Gravid og må ta abort, det er så grusomt

[Anonym bruker]

For en klisjé. Kondomet sprakk, så ble jeg gravid.

Vi kan ikke få flere barn. Vi har 5, og de er alle krevende på hvert sitt vis. Yngste er bare baby. Jeg er dønn sliten fra før av, og vi har begynt å krangle mye. Vet ikke om jeg vil regne med at vi forblir gift. 

Da står jeg igjen uten et reelt valg, egentlig. Må jo bare gjøre det. Men det gjør så vondt, og jeg er redd det vil sette spor for alltid.

Jeg har ingen å snakke med om dette, så jeg måtte bare få det ut. Kanskje noen har vært i lignende situasjon?

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Du må ikke noe du ikke vil. Og du må ikle gjennomføre noe du ikke vil.

Sett deg ned og snakk med deg selv. En baby til! Hva får det deg til å føle? Blir du lei deg? Smiler du? Blir du stresset? Andre ting?

Sett deg ned og snakk med deg selv. En abort! Hva får det deg til å føle? Blir du redd? Lei deg? Lettet? Andre ting?

Etter noen sånne samtaler med seg selv, så vil man ofte vite hvilken følelse som dominerer. Og den går du for uten å høre på noen andre enn deg selv. Du står for det, og du gjør det! Ikke se deg tilbake, bare kjør på!

Anonymkode: e5ef9...896

[Anonym bruker]

Du kan ta kontakt med Amathea, de har rådgivnings tjenster når det gjelder slike valg. 

Anonymkode: 2865a...538

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Du må ikke noe du ikke vil. Og du må ikle gjennomføre noe du ikke vil.

Sett deg ned og snakk med deg selv. En baby til! Hva får det deg til å føle? Blir du lei deg? Smiler du? Blir du stresset? Andre ting?

Sett deg ned og snakk med deg selv. En abort! Hva får det deg til å føle? Blir du redd? Lei deg? Lettet? Andre ting?

Etter noen sånne samtaler med seg selv, så vil man ofte vite hvilken følelse som dominerer. Og den går du for uten å høre på noen andre enn deg selv. Du står for det, og du gjør det! Ikke se deg tilbake, bare kjør på!

Anonymkode: e5ef9...896

Jeg føler nok alt det du nevner her. Men jeg innser at det ikke går med flere barn, da får vi ikke fulgt dem opp på en god nok måte. Jeg må bare forsone meg med dette. 

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Blås i bløtdyr over her. Vær realistisk slik jeg hører du er. Ingen skal ha seks unger. Og potensielt alene? Og det du tar bort er ikke et barn, tross alt, bli ferdig med det først som sist

 

Anonymkode: 366ef...6fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du kan ta kontakt med Amathea, de har rådgivnings tjenster når det gjelder slike valg. 

Anonymkode: 2865a...538

Jeg føler meg nok litt utenfor målgruppen deres både mht alder og at jeg vet veldig godt hva det innebærer å ha barn, men skal ha det i bakhodet!

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Stemmer det at man må vente til hjertet slår? Det er i så fall umenneskelig!

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Vel, jeg personlig tror at hvis man er usikker på abort. Så velger man ikke det alternativet. Barna er bare små og krevende en liten periode av livet. Så går ting seg til etterhvert. Men du må jo kunne brette opp ermene og ha barn som hobby noen år fremover. Siden dette allerede har en del barn, så tror jeg ikke forskjellen på 5 eller 6 er den største. Men det er bare du og dere som må ta valget, og så inne for det som blir valgt.

Jeg er selv barn nr 6, av foreldre som ikke burde hatt flere barn. Jeg ville jo aldri selv valgt å ikke bli født. Hvis jeg skal si det selv, så ble jeg ganske vellykket 😅 Nydelig familie, fin man og fire fabelaktige barn. Har dessverre dårlig kontakt med min mor pga hennes psykiske sykdom. Men dog, et bra liv.

Anonymkode: f2234...042

[Anonym bruker]

Jeg valgte å ta abort siste gang jeg ble gravid. Jeg var helt ferdig med å gå gravid, hadde mine problemer så en gang til fristet ikke. Men far ble psykisk syk like før, så med en mann som var inn og ut av lukket avdeling på psykiatrisk og en 2 åring og en baby på noen mnd gjorde at abort var det eneste valget mitt. Jeg var helt klar for at dette var ett valg jeg mente var rett for oss og noe jeg kunne leve med. Nå er det 16år siden og jeg er fortsatt enig i at det var det rette valget. Jeg kommer på dette hver august, men jeg har aldri husket hvem dag jeg tok abort. Det tenker jeg at er bra. Jeg hører at andre kan slite når denne dagen er.

Jeg har valgt å ikke være helt åpen om dette, det var mitt og min manns valg. Vi ønsket ikke å diskutere dette med andre enn leger. Selv om jeg vet at de rundt oss hadde støttet oss, så var jeg ikke klar for den diskusjonen jeg vet hadde kommet. Både da og i årenes løp siden. Jeg mistet ett barn mellom de to jeg har og min mor bringer dette opp med jevne mellomrom, så hadde hun vist om aborten hadde den kommet frem med jevne mellomrom den også. Jeg skjemmes ikke for at jeg tok abort, men jeg vil ikke at andre skal ta dette opp når jeg ikke er klar for den diskusjonen. Det er endel som vet jeg har tatt det, men det er faktisk få av mine nære som vet det. For meg er det godt at jeg selv kan velge når og hvem jeg er åpen med.

Mine barn vet at jeg har mistet og tatt en abort. Aborten er ikke noe de har pratet om, men at jeg mistet har de pratet mye om. De er fortsatt nysjerrig på hvem den babyen var. Jeg mistet denne tidlig i svangerskapet, så den var nok ikke noe større enn den babyen var som jeg tok abort med heller. Men jeg har fått mange spm og ungene grubler. De har nok vært mer trist enn jeg har vært. Jeg har en arvelig sykdom som gjør det vanskelig å gå ett svangerskap ut, så jeg er nok rimelig følelsesløs før jeg har kommet langt i svangerskapet. Jeg er glad jeg fikk vite dette før jeg ble voksen og før jeg ble gravid, for av ni graviditeter har jeg fått to barn. Jeg er heldig som har mistet tidlig i svangerskapet, min farmor mistet i 5mnd og min søster i 4 mnd. Så dette har nok også vært med på at jeg var så sikker i mitt valg om abort. Jeg var fornøyd med de to barna jeg hadde, kroppen min var sliten etter to tette graviditeter og jeg var ferdig med den perioden der jeg holdt pusten for at jeg gikk graviditeten ut. 

Anonymkode: b57c3...fff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg valgte å ta abort siste gang jeg ble gravid. Jeg var helt ferdig med å gå gravid, hadde mine problemer så en gang til fristet ikke. Men far ble psykisk syk like før, så med en mann som var inn og ut av lukket avdeling på psykiatrisk og en 2 åring og en baby på noen mnd gjorde at abort var det eneste valget mitt. Jeg var helt klar for at dette var ett valg jeg mente var rett for oss og noe jeg kunne leve med. Nå er det 16år siden og jeg er fortsatt enig i at det var det rette valget. Jeg kommer på dette hver august, men jeg har aldri husket hvem dag jeg tok abort. Det tenker jeg at er bra. Jeg hører at andre kan slite når denne dagen er.

Jeg har valgt å ikke være helt åpen om dette, det var mitt og min manns valg. Vi ønsket ikke å diskutere dette med andre enn leger. Selv om jeg vet at de rundt oss hadde støttet oss, så var jeg ikke klar for den diskusjonen jeg vet hadde kommet. Både da og i årenes løp siden. Jeg mistet ett barn mellom de to jeg har og min mor bringer dette opp med jevne mellomrom, så hadde hun vist om aborten hadde den kommet frem med jevne mellomrom den også. Jeg skjemmes ikke for at jeg tok abort, men jeg vil ikke at andre skal ta dette opp når jeg ikke er klar for den diskusjonen. Det er endel som vet jeg har tatt det, men det er faktisk få av mine nære som vet det. For meg er det godt at jeg selv kan velge når og hvem jeg er åpen med.

Mine barn vet at jeg har mistet og tatt en abort. Aborten er ikke noe de har pratet om, men at jeg mistet har de pratet mye om. De er fortsatt nysjerrig på hvem den babyen var. Jeg mistet denne tidlig i svangerskapet, så den var nok ikke noe større enn den babyen var som jeg tok abort med heller. Men jeg har fått mange spm og ungene grubler. De har nok vært mer trist enn jeg har vært. Jeg har en arvelig sykdom som gjør det vanskelig å gå ett svangerskap ut, så jeg er nok rimelig følelsesløs før jeg har kommet langt i svangerskapet. Jeg er glad jeg fikk vite dette før jeg ble voksen og før jeg ble gravid, for av ni graviditeter har jeg fått to barn. Jeg er heldig som har mistet tidlig i svangerskapet, min farmor mistet i 5mnd og min søster i 4 mnd. Så dette har nok også vært med på at jeg var så sikker i mitt valg om abort. Jeg var fornøyd med de to barna jeg hadde, kroppen min var sliten etter to tette graviditeter og jeg var ferdig med den perioden der jeg holdt pusten for at jeg gikk graviditeten ut. 

Anonymkode: b57c3...fff

Takk for at du delte dette. Vi har flere ting til felles, og det er godt å høre fra en som har gjort det og som ikke angrer.

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Vel, jeg personlig tror at hvis man er usikker på abort. Så velger man ikke det alternativet. Barna er bare små og krevende en liten periode av livet. Så går ting seg til etterhvert. Men du må jo kunne brette opp ermene og ha barn som hobby noen år fremover. Siden dette allerede har en del barn, så tror jeg ikke forskjellen på 5 eller 6 er den største. Men det er bare du og dere som må ta valget, og så inne for det som blir valgt.

Jeg er selv barn nr 6, av foreldre som ikke burde hatt flere barn. Jeg ville jo aldri selv valgt å ikke bli født. Hvis jeg skal si det selv, så ble jeg ganske vellykket 😅 Nydelig familie, fin man og fire fabelaktige barn. Har dessverre dårlig kontakt med min mor pga hennes psykiske sykdom. Men dog, et bra liv.

Anonymkode: f2234...042

Vi ville nok også blitt de foreldrene 🙁

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Du må ta straffen her, ikke deres 5 allerede eksisterende barn. Fortjener de enda mer slitne, frustrerte og kranglete foreldre? 

Å få 6 barn er for spesielt interesserte. Med et overskudd som ikke dere har. 

 

Anonymkode: d88b3...8f1

[Anonym bruker]

Det som føles riktig er som regel akkurat det. 
 

Og nei, du må ikke vente til hjertet slår, selve prosessen er jo lettere til tidligere aborten skjer. 
 

Jeg syns at du skal holde på vissheten du har om at abort er riktig for deres familie og ikke legge på deg alle som mener så mye om det. Noen ganger må man ta tinge valg for familiens beste. 
 

Og du kan absolutt ringe Atea, hverken alder eller situasjon stenger deg ute fra deres tilbud. 
 

De beste ønsker i en tung tid. 

Anonymkode: 88d02...7c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det som føles riktig er som regel akkurat det. 
 

Og nei, du må ikke vente til hjertet slår, selve prosessen er jo lettere til tidligere aborten skjer. 
 

Jeg syns at du skal holde på vissheten du har om at abort er riktig for deres familie og ikke legge på deg alle som mener så mye om det. Noen ganger må man ta tinge valg for familiens beste. 
 

Og du kan absolutt ringe Atea, hverken alder eller situasjon stenger deg ute fra deres tilbud. 
 

De beste ønsker i en tung tid. 

Anonymkode: 88d02...7c7

Takk. Jeg begynte å google og kom over en tråd der flere mente man måtte vente til i uke 6. Håper ikke det stemmer. 

Må man bestandig inn på sykehuset for ultralyd osv.? Kan de ikke bare skrive ut resept på medisinen man trenger til hjemmeabort? Jeg skammer meg over å havnet i denne situasjonen, og vil helst slippe å måtte gjennomføre undersøkelser. I tillegg må man jo vente til det blir ledig time hvis man må til sykehuset, kontra å bare få det overstått så fort som mulig. 

 

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Takk. Jeg begynte å google og kom over en tråd der flere mente man måtte vente til i uke 6. Håper ikke det stemmer. 

Må man bestandig inn på sykehuset for ultralyd osv.? Kan de ikke bare skrive ut resept på medisinen man trenger til hjemmeabort? Jeg skammer meg over å havnet i denne situasjonen, og vil helst slippe å måtte gjennomføre undersøkelser. I tillegg må man jo vente til det blir ledig time hvis man må til sykehuset, kontra å bare få det overstått så fort som mulig. 

 

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

Du må nok til undersøkelse. Både for å fastslå at du faktisk er gravid og ikke minst hvor langt på vei. Det er jo ingenting å være flau over. Du må faktisk oppføre deg som en voksen og face virkeligheten. Dette kan du ikke gjemme deg bort fra. Ta ansvar og bestill time på mandag. 

Anonymkode: 88d02...7c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vel, jeg personlig tror at hvis man er usikker på abort. Så velger man ikke det alternativet. Barna er bare små og krevende en liten periode av livet. Så går ting seg til etterhvert. Men du må jo kunne brette opp ermene og ha barn som hobby noen år fremover. Siden dette allerede har en del barn, så tror jeg ikke forskjellen på 5 eller 6 er den største. Men det er bare du og dere som må ta valget, og så inne for det som blir valgt.

Jeg er selv barn nr 6, av foreldre som ikke burde hatt flere barn. Jeg ville jo aldri selv valgt å ikke bli født. Hvis jeg skal si det selv, så ble jeg ganske vellykket 😅 Nydelig familie, fin man og fire fabelaktige barn. Har dessverre dårlig kontakt med min mor pga hennes psykiske sykdom. Men dog, et bra liv.

Anonymkode: f2234...042

Det skal du være litt forsiktig med å si, at det bare er en periode. Vi har fire barn, ingen diagnoser av noe slag på hverken min eller hans side av familien, alle har vært ganske normale småbarn bortsett fra litt utfordringer med søvn. Slik forble det ikke. To ble mer og mer krevende med alderen, ikke enklere og begge har nå diagnosene Tourettes syndrom, adhd og sliter med angst og skolevegring. De er relativt store nå, men det er ekstremt utfordrende å ha, ikke bare ett, men to barn/ungdommer med disse utfordringene. HI skriver jo også at barna hun har er utfordrende, så kanskje ikke ett til er det lureste? Og ja, jeg merket enorme forskjell fra 3 til 4, spesielt fordi nummer 4 er den som har vært mest krevende. 

Anonymkode: 4a5d6...e38

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det skal du være litt forsiktig med å si, at det bare er en periode. Vi har fire barn, ingen diagnoser av noe slag på hverken min eller hans side av familien, alle har vært ganske normale småbarn bortsett fra litt utfordringer med søvn. Slik forble det ikke. To ble mer og mer krevende med alderen, ikke enklere og begge har nå diagnosene Tourettes syndrom, adhd og sliter med angst og skolevegring. De er relativt store nå, men det er ekstremt utfordrende å ha, ikke bare ett, men to barn/ungdommer med disse utfordringene. HI skriver jo også at barna hun har er utfordrende, så kanskje ikke ett til er det lureste? Og ja, jeg merket enorme forskjell fra 3 til 4, spesielt fordi nummer 4 er den som har vært mest krevende. 

Anonymkode: 4a5d6...e38

Litt enig der. Vår "periode" har allerede vart i flere år. Og vår siste var også svært krevende. Jeg tror rett og slett det vil være uforsvarlig å få en til nå, selv om det river meg i stykker å skulle ta et liv. Spesielt siden vi har slitt mye med spontanaborter. Nå skal liksom jeg forkaste et lite liv som ikke kan for noe som helst. Men jeg er nødt til å tenke rasjonelt, og bare ta meg sammen. 

Ts 

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Takk. Jeg begynte å google og kom over en tråd der flere mente man måtte vente til i uke 6. Håper ikke det stemmer. 

Må man bestandig inn på sykehuset for ultralyd osv.? Kan de ikke bare skrive ut resept på medisinen man trenger til hjemmeabort? Jeg skammer meg over å havnet i denne situasjonen, og vil helst slippe å måtte gjennomføre undersøkelser. I tillegg må man jo vente til det blir ledig time hvis man må til sykehuset, kontra å bare få det overstått så fort som mulig. 

 

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

Du må inn for å undersøkes. De tar ultralyd uten at du ser skjermen, for de er nødt til å sjekke hvor langt du er på vei. Ellers kunne jo folk kommet i uke 14 og sagt de var 9 uker på vei, det er en grense for en grunn, og de må sjekke at du er innenfor den lovlige grensen.

Du trenger ikke gå om fastlegen da, du kan ringe direkte til sykehuset å få time, så slipper du fortelle dette flere ganger enn nødvendig.

Skjønner veldig godt at du synes dette er forferdelig, jeg valgte selv å sterilisere meg etter nr fire av samme grunn, for det ante meg at om jeg skulle oppleve enda en gang å bli uplanlagt gravid så ville det blitt for vanskelig å gjennomføre en abort...

Men ikke ha dårlig samvittighet, de barna du allerede har trumfer det lille frøet som ikke har blitt et barn enda. Det rette kan være vondt og vanskelig, men de barna du allerede har skal følges opp og du har ikke kapasitet til enda en baby.

Ønsker deg lykke til, du vet innerst inne at du tar det riktige valget, og klarer nok leve med det etterpå.

Anonymkode: ff5e7...1c6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Du må inn for å undersøkes. De tar ultralyd uten at du ser skjermen, for de er nødt til å sjekke hvor langt du er på vei. Ellers kunne jo folk kommet i uke 14 og sagt de var 9 uker på vei, det er en grense for en grunn, og de må sjekke at du er innenfor den lovlige grensen.

Du trenger ikke gå om fastlegen da, du kan ringe direkte til sykehuset å få time, så slipper du fortelle dette flere ganger enn nødvendig.

Skjønner veldig godt at du synes dette er forferdelig, jeg valgte selv å sterilisere meg etter nr fire av samme grunn, for det ante meg at om jeg skulle oppleve enda en gang å bli uplanlagt gravid så ville det blitt for vanskelig å gjennomføre en abort...

Men ikke ha dårlig samvittighet, de barna du allerede har trumfer det lille frøet som ikke har blitt et barn enda. Det rette kan være vondt og vanskelig, men de barna du allerede har skal følges opp og du har ikke kapasitet til enda en baby.

Ønsker deg lykke til, du vet innerst inne at du tar det riktige valget, og klarer nok leve med det etterpå.

Anonymkode: ff5e7...1c6

Tusen takk! Du er god. Vi stod faktisk i kø for sterilisering, rakk bare ikke å komme så langt før dette skjedde. Ser poenget med korrekt antall uker, så da må jeg bare stålsette meg for undersøkelse. Det blir alltid så virkelig på ultralyd, så da gjelder det å ikke la tankene få spillerom. 

Ts

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Hadde garantert tatt abort selv i sånn situasjon du er i nå. Søsteren min har tre småbarn ganske tette og det er et styr uten like. Krangel, hyling, rot og gris, sykdom som går til nestemann så man aldri tror man blir ferdig, følge opp for vennebesøk og aktiviteter, oppvåkning på natta pga mareritt, tisser seg ut i senga, vil ikke spise maten som blir laget og blir så hyper av cocopops som erstatning osv osv osv

Det er et mareritt å besøke dem for det er ekstra kaos når de får besøk, for da blir se ekstra glade liksom, men går fort over i hyling og gråt uansett. 

Unngår de så mye som mulig. Jeg tror samme kaoset er hos dere? Så gjør det smarte, ikke bær frem flere. Ta den aborten 😳

Anonymkode: 6e42e...a20

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hadde garantert tatt abort selv i sånn situasjon du er i nå. Søsteren min har tre småbarn ganske tette og det er et styr uten like. Krangel, hyling, rot og gris, sykdom som går til nestemann så man aldri tror man blir ferdig, følge opp for vennebesøk og aktiviteter, oppvåkning på natta pga mareritt, tisser seg ut i senga, vil ikke spise maten som blir laget og blir så hyper av cocopops som erstatning osv osv osv

Det er et mareritt å besøke dem for det er ekstra kaos når de får besøk, for da blir se ekstra glade liksom, men går fort over i hyling og gråt uansett. 

Unngår de så mye som mulig. Jeg tror samme kaoset er hos dere? Så gjør det smarte, ikke bær frem flere. Ta den aborten 😳

Anonymkode: 6e42e...a20

Ja, du har helt rett. Det er bare grusomt likevel. Jeg burde ha helgardert meg med flere prevensjonsmidler i påvente av sterilisering. 

Det verste er egentlig at jeg og han er 1000 mil unna hverandre i dette. Jeg sitter her alene mens han jobber med sitt. Han gjør det ikke for å være kjip heller, men vi kommuniserer aldri. Så dette er jeg egentlig helt alene i, mens hverdagen suser forbi og jeg sitter fast. 

Anonymkode: 7fbcb...5df

[Anonym bruker]

Du tar ikke et liv, du avslutter det som kunne blitt et liv. Det er ikke så veldig annerledes å ta abort tidlig i svangerskapet enn å bruke spiral. Man støter ut et befruktet egg i begge tilfellene. 

Anonymkode: 88d02...7c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Du tar ikke et liv, du avslutter det som kunne blitt et liv. Det er ikke så veldig annerledes å ta abort tidlig i svangerskapet enn å bruke spiral. Man støter ut et befruktet egg i begge tilfellene. 

Anonymkode: 88d02...7c7

Det er en gammel myte. Hormonspiral virker på flere måter. Det hindrer sædcellene å trenge inn i livmoren, det hindrer livmorslimhinnen til å bygge seg opp, og det hindrer som regel eggløsning. Kobberspiral fungerer sæddrepende.

Anonymkode: cf8f1...bc9

[Anonym bruker]

Bestill time hos Amathea i dag. Du trenger rådgivning før du tar noen beslutning.

Anonymkode: 93507...e47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det er en gammel myte. Hormonspiral virker på flere måter. Det hindrer sædcellene å trenge inn i livmoren, det hindrer livmorslimhinnen til å bygge seg opp, og det hindrer som regel eggløsning. Kobberspiral fungerer sæddrepende.

Anonymkode: cf8f1...bc9

🙄

Anonymkode: 88d02...7c7