Til dere som er utbrent/har vært utbrent/møtt veggen

[Anonym bruker]

Hvilke symptomer hadde dere?
Jeg ble fortalt av legen min når jeg var 16 at jeg var utbrent. Vell, nå er jeg 30 og ingenting har forandret seg.Jeg jobber «som en hest» hver dag og i tillegg har barn, hus osv. Jeg gleder meg allerede når jeg står opp til at jeg skal legge meg igjen.

Jeg har hjertebank(utredes for hjertefeil),svimmelhet,hjernetåke, vonde ledd,hodepine hver eneste dag(slår av lys og lyd om jeg kan når jeg kommer hjem for å få hodet til å hvile),noe med pusten(ikke panikkanfall) og listen fortsetter…

Kjenner bare at jeg blir lei, trenger en pause, men har det aldri.

Anonymkode: efcdd...123

[Anonym bruker]

Jeg var mye svimmel. Særlig mot slutten av dagen. Panikkanfall (aldri slitt med det) ble veldig ofte redd hvis det var kombinert med mye støy og jeg var sliten. Begynte å svette, så uklart og hjertet raste avgårde. Ble sykemeldt og da brøt det ut masse fysiske symptomer. Utslett som blødde, mistet hår kronisk diaré. Den første måneden klarte jeg ikke lande, stressa voldsomt hjemme. Så kapitulerte kroppen og jeg sov to måneder omtrent. Gikk ned 20 kg, rett og slett fordi jeg ikke hadde nok våkentid til å klare å spise nok. 

Anonymkode: 90c86...313

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg var mye svimmel. Særlig mot slutten av dagen. Panikkanfall (aldri slitt med det) ble veldig ofte redd hvis det var kombinert med mye støy og jeg var sliten. Begynte å svette, så uklart og hjertet raste avgårde. Ble sykemeldt og da brøt det ut masse fysiske symptomer. Utslett som blødde, mistet hår kronisk diaré. Den første måneden klarte jeg ikke lande, stressa voldsomt hjemme. Så kapitulerte kroppen og jeg sov to måneder omtrent. Gikk ned 20 kg, rett og slett fordi jeg ikke hadde nok våkentid til å klare å spise nok. 

Anonymkode: 90c86...313

Å stakkars deg😔Går det bra nå da?
Føles ut som man går i en evig sirkel av slit, er ikke pause.Min pause er når jeg legger meg, men det er ikke mange timer med søvn.

Anonymkode: efcdd...123

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Å stakkars deg😔Går det bra nå da?
Føles ut som man går i en evig sirkel av slit, er ikke pause.Min pause er når jeg legger meg, men det er ikke mange timer med søvn.

Anonymkode: efcdd...123

15 år siden nå. Jeg er en voksen dame. 😊 Det tok lang tid å stable kroppen på beina. Husker ikke eksakt. Jeg er fortsatt veldig sårbar for stress og har aldri fått tilbake den kapasiteten jeg hadde. Jeg var et råskinn og døgnet hadde 30 timer. Jeg ville for mye på alle arenaer. Skulle bevise på jobb og fritid liksom. Nå som jeg er voksen og klokere så ser jeg at kroppen begynte å gi signaler alt fem år før det smalt. Jeg skjønte det ikke. 
Om dette er tilfellet med deg vet jeg ikke. Men nå lytter jeg til kroppen. Er jeg utslitt så sier jeg ikke ja til NOE. Jeg må prioritere å hvile. Sove om natta er førsteprioritet. Riktig kosthold og moderat mosjon har også høy prioritet. Fordelen med å bli eldre er at jeg skjønner bedre hva som er viktig her i livet. Man skal levere på jobb men man må ikke levere 200%. Man må ikke alltid si ja. 

Anonymkode: 90c86...313

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvilke symptomer hadde dere?
Jeg ble fortalt av legen min når jeg var 16 at jeg var utbrent. Vell, nå er jeg 30 og ingenting har forandret seg.Jeg jobber «som en hest» hver dag og i tillegg har barn, hus osv. Jeg gleder meg allerede når jeg står opp til at jeg skal legge meg igjen.

Jeg har hjertebank(utredes for hjertefeil),svimmelhet,hjernetåke, vonde ledd,hodepine hver eneste dag(slår av lys og lyd om jeg kan når jeg kommer hjem for å få hodet til å hvile),noe med pusten(ikke panikkanfall) og listen fortsetter…

Kjenner bare at jeg blir lei, trenger en pause, men har det aldri.

Anonymkode: efcdd...123

Det er vel ikke så rart at du ikke kommer deg ovenpå når du allerede som utbrent tar på deg masse oppgaver. Hvorfor hus, barn og masse jobb når du allerede er utbrent som 16-åring?

Anonymkode: 21980...0ec

[Anonym bruker]

Har ikke de fleste hus, barn og masse jobb? Alle jeg kjenner har iallefall travle liv. 

Anonymkode: 43c3f...879

[Anonym bruker]

Jeg var mye svimmel og uvel. Fikk mye vondt her og der som ilende smerter. Til slutt falt jeg om på kjøkkengulvet foran min datter på 12. Hun fikk tak i moren min, og de fikk meg på legevakten. Der kunne jeg ikke gjøre rede for meg. Husket ikke når jeg var født eller hva jeg heter. Ble kjørt med ambulanse til sykehus fordi de mistenkte slag. Lå på sykehuset i nesten to uker før jeg fikk dra hjem. Etter det brukte jeg lang tid for å komme meg tilbake.

Anonymkode: 7f232...874

[Anonym bruker]

Konstant vondt i hodet, svimmel, kvalm og trøtt.
Leddsmerter, problemer med innsovningen, deprimert (vurderte å gå fra mann og barn siden jeg ikke følte meg gode nok for dem), gråt for ingen ting, store humørsvingninger, kunne gå lang tid uten å spiser for så å overspise.
Klarte ikke å tenke klart og konsentrere med.
Fikk store problemer med blant annet rettskrivning

Anonymkode: 2b937...0d4

[Anonym bruker]

Jeg er sykemeldt for det nå. Det er litt vanskelig å beskrive synes jeg. Som en på over 40 år har jeg jo, som alle andre, vært både sliten og kjempesliten mange ganger. Av og til i kort tid, andre ganger over lang tid. Likevel er dette helt annerledes. Det er mer en ekstrem utmattelse som det ikke er mulig å ta seg sammen av, slik som når man er sliten. Og alt oppleves som energikrevende, inkludert å gå på do eller lage seg en skive. Hvert eneste lite gjøremål blir enormt. Bare det å vite at jeg snart må pusse tennene kan utløse samme stressreaksjon hos meg som den man får rett før f.eks. en eksamen. 

Jeg er veldig mye svimmel, har hjernetåke, glemmer alt mulig, sliter veldig med konsentrasjon ol. Dette er uvant, for uansett hvor sliten jeg har vært tidligere, har jeg liksom alltid hatt en viss oversikt og kontroll, det har jeg ikke nå. F.eks. måtte jeg på apoteket i starten av sist uke. To ganger klarte jeg å komme meg bort til kjøpesenteret for å gå på apoteket, men oppdaget en annen butikk på veien og så noe der vi trengte, kjøpte det og reiste hjem. Først hjemme kom jeg på at jeg egentlig skulle vært på apoteket. Siden all energien var brukt opp av prosjektet skjedde dette mandag og onsdag, og først fredag klarte jeg siste tur, denne gangen med "apotek" skrevet på hånden. Altså, sånn har jeg aldri vært før! Jeg pleier å kunne gå på butikken med en handleliste på 40 varer i hodet og ikke glemme noe.

Dette svaret har også vært krevende, jeg har måtte lese igjennom flere ganger. I tillegg er jeg kjempetrøtt hele tiden, verker mye i kroppen og er mye uvel.

Anonymkode: 68b40...079

[Anonym bruker]

Samme som de over skriver. Det er nå gått 1.5 år og jeg er fortsatt utbrent. Men det går mye bedre enn i starten. Det smalt helt ut av det blå (selv om jeg nå kan se tilbake på mange symptomer som meldte seg før det smalt). I starten følte jeg meg som påkjørt av en bil. Hele kroppen verket, fra hjerne til tå. Utrolig tungpust, mye hjertebank og høy puls av å feks ta en dusj, gå opp trappa osv. Klarte såvidt å levere barna på skolen før jeg lempet meg oppi senga igjen. Utmattelse er noe helt annet enn å være sliten. Får fortsatt utmattelsesbølger og det føles ut som å bli kastet i bakken. Føles ut som det ligger en tung sekk oppå meg, hjertet banker og hodet dundrer. Hadde panikkanfall første månedene men det ga seg heldigvis. Ekstremt svimmel og fikk en skikkelig uvirkelighetsfølelse, som om at jeg ikke var i min egen kropp. Det var nesten det verste.

Må fortsatt sove et par timer etter barna er levert i dag, men jobber 40 prosent nå og klarer å gå en tur, samt fungere sånn ok på ettermiddagen. 

Hvor lang tid tok det med dere andre? Blir motløs av å tenke på at det har gått så lang tid. 

Anonymkode: 61cc9...b99

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Samme som de over skriver. Det er nå gått 1.5 år og jeg er fortsatt utbrent. Men det går mye bedre enn i starten. Det smalt helt ut av det blå (selv om jeg nå kan se tilbake på mange symptomer som meldte seg før det smalt). I starten følte jeg meg som påkjørt av en bil. Hele kroppen verket, fra hjerne til tå. Utrolig tungpust, mye hjertebank og høy puls av å feks ta en dusj, gå opp trappa osv. Klarte såvidt å levere barna på skolen før jeg lempet meg oppi senga igjen. Utmattelse er noe helt annet enn å være sliten. Får fortsatt utmattelsesbølger og det føles ut som å bli kastet i bakken. Føles ut som det ligger en tung sekk oppå meg, hjertet banker og hodet dundrer. Hadde panikkanfall første månedene men det ga seg heldigvis. Ekstremt svimmel og fikk en skikkelig uvirkelighetsfølelse, som om at jeg ikke var i min egen kropp. Det var nesten det verste.

Må fortsatt sove et par timer etter barna er levert i dag, men jobber 40 prosent nå og klarer å gå en tur, samt fungere sånn ok på ettermiddagen. 

Hvor lang tid tok det med dere andre? Blir motløs av å tenke på at det har gått så lang tid. 

Anonymkode: 61cc9...b99

4 år tok det for meg. Og fortsatt, etter 8 år er jeg sårbar, og får av og til litt «symptomer» innimellom, og da er det bare å bremse ned umiddelbart

Anonymkode: 7f232...874

[Anonym bruker]

Jeg drøyde veldig lenge med å gå til legen, og da jeg til slutt gikk hadde jeg utrolig mange symptomer. Jeg trodde fsktisk jeg skulle dø. Når jeg finner fram lista der jeg noterte symptomer, får jeg helt hakeslepp selv. Det er en enorm liste:

Kvalme, svimmelhet, daglig oppkast, kronisk hodepine, migrene, mye svette, muskelsmerter, leddsmerter, følelsen av å ha influensa, lyd- og lydømfintelig, ømfintlig for berøring, manglende menstruasjon, kognitive vansker som å finne ord, klare å fullføre setninger, konsentrasjonsvansker, bomullsfølese i hodet, dårlig hukommelse. Jeg hadde hjertebank (svt), ekstrasystoler, skyhøyt blodtrykk 220/120, høy hvilepuls på 115, diaré, magesmerter, sov fra da jeg kom hjem til jeg skulle på jobb dagen etter, ingen matlyst, angst med panikkanfall, depresjon, store humørsvingninger og selvsagt fatigue. 

Jeg ble sykmeldt og har ikke kommet tilbake i arbeidslivet. I retrospekt aner jeg ikke hvordan jeg klarte å holde ut så lenge. Kroppen går fortsatt rett tilbake til krisemodus når jeg prøver meg i jobb. Har nå vært syk i 8 år. Jeg er selvsagt mye bedre nå enn da, men alle fysiske plager kommer deisende tilbake når jeg blir overbelastet, og det skal nesten ingenting til. Derfor har jeg helt kuttet ut sosial omgang og det lille jeg deltar på, dreier seg om barna.  Vi betaler for vaskehjelp, får varer levert på døra og har matkasser til middag. Lista for hvordan ting i huset gjøres er lagt veldig lavt. Fordelen nå er at ungene er blitt autonome og kan bidra mye mer enn før. 

Anonymkode: ccb7e...ac0

[Anonym bruker]

Jeg er der nå jeg og. 
Føler jeg aldri henger med i svingene, tankene fyker fra det ene til det andre og blir tilslutt et sammensurium av en grøt. Jeg klarer aldri å tenke ferdig en tanke. 
Det eneste som fungerer for meg er å gå tur i skogen. Der klarer jeg å stoppe opp, se på trærne, høre fuglene, se på lyset. Det er medisin for meg. Etter en god tur i skogen fungerer jeg igjen til å gjøre det aller viktigste. 
Jeg har vært 100% sykmeldt, så 50% en stund, og nå er jeg kun 20% sykmeldt. Slik har det vært i et halvt år, og jeg har nok fremdeles en liten vei å gå. 
Få deg en ny sykmelding, hi. Kutt ned på ting, si nei og sørg for å sove godt. Ta vare på deg selv. 🌻

Anonymkode: b8caf...94b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

4 år tok det for meg. Og fortsatt, etter 8 år er jeg sårbar, og får av og til litt «symptomer» innimellom, og da er det bare å bremse ned umiddelbart

Anonymkode: 7f232...874

Hva har du gjort for å bli bedre? Jeg greier liksom ikke samle energi til å gjøre noe for meg selv. 

Anonymkode: 58e77...aef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva har du gjort for å bli bedre? Jeg greier liksom ikke samle energi til å gjøre noe for meg selv. 

Anonymkode: 58e77...aef

Det hadde ikke jeg heller. Orket ikke gå tur, orket ikke stå opp osv. Så på sort skjerm på tv i flere timer før jeg oppdaget at den ikke var på og slike ting. Engasjerte meg ikke i noe. Det eneste jeg gjorde var det jeg måtte: få barn i barnehage/skole, lage middag, sette på vaskemaskin og oppvaskmaskin, gå og legge seg, hente i barnehage. En periode gikk jeg ikke ut med søppelet en gang.

Jeg er litt usikker på når jeg begynte å komme tilbake igjen. Men barna ble større, de klarte seg mer selv, de hjalp til i huset, og så ble det bare en slags automatikk i det, og derfra ble det bedre og bedre. Akkurat nå har jeg vært sykmeldt i 5 mnd for det samme igjen da. Men det er noen tillegg her som at den nye sjefen ikke ønsker å tilrettelegge noe. Det gi 120% eller stikk-opplegg. Valgte feil jobb og søker nå nye

Anonymkode: 7f232...874