Dere med både store og små barn…

[Anonym bruker]

Hvordan gjør dere det med introduksjon av ungdommens kjærester til baby og småbarn? Man kan jo anta at forholdet ikke varer så lenge, men det kan jo likevel utgjøre en stor del av det lille barnets liv.

Jeg synes likevel at det er naturlig å involvere ungdommens kjæreste i hele familien. Hva tenker dere?

Anonymkode: 89723...04e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at barn bare må lære seg at noen mennesker kommer og går litt i livene deres, og eldre søsken sine venner, kjærester osv er en del av dette.

Noen ting er stabilt og sikkert, men ikke alle ting...

Jeg tenker som deg, yngre søsken blir involvert i eldre søsken sine kjærester, også tar vi det bare derfra.

Eldstemann på 20 har hatt tre kjærester, siste forholdet varte i nesten 2 år...

Anonymkode: b7cdf...f72

[Anonym bruker]

Det er rimelig å anta at et forhold hos tenåringer ikke varer, men man vet jo aldri. Jeg ble sammen med min mann da jeg var 16 år, og han har vært, og er, som en slags onkel for min bror som er 13 år yngre enn meg. Jeg er nå 40 år. De små barna tåler nok at noen kjærester kommer og går.

Anonymkode: 3eef0...9f5

[Anonym bruker]

Små barn skjønner vel ikke dette med kjæreste? Det er en venn av søster eller bror. Skjønner ikke hvorfor det er noe å lure på? Søsken og deres kjæreste er da ikke primæromsorgspersoner. Det rammer ikke barnet spesielt om de forsvinner.  Det trenger ingen introduksjon annet enn dette er Jens eller Anne liksom. 
Hvorfor tenker du du ikke skal introdusere kjærester og at de er en del av deres familie?

Min datter har hatt en bestevenninne i åtte år nå, er 14 år. De har sklidd litt fra hverandre og hun er ikke like mye her. Minste på 5 har vokst opp med henne som nissen på lasset. Hun savner henne ikke når hun ikke er her. Men hun får alltid en klem av henne når vi møtes i butikken feks. 

Anonymkode: 304fc...62f

[Anonym bruker]

Venner kommer og går her hjemme. Forklarer ikke de små at det er brors kjærester isåfall. De små tenker ikke videre over det.

Anonymkode: 0757b...149

[Anonym bruker]

Store barns kjærester er helt uproblematisk at kommer og går. Forskjellen på dette og mors/fars kjæreste er at denne personen blir en omsorgsperson for barnet på "lik" linje med forelderen - mens søskens kjæreste er mer på lik linje med søskens venner.

Så involver i vei, det går fint! 

Anonymkode: a05e6...b33

[Anonym bruker]

Jeg tenker at søsken skal bli kjent med søskens kjærester og blir/når det blir slutt så forklarer vi det og vi er der for de. Dette er en helt naturlig ting, men vi foreldre må ikke si til småsøsken at de kommer til å forbli kjærester hele livet, gifte seg, får barn for da vil ungene føle vi ljuger til de om det blir brudd. Bedre å leve i nuet og ta ting som det kommer. Holder de sammen såholder de sammen, blir det brudd så blir det brudd og vi tar det derifra. Ungene har godt av å lære seg st folk kommer og går, for slik er livet. Det er noe annet når det er forldrenes kjærester, da er det snakk om en omsorgsperson, så da skal en trå mer forsiktig og bruke tid før en introduserer. 
 

Mine barn har taklet det greit at storesøskens kjærestr har kommet og gått, ikke det at det er så mange som har vart så lenge at de har vært mye her i hjemmet, men noen har det vært. 

Anonymkode: 52a8f...c0c

[Anonym bruker]

On 10/1/2021 at 7:55 PM, Anonym bruker said:

Hvordan gjør dere det med introduksjon av ungdommens kjærester til baby og småbarn? Man kan jo anta at forholdet ikke varer så lenge, men det kan jo likevel utgjøre en stor del av det lille barnets liv.

Jeg synes likevel at det er naturlig å involvere ungdommens kjæreste i hele familien. Hva tenker dere?

Anonymkode: 89723...04e

Mine 2 største er 16 og 17, og begge 2 har hatt kjærester over 2,5 år nå, de har småsøsken på 6,4 og snart 1, de ble en del av familie etterhvert og yngste kom jo etterpå

Anonymkode: 65408...e32