12-åringen gråter hver dag pga vekt

[Anonym bruker]

Har en jente hvor kroppen er i stor endring om dagen. Og hun har helt klart kommet i puberteten både kroppslig og i hode. Nå har hun grått flere kvelder på rad fordi hun føler hun er tjukk.

I tillegg til at hun begynner å få bryster, har hun også lagt seg ut ellers. Blant annet fått mer mage det siste året, og vokser ikke så voldsomt i høyden. Og hun biter seg merke i at hun har blitt større en venninnene sine.

Vi snakker mye om at det viktigste er at hun kan bruke kroppen til det hun vil og ikke føler noen hindringer i aktivitet. Men jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å si. 

Hun spiser stort sett normale porsjoner og normal mat i det daglige (vi har mange barn til middag og de spiser ca likt). Men er det noe hun liker godt så spiser hun mye.

Hun har aldri vært den som tar i mest under fysisk lek. Men trener fysisk tre ganger i uka, og de leker fortsatt mye fysisk.

Vokser hun to cm til, men holder vekta, så vil hun være normalvektig, men i øvre sjikte. Nå er hun nok litt overvektig, men i nedre sjikte.

Kan noen med erfaring fortelle hvordan de hjalp barnet sitt med alle de vonde tankene? 

Anonymkode: ed994...af1

[Anonym bruker]

Ingen gode råd, for her er det motsatt. Sønn på 12 som aldri har likt å spise, og er tynn som en strek. Uansett hva jeg serverer, så liker han det ikke. Syns det er så leit, og ingen hjelp å få noe sted, da vekten ikke bikker under et visst nivå. Et måltid er en musebit av en brødskive og et glass melk. 
som mamma blir man helt fortvilet og ødelagt. Så jeg føler med deg, selvom du hat motsatt utfordring. 

Anonymkode: 85cda...425

[Anonym bruker]

Er der selv. Alltid vært tynn men var først med mensen av venner, pupper osv. Hun er IKKE tykk men har fått former. Hun gråter ikke men snakker om kropp og vekt ofte. Mye av det bunner nok i at guttene har begynt å titte mer. Har ingen gode råd. Vi snakker positivt om kropp. Og generelt forsikrer henne om at hun er flott nøyaktig slik hun er. Og selvsagt at hun er tidligere utviklet enn venninnene og derfor ser hun forskjell på kroppene mye tydeligere. Jeg er helt ærlig mest bekymret for kroppshysteriet for begge jentene våre. Jeg har siden de var ganske små alltid sagt ting som, er ikke menneskekroppen fantastisk, når de lurer på ting og jeg har forklart. Å lose de trygt og stødig gjennom ungdomstiden er en stor oppgave. Her i gjengen er de generelt veldig opptatt av å akseptere forskjeller. All ros til skole og lærere for å bidra med holdningsskapende arbeid. Det står og faller på miljøet på skolen. Vi foreldre kan være så gode vi bare kan, virker ikke skolen så blir det veldig tøft. 
I ditt tilfelle så hadde jeg kanskje søkt profesjonelle råd i hva man skal følge med på samt si. Spisevegring kan begynne tidlig. Og spisevegring er komplekst. Sier ikke at ditt barn vil få dette, men det spøkelses hadde murret i bakhodet mitt hvis barnet mitt hadde begynt å vise slike følelser rundt kroppen. 

Anonymkode: 4882b...88c

[prekæs]

Jeg tenker at hvis ungen er lei seg, så må ungen snakkes med om kosthold. Det har vært slik i mange tiår. Unger skal ikke snakkes med om slikt i redsel for at de skal få spiseforstyrrelser og anorexia. Så legger man helt til side å fortelle om hvordan godt kosthold virker. De fleste foreldre vil ungene sine det aller beste og det aller beste kan være klar tale om kosthold. 

[Anonym bruker]

Ta en prat med helsesykepleier på skolen. Både du og barnet ditt kan få gode råd, både med tanke på det fysiske og emosjonelle aspektet.

Anonymkode: fafe9...613

[Anonym bruker]

Jeg var rund selv, og mamma snakket om sammenhengen mellom hva man spiste og hvordan kroppen så ut. Hun var flink å ta meg med på tur og vi innførte rutinen at vi alltid gikk tur (5 km i bratt terreng) før vi evt. skulle ha noe godt (lørdager eller hvis vi fikk besøk). Vi gikk også myke ekstra og de motiverte meg til å være fysisk aktiv med div. trening. Jeg ble normalvektig rundt 14-årsalder. Var rund fra 11-14. Fikk aldri noen kompleks av at vi snakket åpent om det hjemme. Det var bare positivt. Og turene med mamma var supre. Jeg fikk alltid velge samtaletema og jeg husker ennå mange av de fine samtalene. De negative opplevelsene var når noen kommenterte det på skolen, og det gjør jo barn. Jeg ble aldri mobbet, men de få kommentarene jeg fikk vil jeg nok alltid huske.

Min 13-åring er høy og tynn. Hun spiser helt vanlig, men har alltid foretrukket sunn mat og spiser ikke store porsjoner. Jeg ser at hun trives veldig godt med kroppen sin. Med henne snakker jeg lite om kropp og mat da det er helt fint regulert som det er.

Anonymkode: cb63c...002

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Jeg var rund selv, og mamma snakket om sammenhengen mellom hva man spiste og hvordan kroppen så ut. Hun var flink å ta meg med på tur og vi innførte rutinen at vi alltid gikk tur (5 km i bratt terreng) før vi evt. skulle ha noe godt (lørdager eller hvis vi fikk besøk). Vi gikk også myke ekstra og de motiverte meg til å være fysisk aktiv med div. trening. Jeg ble normalvektig rundt 14-årsalder. Var rund fra 11-14. Fikk aldri noen kompleks av at vi snakket åpent om det hjemme. Det var bare positivt. Og turene med mamma var supre. Jeg fikk alltid velge samtaletema og jeg husker ennå mange av de fine samtalene. De negative opplevelsene var når noen kommenterte det på skolen, og det gjør jo barn. Jeg ble aldri mobbet, men de få kommentarene jeg fikk vil jeg nok alltid huske.

Min 13-åring er høy og tynn. Hun spiser helt vanlig, men har alltid foretrukket sunn mat og spiser ikke store porsjoner. Jeg ser at hun trives veldig godt med kroppen sin. Med henne snakker jeg lite om kropp og mat da det er helt fint regulert som det er.

Anonymkode: cb63c...002

Jeg synes man svikter litt ved å ikke snakke om kropp. 

Anonymkode: 4882b...88c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes man svikter litt ved å ikke snakke om kropp. 

Anonymkode: 4882b...88c

Det var det du fikk ut av innlegget mitt? Hun er sunn, hun er frisk og hun trives i kroppen sin. Om noe er utfordrende så er det kanskje at hun er litt vel opptatt av kroppen sin. Derfor toner jeg det ned type «kropp er kropp og det viktigste er at den fungerer». Og så passer jeg på at hun også spiser «kosemat» innimellom.

Samme oppskrift passer ikke for alle vet du.

Anonymkode: cb63c...002

[Anonym bruker]

Vi hadde samme utfordring med sønnen. Han la seg it ganske mye. Ikke tykk, men kraftig. Jeg valgte å snakke med han om sammenheng vekt og hva man putter i munnen. I den perioden fikk han i tillegg en skade som førte til operasjon, 8 uker med krykker og et helt år uten å få trene. Kun enkle fysioøvelser som ikke fikk opp pulsen det grann.

Han sluttet å spise snop, åt sunt og ble bevisst på spisemønsteret sitt. Gikk ned i vekt og vokste masse. Nå er han en slank 15-åring, med gode matvaner. Snop til helga, men velger like ofte druer som potetgull og sjokolade/drops.

Vi har pratet mye om dette underveis, og har funnet gode, sunne middager. Ofte Linda Stuhaug sine oppskrifter. For oss har åpenhet vært nøkkelen. Jeg kunne jo ikke nekte på at han hadde lagt seg ut, han var jo større (og lengre) enn de fleste vennene, jeg er selv tykk, så jeg valgte åpenhet.

Anonymkode: e8715...64d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Har en jente hvor kroppen er i stor endring om dagen. Og hun har helt klart kommet i puberteten både kroppslig og i hode. Nå har hun grått flere kvelder på rad fordi hun føler hun er tjukk.

I tillegg til at hun begynner å få bryster, har hun også lagt seg ut ellers. Blant annet fått mer mage det siste året, og vokser ikke så voldsomt i høyden. Og hun biter seg merke i at hun har blitt større en venninnene sine.

Vi snakker mye om at det viktigste er at hun kan bruke kroppen til det hun vil og ikke føler noen hindringer i aktivitet. Men jeg synes det er vanskelig å vite hva som er riktig å si. 

Hun spiser stort sett normale porsjoner og normal mat i det daglige (vi har mange barn til middag og de spiser ca likt). Men er det noe hun liker godt så spiser hun mye.

Hun har aldri vært den som tar i mest under fysisk lek. Men trener fysisk tre ganger i uka, og de leker fortsatt mye fysisk.

Vokser hun to cm til, men holder vekta, så vil hun være normalvektig, men i øvre sjikte. Nå er hun nok litt overvektig, men i nedre sjikte.

Kan noen med erfaring fortelle hvordan de hjalp barnet sitt med alle de vonde tankene? 

Anonymkode: ed994...af1

Jeg ville tatt kontakt med helsesykepleier for råd og veiledning før dette utvikler seg til et større problem. Kanskje bare det å ha noen å snakke med en periode kan være til hjelp for henne.

Anonymkode: 1bf8f...3a1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes man svikter litt ved å ikke snakke om kropp. 

Anonymkode: 4882b...88c

Du smarten, "lite" og "ikke" er to ganske ulike ord.

Anonymkode: 3a8c1...2b2

[Anonym bruker]

Min snart 11 åring kom også i puberteten rett før hun fylte 10. Altid vært spe og slank men nå fikk hun plutselig former og også litt mage. Ikke overvektig, men en helt annen kropp enn det hun hadde. Men magen forsvinner stort sett når de begynner å strekke seg. Og ser det nå skjer med min datter.

Snakket masse om at dette er helt normalt. Også at det er viktig å spise sunt. Jenta som altid har foretrukket sunn mat fikk plutselig veldig lyst på kake og godteri. 

Er også vanlig at de tar lett til tårene og mer sårbare. Har hatt en del humørsvingninger her hjemme både den ene eller andre veien. Det viktigste er å være en god støtte . Og ha en masse tålmodighet 😅

Anonymkode: 1e560...2f6