De du kjenner som er populære og har mange venner.

[Anonym bruker]

Er dette de beste folka? Som har fått utdelt mange bra egenskaper?

Har ei jeg kjenner som er slik. Utrolig herlig person. 
En annen kollega er også utrolig populær, men etter å ha jobbet med han i noen år så har jeg  en mistanke om at han er en falsk fyr som egentlig bare er opptatt av seg selv. Så forstår ikke hvorfor han har så mange venner og tilbud🤔

Anonymkode: ba48a...095

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Er dette de beste folka? Som har fått utdelt mange bra egenskaper?

Har ei jeg kjenner som er slik. Utrolig herlig person. 
En annen kollega er også utrolig populær, men etter å ha jobbet med han i noen år så har jeg  en mistanke om at han er en falsk fyr som egentlig bare er opptatt av seg selv. Så forstår ikke hvorfor han har så mange venner og tilbud🤔

Anonymkode: ba48a...095

Både og. Mange av de "populære" kvinnene rundt her er skikkelige ungdomsskole-dramaqueens. Flere er også falske. Mens andre igjen er redelige mennesker som alle liker.

Anonymkode: 2cb67...52b

[Anonym bruker]

Jeg var veldig populær før. Jeg var blid og hyggelig mot alle, sa alltid ja, lyttet og bekymret meg med alle. Så begynte jeg å si nei. Jeg klarte ikke å hjelpe alle, klarte ikke å bekymre meg med alles problemer iten at de lyttet til mine, og jeg var sliten. Da ble jeg mindre og mindre populær. Tror mange av de som er populære er de som gir for mye av seg selv uten å få noe tilbake.

De som alle liker når de er sammen med dem, men baksnakkes når de ikke er der er ikke populære. De er for det meste den ene vennen alle beholder for å slippe drittsnakk om seg selv

Anonymkode: 01216...894

[Anonym bruker]

Enig i at det er både og. Vet om noen som er manipulativt sjarmerende, men ikke "hel ved" når det kommer til stykket. Andre som er varme, genuint opptatt av andre mennesker, og byr på seg selv.

Anonymkode: 4a388...69d

[Anonym bruker]

Både og. Kontrollpunktet mitt er om de har hatt de samme vennene hele livet. Varige lange vennskap gir en god pekepinn på hvor ekte de er. 
De som stadig har nye «bestevenner» er gjerne de som ikke klarer å vedlikeholde vennskap. Så da lurer man jo på hvorfor. Antallet har lite å si. Min venninnegjeng teller fem. En veldig god kollega av meg har en stor gjeng fra barne/ungdomstid som fortsatt henger sammen. 

Anonymkode: 2dcbe...dc4

[Anonym bruker]

Det er nok også situasjonsavhengig. I ungdomstiden og som ung voksen, er ofte populære personer populære fordi de er karismatiske og lager liv rundt seg. Man ønsker å ha dem med på fest, være i nærheten av dem osv. fordi sjansen er stor for at de vil si eller gjøre noe morsomt/spennende. 

Jeg husker spesielt godt en sånn da jeg var i slutten av tenårene. Han laget alltid liv og røre rundt seg, var morsom osv. Som mange andre, ble jeg dradd mot ham og ble nok også litt betatt. Så ble det tilfeldigvis sånn en dag at bare vi to var sammen, mange dukket ikke opp osv., så vi måtte fikse noe alene, bare oss, og det tok en 5-6 timer. På den tiden lærte jeg at han egentlig var ganske kjedelig og ganske selvsentrert. Han trengte rett og slett et publikum for å skinne. Men for all del, han var en snill og grei fyr, mobbet ingen og var veldig inkluderende sånn sett.

Anonymkode: 5ddfb...1c1

[Anonym bruker]

De som har mange venner er jo utadvendte og glad i folk. Jeg liker meg godt alene og har få, men gode venner. 

Anonymkode: 61e9a...480

[Anonym bruker]

Ja, det vil jeg si. Voksne i min omgangskrets gidder ikke å bruke tid på intrigemakere og drama queens. Når det er sagt kjenner jeg mange utrolig fine folk som er mer tilbakeholdne også. 

Anonymkode: c018b...046

[Anonym bruker]

At de er de beste menneskene kan en jo ikke si, for de har vel ikke bedre egenskaper jevnt over enn andre. 

De har derimot et par egenskaper det er lett å like, og de jeg kjenner er for det første det jeg vil betegne som ekte. Man lurer liksom aldri på hvor man har dem, og de blander seg ikke bort i intriger. Ellers er de limet i vennegjengen, og selvsagt utadvendt og med jevnt godt humør. 

Anonymkode: d20cf...f59

[Anonym bruker]

De siste årene har jeg fått noen tillitserklæringer og noen kjærlighetserklæringer som sier meg at jeg er godt likt, populær og jeg vil si avholdt. Og de er kommet uoppfordra. Når folk skal si hva det er de liker med meg (og det skjer ikke fordi jeg spør, men fordi de ønsker å fortelle meg det), så kommer disse ordene:
"Jeg turte å spørre deg, fordi jeg vet at du er hel ved"
"Du er sånt et godt medmenneske å ha, sjøl om man ikke har direktekontakt. Og det er en sjelden egenskap."
"Jeg ber deg om hjelp fordi du alltid har stått for meg som særdeles robust, real og litt skummel."
"Jeg beundrer din stayerevne. Det er imponerende å se at du holder ut. Takk også for god og viktig støtte."
"Mange er nokså overfladiske. Du er veldig høflig å lett å prate med."
"Du er snill og raus"
"Du er et forbilde og en inspirasjon"
"Når 2021 skal oppsummeres, så er du faktisk et godt bekjentskap å ha med seg videre."
"Du så meg. Du var glad i meg. Du så sorgen min. Du snudde den og ga meg håp og kjærlighet"
"Du er ærlig, real og ekte"

Dette er sakset ut av diverse messenger- og sms-samtaler jeg har hatt de siste månedene. Jeg er ikke alltid helt enig med det disse folka sier, altså. Noen av disse skrytemeldingene blir jeg flau av, jeg kjenner meg ikke helt igjen, men det er jo bra at noen har opplevd meg på en bra måte, da. Derfor prøver jeg å ta ordene til meg.
Jeg er ikke en "lettvint" person, eller nødvendigvis så lett å like ved første møte. Men alle disse sier det de sier fordi jeg har vært tillitsvekkende overfor dem. Og det er jeg stolt av. (Likte spesielt godt "litt skummel" - det var en venn som brukte den beskrivelsen da han ville ha meg til å hjelpe kona med noen vanskeligheter!)

SÅ for å oppsummere: jeg tror det å være populær kan være mange ting, men det er kanskje viktigst å være en person du selv kan respektere og være fornøyd med?

 

 

 

Anonymkode: 2ca07...11e