Dere som har få mennesker i livet deres

[Anonym bruker]

Hvordan er hverdagen deres? 
 

Er det sånn dere vil ha det og gjør dere noe for å få det annerledes? 

Anonymkode: fcdaa...aca

[Anonym bruker]

Jeg trives beat med få mennesker i livet, så jeg orker ikke å ha mange mennesker i livet mitt. Blir noen for pågående og ikke forstår at jeg ikke alltid orker eller gidder, så avslutter jeg vennskapet. 

Hverdagene består av jobb, hjem og lage middag, kjøre på treninger og kamper (og da må jeg jo være sosial), hjemme i stillhet på kveldene

Anonymkode: 72fe3...d1a

[Anonym bruker]

Kjæresten min er her gjerne 4 dager i uken så selv om jeg har få personer i livet mitt så har vi ofte besøk. Har også en venn som gjerne er her en dag i uken. Hverdagene går uansett så fort med jobb så jeg ikke er hjemme før 17,lage middag og lekser. Da er mye av dagen allerede gått.

Nei skulle ønske jeg hadde flere venner men jeg er så dårlig sosialt med nye folk,at jeg gjør ikke noe for å få flere i livet mitt. Føler jeg ikke er intressan nok til at folk vil være venn med meg. Har ikke så spennende liv som alenemamma med lite barnefri.

Anonymkode: 3bee2...ccb

[Anonym bruker]

Aksepterer at det er som det er - for å ikke bli nedtrykt av det.

Og jobber bevisst for å skaffe meg et større nettverk. Tenker at det er noe jeg må regne med som

I løpet av siste halvannet året har jeg fått flere bekjente og også et par nye venner, noe jeg egentlig er litt forbauset over med tanke på at vi har hatt pandemien samme periode Ikke folk jeg treffer veldig ofte, men personer som det er hyggelig å være sammen med når det passer.

Anonymkode: 0b53b...6b1

[Anonym bruker]

Et bevisst valg. Etter å ha skjønt at jeg ikke passer inn noen steder, tok jeg valget om å ikke ha andre enn mannen og barna i livet mitt. Selvfølgelig har jeg kollegaer jeg omgås på jobb, jeg kan melde med noen på Facebook og sånt. Men jeg har så å si aldri besøk og omgås ingen på fritiden. Ja, det er ensomt og tungt, men alternativet er verre. 

Anonymkode: 16bff...871

[Anonym bruker]

Jeg elsker å være alene og det er et bevisst valg.

 

Anonymkode: 81363...1c2

[Anonym bruker]

Hva anser du som få mennesker i livet? Hva med de vennene jeg treffer noen få ganger i løpet av et år? Tiden min tilbringes i all hovedsak med mann, barn og jobb, men jeg har familie og noen venner også.

Jeg trives sånn. Vi har det fint sammen når vi treffes, men i hverdagen er det ikke rom for hyppig kontakt.

Anonymkode: 35121...a78

[Anonym bruker]

Tja. Jeg har mann, barn,  familie og jobb. Jeg skulle gjerne vært sosial med venner, men jeg har ikke kapasitet til til mer.

Anonymkode: 6c65d...70f

[Rabbenreka]

Jeg har ekstremt få mennesker i livet mitt. Men i tillegg til de jeg er glad i så har jeg både den ene og den andre fra kommunen. 

Jeg skulle gjerne hatt ei venninne jeg kunne snakket med, men heldigvis har jeg eksen min (pappa til barna) som jeg kan prate med om absolutt alt. Også har jeg verdens fineste søster som jeg også kan gjøre det med ❤

Resten prater jeg med flere profesjonelle i kommunen om. Og akkurat nå er det nok for meg. Selv om mine kontaktpersoner mener jeg burde bygge større nettverk så fungerer ting fint som de er nå. 

Jeg er også så heldig å møte folk på nettet som gjerne kommer en tur innom for prat, men det blir gjerne med den ene gangen og det er egentlig greit for meg da jeg ikke har kapasitet til det. 

Barna bor hos pappaen sin 100% og jeg ser dem gjerne 1 gang i uka med pappaen. Resten er jeg alene. 

Det som ofte er med meg er at jeg savner noen når jeg er aleine, mens når det er folk rundt så lengter jeg etter å være aleine. 

Så i bunn og grunn, jeg trives med sånn ting er nå, men håper ting vil endre seg i fremtiden. 

[Anonym bruker]

Jeg har mann, barn, stesøsken som bor langt unna, foreldre og full jobb med greie kollegaer. Treffer venner ca 2 ganger i året. Er fornøyd med det og trenger ikke mer sosialisering.

Anonymkode: ccf45...a02

[Anonym bruker]

Ser mange har menn/kjæreste. Dere er heldig og gjør en stor forskjell. 

Anonymkode: fcdaa...aca