Anonym bruker Skrevet 5. desember 2021 #1 Skrevet 5. desember 2021 Jeg klarer ikke å ta meg av de. Vet ikke hvorfor jeg skriver det, men jeg vil si det til noen. Føler meg slem Anonymkode: 9df5c...737
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2021 #2 Skrevet 5. desember 2021 Det er bedre å be om hjelp for både din og barnas skyld. Kanskje finnes det annen hjelp å få, uansett vil barnevernet kartlegge dette med deg/dere. Jeg syntes du skal være stolt over at du ber om hjelp jeg❤️. Ønsker deg det beste uansett hvilken vanskelig situasjon du står i. Anonymkode: 94d82...871
amandine Skrevet 5. desember 2021 #3 Skrevet 5. desember 2021 Du er alt annet enn slem når du tar en slik avgjørelse. Du tar et fryktelig vanskelig valg, antakelig fordi du mener det er det beste for det mest verdifulle du har, barna dine. Det er modig! Du skal gi deg selv kreditt, synes jeg. Jeg håper dette løser seg til det beste for dere, og at du snart kommer dit at du får ungene dine hjem igjen. Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2021 #4 Skrevet 5. desember 2021 Om du er ‘slem’ eller ikke kommer helt an på hva du har gjort for å bedre situasjonen? Har du stått i veiledning, øvd hjemme, gjort endring, lage gode rutiner og struktur, være en god leder osv? Hva konkret har du gjort? Anonymkode: 991f7...859
Anonym bruker Skrevet 5. desember 2021 #5 Skrevet 5. desember 2021 Jeg skjønner ikke at barnevernet ikke kan hjelpe deg? Å plassere bort fire barn koster enorme summer. Så når man tar med påkjenningen det blir på barna å bli flyttet fra mor med i regnestykket så vil jo samfunnet tjene stort på å hjelpe dere nå. Noen naboer i gata som har hatt utfordringer med rus og omsorgssvikt har hatt tett oppfølging av bv, passepike på ettermiddagstid og avlasting i helger - alt for at barna skal få bo hjemme. Prøv å få til et møte med barnevernet, ta gjerne med deg en person som kan støtte deg, og legg frem alt du tenker på. Lykke til! Anonymkode: ede40...bed
Den perfekte mor, påan igjen Skrevet 5. desember 2021 #6 Skrevet 5. desember 2021 Anonym bruker skrev (4 timer siden): Jeg klarer ikke å ta meg av de. Vet ikke hvorfor jeg skriver det, men jeg vil si det til noen. Føler meg slem Anonymkode: 9df5c...737 Slem er du ikke, tvert imot virker du som en fantastisk mor du du setter barnas behov så langt foran egne. Nå er det likevel slik at å ta barna ut av hjemmet er en absolutt siste løsning. Om du ber om det så vil du nok få møte dem, men hjelpetiltak vil bli tilbudt først. Det kan dreie seg om foreldreveiledning eller avlastning eller en kombinasjon av dette.
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2021 #7 Skrevet 6. desember 2021 Huff, dette var jo leit. Anonymkode: 2f513...415
Anonym bruker Skrevet 6. desember 2021 #8 Skrevet 6. desember 2021 Syns så synd på deg. Hvor gamle er barna dine? Jeg strever vettet av meg med et barn, kan ikke forestille meg fire stykker. Har du noe avlastning i helger feks? Jeg tror det er bedre med tiltak i hjemmet, enn å bortplassere barna til fosterhjem. Barn har det alltid stort sett best med foreldre, (med mindre foreldrene er helt inkompetente og rusmisbrukere.) Barna dine vil bli større etterhvert, og kreve ting på en annen måte. Jobber du fullt? Har far til barna noe samvær? Anonymkode: 10671...3a1
Iiiiik Skrevet 6. desember 2021 #9 Skrevet 6. desember 2021 Det er dessverre vanskelig å rekruttere fosterhjem, så i tillegg til at det sikkert er bedre for barna hvis du får hjelp uten å flytte dem, er det slett ikke sikkert det er mulig å gi dere muligheten. Ta kontakt med barneverntjenesten, og fortell om hvor mye du sliter. Forhåpentligvis kan de tilby avlastning i helger og ferier i tilstrekkelig grad til at barna kan bli boende hos deg. Det er tøft å kjenne at man ikke håndterer egen familiesituasjon, men et veldig viktig steg veien for å endre situasjonen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå