Gå til innhold

Bekymret for min 16 år gamle datter....mitt hjerte blør for henne.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun ble mobbet ved at hun ble utfrosset og utestengt og oversett på ungdomsskolen. En jenteklikk ordnet det slik at min datter ble alene, og vennelisten. De hun hadde vente seg bort. 

Vi hadde tett dialog med skolen men det hjalp ikke.  Når hun nå begynte på vgs så valgte vi å flytte til en ny komune og ny by. For liksom å starte på nytt. 

Men, til tross for at hun liker klassen og synes de jentene er hyggelige finner hun ikke sin plass. De andre er sammen, snakker sammen, henvender seg til hverandre, ser privat storryene til hverandre på snapp.  Datteren min har aldri smakt alkohol og aldrig vert på fest, naturligvis, da hun pga mobbing ikke har hatt venner å feste/henge med. 

Jentene i klassen har masse felles kjente, de fester sammen og drikker sammen, flere av de har kjærester og alle har aktive sexliv skal vi tro det som blir sakt. De er iallefall ikke beskjedene. 

I dag pøsregner det, og min datter hadde stått i buss skuret på vei hjem fra skolen sammen med en jeg jenter fra klassen. Alle de skulle bort på kjøpesenteret. De skulle på sabrura å spise. Ingen ba med min datter. 

Og i følge henne er det ikke innafor å invitere seg selv. 

Nå har hun ingen venner fra tidligere. Og ikke har hun fått en eneste venn på vgs. Hun har jo bekjente, men ikke sånn at de snakker sammen eller sitt sammen eller noe. Bekjente forde de deler klasserom bare. 

Neste år skal hun gå på vg2 i annen by da de ikke har linja hun vil gå her.

Så da, ny skole ny by igjen....skal ho bli venneløs der også?

Så etter det skal ho bli lærling ett eller annet sted, så igjen må ho til ett nytt sted.

Hun snakket litt rundt dette i helga. Og sa til meg:  "skal jeg bare forbrede meg på ett liv uten venner mamma?  Du ser jo det du også, at jeg finner jo ingen. Ingen ønsker å være sammen med meg, eller henge med meg."

Assa, det knuser mammahjertet........

Hun er intelligent og oppegående, samfunnsengasjert og har god humor. Hun er, om jeg må si det selv rimelig velloppdragen.

Kanskje for skikkelig? For ordentlig? For flink? 

Det har siste dagene vert snakk om juleball. Og hun sier ikke stort, men jeg ser jo at ho blir lei seg. 1000 elever på juleball på den store skoleårene, bortsett fra ho. For hun kommer til å være hjemme, forde hun har jo ingen, absolutt ingen å gå på juleball sammen med. 

Hvordan skal jeg hjelpe min datter? 

Har lest både gamle og nyere tråder her inne og andre steder om fleresom sliter med lignende til.......det er så ufattelig trist. 

Anonymkode: ce8ea...d10

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ville rådet henne til å få seg en jobb utenom skolen. Kanskje noen hobbyer. Der finner hun andre som hun har ting til felles med. 

Hva gjelder busskur saken, det er helt innafor at hun hadde forsøkt å komme seg inn i samtalen og spurt om hun kunne bli med. Det er jo fullt mulig de andre tror hun ikke ønsker og så blir det en ond sirkel.

Jeg pleier å si: Hva er det verste som kan skje? Det er jo at hun får et nei. Isåfall er hun jo like langt som det hun likevel endte opp med, å ikke bli med.

Det beste som kan skje er jo at hun hadde fått et ja. 

Skrevet

Har dere vært i kontakt med sosialrådgiver? Hvilken linje går hun? Det er mulig at lærer kan sette sammen grupper som inkluderer datteren din på oppgaver osv. 

Har hun prøvd å være litt ‘på’ og være den som spør om noen vil være med på senteret? Det er knalltøft å ta initiativet på den måten, men våger hun kan det godt være at hun får napp. 
 

Hva med fritidsinteresser? Har hun noen form for trening eller hobby hvor hun kan finne venner? 
 

Jeg skjønner at situasjonen er vond for dere begge, alt vi vil er jo at barna skal ha det bra. Men start med sosiallærer, så kan dere ta det derfra. 

Anonymkode: 38435...e19

Skrevet

Først og fremst tror jeg hun bør spørre om hun kan bli med når en stor gruppe skal ut. I tillegg kan det være lurt å melde seg på noen aktiviteter på skolen, som revy, debattklubb eller noe annet. Da kan hun komme nærmere de andre på en naturlig måte. Å spørre andre om de skal øve til prøver eller liknende sammen kan også være en god idee.

Det siste rådet jeg kan komme med er at hun skal prøve å se seg om etter noen andre som står litt på utsiden. De mest poppulære har sikkert mange nok venner, men ofte er eet fler i rn klasse som føler seg lott alene og utenfor. Blandt dem kan det være lettere å få innpass. Selv om det kanskje ikke betyr at hun blir invitert på fest med de mest poppulære kan det gi gode venner.

Anonymkode: 0d147...f1f

Skrevet

Jeg har en datter på 18, som heller ikke har noen venner. Det vil si, hun sier hun har det på skolen og at hun trives der. Men på fritiden har hun absolutt ingen å være sammen med. Hun har aldri vært på fest, og treffer heller ingen verken i ukedager eller i helger. Hun er stort sett på rommet og med oss hele tiden. På ungdomsskolen var hun hele tiden utenfor, og har alltid vært veldig sjenert og stille. Var en av dem som alltid gikk en meter eller to bak de andre hun anså som venner. Alle disse slettet henne fra sosiale medier og slikt da de var ferdige med grunnskolen. 

Jeg har spurt litt rundt det der med venner, om det skjer noe spennende i helgen f.eks. Men da svarer hun bare at de i klassen ikke treffes i helgene. Ingen gjør det. Jeg synes det er veldig merkelig når de er så gamle, og også er russ. Men  jeg vil ikke mase heller. Jeg antar at hun ikke blir russ, siden hun forteller at det ikke er noe miljø for det på skolen hennes. Hun går på en stor videregående skole, i en stor by så jeg synes det er litt rart. 

Har ingen tips til deg HI, men jeg vet hvordan du har det. Henger meg litt på for å plukke opp tips. Jeg føler det er litt vanskelig å hjelpe mer nå, i og med at min datter er blitt myndig. De skal jo liksom klare seg selv nå, men likevel....

Anonymkode: 68164...310

Skrevet

Hva med en hobby? Her ser jeg at de nærmeste vennene til 15 og 17 åringen er de som de er lagvenner med også. Datteren til ei venninne begynte på håndball nå, 18 år! Morohåndball. Niesen min på 17 år sier det kommer flere helt nye og spiller på laget hos de i fotball. 
 

Anonymkode: ae766...4da

Skrevet

Det er veldig trist, spesielt siden hun ønsker det selv, men jeg kan love deg at hun også vil finne flokken sin❤️ jeg fant ikke min flokk før jeg begynte på universitetet. 

Anonymkode: cd2a2...6b7

Skrevet

Her har skolen en stor jobb å gjøre for å bygge klassemiljø. Alle skoler bør begynne året med litt teambuilding,  nettopp for at folk skal bli kjent og skape bånd.

Anonymkode: c9d86...8f5

Skrevet

Synes du har fått flere gode svar over her, HI. Vil bare legge til at kanskje hun kan lage seg en plan om at hun etter videregående kan ta seg et år på folkehøgskole? Ev. allerede fra neste høst? Det anbefales ofte at man er ferdig med videregående skole før man går folkehøgskole, men det er folkehøgskoler som har både 16 og 17-års aldersgrenser. Så kanskje det er en mulighet hun kan vurdere til neste høst - da vil hun kanskje også stille sterkere når hun skal på ny skole i den andre byen etterpå. Eller at hun kan ha et folkehøgskoleår å se frem til mens hun går ferdig videregående.

 

Anonymkode: ad0b8...75b

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er veldig trist, spesielt siden hun ønsker det selv, men jeg kan love deg at hun også vil finne flokken sin❤️ jeg fant ikke min flokk før jeg begynte på universitetet. 

Anonymkode: cd2a2...6b7

Støtter denne. Finne flokken sin tar tid, nå er alt nytt. En oppegående jente vil finne venner. Jeg har flere gode venner fra senere i livet, de er nok de jeg matcher best med og betror mest til. Men forstår at det knuser deg innvendig, det er vondt å se på fra utsiden mens det står på ❤️
 

Tro meg, det blir bedre. 

Anonymkode: 1c1b3...fa2

Skrevet

Det er så trist. Min hadde det og sånn, men fant én venninne etterhvert. Og én redder hele tilværelsen, liksom, når det er slik. Jeg tenker hun kan prøve en ungdomsgruppe i Røde Kors? Kanskje ta et år på folkehøgskole? Spesielt jenter har jo en spesiell måte å oppføre seg på, og «kan» du ikke reglene, og ikke forstår de sosiale kodene, så er du ute. Hun kommer til å få venner, hun må ikke gi opp! Det er spesielt ille i den alderen, og hun er nok såpass brent at det er vanskelig å kreve en plass i gruppa?  Trekker seg kanskje fort, for ikke å ikke oppfattes som påtrengende og desperat? Snakk med læreren hennes, kanskje de kan gjøre noe for å hjelpe. Lykke til, håper det blir bedre for henne ❤️

Anonymkode: 9c08c...a01

Skrevet

Jeg tenker det viktigste nå er at du ikke lar henne miste håpet ❤️

Anonymkode: a44a0...fed

Skrevet

Jeg var i liknende situasjon som 16-åring. Nesten ingen venner, byttet skole og miljø og fikk etterhvert mange venner. Det jeg gjorde var (på en subtil måte) og gi meg ut for å være litt mer verdensvant og omsvermet enn jeg var. Dro på Roskilde-festivalen med kusina mi. Vi hadde det gøy vi, altså, men hun var omtrent den eneste som gadd å henge med meg. Når jeg snakket om det med bekjente i den nye klassen, kan det nok hende jeg lot det skinne igjennom at det var en kulere tur enn det egentlig var. Jeg begynte å drikke alkohol og hadde mye gøy på fest, og fikk etterhvert ekte venner. Tingen er at når du ikke har venner gjør det seg ikke å fremstå som et veldedighetsprosjekt. Når vi skal bli kjent med nye folk tiltrekkes alle, og særlig ungdommer, av det "kule" og attraktive. Etterhvert, når man har blitt bedre kjent, kan man vise frem mer sårbare sider uten å bli avvist. Noen av vennene jeg fikk i denne fasen er nære venner den dag i dag, så det var ikke "bygd på en løgn", selv om jeg nok lærte meg å fremstå kulere enn jeg var i starten. Det hjalp også at det på den nye skolen var flere andre med samme interesser og liknende subkulturelle preferanser som meg, det gjør det lettere å fremstå som "innenfor". Og det er ikke til å komme fra at det er lettere å bli kjent med folk og få venner hvis man er med på fest. Det er noe med den bondingen som skjer når man er ute på eventyr/fest sammen i tenårene, man opplever mye, og man er avhengig av hverandre. 

Anonymkode: 5cbd5...1e5

Skrevet

Hva med ett år på folkehøgskole. Der finner alle venner og hun får brukt litt tid på å bygge opp selvtilliten igjen 😊 samt at skole godt kan få et hint om klassemiljø/utenforskap slik at de kan prøve å legge bedre til rette for at hun får bli en del av gjengen.

Anonymkode: 8fa0d...133

Skrevet

Hun er kanskje litt ung for folkehøyskole, og vet ikke hvor dere bor. 
 

Men ville undersøkt Dale Oen akademiet. De hadde oppstart på mandag den 18.oktober, så hun vil ikke henge langt etter 🙂 Gratis tilbud. 

(Vet de har i Øygarden og Askøy I Bergen. Samt Oslo og nord i landet et sted). 
 

Samarbeider tett med dem i forbindelse med jobb, og mestringen ungdomene går ut med er uvurderlig! Ikke minst det sosiale samholdet. 
Med mottoet «vi gir ikke karakterer, vi bygger karakterer» 🙂

 

De har og internatskole forresten!  

Anonymkode: 7c3c9...120

Skrevet

Finn en hobby som involverer flere eller folkehøyskole etterhvert. 

Anonymkode: a2aa5...8b8

Skrevet

Åååå, så utrolig vondt ♡♡♡♡ Sender dere mange klemmer ♡ 

Hva med nett-venner? Min datter har funnet noen bekjentskaper der, via felles interesser for anime osv. Er jo ikke noen å "henge" med, men en begynnelse? 

Ellers hadde jeg faktisk betrodd meg til en av mødrene til de andre, med godkjenning fra din datter såklart. Forklart situasjonen rett frem og spurt om hennes datter kan inkludere din.

Anonymkode: 1808e...5b5

Skrevet

Ville tatt dette opp med skolen. Har selv arbeidet på vgs og der var det ihvertfall stort fokus på klassemiljø og at ikke noen skulle falle utenfor. Om de andre jentene i klassen er greie og hyggelige så er de nok også i stand til å se at det er vondt å stå utenfor felleskapet.

Og den episoden som du forteller om, hvorfor er det et problem å be seg med på dette? Jeg tror nok at jenta sin tidligere erfaring har gjort at hun er blitt litt for forsiktig og usikker og at dette blir en ond sirkel.

Anonymkode: c4200...bc7

Skrevet
Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Hun er kanskje litt ung for folkehøyskole, og vet ikke hvor dere bor. 
 

Men ville undersøkt Dale Oen akademiet. De hadde oppstart på mandag den 18.oktober, så hun vil ikke henge langt etter 🙂 Gratis tilbud. 

(Vet de har i Øygarden og Askøy I Bergen. Samt Oslo og nord i landet et sted). 
 

Samarbeider tett med dem i forbindelse med jobb, og mestringen ungdomene går ut med er uvurderlig! Ikke minst det sosiale samholdet. 
Med mottoet «vi gir ikke karakterer, vi bygger karakterer» 🙂

 

De har og internatskole forresten!  

Anonymkode: 7c3c9...120

Dale Oen Academy er i utgangspunktet ikke gratis. Det koster 80 000 for et år, men beløpet kan bli mindre (og helt ned i kr 0) med stipendordninger.

DOA er et heltidsprosjekt, man må søke og det foregår en utvelgelses blant søkerne. Man er på besøk i forkant.

Prosjektet er fantastisk altså:) Men det er litt mer enn et "gratisprosjekt".

Anonymkode: d00e6...f3d

Skrevet
Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Åååå, så utrolig vondt ♡♡♡♡ Sender dere mange klemmer ♡ 

Hva med nett-venner? Min datter har funnet noen bekjentskaper der, via felles interesser for anime osv. Er jo ikke noen å "henge" med, men en begynnelse? 

Ellers hadde jeg faktisk betrodd meg til en av mødrene til de andre, med godkjenning fra din datter såklart. Forklart situasjonen rett frem og spurt om hennes datter kan inkludere din.

Anonymkode: 1808e...5b5

Jeg har ikke noen tro på at dette funker. Det blir lett sånn at de andre ser på henne som et veldedighetsprosjekt. Kan heller bidra til å forsterke utenforskapen. Jeg tror på det å oppsøke folk ut fra felles interesser, bytte miljø og "finne opp seg selv på nytt".

Anonymkode: 5cbd5...1e5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...