Anonym bruker Skrevet 20. september 2021 #1 Skrevet 20. september 2021 Vi er griseheldige som bur i dette landet, med våre velferdsordningar, likestilling (ja, vi har framleis ein veg å gå, men likevel betre enn veldig mange andre land,) låg arbeidsløyse idsløyse og godt lovregulert arbeidsliv. God barnehagedekning, gratis grunnskule og lån og stipend til vidare utdanning. Så kvifor er alle eg kjenner så utslitne? Utbrent og deprimerte? (eg òg er det, men eg prøvar å drive ein gard, og veit at det er for mykje for meg.) de som er i eller har budd i andre land, er det slik der òg? Anonymkode: 57576...748
Anonym bruker Skrevet 20. september 2021 #2 Skrevet 20. september 2021 Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Vi er griseheldige som bur i dette landet, med våre velferdsordningar, likestilling (ja, vi har framleis ein veg å gå, men likevel betre enn veldig mange andre land,) låg arbeidsløyse idsløyse og godt lovregulert arbeidsliv. God barnehagedekning, gratis grunnskule og lån og stipend til vidare utdanning. Så kvifor er alle eg kjenner så utslitne? Utbrent og deprimerte? (eg òg er det, men eg prøvar å drive ein gard, og veit at det er for mykje for meg.) de som er i eller har budd i andre land, er det slik der òg? Anonymkode: 57576...748 Det som er problemet, er at mange av tingene du nevner bare er på papiret. For eksempel, likestilling, rett til helsehjelp og så videre. Det er fortsatt kvinner som står for det meste av arbeid med barn og hjem pluss det tredje skiftet. Har du en sykdom det ikke er lukrativt å forske på, som for eksempel hypothyreose, får du ingen hjelp. Det samme med psykiske sykdommer. Det er krav, krav og krav. Alt skal være perfekt, korrekt og dannet. Det er ikke rart at man blir utslitt, særlig kvinner. Mange har det godt i dette landet, men overhode ikke alle. Anonymkode: 91fbe...78c
Anonym bruker Skrevet 20. september 2021 #3 Skrevet 20. september 2021 Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Det som er problemet, er at mange av tingene du nevner bare er på papiret. For eksempel, likestilling, rett til helsehjelp og så videre. Det er fortsatt kvinner som står for det meste av arbeid med barn og hjem pluss det tredje skiftet. Har du en sykdom det ikke er lukrativt å forske på, som for eksempel hypothyreose, får du ingen hjelp. Det samme med psykiske sykdommer. Det er krav, krav og krav. Alt skal være perfekt, korrekt og dannet. Det er ikke rart at man blir utslitt, særlig kvinner. Mange har det godt i dette landet, men overhode ikke alle. Anonymkode: 91fbe...78c Trur du har rett. Eg er ein sløv lege unna ein fibromyalgi diagnose (forrige fastlegen min sa eg passa der men han ville ikkje sette den diagnosen på meg, fordi alle fremtidige plager kom til å blir plassert der.) Og det er jo ein typisk kvinnediagnose som ikkje blir forska mykje på og som er rimeleg stigmatisert. Anonymkode: 57576...748
Anonym bruker Skrevet 20. september 2021 #4 Skrevet 20. september 2021 Anonym bruker skrev (2 minutter siden): Alt skal være perfekt, korrekt og dannet. Anonymkode: 91fbe...78c Dette er jo utelukkende krav den enkelte pålegger seg selv. Alt trenger virkelig ikke å være perfekt, korrekt og dannet. Anonymkode: 0ef49...3a8
Anonym bruker Skrevet 20. september 2021 #5 Skrevet 20. september 2021 Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Vi er griseheldige som bur i dette landet, med våre velferdsordningar, likestilling (ja, vi har framleis ein veg å gå, men likevel betre enn veldig mange andre land,) låg arbeidsløyse idsløyse og godt lovregulert arbeidsliv. God barnehagedekning, gratis grunnskule og lån og stipend til vidare utdanning. Så kvifor er alle eg kjenner så utslitne? Utbrent og deprimerte? (eg òg er det, men eg prøvar å drive ein gard, og veit at det er for mykje for meg.) de som er i eller har budd i andre land, er det slik der òg? Anonymkode: 57576...748 Det er da MYE verre i andre land, der man jobber til kl 1900 om kvelden, for eksempel. Forskjellen er vel gjerne at de som jobber har en husmor hjemme somtar seg av det de selv ikke rekker? Kjenner meg heller ikke igjen i at "alle" i Norge er slitne og utbrente. I min erfaring gjelder det kun de som ikke er særlig glade i seg selv og som derfor sliter seg ut uten grunn. Anonymkode: 3a3d8...2d2
Anonym bruker Skrevet 21. september 2021 #6 Skrevet 21. september 2021 Jeg tror baksiden av medaljen ved å ha uendelige muligheter er at det følger uendelige forventninger. Det er en forskjell mellom psykisk sliten og fysisk sliten. Få av oss er nok fysisk utslitt, men mange er nok psykisk utslitt. Når muligheten er der, er selvfølgen der og fallhøyden større. Du hadde muligheten, men fikk det ikke til. Det skyldes deg selv, ikke noen andre. Vi har nok ansvaret for mye selv, ofte er vi jo vår egen verste fiende. Anonymkode: 677a2...3d7
Anonym bruker Skrevet 21. september 2021 #7 Skrevet 21. september 2021 Vi har alt, men det er også alt vi har. Lite mellommenneskelig folkeslag. Sykelig opptatt av penger, luksus og komfort. Anonymkode: ebd7d...f52
Anonym bruker Skrevet 21. september 2021 #8 Skrevet 21. september 2021 Anonym bruker skrev (1 time siden): Vi har alt, men det er også alt vi har. Lite mellommenneskelig folkeslag. Sykelig opptatt av penger, luksus og komfort. Anonymkode: ebd7d...f52 Kjenner meg absolutt ikkje igjen i det. Eg har ein gammal bil, eit bad, ikkje vore på flytur sidan 2012. Arrangerer store festar for familie og venner og har alltid tid til ein prat. Er engasjert i frivilleg arbeid. Og kjenner heller ikkje igjen mine andre venner i dette. Trur derimot at dei som faktisk er opptekne av pengar riggar seg lurare og blir mindre utbrente. Anonymkode: 57576...748
Anonym bruker Skrevet 21. september 2021 #9 Skrevet 21. september 2021 Anonym bruker skrev (14 timer siden): Dette er jo utelukkende krav den enkelte pålegger seg selv. Alt trenger virkelig ikke å være perfekt, korrekt og dannet. Anonymkode: 0ef49...3a8 Henger meg på den. Eg er ikkje opptatt av slikt. Men sliten er eg likevel. No forstår eg godt kvifor eg er sliten, og syns igrunn et er ein logisk konsekvens av presset eg utset meg sjølv for. Men syns det er rart at så mange andre òg slit. Eg har valt å gåe in veg som er litt ekstra lang og tung, men mange av mine slitne venner har ikkje det. Anonymkode: 57576...748
Nyttårs barn Skrevet 21. september 2021 #10 Skrevet 21. september 2021 Anonym bruker skrev (8 timer siden): Jeg tror baksiden av medaljen ved å ha uendelige muligheter er at det følger uendelige forventninger. Det er en forskjell mellom psykisk sliten og fysisk sliten. Få av oss er nok fysisk utslitt, men mange er nok psykisk utslitt. Når muligheten er der, er selvfølgen der og fallhøyden større. Du hadde muligheten, men fikk det ikke til. Det skyldes deg selv, ikke noen andre. Vi har nok ansvaret for mye selv, ofte er vi jo vår egen verste fiende. Anonymkode: 677a2...3d7 Dette. Unge mennesker i dag har så mange valgmuligheter men sliter også psykisk i større grad enn i andre land.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå