Dattera mi er veldig stresset, og tenker nesten bare negativt

[Anonym bruker]

For ca 3 måneder siden begynte dattera mi på videregående. Hun går studieforberedende. Hun trives bra med venner, men er veldig stresset med skole.

I 10ende gledet hun seg til videregående, fordi hun trivdes ikke så godt på skolen. Hun var veldig ensom, og vennene hennes inkluderte henne sjeldent. Nå trives hun godt, og har funnet venner, som inkluderer henne. Den første uka på hadde hun det helt fantastisk, men noen uker etterpå har hun slitt mye med skolearbeid. 

Jeg må trøste henne ganske ofte, fordi hun er så stressa. Når hun er veldig stressa, begynner hun ofte å gråte. Hun sier at hun har veldig lite energi og orker ikke å gjøre skolearbeid.  Jeg prøver å hjelpe henne så godt jeg kan, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun påstår at det er hun som er problemet. Hun sier at hun er lat og dum. Jeg vet hun kan mer enn hun tror, men det sliter hun med å tro på, på grunn av tanker hun får i hodet hele tiden om at hun ikke er bra nok. Jeg mener at hun er for streng med seg selv. 

På ungdomsskolen fikk hun mange 4ere og 5ere, mens nå ligger hun på 3 i de fleste fagene. Hun visste at overgangen var stor, men hun visste ikke at den var så stor. 

Hun har strevd med matte hele livet sitt. På ungdomsskolen var ikke dette et stort problem, på grunn av gode karakterer i andre fag. Hun fikk også en del spesial undervisning, men nå er det vanskeligere å få det på grunn av linjen hun har valgt. I følge lærerne på ungdomsskolen ligger hun på 5-6 klasse nivå. Hun henger langt bak hva de andre kan, og det er veldig vanskelig for henne å jobbe med det samme som de andre, og ha de samme prøvene. Hun ligger på 3 i alle fagene bortsett fra naturfag og matte. I matte ligger hun på 1 og i naturfag ligger hun på 2. Dette får henne til å tenke at hun er dum, noe som jeg vet at hun ikke er. 

Hun er flink til å komme seg opp tidlig om morgenen, lage frokost og lunsj til seg selv og komme seg til skolen, uten at jeg må hjelpe til. Hun arbeider bra i timen og følger godt med, men når hun skal ha prøve eller vurdering, blir hun veldig stresset, og glemmer ut alt hun har øvd på. Jeg vet hun kan mer enn karakterene hennes viser. 

Hun gruer seg til å gå på skolen nesten hver dag fordi hun mener at alle fagene er vanskelige. De fagene hun syntes var lette på ungdomsskolen, har blitt veldig vanskelige. Nå er det søndag og hun gruer seg til å gå på skolen i morgen, fordi hun skal ha en presentasjon som hun ikke har klart å gjøre ferdig. Hun har ikke hatt noe motivasjon, og er utrolig sliten og lei av skole. 

Hun bruker en del av helgene på å gjøre skolearbeid. Hun prøver å prioritere seg selv over skole, men når hun mener at hun ikke har gjort nok arbeid, får hun veldig dårlig samvittighet. Hun mener at hun er lat og klarer ikke å motivere seg selv til å gjøre noe skolearbeid. Denne helgen har hun kost seg på helgetur med vennene sine på byen. Det syntes jeg virkelig hun fortjente, men når hun kom hjem i kveld, tenkte hun nesten bare på presentasjonen hun skal ha i morgen. 

Jeg har sagt til lærerne hvordan hun har det, men jeg føler ikke at de gjør noe med det. 

Hun går medier og kommunikasjon. Hun valgte å gå der fordi hun er veldig glad i å ta bilder, og lage videoer, men når hun fikk 3er i faget, ble hun veldig usikker på om hun var så god som hun trodde hun var. Jeg har sagt til henne at karakterer ikke er alt, men det blir litt vanskelig å tro på når alt lærerne snakker om er skolearbeid og karakterer.  Jeg vet at hun prøver sitt beste, men hun er usikker på om det er godt nok. 

Hun er redd for å stryke i et fag, og må gå første klasse om igjen. Er det liten sjanse for at man får stryk i et fag på standpunkt?

Hun vil ikke bytte til yrkesfag, fordi hun trives godt med vennene sine på skolen, og er usikker på hva hun skal bli. I tillegg føler jeg at det er litt for sent for henne å bytte nå, siden det snart er jul, og det er vanskelig å bytte linje midt i skoleåret. Å droppe ut er heller ikke aktuelt fordi vi er begge enige om at hun skal fullføre videregående. 

Hvordan skal jeg få henne til å stresse mindre? Jeg prøver å få henne til å tenke på tingene hun er god i, men det er vanskelig når hun har negative tanker hele tiden. 

Kan noen hjelpe meg? Jeg får så vondt av å se henne gråte hver kveld, og skjønner akkurat hvordan det er. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe henne, men jeg kan dessverre ikke gjøre noe mer. Det eneste jeg kan gjøre er å støtte henne. 

Hilsen en mor som vil hjelpe barnet sitt.

PS: Hun gav meg tillatelse til å dele dette. 

Anonymkode: 226b5...53d

[Anonym bruker]

Det er nesten som å lese om min egen ungdom. Jeg vil anbefale noen timer hos psykolog. Min datter nekter; noe som er veldig trist. 

Anonymkode: 1d435...efa