, helt konkret.

Men sånn på siden, hennes barn trenger tydeligvis hjelp hun som mor selv helt opplagt ikke greier å gi barnet. Så en melding til både helsesykepleier om bekymring og kanskje også til bv, tror jeg hadde vært på sin plass.

 

Anonymkode: 43bf5...b68

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Unødvendig konfliktskapende formulert, og åpner for dialog og diskusjon. Hun kommer til å påpeke alt hun er uenig i ved denne beskrivelsen, spørre hva du mener med "stiller seg utenfor fellesskapet", "juling" osv osv. Å skrive noe sånt tror jeg er dumt, jeg ville holdt det mer kortfattet, nøkternt og med færre muligheter for videre dialog. 

Anonymkode: 452ab...09a

Man trenger jo ikke å svare på de påpekningene. 

Anonymkode: 45e48...e4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Har skolen(e) egentlig gjort nok her? Får et inntrykk av at det ikke har skjedd? Har det vært en såkalt 9a (?) sak?

Jeg går litt mot de andre. Hvis det er slik at disse ungene har hatt med seg problem fra barneskolen over i ungdomsskolen, så antar jeg at barneskole også var involvert. Da tenker jeg at jeg ville snakket med rektor på forhånd, forklart situasjonen og forsøkt å få med lærer/sosiallærer fra forrige skole også, til dette foreldremøtet, sammen med klassens nåværende kontaktlærer, sosiallærer, rektor og kanskje også helsesykepleier.

Og på møtet ville jeg ha skrevet ned hvordan ting var før dette barnet begynte å bli utestengt av de andre. Konkrete episoder, hvordan dette barnet hisser til kamp mot andre, blander inn uskyldige, for så å stikke av selv og la uskyldige bli banket opp pga. det hennes barn først gjorde, og også at dette er helt uakseptabelt. Ville snakket med de andre foreldrene hvis barn også er blitt utsatt for lignende og har trukket seg unna hennes barn. På et slikt møte, med såpass mange nøkkelpersoner tilstede ville jeg gjort det klart at dette var absolutt siste sjanse, at skal det bli noen endring må mor/foreldre til dette barnet innse at deres barn har problem som har gjort at andre barn trekker seg unna, og at hvis det nå ikke også ble satt lys på årsakene bak så vil det ikke være mulig å rette opp i dette. Og så ville jeg gitt ordet videre til en av nøkkelpersonene, og spurt hvordan de tenker om gangen videre, helt konkret.

Men sånn på siden, hennes barn trenger tydeligvis hjelp hun som mor selv helt opplagt ikke greier å gi barnet. Så en melding til både helsesykepleier om bekymring og kanskje også til bv, tror jeg hadde vært på sin plass.

 

Anonymkode: 43bf5...b68

Men intet møte i verden vil kunne endre på at de andre ungene, som er blitt utsatt for ubehageligheter, ikke stoler på dette barnet. De blir ikke venner. Man kan ikke tvinge dem til annet enn påkrevd høflighet. 

Anonymkode: 45e48...e4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Men intet møte i verden vil kunne endre på at de andre ungene, som er blitt utsatt for ubehageligheter, ikke stoler på dette barnet. De blir ikke venner. Man kan ikke tvinge dem til annet enn påkrevd høflighet. 

Anonymkode: 45e48...e4d

Siden det har gått tre år, så tror jeg du kanskje kan ha rett i det. Det er ikke umulig å snu, i hvert fall til at det blir en form for høflig omgang og at de behandler hverandre ok fremover.

Men mer enn noe annet tenker jeg at det barnet som holder på slikt står i en helt avgjørende fase nå. Får ikke det barnet hjelp som mor tydeligvis ikke evner å gi fordi hun nekter å forholde seg til det at eget barn er problemet, da risikerer vi at dette barnet blir ett av de som faller utenfor samfunnet også som voksen. Faller det utenfor så blir det i beste fall at det ikke greier å jobbe, i verste fall blir det en kriminell og/eller voldelig. Men på ungdomsskolen er det fremdeles håp for å skape en positiv endring for dette barnet, men da må det ha langt mer hjelp enn hva mor selv kan/vil gi. Jeg tror det må fagpersoner inn for å hjelpe dette barnet. Og får man til det, da trenger også klassen hjelp, trolig av eksterne fagpersoner, for å skape et klassemiljø som er levelig for dem alle.

Jeg mener det er verdt å gjøre et siste forsøk, men koble inn de jeg skrev over her før møtet og gjøre det veldig klart at dette nå er absolutt siste sjanse!

I beste fall kan man redde et barn som nå risikerer å gå veldig feil i livet pga. manglende oppfølging i hjemmet. Men om man lykkes i å endre klassemiljøet, så ligger det også enormt mye positiv læring i dette for alle som går i den klassen, erfaring de alle vil ta med seg videre i livet og arbeidslivet.

Anonymkode: 43bf5...b68

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Siden det har gått tre år, så tror jeg du kanskje kan ha rett i det. Det er ikke umulig å snu, i hvert fall til at det blir en form for høflig omgang og at de behandler hverandre ok fremover.

Men mer enn noe annet tenker jeg at det barnet som holder på slikt står i en helt avgjørende fase nå. Får ikke det barnet hjelp som mor tydeligvis ikke evner å gi fordi hun nekter å forholde seg til det at eget barn er problemet, da risikerer vi at dette barnet blir ett av de som faller utenfor samfunnet også som voksen. Faller det utenfor så blir det i beste fall at det ikke greier å jobbe, i verste fall blir det en kriminell og/eller voldelig. Men på ungdomsskolen er det fremdeles håp for å skape en positiv endring for dette barnet, men da må det ha langt mer hjelp enn hva mor selv kan/vil gi. Jeg tror det må fagpersoner inn for å hjelpe dette barnet. Og får man til det, da trenger også klassen hjelp, trolig av eksterne fagpersoner, for å skape et klassemiljø som er levelig for dem alle.

Jeg mener det er verdt å gjøre et siste forsøk, men koble inn de jeg skrev over her før møtet og gjøre det veldig klart at dette nå er absolutt siste sjanse!

I beste fall kan man redde et barn som nå risikerer å gå veldig feil i livet pga. manglende oppfølging i hjemmet. Men om man lykkes i å endre klassemiljøet, så ligger det også enormt mye positiv læring i dette for alle som går i den klassen, erfaring de alle vil ta med seg videre i livet og arbeidslivet.

Anonymkode: 43bf5...b68

Helt enig i dette. De som faller utenfor på skolen har stor risiko for også å havne utenfor i yrkeslivet. Det ligger mye god læring i det sosiale samspillet som de fleste erfarer under oppveksten.

Her ville jeg tattkontakt med skolen og lagt frem det du opplever gjerne også forsøkene til moren, skolen har garantert sin oppfatning og ser kanskje også sider av saken som dere foreldre ikke helt opplever.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Har skolen(e) egentlig gjort nok her? Får et inntrykk av at det ikke har skjedd? Har det vært en såkalt 9a (?) sak?

Jeg går litt mot de andre. Hvis det er slik at disse ungene har hatt med seg problem fra barneskolen over i ungdomsskolen, så antar jeg at barneskole også var involvert. Da tenker jeg at jeg ville snakket med rektor på forhånd, forklart situasjonen og forsøkt å få med lærer/sosiallærer fra forrige skole også, til dette foreldremøtet, sammen med klassens nåværende kontaktlærer, sosiallærer, rektor og kanskje også helsesykepleier.

Og på møtet ville jeg ha skrevet ned hvordan ting var før dette barnet begynte å bli utestengt av de andre. Konkrete episoder, hvordan dette barnet hisser til kamp mot andre, blander inn uskyldige, for så å stikke av selv og la uskyldige bli banket opp pga. det hennes barn først gjorde, og også at dette er helt uakseptabelt. Ville snakket med de andre foreldrene hvis barn også er blitt utsatt for lignende og har trukket seg unna hennes barn. På et slikt møte, med såpass mange nøkkelpersoner tilstede ville jeg gjort det klart at dette var absolutt siste sjanse, at skal det bli noen endring må mor/foreldre til dette barnet innse at deres barn har problem som har gjort at andre barn trekker seg unna, og at hvis det nå ikke også ble satt lys på årsakene bak så vil det ikke være mulig å rette opp i dette. Og så ville jeg gitt ordet videre til en av nøkkelpersonene, og spurt hvordan de tenker om gangen videre, helt konkret.

Men sånn på siden, hennes barn trenger tydeligvis hjelp hun som mor selv helt opplagt ikke greier å gi barnet. Så en melding til både helsesykepleier om bekymring og kanskje også til bv, tror jeg hadde vært på sin plass.

 

Anonymkode: 43bf5...b68

Det var en 9a sak, men den gikk ut på at dette barnet mobbet mitt barn, og fikk nesten alle i klassen til å delta på utfrysing og ufine kommentarer. Men det meste som har skjedd, har skjedd på fritiden. Da får ikke skolen gjort så mye når de ikle ser det.

Så er det sånn at når barna her begynner på ungdomsskolen, så samler denne 4 skoler, så de går ikke lenger i samme klasse heller. De ble splittet etter tips fra barneskolen fordi jeg ba om det. Miljøforandring for begge to rett og slett. Det vil si at alle som var i den samme gjengen på barneskolen er blitt delt i to nå. De er sammen på tvers på fritiden, men ikke på skolen. Og så driver halvparten av dem på med samme idrett, så de er mye sammen på treninger også. Men dette barnet går ikke på noen idrett, og har derfor mye fritid. Det forsøkte seg på idretten sammen med de andre, men det gikk dårlig fordi barnet ikke fikk det til. Barnet har en del ekstraundervisning da det er faglig svakt, så det kan nok være et forsøk på å kompensere på et vis, men det vet jeg jo ikke. Men jeg rett og slett orker ikke mer. Alt er min feil eller barnet mitt sin feil. Vi er alltid syndere, og uansett hva jeg sier eller ber om at hun lytter til, så er det alltid feil. Jeg tar bare feil. Jeg tror ikke barnet har noen diagnose, men foreldrenes stadige forsvar av barnet gjør at barnet har fripass til å gjøre hva det vil, behandle alle som det vil, og om det får konsekvenser, så ordner mamma opp med dem en etter en. 

Anonymkode: a7c22...556

[Anonym bruker]

Nyttårs barn skrev (3 timer siden):

Helt enig i dette. De som faller utenfor på skolen har stor risiko for også å havne utenfor i yrkeslivet. Det ligger mye god læring i det sosiale samspillet som de fleste erfarer under oppveksten.

Her ville jeg tattkontakt med skolen og lagt frem det du opplever gjerne også forsøkene til moren, skolen har garantert sin oppfatning og ser kanskje også sider av saken som dere foreldre ikke helt opplever.

Men mitt barn har det bra nå. Endelig. Og jeg er veldig glad for det. Skolen ligger litt utenfor da det ikke skjer noe på skolen. Det er bare det at dette barnet ved hver utviklingssamtale sier at det ønsker å være mer sammen med mitt barn, men at mitt barn overser dette. Jeg har fått spørsmål om hvorfor, og svart ærlig, og lærere har støttet i dette. Det er mange elever å ta av, men dette barnet vil gjerne være sammen med mitt, som ikke er interessert. For har dette barnet kontakt med mitt barn, får det innpass i den gamle gjengen igjen. 

Anonymkode: a7c22...556

[Nyttårs barn]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Men mitt barn har det bra nå. Endelig. Og jeg er veldig glad for det. Skolen ligger litt utenfor da det ikke skjer noe på skolen. Det er bare det at dette barnet ved hver utviklingssamtale sier at det ønsker å være mer sammen med mitt barn, men at mitt barn overser dette. Jeg har fått spørsmål om hvorfor, og svart ærlig, og lærere har støttet i dette. Det er mange elever å ta av, men dette barnet vil gjerne være sammen med mitt, som ikke er interessert. For har dette barnet kontakt med mitt barn, får det innpass i den gamle gjengen igjen. 

Anonymkode: a7c22...556

Ja det er ikke lett.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Det var en 9a sak, men den gikk ut på at dette barnet mobbet mitt barn, og fikk nesten alle i klassen til å delta på utfrysing og ufine kommentarer. Men det meste som har skjedd, har skjedd på fritiden. Da får ikke skolen gjort så mye når de ikle ser det.

Så er det sånn at når barna her begynner på ungdomsskolen, så samler denne 4 skoler, så de går ikke lenger i samme klasse heller. De ble splittet etter tips fra barneskolen fordi jeg ba om det. Miljøforandring for begge to rett og slett. Det vil si at alle som var i den samme gjengen på barneskolen er blitt delt i to nå. De er sammen på tvers på fritiden, men ikke på skolen. Og så driver halvparten av dem på med samme idrett, så de er mye sammen på treninger også. Men dette barnet går ikke på noen idrett, og har derfor mye fritid. Det forsøkte seg på idretten sammen med de andre, men det gikk dårlig fordi barnet ikke fikk det til. Barnet har en del ekstraundervisning da det er faglig svakt, så det kan nok være et forsøk på å kompensere på et vis, men det vet jeg jo ikke. Men jeg rett og slett orker ikke mer. Alt er min feil eller barnet mitt sin feil. Vi er alltid syndere, og uansett hva jeg sier eller ber om at hun lytter til, så er det alltid feil. Jeg tar bare feil. Jeg tror ikke barnet har noen diagnose, men foreldrenes stadige forsvar av barnet gjør at barnet har fripass til å gjøre hva det vil, behandle alle som det vil, og om det får konsekvenser, så ordner mamma opp med dem en etter en. 

Anonymkode: a7c22...556

 

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Men mitt barn har det bra nå. Endelig. Og jeg er veldig glad for det. Skolen ligger litt utenfor da det ikke skjer noe på skolen. Det er bare det at dette barnet ved hver utviklingssamtale sier at det ønsker å være mer sammen med mitt barn, men at mitt barn overser dette. Jeg har fått spørsmål om hvorfor, og svart ærlig, og lærere har støttet i dette. Det er mange elever å ta av, men dette barnet vil gjerne være sammen med mitt, som ikke er interessert. For har dette barnet kontakt med mitt barn, får det innpass i den gamle gjengen igjen. 

Anonymkode: a7c22...556

Forstår at det på et vis da faller litt utenfor skolens område. Likevel er skolen trukket inn i dette, da dette andre barnet forteller lærer om dette, og ikke minst også fordi mor kaller inn til foreldremøte.

Jeg tror jeg ville startet med å bedt om et møte med skolen (lærer/-e, rektor og helsesykepleier) på egen hånd, fortalt om fortiden, fortalt hvor lenge dette har pågått og at mor nå i flere år konsekvent nekter å forholde seg til det hennes barn har gjort og gjør som er galt, og at dette i praksis gjør at barnet vet at det har frikort til å gjøre hva som helst og mor vil forsvare, dekke over og rydde opp og bortforklare. Jeg ville sagt til skolen at du stiller spørsmålstegn ved mors omsorgsevne når hun over år stadig benekter det som er den faktiske forhistorien, og at du tror de trenger hjelp, men at det er en annen hjelp enn hva du og ditt barn kan gi. Og så ville jeg bedt om at andre tar tak i dette, og følger opp barnet slik at det også får den oppfølgingen det trenger i skolen og hjemme + sosialt. Jeg ville sagt at jeg forstår at det sikkert er sårt for dette barnet å ikke lenger få innpass på fritiden hos ditt barn og de ditt barn er sammen med, men at det ikke er ditt eller ditt barns eller ditt barns venner å ta ansvar for dette sosialt, når mobbing/plaging har pågått over år og mor stadig benekter alt. Da må fagfolk på banen, og at dette er noe skolen bør ta tak i, men at så lenge mor fortsetter å benekte alt og plager også deg/andre foreldre uten å innse eget barns problemadferd, så vil ikke du/dere ha mer med mor å gjøre. At om noe mer skal skje i relasjon mellom disse barna, da må barnet og mor først få hjelp til det som er deres problemer, og at du gjentar at du håper skolen tar tak i dette.

Jeg ville nok uansett ha tatt en prat med bv, forklart situasjonen, at mor etter flere år fortsetter å benekte eget barns rolle og at barnet lærer at det kan gjøre hva som helst uten at det får følger, at du er bekymret for hva barnet lærer av dette, siden mor ikke greier å grensesette barnet og heller ikke har greid det på flere år.

Anonymkode: 43bf5...b68

[Nyttårs barn]

Helt ærlig hadde jeg nok ikke stilt opp på noe møte med denne moren.

Men neste gang du er på foreldresamtale og dette kommer opp,  så ville jeg sagt klart og tydelig hva du mener. Si at de forsøker å manipulere omgivelsene for det er det som skjer.