Synes dere det er like ille å være over 40..

[Anonym bruker]

..som lek Linda synes? Hun snakker om å føle seg usynlig, at ingen snur seg etter henne lenger, og at det er en stor eksistensiell krise nærmest. Føler du det slik?

https://www.kk.no/livet/jeg-kan-sta-foran-speilet-og-hate-meg-selv/73996739
 

 

Anonymkode: 04596...0e0

[Anonym bruker]

Vet ikke hvem hun er, men jeg er over 50 og synes ikke det er ille på noen måter.

Anonymkode: cb5d5...9bd

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen

Anonymkode: 2f43f...b9e

[Anonym bruker]

Nei. Jeg har aldri knyttet min verdi opp mot det å bli sett og beundret av andre for mitt utseende. Jeg er like snill, morsom, engasjert og omsorgsfull nå som snart 50-åring som jeg var som 30-åring, om ikke mer😃. Livet som middelaldrende er vidunderlig! 

Anonymkode: 18820...19c

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest linken, men mennesker som knytter sin identitet mot utseende har nok større utfordringer med aldring enn det andre har. Kvinner som er føler seg som trofé-koner kan ofte prøve å endre på utseende med operasjoner for å fortsatt være det troféet de føler de må være.  Jeg har aldri sett pen ut og dermed gjør ikke aldring noe med min identitet. I tillegg er jeg i et forhold og har fått de barna jeg skal ha så om fruktbarheten daler og blir borte så gjør ikke det noe. Jeg har dermed ikke hatt noe problem med å passere 40. 

Anonymkode: 18f88...2ce

[Anonym bruker]

Jeg er 48 og fortsatt sexy, så nei. 

Anonymkode: 4ee67...250

[Anonym bruker]

Nei! Synes faktisk det er litt deilig å ha blitt så voksen og mye mer trygg på meg selv, at jeg driter i om noen "snur seg etter meg" eller ikke!

Anonymkode: 8e10a...94a

[Anonym bruker]

Jeg er 44, har aldri vært den som mannfolk snur seg etter på gaten, og har levd godt med det hele min tid. 

Mannen min tar initiativ til sex daglig, så jeg føler meg ettertraktet innenfor husets fire vegger, og jeg har en trygghet på at jeg er god nok akkurat som jeg er, med kropp og sjel og alt. Jeg elsker livet over 40! 

Anonymkode: 61175...624

[Den perfekte mor, påan igjen]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Nå har jeg ikke lest linken, men mennesker som knytter sin identitet mot utseende har nok større utfordringer med aldring enn det andre har. Kvinner som er føler seg som trofé-koner kan ofte prøve å endre på utseende med operasjoner for å fortsatt være det troféet de føler de må være.  Jeg har aldri sett pen ut og dermed gjør ikke aldring noe med min identitet. I tillegg er jeg i et forhold og har fått de barna jeg skal ha så om fruktbarheten daler og blir borte så gjør ikke det noe. Jeg har dermed ikke hatt noe problem med å passere 40. 

Anonymkode: 18f88...2ce

Helt enig i dette🙌🏻 Bortsett fra at du sier du ikke ser pen ut, det tror jeg ikke noe på. Man kan få et bra eller dårlig førsteinntrykk av utseende, men det er først når man blir kjent med en person man ser hvor pen den er.

[Hengebukksvinet]

Nei! Håper jeg er så heldig at jeg får lov til å leve og bli gammel. Var en stund jeg sto i fare for å ikke bli 40 en gang, så jeg er glad for hver dag jeg får🤩

[Syngensang]

Nei, eg mykje finare no enn då eg var 20. Men uansett har det aldri vore kor mange som snur seg etter meg som har avgjort kor bra eg har det. 

[Anonym bruker]

Nei, jeg syns ikke det er ille å bli eldre. Det var en periode (jeg var litt over 30 da) jeg bestemte meg for å alltid se «pen og pyntelig ut», i klær, hår og sminke. Da fikk jeg ganske mye oppmerksomhet, mer enn da jeg var i tjueåra. Det gav meg ingenting, bare stress for å se fin ut, så jeg droppet det og gikk tilbake til å være sånn rufsete som jeg pleier å være 😅 Jeg ble nok mest provosert over hvilke fordommer folk har, sånn utseendemessig. 

Anonymkode: 9cd23...cb3

[Anonym bruker]

Hun er ho unormalt selvopptatt da og har blitt ødelagt av for mye oppmerksomhet i sin ungdom. Jeg elsker å være 45 og lengter ikke tilbake til yngre dager. Er tilfreds 🤗

Anonymkode: add2f...e73

[Anonym bruker]

Nei. Livet har aldri vært bedre enn etter at jeg fylte 40.

Det jeg eventuelt har tapt på utseendefronten har jeg erstatta med noe langt mer verdifullt: en trygghet på meg selv og selvtillit som jeg ikke hadde tidligere.

Anonymkode: 79697...b69

[Anonym bruker]

Ja. Jeg kom i tidlig overgangsalder med løpske hormonnivåer. Jeg fikk masse plager og ble kraftig deprimert. Fikk hukommelsesproblemer og virka ikke. Var en skikkelig runde hos lege, psykolog for utredning. Det var bekmørkt for meg. Lenge hang jeg dette på sorg over tapt ungdom men det var ikke det. Det var kjemien i kropp og hode som ikke fungerte. 

Anonymkode: beaed...d97

[Anonym bruker]

Nei. Jeg synes ikke det. Det er null problem for meg å finne en mann om jeg vil det. Andelen skilte menn er også større blant de på 40-50 enn de på 30-40

Anonymkode: de4d4...556

[Anonym bruker]

For meg er det heller motsatt. Jeg er blitt mye mer trygg i meg selv og har fått selvtillit. Nå blir jeg hørt på og hoder snues, men det deilige er at jeg driter i det for jeg trenger det ikke. Joda jeg trenger å bli hørt og bli tatt seriøst, men jeg trenger ikke at noen snur seg etter meg. 

Anonymkode: a26bc...ab3

[Anonym bruker]

Det er kanskje annerledes for dem som lever av utseende. Da må man rett og slett finne andre veien når man blir godt voksen. Jeg har ei venninne som er danser, og hun vet jo også at livet blir annerledes om noen år.. Livet består av ulike faser. Det gjelder å finne det fine i hvert og enkelt av dem.

Anonymkode: 68503...023

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

..som lek Linda synes? Hun snakker om å føle seg usynlig, at ingen snur seg etter henne lenger, og at det er en stor eksistensiell krise nærmest. Føler du det slik?

https://www.kk.no/livet/jeg-kan-sta-foran-speilet-og-hate-meg-selv/73996739
 

 

Anonymkode: 04596...0e0

Altså ... nei.

Jeg er ikke usynlig og har ingen eksistensiell krise selv om jeg er 50. Og hvorvidt folk "snur seg etter meg" eller ikke, det aner jeg jo ikke, jeg står ikke og kikker for å se om de snur seg. Det har jeg aldri hatt tid til. Jeg føler meg attraktiv, hvis nå det er et mål. Jeg syns selv jeg er flott og mer enn god nok, også i min alder, og jeg har aldri vært mer synlig enn jeg er i dag. (Det er fordi karrieren går oppover.) Jeg får sjans på dem jeg vil ha sjans på og syns egentlig at det er mye lettere og bedre å leve nå enn da jeg var 30, selv om jeg var ung og tynn da og ikke er det nå.

Anonymkode: f6bf9...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

For meg er det heller motsatt. Jeg er blitt mye mer trygg i meg selv og har fått selvtillit. Nå blir jeg hørt på og hoder snues, men det deilige er at jeg driter i det for jeg trenger det ikke. Joda jeg trenger å bli hørt og bli tatt seriøst, men jeg trenger ikke at noen snur seg etter meg. 

Anonymkode: a26bc...ab3

Jeg tenkte det samme. Men jeg antar at Linda kanskje har bygd mye av sitt selvbilde rundt det å bli begjært og beundret. Det er vel derfor hun fikk trang til å kle seg naken for penger. Og hvis man har levd et liv der man mater seg selv og egoet sitt på akkurat det, så er det vanskeligere å finne igjen sin opprinnelige verdi og sitt ekte, egentlige selvbilde. Det er jo helt kunstig å leve kun på beundring utenfra.

Anonymkode: f6bf9...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Det er kanskje annerledes for dem som lever av utseende. Da må man rett og slett finne andre veien når man blir godt voksen. Jeg har ei venninne som er danser, og hun vet jo også at livet blir annerledes om noen år.. Livet består av ulike faser. Det gjelder å finne det fine i hvert og enkelt av dem.

Anonymkode: 68503...023

En danser lever av ferdigheter, ikke av utseende.

Anonymkode: f6bf9...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

En danser lever av ferdigheter, ikke av utseende.

Anonymkode: f6bf9...d3a

Nå er det ikke meg du svarte, men alle som lever av fysikken vil på et tidspunkt måtte kaste inn håndkle. Fysikken daler og på et punkt må man gi seg - tidligere om man blir skadet. Noen har vært i verdenstoppen og velger å gi seg på topp, andre velger seg mindre prosjekter eller idrettsklubber i laverer divisjoner for å kunne fortsette noen år til og noen må plutselig gi seg etter alvorlig skade. De vil måtte gi seg profesjonelt med jobben sin mye tidligere enn det man må i de fleste andre jobber. 

De som identifiserer seg med idretten sin, må når de gir seg finne noe annet. Noen har en utdannelse å falle tilbake på, noen har vært så profilert at jobbene står i kø, mens andre igjen må jobbe mer for å finne veien videre. Noen som har levd av idretten på topplan sliter med å finne adrenalinklikket, oppmerksomhets-kikket og seiersrusen andre steder. Noen av disse erstatter dette med annen rus som gambling, alkohol eller narkotika og kan få store utfordringer.

De fleste har flere bein å stå på ved at de har familie og en plan B og de kommer seg greit videre. 

Anonymkode: 18f88...2ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nå er det ikke meg du svarte, men alle som lever av fysikken vil på et tidspunkt måtte kaste inn håndkle. Fysikken daler og på et punkt må man gi seg - tidligere om man blir skadet. Noen har vært i verdenstoppen og velger å gi seg på topp, andre velger seg mindre prosjekter eller idrettsklubber i laverer divisjoner for å kunne fortsette noen år til og noen må plutselig gi seg etter alvorlig skade. De vil måtte gi seg profesjonelt med jobben sin mye tidligere enn det man må i de fleste andre jobber. 

De som identifiserer seg med idretten sin, må når de gir seg finne noe annet. Noen har en utdannelse å falle tilbake på, noen har vært så profilert at jobbene står i kø, mens andre igjen må jobbe mer for å finne veien videre. Noen som har levd av idretten på topplan sliter med å finne adrenalinklikket, oppmerksomhets-kikket og seiersrusen andre steder. Noen av disse erstatter dette med annen rus som gambling, alkohol eller narkotika og kan få store utfordringer.

De fleste har flere bein å stå på ved at de har familie og en plan B og de kommer seg greit videre. 

Anonymkode: 18f88...2ce

Hun nevnte ikke fysikken, hun var spesifikk på at hun snakket om utseende. Det var kun det jeg bemerket som feil. 
 

Anonymkode: f6bf9...d3a

[Anonym bruker]

Gruet meg litt til å bli 40, fordi det hørtes jo så "gammelt" ut. Men noen og førti nå og lever godt med det. Tenker lite over alderen. Med alderen blir man også tryggere og bryr meg egentlig lite lenger om hva andre synes om meg. Heller ikke så redd for å gjøre noe feil lenger. Det er en deilig følelse.  

Når det gjelder utseendet har jeg  alltid sett yngre ut enn jeg er. Og holder meg naturlig godt. 😅 og får ofte kommentare på det. Jeg selv veldig lite opptatt av det, og vet at det ligger i genene. Er vel heller mer irriterende å måtte forklare at "joda så gammel er jeg". Føler heller ikke at jeg har mindre drag på menn enn i 20 årene. Men siden jeg ikke er singel er det heller ikke så mye jeg er opptatt av. 

Liker faktisk å være over 40 👍😊

 

Anonymkode: 2b177...62d

[Anonym bruker]

Jeg tenker ikke så mye på det, selv om jeg merker at rynkene begynner å komme. (Nærmer meg 40.) Men menn legger fortsatt merke til meg, i minst like stor grad som da jeg var 20 (jeg har aldri hatt superdraget, men har nok bedre selvtillit og utstråling nå. Men jeg tror det skjer noe når man kommer i overgangsalderen. Det kommer et vippepunkt hvor man åpenbart ikke er fruktbar lenger, og det er litt som om bryteren blir "skrudd av" når det gjelder attraksjon. Min midtlivskrise består i at det er mye jeg gjerne skulle ha opplevd innen jeg kommer dit, men jeg har de siste 20 årene vært sammen med den samme mannen som jeg elsker, og ikke vil såre.

Anonymkode: 86656...69e