Mamma er død, og jeg savner hun hele tiden

[Anonym bruker]

Stopp å les med en gang om du ikke tåler skrivefeil, for jeg har de. Takk 

 

Mamma døde for noen måneder siden,  den værste sorgen har vel egentlig gitt seg, men sorgen kommer som flodbølger over meg noen ganger flere ganger om dagen.  Har bare lyst og gråte. 
Alt minner meg på henne, Alt fra hva hun hadde i kjøleskapet til hvordan dopapiret hang. 
hva hun ville ha sagt og gjort. 
Jeg skjønner at jeg ikke hvordan jeg  ikke skal savne hun så veldig . Hvordan jeg skal  takle sorgen på en fornuftig måte. 

Anonymkode: 489db...a67

[Anonym bruker]

Kondolerer. Jeg har ingen gode råd, men tenker det er helt ok å sørge slik du skriver om og at det ikke virker ufornuftig, det er ikke så lenge siden du mistet moren din.

Klem fra meg!

Anonymkode: 52dff...8ab

[Anonym bruker]

Liten trøst, men det blir bedre etterhvert ❤

Jeg tenker på mamma hver eneste dag, men er ikke så intenst som i begynnelsen. God klem til deg ❤

Anonymkode: bcc8c...e7d

[Anonym bruker]

Move on! 

Anonymkode: 0927c...948

[Anonym bruker]

Så leit å høre ❤️ 
 

jeg mistet min bestemor i 2018. Hun var på mange måter min eneste omsorgsperson, mitt alt. Jeg savner henne hver dag, det går ikke en dag uten at jeg tenker på henne. I starten var det altoppslukende, men etterhvert kommer det som små blaff, hyggelige minner, så snakker vi litt om henne,  ler litt, gråter litt, minnes det gode ❤️ 
 

det går aldri over, men det blir bedre ❤️

Anonymkode: 3bca4...dce

[Anonym bruker]

Dette høres helt naturlig ut. Det er som du sier snakk om måneder. 
 

Sender en god klem din vei, og håper minnene snart er gode å kjenne på, at hvordan dopapiret hang og hva hun hadde i kjøleskapet får deg til å smile i stedet for å gråte. ❤️

Anonymkode: 5ffda...525

[Anonym bruker]

Harry Martinson (svensk forfatter og poet som fikk nobelpris i litteratur) har skrevet et dikt om sorg som jeg synes gir en fin påminnelse om hvorfor vi sørger.

 

Varje djup sorg

har förlorad glädje till föremål.

Tappa inte bort denne riktning.

Låt inte sorgen glömma sitt ärende.

Sorgen er den djupaste ära glädjen kan få.

 

Da jeg mistet en av de aller nærmeste i mitt liv, hadde jeg ikke hørt dette. Jeg brukte flere år å komme meg ut av den sorgen, mye fordi jeg var så alene i sorgen og ikke hadde erfaring til å komme meg ut av det. Til slutt innså jeg at hovedgrunnen til at jeg hadde sørget så dypt var fordi jeg hadde vært så nær henne (min bestemor), hun hadde alltid stått for kjærlighet, trygghet og ikke minst glede. En dag innså jeg at hvis jeg ikke hadde opplevd det utrolig gode forholdet, vært så heldig å ha en så god person i livet mitt - da ville jeg trolig heller ikke ha sørget så dypt. Og da begynte sorgen å gi seg, fordi jeg så at sorgen egentlig var et symbol på alt det positive ved det forholdet vi hadde hatt, kjærligheten og ikke minst gleden. Da så jeg også at jeg ønsket å bruke alt hun hadde gitt meg i eget liv, ikke miste meg selv i sorg og depresjon, men heller leve livet slik hun ville ha ønsket at jeg skulle leve det - med glede. Sorgen ble ikke like vanskelig når jeg innså at den var et symbol på gleden og kjærligheten vi hadde sammen.

Det er mange år siden jeg mistet henne nå, mer enn halve mitt liv. Fremdeles kan det komme glimt av stort savn. Minner som plutselig står helt klart foran meg, som om jeg hadde vært på besøk hos henne i går. Nå tenker jeg at jeg er heldig som får disse minnene, for de minner meg om alt det gode hun har representert i mitt liv. Når savnet kommer nå er det med et smil og takknemlighet over å ha hatt en slik person i livet mitt.

Det du føler på er helt normalt, HI. Snakk med noen som står deg nær, eller en fagperson, om du føler du ikke har noen å snakke med det om. Prester er vant med å forholde seg til personer i sorg, så de kan også være en gode samtalepartnere i en slik livssituasjon som du er i, HI.

Det første året må vi gå gjennom alt "på nytt", en ny sommer, en ny høst, vinter, vår. Det er bursdager og høytidsdager som plutselig markeres uten den som er gått bort, det er dødsdato et år etterpå. Da er det også naturlig at man hele tiden får stadige påminnelser om at nå har livet endret seg litt, vil aldri bli helt det samme. Men det går seg til etterhvert.

Ta vare på deg selv, snakk med noen om du føler for det. Og husk gledene dere har hatt sammen. Jeg er helt sikker på at din mor ville ønsket at du fortsetter ditt liv med gode minner, tar med styrken du har fra henne, og tar med deg gleden og kjærligheten hun ga videre til deg, slik at du kan bruke det resten av ditt liv. Hun er med deg i alle de små tingene i hverdagen og minnene.

Anonymkode: eade0...5b5

[Anonym bruker]

Det er helt normalt.

Svigermor døde for 1,5 år siden, og fremdeles kommer savnet i bølger. Jeg har vært sammen med mannen min i nesten 25 år, og svigermor har vært en del av livet mitt like lenge. 

Det er sånne ting som at vi lager noe til middag som hun elsket å bli invitert på, en bok jeg leser og tenker at denne ville hun likt, en strikkeoppskrift hun sikkert kunne hjulpet meg med, så rart å gå gjennom en sommer uten å ha henne på verandaen for å spise grillmat med oss osv osv. Datteren min skal konfirmeres til våren og det er så rart at hun ikke skal være en del av det hele som hun var da de to eldste ble konfirmert.

Men det går likevel bedre, sorgen er ikke altoppslukende vond sånn som den er første tiden. Men savnet som kommer i bølger, det tror jeg ikke blir borte.

Kondolerer så mye, det er en sorg å miste foreldregenerasjonen vår. Det er naturlig, det er livets gang, men det er vondt likevel.

Anonymkode: ce893...ff1

[Anonym bruker]

Kondolerer. Jeg har også mistet det mennesket som sto meg aller nærmest. Ta en dag om gangen. Fokuser på de små tingene som fortsatt er bra. Gled deg over at du har hatt henne i livet ditt og at du har elsket. Det blir bedre ette hvert som årene går, selv om savnet aldri forsvinner.

Her er et nydelig dikt av Hans Børli som jeg syns hjalp meg litt:

 

Minnene

 

Ta det med deg!

Det minste av grønt som har hendt deg

kan redde livet ditt en dag

i vinterlandet.

Et strå bare,

et eneste blankt lite strå

fra sommeren ifjor

frosset fast i fonna,

kan hindre skredets

tusen drepende tonn i

å styrte utfor.

Anonymkode: 20812...6f2

[Anonym bruker]

❤️

Anonymkode: de5cf...c18

[amandine]

Kjære deg, kondolerer.

Sorgen rommer så mye, og den er så forskjellig fra person til person. Du må bare rett og slett la den få jobbe og utvikle seg. Den kan være som havet,  blikkstille og rolig, for så plutselig å blåse opp til storm med høye bølger. Små ting kan nesten slå deg over ende enda du egentlig var i smult farvann. En lukt, en lyd, en stemning, et minne. Det vil bli bedre med tiden, det blir kanskje lenger mellom hver gang du møter store bølger, den skarpe smerten blir mer som et mykt teppe som du lever med. 

Jeg håper du kommer deg gjennom og at de gode minnene tar opp plassen i hjertet. Stor klem til deg.

 

 

[Anonym bruker]

Kondolerer.  Min mamma døde for over 20 år siden og jeg tenker på henne hver dag.  

Men sorgen går i bølger, og bølgene blir mindre kraftige med årene.  

Gi deg selv tid til å sørge.  

Anonymkode: dfafb...a8d

[Anonym bruker]

♥️

Anonymkode: 97498...a25

[Anonne]

HI her ❤️
tusen takk for gode ord. 
 

[Anonym bruker]

Å miste en av sine aller nærmeste er ufattelig vondt. Du sørger, og jeg synes sorgprosessen din høres helt normal ut, og husk at det ikke finnes noen fasit på sorg. Å sørge tar tid, men etter hvert vil de vondeste følelsene slippe taket. Nå er det straks tre år siden faren min døde, og jeg tenker på ham hver dag. Det viktigste er å ta vare på de gode minnene. 

Anonymkode: 15607...0a8

[Anonym bruker]

All medfølelse til deg.

Min mamma døde for 20 år siden. Ettersom årene går vil livet gradvis fylles av andre mennesker, andre hendelser, andre relasjoner og andre opplevelser. Slik vil du venne deg til å gå videre i livet uten henne, og all konteksten vil være uten henne. Dette er trist på ett vis, men også godt fordi det skaper avstand mellom det som var og der som er.

Gi det tid og rom, det er lov å sørge så lenge du vil. Men skap balanse for deg selv slik at du kan åpne og lukke døren litt. 

Anonymkode: f3f29...80b