Motsetninger tiltrekker hverandre. Flere som har det sånn?

[Anonym bruker]

Jeg kommer best over ens med de som ikke er lik meg selv. Jeg trives bedre med dem. Det er kjedelig å ha en «diskusjon» med noen som alltid er enig med meg. Da får man ingen andre innfallsvinkler og ser saken kun fra en side, selv om den andre siden ikke overbeviser meg. De er nok ikke motsetninger slik at viner helt på hver vår ende av skalaen, men likevel langt fra like. Det eneste like jeg har med mine nærmeste er humor. Den må være lik.

Flere som velger venner som ikke er så lik en selv?

Anonymkode: cd133...e85

[Anonym bruker]

Som venner liker jeg dem som ligner meg. Som elskere liker jeg motsetning. 

Anonymkode: 94560...51f

[Anonym bruker]

Jeg både liker og kommer best overens med de som er lik meg. Det vil jo ikke si at man er enig i absolutt alt eller liker det samme på alle områder. Men de må gidde å tenke, skjønne verdien av å undre seg over men samtidig ha begge beina på bakken. Jeg blir oppgitt av såkalt spirituelle mennesker som flykter inn i svada om at det er en mening med alt, og universet har plan. Folk med null handlekraft og selvinnsikt kan jeg ikke omgås. Jeg kan la meg sjarmere av andre som er ulik meg, som Martine på Torpet denne sesongen. Det kunne likevel ikke blitt noen nær venn da. 

Anonymkode: eee8a...058

[Anonym bruker]

Altså, jeg har mange venner som jeg vil påstå at er ulik meg på veldig mange måter. Derimot har jeg ingen venner som har fundamentalt ulike verdier enn meg selv av det jeg anser som viktige verdier. Jeg er f.eks. opptatt solidaritet, inkludering, toleranse og medmenneskelighet, og merker fort at jeg ikke trives med mennesker som jeg opplever som selvsentrerte, sneversynte og fordomsfulle. Derimot kan jeg godt være venner med folk som har ulik oppfatning enn meg i saker som er litt mindre viktige for meg, f.eks. i forhold til bil/kollektivtransport, kjøtt/vegetarianer, religiøs/ikke-religiøs  osv. F.eks. er jeg ateist, spiser kjøtt og kjører bil, men har en god venninne som er hinduist, veganer og er veldig imot at biler skal være privateide. Vi kan ha friske diskusjoner rundt dette, men er like nok ellers til å trives godt sammen. 

Anonymkode: 558da...f54

[Anonym bruker]

Ikke så mye med venner, men dessverre i parforholdet. Det gir en fantastisk seksuell kjemi og veldig mye moro, men dessverre også utrolig slitsomme uenigheter. 

Anonymkode: 4d5f4...05f

[Anonym bruker]

Jeg trives best med mennesker som er like interessert i meg som jeg er i de. Altså, likeverdig og balansert interesse. Mennesker som spiser meg opp, eller som ikke bryr seg om meg er noen jeg holder meg unna.
 

Som partner er felles verdier, drivkraft i livet, interesser, religion, politisk nivå, kjemi (lukt/hud) og humor helt essensielt for meg. Vi kan ha friske diskusjoner om mange tema, men da om ting som i det store bilde ikke betyr noe spesielt, eller går på bekostning av verdiene. 
 

Som venninne er humor det aller viktigste for meg, ektehet og ærlighet. Hva de spiser/lever/stemmer/kjører eller mener om verden er mindre viktig for meg. Jeg har nære venner jeg vet lever et liv jeg selv ikke ville levd. Men som jeg vet stiller bak meg og er der uansett hva livet kaster på meg. Og samme tilbake til de. 

Anonymkode: 0b7e8...497

[Anonym bruker]

Jeg har venner som er ganske forskjellige fra meg, og lar meg fascinere av ulikhetene. Det som er viktig for meg i vennskap er evnen til å være nær uten å være invaderende, evnen til å snakke om viktige ting, lytte og ha et åpent sinn. Jeg har også hatt sterk seksuell kjemi med mennesker som var helt ulike meg, men i et langvarig parforhold er det viktig med felles verdier og evne til å kommunisere, selv om man godt kan ha ulik personlighet. Jeg vil ikke si at motsetningene er det mest fremtredende i mitt ekteskap. Selv om vi har ulik personlighet og temperament har vi like verdier og felles holdning til hva som er viktig i livet. 

Anonymkode: 136c7...b25