Gå til innhold

Gutt på ni år som ødelegger familien


Anbefalte innlegg

Skrevet

Sønnen min på ni år sliter. Hele klassen hans er en stor 9A sak, der en elev ødelegger for alle. Dette har pågått i lang stund, men lite skjer. Samtidig, hjemme, er oppførselen hans på bunn. Han mobber lillesøster, spenner henne, lugger, dytter henne i snøen. Han snakker stygt til oss voksne, banner, er utakknemlig, ber oss dra til helvete, kaller meg drittmamma, +++. Han fikk ny jakke nettopp, en dyr, flott jakke han ønsket seg. Da den kom i posten og han prøvde den på, sa han at han hatet den og at han ville kaste den i søpla. Jeg har mange eksempler på dårlig oppførsel, og vi har snakket om at det er uakseptabelt mange ganger. Dette går utover hele familien, da det jevnt over er stygt språk, vold, aggresjon og mobbing. 
Hva gjør man med en sånn unge? Konsekvenser? Straff? Ubetinget kos og kjærlighet? Jeg er rådvill.

Anonymkode: e15f4...465

Videoannonse
Annonse
Skrevet

PMTO-terapi👍🏻 

Anonymkode: 2031b...357

Skrevet

Starter med å ikke legge ansvaret for en ødelagt familie på niåringens skuldre.. 

Anonymkode: 9ee49...2fc

Skrevet

Ta han ut av skolen, det er jo den som ødelegger HAM! 

Anonymkode: 1039b...c62

Skrevet
Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Starter med å ikke legge ansvaret for en ødelagt familie på niåringens skuldre.. 

Anonymkode: 9ee49...2fc

Enig med denne… skjønner at det er vanskelig, men begynn med å snu den tanken. Han har det jo vanskelig, og finner vel ingen annen måte å uttrykke det på. 

Anonymkode: a4667...630

Skrevet
Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Sønnen min på ni år sliter. Hele klassen hans er en stor 9A sak, der en elev ødelegger for alle. Dette har pågått i lang stund, men lite skjer. Samtidig, hjemme, er oppførselen hans på bunn. Han mobber lillesøster, spenner henne, lugger, dytter henne i snøen. Han snakker stygt til oss voksne, banner, er utakknemlig, ber oss dra til helvete, kaller meg drittmamma, +++. Han fikk ny jakke nettopp, en dyr, flott jakke han ønsket seg. Da den kom i posten og han prøvde den på, sa han at han hatet den og at han ville kaste den i søpla. Jeg har mange eksempler på dårlig oppførsel, og vi har snakket om at det er uakseptabelt mange ganger. Dette går utover hele familien, da det jevnt over er stygt språk, vold, aggresjon og mobbing. 
Hva gjør man med en sånn unge? Konsekvenser? Straff? Ubetinget kos og kjærlighet? Jeg er rådvill.

Anonymkode: e15f4...465

Bor far sammen dere? Flere søsken? Eldre eller yngre? 

Anonymkode: a4667...630

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Bor far sammen dere? Flere søsken? Eldre eller yngre? 

Anonymkode: a4667...630

Ja, far bor sammen med oss. To søsken til. Pluss et bonussøsken. 
 

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Enig med denne… skjønner at det er vanskelig, men begynn med å snu den tanken. Han har det jo vanskelig, og finner vel ingen annen måte å uttrykke det på. 

Anonymkode: a4667...630

Selvsagt. Var klønete formulert. Men uansett hvordan vi legger opp dagen, klarer han ved hjelp av dårlig oppførsel å ødelegge. 
Vi kan for eksempel ha planlagt å dra på julemarked. Han vil ikke, (han vil aldri noe), og da skriker han, banner, kaller meg stygge ting. Virkelig stygge ting. 
Eller i en vanlig påkledningssituasjon. Jeg ber han kle på seg - han svarer med å kalle meg ting, vise meg finger eller slå. 
Jeg har forsøkt å snakke med han hundre ganger, han sier det er dritt på skolen, at han skal slutte å være dum, men det skjer aldri. 
Skolen omtaler han som en flott og populær gutt, at han ser ut til å ha det fint, men jeg oppfatter det ikke sånn på ham. Jeg vil ikke ta han ut da han trenger det sosiale. Dessuten mener jeg det blir feil å ta han ut når det er andre barn som, pga div. diagnoser, ødelegger for resten. Det er komplisert. 
Hi

Anonymkode: e15f4...465

Skrevet
Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Ja, far bor sammen med oss. To søsken til. Pluss et bonussøsken. 
 

Selvsagt. Var klønete formulert. Men uansett hvordan vi legger opp dagen, klarer han ved hjelp av dårlig oppførsel å ødelegge. 
Vi kan for eksempel ha planlagt å dra på julemarked. Han vil ikke, (han vil aldri noe), og da skriker han, banner, kaller meg stygge ting. Virkelig stygge ting. 
Eller i en vanlig påkledningssituasjon. Jeg ber han kle på seg - han svarer med å kalle meg ting, vise meg finger eller slå. 
Jeg har forsøkt å snakke med han hundre ganger, han sier det er dritt på skolen, at han skal slutte å være dum, men det skjer aldri. 
Skolen omtaler han som en flott og populær gutt, at han ser ut til å ha det fint, men jeg oppfatter det ikke sånn på ham. Jeg vil ikke ta han ut da han trenger det sosiale. Dessuten mener jeg det blir feil å ta han ut når det er andre barn som, pga div. diagnoser, ødelegger for resten. Det er komplisert. 
Hi

Anonymkode: e15f4...465

Hva syns han selv om det sosiale på skolen da? Stemmer det skolen sier, med hvirdan han selv opplever det? Går det greit faglig? Er det noe han liker å gjøre, noe han interesserer seg for?

Anonymkode: a4667...630

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Hva syns han selv om det sosiale på skolen da? Stemmer det skolen sier, med hvirdan han selv opplever det? Går det greit faglig? Er det noe han liker å gjøre, noe han interesserer seg for?

Anonymkode: a4667...630

Han er veldig variabel, fra å ha en flott dag til å ha en skikkelig drittdag. Og det er jo ganske normalt for alle. Men så er det episoder der denne ene eleven truer med å ta med kniv og stikke alle, og da blir det vanskelig igjen. Selvsagt forstår jeg at det er vanskelig. 
Faglig går det dårlig med mindre faren og jeg tar ansvar. De har knapt undervisning. Selv sier læreren at det går fint, men jeg ser jo at barna henger etter. Derfor har vi skole hjemme på ettermiddagene, på eget initiativ, for at han ikke skal sakke akterut. 
Ja, Jan har flere interesser, og de følger vi opp på fritiden.

Hi

Anonymkode: e15f4...465

Skrevet

Dette er totalt uakseptabelt. dere må snu denne utvikling, og det raskt. Hårreisende. Vet ikke hvordan mor du er, men slik oppførsel har jeg null toleranse for. Det har mine 4 barn erfart fra de fra små. De er respektfulle barn. Og med sine diagnoser (adhd) hadde noen rebelske år, men et helt nytt barn etter jeg tok hun ut av skolen. Tydelig at det var dette som formet min datter. Du virker tafatt !!!

Anonymkode: 1b139...77f

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Han er veldig variabel, fra å ha en flott dag til å ha en skikkelig drittdag. Og det er jo ganske normalt for alle. Men så er det episoder der denne ene eleven truer med å ta med kniv og stikke alle, og da blir det vanskelig igjen. Selvsagt forstår jeg at det er vanskelig. 
Faglig går det dårlig med mindre faren og jeg tar ansvar. De har knapt undervisning. Selv sier læreren at det går fint, men jeg ser jo at barna henger etter. Derfor har vi skole hjemme på ettermiddagene, på eget initiativ, for at han ikke skal sakke akterut. 
Ja, Jan har flere interesser, og de følger vi opp på fritiden.

Hi

Anonymkode: e15f4...465

Du er problemet, og problemet forsterkes på skolen. Har dere mulighet å sette han i privat skole? 

Anonymkode: 1b139...77f

Skrevet

Kanskje begynne med deg selv? Sjekk ut folkom. No, trygghetssirkel. 

Hvis du tenker at han er ett problem, ødelegger familien som du sier, gjett om han merker at du har slike tanker! 

Lest om høysensitive? Blir han forberedt på ting? Får ha hjelp? Bupp? Helsesøster? Familiesenter? Du skal aldri gi straff. 

Anonymkode: 14990...5bc

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Han er veldig variabel, fra å ha en flott dag til å ha en skikkelig drittdag. Og det er jo ganske normalt for alle. Men så er det episoder der denne ene eleven truer med å ta med kniv og stikke alle, og da blir det vanskelig igjen. Selvsagt forstår jeg at det er vanskelig. 
Faglig går det dårlig med mindre faren og jeg tar ansvar. De har knapt undervisning. Selv sier læreren at det går fint, men jeg ser jo at barna henger etter. Derfor har vi skole hjemme på ettermiddagene, på eget initiativ, for at han ikke skal sakke akterut. 
Ja, Jan har flere interesser, og de følger vi opp på fritiden.

Hi

Anonymkode: e15f4...465

*Han, ikke Jan 

Anonymkode: e15f4...465

Skrevet
Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Du er problemet, og problemet forsterkes på skolen. Har dere mulighet å sette han i privat skole? 

Anonymkode: 1b139...77f

Jeg er problemet?

Hi

Anonymkode: e15f4...465

Skrevet
Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Dette er totalt uakseptabelt. dere må snu denne utvikling, og det raskt. Hårreisende. Vet ikke hvordan mor du er, men slik oppførsel har jeg null toleranse for. Det har mine 4 barn erfart fra de fra små. De er respektfulle barn. Og med sine diagnoser (adhd) hadde noen rebelske år, men et helt nytt barn etter jeg tok hun ut av skolen. Tydelig at det var dette som formet min datter. Du virker tafatt !!!

Anonymkode: 1b139...77f

Og du virker til å trenge et kurs i rettskriving!

Anonymkode: 8a114...778

Skrevet

Har dere mulighet til å bytte skole? Ellers burde vel dere og flere av foreldrene, starte med hjemmeskole, ta en dag hver, og ha flere av barna sammen. For barn skal jo virkelig ikke ha det sånn på skolen.

Anonymkode: bc456...b87

Skrevet

Han utagerer såpass mye at jeg bille kalt inn fagfolk. Han trenger jo desperat hjelp. Selv om det er en vanskeøig sotuasjon på skolrn tviler jeg på at det er hele problemet. Begyn med helsestasjonen og fastlegen. 

Hvordan oppfører han seg mot far og de andre søsknene? 

Inntill dere har funnet ut hvordan han kan hjelpes og har fått endret atferden hans må dere i hvertfall sørge for at han ikke får være alene med lillesøster på noe tidspunkt. Hun må skjermes slik at hun ikke blir like skadet som han er. De kan aldri sitte i baksetet i bilen uten en voksen mellom, sotte ved siden av hverandre ved bordet eller være alene på stua mens du henter noe på kjøkkenet for eksempel. Drt vil okke bli enkelt, men det er nødvendog. Ingen skal trenge å være redd for noen de bor sammen med.

Anonymkode: 9c595...36b

Skrevet
Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Han er veldig variabel, fra å ha en flott dag til å ha en skikkelig drittdag. Og det er jo ganske normalt for alle. Men så er det episoder der denne ene eleven truer med å ta med kniv og stikke alle, og da blir det vanskelig igjen. Selvsagt forstår jeg at det er vanskelig. 
Faglig går det dårlig med mindre faren og jeg tar ansvar. De har knapt undervisning. Selv sier læreren at det går fint, men jeg ser jo at barna henger etter. Derfor har vi skole hjemme på ettermiddagene, på eget initiativ, for at han ikke skal sakke akterut. 
Ja, Jan har flere interesser, og de følger vi opp på fritiden.

Hi

Anonymkode: e15f4...465

Han må jo være dødssliten som først må forholde seg til det ustabile på skolen (har du spurt han om han blir engstelig for denne eleven?) og dårlig læremljø, og deretter skal han ha skole hjemme på ettermiddagen. Og så er det interesser i tillegg. Dere må snakke med han, daglig, så dere finner ut hvordan dere kan få det bedre alle sammen. Sånn kan det jo ikke fortsette, og det er han sikkert enig i. Jeg tenker at skolebytte og gjerne privatskole ville vært noe jeg selv hadde vurdert her.

Anonymkode: a4667...630

Skrevet
Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Han må jo være dødssliten som først må forholde seg til det ustabile på skolen (har du spurt han om han blir engstelig for denne eleven?) og dårlig læremljø, og deretter skal han ha skole hjemme på ettermiddagen. Og så er det interesser i tillegg. Dere må snakke med han, daglig, så dere finner ut hvordan dere kan få det bedre alle sammen. Sånn kan det jo ikke fortsette, og det er han sikkert enig i. Jeg tenker at skolebytte og gjerne privatskole ville vært noe jeg selv hadde vurdert her.

Anonymkode: a4667...630

Ja, klart han er sliten. Det er konstant vurdering av hvor denne andre, utagerende eleven er, slik at han ikke skal få noe kastet i hodet, få klær og eiendeler ødelagt, bli slått, spyttet på, sparket. Rektor er koblet på, bup, ppt og alle er inne i bildet. 
Jeg begynner å tro at skolebytte/privatskole er eneste løsning, men samtidig føler jeg det blir feil når det ikke er de andre barnas skyld. Det er jo denne ene eleven som er «problemet,» ikke alle de andre. Vi foreldrene er engasjerte, men ting tar tid.
Vi må følge opp skolearbeid etter skoletid, ellers faller han helt igjennom. 
Av interesser er det kun én ting han driver med. Dette er én dag i uka, så det føler jeg er viktig at han får være med på i og med at det gir han så mye glede. 
For å ha det sagt. Jeg sier aldri at han ødelegger familien, men det er vanskelig å ikke bli sint når han plutselig, uprovosert utagerer mot lillesøster fordi hun tok puta han hadde i sofaen, eller fordi hun uforvarende kom borti han. Jeg kan ikke beskytte henne til enhver tid, jeg må henge opp tøy eller lage middag. Men han klikker, roper, skriker og slår. Når jeg bryter inn, er det meg det går utover. Det er jo ikke greit, selv om jeg skjønner hvor det kommer fra. Jeg må jo reagere og gi uttrykk for at det han gjør er galt. 
Det er vanskelig. 
Hi
 

Anonymkode: e15f4...465

Skrevet
Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Jeg er problemet?

Hi

Anonymkode: e15f4...465

Når barn og foreldre har det som kalles ‘tvingende samspill’ er det i størst grad foreldrene som må endre seg slik at barnet ønsker å samarbeide og man kan oppnå bedre samspill. 
Igjen: PMTO-terapi👍🏻

Anonymkode: 2031b...357

Skrevet

Ok, du har sikkert gjort dette, men jeg spør likevel. Har du satt deg ned og snakket med ham? Sånn skikkelig, bare dere to? Uten søsken eller andre forstyrrelser? Innledet med å si at du ser at han strever, er sliten og har det vondt, og spør hvordan han opplever hverdagen? Hvordan han føler seg inni seg når han kaller deg stygge ting? Jeg tror i hvert fall at dette er utrolig viktig som et utgangspunkt. Og jeg ville helt seriøst vurdert å bytte skole hvis det er mulig. 

Jeg har selv et barn som er veldig utfordrende og var mye sint, men vi har klart å snu det. Jeg måtte lære meg å møte sinnet hennes med forståelse, tålmodighet og kjærlighet, ikke sinne, kjeft og oppgitthet. I stedet for å si "slutt nå med det tullet!" måtte jeg si "har du en så vanskelig dag i dag?". I stedet for å skyve henne bort eller overse dårlig atferd, ta henne på fanget. Det tok tid, men det hjalp. Nå er hun 12 år og vi har fått et utrolig tett bånd, hun forteller meg alt mulig. Og det er ikke så mange år siden hun hylte til meg og sa stygge ting. Det er håp, men dere må begynne på bunnen, finne ut hvor skoen trykker og vise at dere virkelig ser ham og virkelig lytter til ham.

Anonymkode: 23330...9ec

Skrevet

Gutten har det vanskelig på skolen og tar ut frustrasjonen hjemme. Helt ærlig,  jeg forstår han, han er nok nåde sliten,  redd og fortvilet.  Bytt skole nå og gi beskjed til skoleeier (som oftest kommunen) om at her er det store problemer. Jeg ville også sendt gutten til psykolog eller helsesøster,  så han får hjelp til å bearbeide tanker. Gjør det før det setter permanente spor i kroppen.

Anonymkode: 4148f...6be

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Sønnen min på ni år sliter. Hele klassen hans er en stor 9A sak, der en elev ødelegger for alle. Dette har pågått i lang stund, men lite skjer. Samtidig, hjemme, er oppførselen hans på bunn. Han mobber lillesøster, spenner henne, lugger, dytter henne i snøen. Han snakker stygt til oss voksne, banner, er utakknemlig, ber oss dra til helvete, kaller meg drittmamma, +++. Han fikk ny jakke nettopp, en dyr, flott jakke han ønsket seg. Da den kom i posten og han prøvde den på, sa han at han hatet den og at han ville kaste den i søpla. Jeg har mange eksempler på dårlig oppførsel, og vi har snakket om at det er uakseptabelt mange ganger. Dette går utover hele familien, da det jevnt over er stygt språk, vold, aggresjon og mobbing. 
Hva gjør man med en sånn unge? Konsekvenser? Straff? Ubetinget kos og kjærlighet? Jeg er rådvill.

Anonymkode: e15f4...465

Nå kan det hende at jeg er skikkelig dust, men jeg tror kanskje dere må ta litt ansvar for oppførselen til ungen deres også. At et barn sier at det hater noe det får, og at det skal kaste det i søpla- det finnes ikke greit på noen måter og det er det bare (unnskyld språkbruken) "bortskjemte drittunger" som sier. Og man blir ikke det av seg selv. Her må dere også trå til. Man snakker ikke sånn hvis man er godt opplært til å respektere voksne og sette pris på det man har. 

Skrevet
shewolf skrev (5 minutter siden):

Nå kan det hende at jeg er skikkelig dust, men jeg tror kanskje dere må ta litt ansvar for oppførselen til ungen deres også. At et barn sier at det hater noe det får, og at det skal kaste det i søpla- det finnes ikke greit på noen måter og det er det bare (unnskyld språkbruken) "bortskjemte drittunger" som sier. Og man blir ikke det av seg selv. Her må dere også trå til. Man snakker ikke sånn hvis man er godt opplært til å respektere voksne og sette pris på det man har. 

Det er jeg enig i. Problemet er bare at det kun er han som sier sånt, ingen av hans 2 (3) andre søsken. Selvsagt blir jeg skuffet og sint, og det må være greit. Jeg aksepterer det ikke på noen måte. 
Hi

Anonymkode: e15f4...465

Skrevet
Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Ok, du har sikkert gjort dette, men jeg spør likevel. Har du satt deg ned og snakket med ham? Sånn skikkelig, bare dere to? Uten søsken eller andre forstyrrelser? Innledet med å si at du ser at han strever, er sliten og har det vondt, og spør hvordan han opplever hverdagen? Hvordan han føler seg inni seg når han kaller deg stygge ting? Jeg tror i hvert fall at dette er utrolig viktig som et utgangspunkt. Og jeg ville helt seriøst vurdert å bytte skole hvis det er mulig. 

Jeg har selv et barn som er veldig utfordrende og var mye sint, men vi har klart å snu det. Jeg måtte lære meg å møte sinnet hennes med forståelse, tålmodighet og kjærlighet, ikke sinne, kjeft og oppgitthet. I stedet for å si "slutt nå med det tullet!" måtte jeg si "har du en så vanskelig dag i dag?". I stedet for å skyve henne bort eller overse dårlig atferd, ta henne på fanget. Det tok tid, men det hjalp. Nå er hun 12 år og vi har fått et utrolig tett bånd, hun forteller meg alt mulig. Og det er ikke så mange år siden hun hylte til meg og sa stygge ting. Det er håp, men dere må begynne på bunnen, finne ut hvor skoen trykker og vise at dere virkelig ser ham og virkelig lytter til ham.

Anonymkode: 23330...9ec

Ja, jeg snakker med han ofte. 
Han er som regel enig at det er dumt vi blir uvenner, men så skjer det igjen dagen etter. 😞
Hi

Anonymkode: e15f4...465

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...