Har du noen å prate med dersom du trenger det?

[Anonym bruker]

Og hvem er det? 

Anonymkode: 739f5...b12

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke

Anonymkode: df8c8...0fe

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Hvem det er varierer etter hva jeg trenger prate om. 
 

Jeg har mann, mor, søster og venninner. Jeg er heldig. 

Anonymkode: fc741...cab

[Anonym bruker]

Psykiater, fastlege og psykiatrisk sykepleier i kommunen. Samt to av mine nærmeste venninner. 

Anonymkode: 18a3d...f04

[Anonym bruker]

Jeg har mange søsken og svigersøsken jeg kan snakke med, men de dypeste tingene er det spessielt to søstre jeg snakker med. Ellers snakker jeg med psykolog og fastlege! Er veldig fornøyd med de to. Har også en kiropraktor jeg kan ha gode prater med.

Anonymkode: da165...68a

[Anonym bruker]

Søster, venninne, kollega og nå for tiden psykologen min. 

Anonymkode: e0fb4...05e

[Anonym bruker]

Ja, først og fremst samboeren min. Han er min nærmeste og det er ingenting jeg ikke kan prate med han om. Ellers har jeg både søstre, mamma og nære venninner jeg kan prate med.

Anonymkode: 15c89...db6

[Anonym bruker]

Ja har kjæresten min først og fremst, og delvis søster og svigerinne og sånn. Men har ingen å snakke med om det er noe med kjæresten, fordi familien min liker ham ikke så godt, spesielt søsteren min, så vil ikke gi henne "mat" så hun skal si jeg må ditche ham. Så akkurat der er jeg alene. 

Anonymkode: 12fab...9f9

[Anonym bruker]

Ja, gode venner, mamma, broren min, en voksen sønn, gamlekjæresten min… mange. 

Anonymkode: 6975a...4ec

[Anonym bruker]

Jeg har mann, jeg har mamma, jeg har søsken.

Har noen venninner også, men de er ikke så nære, ingen jeg ringer om det skulle være noe liksom.

Anonymkode: 8a005...c90

[Anonym bruker]

Ja, jeg har mange. Mannen min først og fremst, selvfølgelig, men mor, venninner, noen gode kollegaer og to svigerinner. 

Anonymkode: 1de43...9b7

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg ikke.

Anonymkode: 9135e...ad0

[Anonym bruker]

Ja, mann,  søster, 2 venninner og fastlegen. Litt avhengig av hva det gjaldt hvem hei ville snakket med. Har en mor også, men vil helst velge andre.

Anonymkode: 2ed7f...255

[Anonym bruker]

Ja; mann, søstre,  foreldre, psykiater og mange gode venner.

Anonymkode: ab21a...d73

[Anonym bruker]

Mannen min og nære familiemedlemmer. Men også gode kollegaer. Vi har en heftig jobb som terapeuter innen psykisk helse. Vi kjenner hverandre ut og inn, og analyse og debrief etter jobb-hendelser er vi godt drillet i. Vi bruker gjerne samme samtaleform til å snakke om det som er vanskelig utenfor jobb. 

Anonymkode: eb38e...1d6

[Anonym bruker]

Dere er heldig som har! 

Anonymkode: 739f5...b12

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Og hvem er det? 

Anonymkode: 739f5...b12

Ja 2-5 venner, kolleager ,mamma og et par kusiner

Anonymkode: 4a5ed...0d1

[Anonym bruker]

Mannen min, 2 søstre, 1 bror, 4 nære venninner, og 1 nær kollega.

Føler meg heldig. Er en som snakker mye med de nære, om hverdagslige ting men også om alle utfordringer. 

Anonymkode: 83121...c22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (56 minutter siden):

Dere er heldig som har! 

Anonymkode: 739f5...b12

Så dette er bare enda en tråd du starter fordi du trenger hjelp til å grave deg lengre ned i mørket? Som du ser så er det mange som nevner familie og venner - men det går ikke bare en vei, vet du. Man mp være åpne for å engasjere seg i andres liv ogs. Uten å lete etter bevis på at de egentlig ikke bryr seg. 

Anonymkode: fc741...cab

[Anonym bruker]

Ikke når jeg har det vanskelig. Sliter med angst og depresjon å kjæresten min er ikke den beste på å være støttende da. Vet at det ikke er vondt ment,han vet bare rett og slett ikke hva han skal gjøre tydligvis.

Har jeg skikkelig angstfall så jeg hyperventilerer og gråter ukontrollert,da har jeg det så ille at da klarer jeg heldigvis å be om hjelp. Da kan jeg ringe mamma eller lillesøsteren min. Liker ikke å gjøre det for vil ikke være til bry. Men lillesøsteren min er hvertfall flink til å roe ned angstanfallet med å gjents hele tiden at prøve å puste rolig,å snakke meg gjennom angstfallet. Så ender det med at enten søsteren min eller mamma henter. Klarer ikke være alene når jeg har sånne angstanfall.

Anonymkode: 6578b...9d0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så dette er bare enda en tråd du starter fordi du trenger hjelp til å grave deg lengre ned i mørket? Som du ser så er det mange som nevner familie og venner - men det går ikke bare en vei, vet du. Man mp være åpne for å engasjere seg i andres liv ogs. Uten å lete etter bevis på at de egentlig ikke bryr seg. 

Anonymkode: fc741...cab

Ville høre hvordan andre har det. 
 

Ja, det blir nevnt familie og venner. Så deilig det må være å ha det sånn. Skjønner at det går begge veier. Men det er tøft å ha det tøft å ikke ha noen. Blir tung byrde å bære alene til tider. 

Anonymkode: 739f5...b12

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Har mine foreldre, to av mine søsken og 3 venninner og mannen. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å virkelig si hvordan jeg har det. Familien og venner vet jeg sliter med angst, depresjon og slikt pga barnet mitt, men de vet ikke hvor jævlig jeg egentlig har det. At jeg er full av blåmerker oppover armene mine fordi jeg kniper meg til så hardt når jeg får angstanfall daglig. Jeg har liksom en sperre som gjør at jeg ikke klarer å åpne meg helt. 
Er kun en gang jeg har klart det og det var da jeg gikk til en psykiatrisk sykepleier på ambulerende team på dps, men det tilbudet er vare midlertidig til man får psykolog. Hun var bare helt fantastisk å snakke med. 

Anonymkode: fcc51...f7e

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg hadde det nå, men siste uken har vist meg at jeg egentlig ikke har det likevel. Så ikke den komme.

Får bare komme meg gjennom og bli enda tøffere.

Anonymkode: 41f58...ef5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Ville høre hvordan andre har det. 
 

Ja, det blir nevnt familie og venner. Så deilig det må være å ha det sånn. Skjønner at det går begge veier. Men det er tøft å ha det tøft å ikke ha noen. Blir tung byrde å bære alene til tider. 

Anonymkode: 739f5...b12

Men du ser at det er fler enn deg som ikke har noen?

Anonymkode: df8c8...0fe

[Anonym bruker]

Jeg har flere og de er til ulik bruk om en kan kalle det det. En kollega er til daglige små irritasjoner eller arbedsirritasjon. Vi kan bare øse ut irritasjonen vår og da er vi ferdige med saken. Det er nesten en terapi å høre når hun øse ut frustrasjon om irriterende unger hun også, det blir en bekreftelse på at det er ganske normalt i heimen toss at ungene går meg på nervene til tider (de er egentlig veldig snille, men to ungdommer kan teste mors tolmodighet til tider. Som når jeg kom hjem og fant mopeden i deler på stuegulvet. Det var jo ett selvsagt sted å vaske deler, pusse ting osv. Hun skal ha kred for at hun la plast under. Det var ikke godt nok forhold i garasjen, så hun fikk ikke sett snapper og annet som tikker inn på mobilen så da var stua med stort gulv logisk.) 

Jeg har noen kompiser som jeg kan få ut alt som er i topplokket med. Er jeg skikkelig sint kan jeg kjefte og smelle forran de, få ut alt. Det går inn det ene øra og ut det andre. Hva jeg sier har ingen begydning, det måbare ut for at hodet mitt får en restart og klarer å tenke klart igjen. Når alt er ute tar vi en kaffe og skravler om alt mulig som vanlig igjen. De er akkurat like, når de trenger å få lettet på trykket får jeg mld om at nå må vi ta en kaffe. Ungene mine har lært seg at dette er en viktig lufteventil for meg for nå kan de si at nå må jeg ta en kaffe med en kompis igjen. Kjærringene til mine kompiser sier det samme til de. Vi løser ingen problemer, kommer til noen konklusjoner eller noe, vi må bare få ut ting og det til ett menneske.

Jeg har en veninne og en kompis som jeg kan snakke med problemer om, da for å finne litt løsninger, konklusjoner osv. 

Jeg har også familie jeg kan prate med.

Anonymkode: adc22...53e