Hvordan slutte å være deprimert?

[Anonym bruker]

Umulig spørsmål, jeg vet, men det er vel kanskje bare et lite hjertesukk.

Jeg har en alvorlig depresjon som har vart over flere år. Jeg har gått til psykiater de siste par årene, noe jeg finner nyttig, men det hjelper liksom ikke på annet enn å få tømt seg litt.

Jeg er en klassisk sånn som «burde» være lykkelig, har mann, barn, bolig, jobber med drømmen min, har økonomisk trygghet etc., men likevel så ligger det et mørkt slør over hele livet mitt. Jeg kan tenke at jeg er heldig, men jeg føler det aldri. Jeg har den konstante tunge og store klumpen i magen og den blir bare større og større.

Det gjør meg sint, frustrert og enda mer deprimert. Jeg vil jo ikke ha det sånn, jeg vil jo kjenne på glede, være glad, leve trygt og godt. Likevel gjør jeg det ikke. Vil helst ligge i sengen hele dagen og ikke bli plaget av noen. Det gjør så forbaska vondt og jeg hater å ha det sånn. Men etter så mange år hvor resten av livet mitt liksom har ordnet seg, så er jeg likevel deprimert og lurer på hva poenget med livet er hvis det er sånn man skal ha det.

Jeg vil ha bort klumpen i magen, sløret, alle de vonde følelsene, men jeg får det faen ikke til. Jeg har vært positivt innstilt på at dette skal ordne seg, men så mister man jo motet når det fortsatt ikke har gjort det på flere år.

Takk til deg som orket å lese.

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Umulig spørsmål, jeg vet, men det er vel kanskje bare et lite hjertesukk.

Jeg har en alvorlig depresjon som har vart over flere år. Jeg har gått til psykiater de siste par årene, noe jeg finner nyttig, men det hjelper liksom ikke på annet enn å få tømt seg litt.

Jeg er en klassisk sånn som «burde» være lykkelig, har mann, barn, bolig, jobber med drømmen min, har økonomisk trygghet etc., men likevel så ligger det et mørkt slør over hele livet mitt. Jeg kan tenke at jeg er heldig, men jeg føler det aldri. Jeg har den konstante tunge og store klumpen i magen og den blir bare større og større.

Det gjør meg sint, frustrert og enda mer deprimert. Jeg vil jo ikke ha det sånn, jeg vil jo kjenne på glede, være glad, leve trygt og godt. Likevel gjør jeg det ikke. Vil helst ligge i sengen hele dagen og ikke bli plaget av noen. Det gjør så forbaska vondt og jeg hater å ha det sånn. Men etter så mange år hvor resten av livet mitt liksom har ordnet seg, så er jeg likevel deprimert og lurer på hva poenget med livet er hvis det er sånn man skal ha det.

Jeg vil ha bort klumpen i magen, sløret, alle de vonde følelsene, men jeg får det faen ikke til. Jeg har vært positivt innstilt på at dette skal ordne seg, men så mister man jo motet når det fortsatt ikke har gjort det på flere år.

Takk til deg som orket å lese.

Anonymkode: 848c9...cc4

Er du sjekka for alt som kan være fysisk feil? Og jeg mener ALT: hormonforstyrrelser, hormonprevensjon, stoffskifte, d-vitaminmangel og andre mangler, hemokromatose osv?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er du sjekka for alt som kan være fysisk feil? Og jeg mener ALT: hormonforstyrrelser, hormonprevensjon, stoffskifte, d-vitaminmangel og andre mangler, hemokromatose osv?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

Takk for svar. Ja, jeg har en del fysiske diagnoser i tillegg, men jeg er medisinert så jeg føler jo egentlig ikke at det påvirker psyken i veldig stor grad nå lenger.

Jeg bruker ikke hormonprevensjon, har noe lavt jern og D-vit, men tar tilskudd. Trener jevnlig.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Takk for svar. Ja, jeg har en del fysiske diagnoser i tillegg, men jeg er medisinert så jeg føler jo egentlig ikke at det påvirker psyken i veldig stor grad nå lenger.

Jeg bruker ikke hormonprevensjon, har noe lavt jern og D-vit, men tar tilskudd. Trener jevnlig.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

Kan de medisinene ha bivirkninger som fører til depresjon? Evt kombinasjonen av medisiner som virker sammen?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Kan de medisinene ha bivirkninger som fører til depresjon? Evt kombinasjonen av medisiner som virker sammen?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

Det har blitt sjekket. Jeg sluttet i en periode på dem og ble ekstremt mye verre, på randen til suicidal og innleggelse. Det bedret seg, eller, det gikk tilbake til min «normal» da jeg startet på dem igjen.

Tusen takk for forslag.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det har blitt sjekket. Jeg sluttet i en periode på dem og ble ekstremt mye verre, på randen til suicidal og innleggelse. Det bedret seg, eller, det gikk tilbake til min «normal» da jeg startet på dem igjen.

Tusen takk for forslag.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

Da er i hvert fall den ene feilkilden eliminert.

SÅ kommer de andre spørsmålene: hva gjør du som bare er for din egen gledes skyld? Noe du selv liker? Danser du, går du fjellturer, lærer du blomsterbinding?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Da er i hvert fall den ene feilkilden eliminert.

SÅ kommer de andre spørsmålene: hva gjør du som bare er for din egen gledes skyld? Noe du selv liker? Danser du, går du fjellturer, lærer du blomsterbinding?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

Jeg har en hobby som jeg elsker. Kan utøve den så ofte som det lar seg gjøre med familie (har en veldig fleksibel mann), men jeg klarer ikke å nyte fullt ut fordi jeg får så enormt dårlig samvittighet av å være «egoistisk». Det gir meg likevel en god del glede.

Takk for at du tar deg tid til å svare meg.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har en hobby som jeg elsker. Kan utøve den så ofte som det lar seg gjøre med familie (har en veldig fleksibel mann), men jeg klarer ikke å nyte fullt ut fordi jeg får så enormt dårlig samvittighet av å være «egoistisk». Det gir meg likevel en god del glede.

Takk for at du tar deg tid til å svare meg.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

Hvorfor er glede forbundet med en følelse av egoisme hos deg?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hvorfor er glede forbundet med en følelse av egoisme hos deg?

Anonymkode: 5a1a7...0dc

Mente ikke at det ga meg glede å være egoistisk, men å utøve hobbyen. Skåret i gleden er følelsen av å være egoistisk og dermed få dårlig samvittighet.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Start med antidepressiv medisin! Det gjør virkelig underverker for de fleste. Du kan få et nytt liv. Mannen var alvorlig deprimert i flere år. Han ville ikke ta medisiner. Men tilslutt begynte han på det og er nå glad og lykkelig. Mye bedre å gå på medisiner enn å være deprimert. 

Anonymkode: 691d7...9a6

[Anonym bruker]

Kanskje du trenger en ny psykolog?

Det å få "tømt seg" en nyttig en periode, men så blir det på en måte brukt opp. Da kan man gå over til en psykolog som driver mer med kognitiv terapi, som da kort sagt mener at fortiden er fortiden, den er som den er, nå må vi se fremover.

Og når hun over spurte hvorfor glede var forbundet med dårlig samvittighet mente hun ikke hvorfor det gav deg glede å være egoistisk, men hvorfor du føler deg egoistisk når du gleder deg selv. Du skal ikke få dårlig samvittighet for å gjøre noe for deg selv, alle trenger det. Vi kan ikke bare gjøre ting som tapper oss for energi, vi trenger noe som gir oss energi også.

Men noen enkel oppskrift på hvordan man kan slutte å være deprimert finnes ikke, om det gjorde det ville ingen vært deprimert....

Anonymkode: 4914d...0e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Start med antidepressiv medisin! Det gjør virkelig underverker for de fleste. Du kan få et nytt liv. Mannen var alvorlig deprimert i flere år. Han ville ikke ta medisiner. Men tilslutt begynte han på det og er nå glad og lykkelig. Mye bedre å gå på medisiner enn å være deprimert. 

Anonymkode: 691d7...9a6

Takk for tips. Jeg begynte på antidepressiva for ca tre måneder siden og har vært positivt innstilt. Det var en lang prosess for meg å akseptere at jeg trengte det, men da jeg først gjorde det var jeg ved godt mot og tenkte at dette kom til å bli bra. Dessverre har det ikke fungert. Jeg fyller alltid ut et sånt skjema på timene mine og scoren min er alt for høy, det er ingen endring etter at jeg begynte på medisinene.

Ahh det er så frustrerende. Jeg vil jo bare være «normal», leve et vanlig liv og kjenne på gode følelser.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Kanskje du trenger en ny psykolog?

Det å få "tømt seg" en nyttig en periode, men så blir det på en måte brukt opp. Da kan man gå over til en psykolog som driver mer med kognitiv terapi, som da kort sagt mener at fortiden er fortiden, den er som den er, nå må vi se fremover.

Og når hun over spurte hvorfor glede var forbundet med dårlig samvittighet mente hun ikke hvorfor det gav deg glede å være egoistisk, men hvorfor du føler deg egoistisk når du gleder deg selv. Du skal ikke få dårlig samvittighet for å gjøre noe for deg selv, alle trenger det. Vi kan ikke bare gjøre ting som tapper oss for energi, vi trenger noe som gir oss energi også.

Men noen enkel oppskrift på hvordan man kan slutte å være deprimert finnes ikke, om det gjorde det ville ingen vært deprimert....

Anonymkode: 4914d...0e3

Takk for svar.

Jeg går til en psykiater som pusher meg, har jobbet med noe som heter ISTDP som innebærer «aktive» timer, det er ikke noe særlig graving i fortiden etc. Jeg er veldig fornøyd med henne, men har vel kommet til et punkt hvor jeg føler at jeg har nådd maksnivået på et vis og at det ikke er mer å hente.

Det kan jo være det hadde hjulpet å bytte, men jeg klarer ikke å se om det er mer potensiale akkurat nå. Jeg har fått gode verktøy og er selvbevisst, men jeg er fryktelig dårlig til å jobbe intensivt med å snu tankemønstre.

Jeg tror jeg får dårlig samvittighet når jeg utøver hobbyen min fordi det innebærer at jeg ikke er like tilgjengelig, fordi jeg velger å bruke tid på meg selv fremfor familien etc. Det er vel kanskje en typisk kvinnegreie, heller utslette seg selv enn å skape egen livsgnist.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

[Anonym bruker]

Begynn med noe bittelitt når du våkner. Er det en fin ting du kan fokusere på? En vakker vase du er glad i, en god kopp kaffe, en katt? Noe du liker, som du kan legge litt innsats i å nyte? Prøv å mane frem de gode følelsene? Hvis du har noe du liker, fokuser og gi det/ den litt tid. Kjenn på den lille gode følelsen. Prøv å stimulere den. Hvis du får til det, og har et fin øyeblikk, gå tilbake til det i løpet av dagen. Tenk tilbake og kjenn på den gode følelsen. Du trenger å trene opp gleden igjen, styrke «gledemuskelen». Snu tankemønstre. 
 

Dette er bare min egen oppskrift, men den reddet meg en gang for mange år siden da jeg levde i et helvete. 

Anonymkode: 55c85...6b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mente ikke at det ga meg glede å være egoistisk, men å utøve hobbyen. Skåret i gleden er følelsen av å være egoistisk og dermed få dårlig samvittighet.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4

Akkurat sånn har jeg det og. Greier ikke gjøre ting for meg selv uten å tenke at jeg er egoistisk. Er barna hjemme og våkne tenker jeg at jeg må være med dem. Bruke tid eller penger på noe jeg har lyst til selv gir meg dårlig samvittighet. Og denne nde sirkelen bryter meg ned. 

Anonymkode: ac766...154

[Anonym bruker]

En til ting som er bevist å virke er å hver dag, gjerne når du legger deg, tenke gjennom noe som har vært bra i løpet av dagen. Kan være lite, du fikk vasket sengetøyet, du fikk litt sol i ansiktet, mannen du møtte i butikken ga deg et varmt smil. Også tenk på tre ting du er takknemlig for, feks herlige barn, fint hus, snill mann. Det gjelder å lære hjernen til å se etter de fine tingene. 

Anonymkode: ac766...154

[Anonym bruker]

Altså, de medisinene du tar gjør deg flat. De tar bort svingninger, noe av det verste mørke, men OGSÅ noe av gleden. Det er slik disse medisinene virker. 

Og det er kjempetrist! Men selvsagt bedre enn å bli rabiat eller suicidal. Så helt nødvendig i ditt tilfelle. 

Jeg har perioder med sånn, så jeg har også perioder med glede. Jeg har erfart at jeg bare skal la depresjonen "gjøre seg ferdig" for det kommer lysere tid. Når det verste begynner å gi seg og jeg klarer å gjøre noe, så hjelper det å gjøre gode ting samt finne noe å le av. Å sette på en komediefilm f eks eller se noen episoder med Fleksnes får meg til å le, og latter løser opp vonde klumper i sjelen. Å jogge en tur hjelper også fordi det gir et adrenalinkick. Likedan kan å spise sjokolade hjelpe litt. 

Så, latter, trim og sjokolade er mine råd 🤗

 

Anonymkode: 4d99e...489

[Anonym bruker]

Du kan godt innta 4 ganger så mye som anbefalt mengde d-vit.
Våre naboland anbefaler høyere dose, restriktivt i Norge.

Garanterer at det vil hjelpe.
Jeg bestiller på bigvits.cu.uk

Anonymkode: 1d4e2...e1d

[Anonym bruker]

Bipolar 2 ?

Anonymkode: 4e9c2...35f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Akkurat sånn har jeg det og. Greier ikke gjøre ting for meg selv uten å tenke at jeg er egoistisk. Er barna hjemme og våkne tenker jeg at jeg må være med dem. Bruke tid eller penger på noe jeg har lyst til selv gir meg dårlig samvittighet. Og denne nde sirkelen bryter meg ned. 

Anonymkode: ac766...154

Men er det ikke forferdelig slitsomt for barna å aldri få være i fred? At mamma skal henge over dem til enhver tid? Vær litt "egoistisk", like mye for barnas skyld som for din egen. Mamma er uunnværlig, ja, men ikke i den forstand at hun skal være "på" barna hvert sekund av hver dag. 

Anonymkode: 1bca0...c5e

[Anonym bruker]

Har du forsøkt å se på hobbyen din og den gleden du egentlig har av den som en viktig del av behandlingen din, Hi? Greier du å snu tankene dine på dette så vil du se slippe den dårlige samvittigheten din rundt det å "bruke tid på seg selv". Samme med trening, sett av tid til det regelmessig hver uke (les gjerne boken Bli Hjernesterk, som forklarer hvorfor det fungerer på depresjon og andre problemer), og se på det også som behandling. For du ser vel f.eks. ikke behandlingen hos psykologen som egoisme, gjør du? Det ville nesten vært større egoisme å ikke gjøre noe for egen helse og fremgang. Så snu tankene dine på dette!

Du skriver at du er litt lav på jern og D-vitamin. Får inntrykk av at du har vært det over tid? I så fall, få sjekket ut også sink og kobber-nivåene dine hos legen i tillegg til ceruloplasmin. Du kan også lese om HPU hos keac.nl (og trykke på engelsk versjon øverst høyre hjørne), siden du sier du også har en del andre diagnoser. Det står ikke så mye om depresjon der, men det kan være en av følgene om du får lave verdier av D-3 og ubalanse i kobber/sink-stoffskiftet, og det vil igjen ofte påvirke jernnivåer.

Anonymkode: 7b069...877

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Men er det ikke forferdelig slitsomt for barna å aldri få være i fred? At mamma skal henge over dem til enhver tid? Vær litt "egoistisk", like mye for barnas skyld som for din egen. Mamma er uunnværlig, ja, men ikke i den forstand at hun skal være "på" barna hvert sekund av hver dag. 

Anonymkode: 1bca0...c5e

Jeg henger jo ikke over dem, jeg er bare hjemme og tilgjengelig. Ordner med klesvask eller lager middag når de leker for seg selv. Jeg kunne jo dratt bort å gjort noe for meg selv, men det greier jeg ikke. Da føler jeg meg bare kjempeegoistisk. 

Anonymkode: ac766...154

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg henger jo ikke over dem, jeg er bare hjemme og tilgjengelig. Ordner med klesvask eller lager middag når de leker for seg selv. Jeg kunne jo dratt bort å gjort noe for meg selv, men det greier jeg ikke. Da føler jeg meg bare kjempeegoistisk. 

Anonymkode: ac766...154

Prøve å slutte å være martyr, kanskje? Ungene klarer seg sikkert helt fint uten mamma en sjelden gang. 

Anonymkode: 1bca0...c5e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Prøve å slutte å være martyr, kanskje? Ungene klarer seg sikkert helt fint uten mamma en sjelden gang. 

Anonymkode: 1bca0...c5e

Shit, du har skikkelig peiling på mental helse og folk generelt. Det er DET jeg må ja. Jeez. Hvordan greier folk som er så korka som deg å vokse opp. 

Anonymkode: ac766...154

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Har du forsøkt å se på hobbyen din og den gleden du egentlig har av den som en viktig del av behandlingen din, Hi? Greier du å snu tankene dine på dette så vil du se slippe den dårlige samvittigheten din rundt det å "bruke tid på seg selv". Samme med trening, sett av tid til det regelmessig hver uke (les gjerne boken Bli Hjernesterk, som forklarer hvorfor det fungerer på depresjon og andre problemer), og se på det også som behandling. For du ser vel f.eks. ikke behandlingen hos psykologen som egoisme, gjør du? Det ville nesten vært større egoisme å ikke gjøre noe for egen helse og fremgang. Så snu tankene dine på dette!

Du skriver at du er litt lav på jern og D-vitamin. Får inntrykk av at du har vært det over tid? I så fall, få sjekket ut også sink og kobber-nivåene dine hos legen i tillegg til ceruloplasmin. Du kan også lese om HPU hos keac.nl (og trykke på engelsk versjon øverst høyre hjørne), siden du sier du også har en del andre diagnoser. Det står ikke så mye om depresjon der, men det kan være en av følgene om du får lave verdier av D-3 og ubalanse i kobber/sink-stoffskiftet, og det vil igjen ofte påvirke jernnivåer.

Anonymkode: 7b069...877

Tusen takk for svar.

Jeg får faktisk dårlig samvittighet av å gå i behandling også.. Har overhodet ingen grunn til det, men det sitter så dypt i meg.

Jeg prøver å tenke at det gagner hele familien og ikke minst meg selv, at jeg gjør noe som gir meg glede. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor jeg ikke skal kunne gjøre noe som helst for meg selv uten dårlig samvittighet. Til og med når jeg tar ukeshandlingen så sliter jeg med samvittigheten selv om det åpenbart gagner alle, fordi jeg da har tid for meg selv.

Takk for masse tips og for link, den skal jeg sjekke ut.

hi

Anonymkode: 848c9...cc4