Når psykolog ikke funker

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Psykolog og psykologi er jo bare menneskeskapt svada. Psykologi funker i utgangspunktet ikke med mindre man er mottagelig for primitiv 'hjelp'. En intelligent person vil ikke føle seg bedre etter noen timer hos psykolog. Bruk pengene på noe mer fornuftig, Hi. Lykke til❤️

Anonymkode: c7835...cf7

Bilar og datamaskiner er òg menneskeskapt... 

Anonymkode: 7473a...0eb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Feilen er vel at du er bare prat og ingen handling. Vitsen med psykolog er jo at du skal endre deg. Ikke at psykologen skal trylle.

Anonymkode: 41657...ec9

Hi 

Mulig at psykologen er bare prat og ikke legger til rette for handling.

Nei men altså, poenget mitt var at jeg føler at det vi kommer fram til, vet jeg allerede. Så da blir det dyrt i lengden. Jeg trenger mer eller jeg trenger en annen, jeg er ikke sikker.

Men jeg går rundt med en følelse at noe er galt med meg og at jeg har kjørt meg fast, at jeg sliter med noen traumer, at jeg febrilsk leter etter å bygge sikkerhetsnett og så lurer jeg på hvorfor. Ikke hva jeg skal gjøre med det for det vet jeg, men hvorfor jeg ikke klarer å gjøre noe med det og hvorfor tankene går i spinn.

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Låter som om din verden er et eneste stort speil, og alt du gjør er å granske deg selv, deg selv, deg selv. 
Kjøp deg en hund, en katt, et drivhus. Ett eller annet du kan drive med uten å ha blikket stivt festet på egoet ditt samtidig.

Anonymkode: 41657...ec9

Hi 

Du kan si det sånn, at akkurat det du sier har jeg gjort de siste årene. Jeg har vært så aktiv og prøvd alt mulig, men fremdeles så er jeg ikke et skritt videre. 

Derfor har jeg begynt å se innover på meg selv og ikke utover på verden. Det er som om det er en sperre et eller annet sted men jeg klarer ikke å se hvor. Derfor tok jeg kontakt med psykolog, og derav dette innlegg om jeg kanskje burde gå til psykiatrien i stedet.

Men jeg trenger ikke at du, som ikke aner noe om mitt liv eller hva jeg gjør, sier at jeg er egosentrisk og håpløs. Jeg trenger å vite hvorfor. 

 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg er helt lik deg! Jeg vet alt hva jeg skal gjøre i teorien, men klarer liksom ikke i praksis. Det er så mye som skjer hele tiden at jeg får på en måte ikke tid til å jobbe med meg selv. 
 

har kun fokusert på det jeg er god på og mister litt motet når det er noe slik. 
 

jeg får god hjelp av psykolog vel og merke. Har gått til henne i snart 2 år. For min del er det deilig å bare få lufte en del ting og får orden i tankene mine. Av og til får jeg jobbet litt med hvorfor jeg handler slm jeg gjør. Hun hjelper meg med å være bevisst i handlingene mine. 
 

for min del handler også mye om jeg har ingen tro på meg selv og tror ikke på folk som skryter av meg. Mye går tilbake til barndommen så jeg jobber ekstremt hardt med å finne min egen verdi og stå opp for meg selv. Det er så vanskelig. 

Anonymkode: 8d833...722

Hi 

Jeg tror også mine "problemer" kan ha utspring i barndommen, men ikke pga andre men pga min personlighet og hvordan jeg så verden. Og særlig det at jeg alltid følte at jeg måtte finne min plass...og fant den ikke, men så hvordan andre fant sin. 

Jeg er høysensitiv så det griner etter og har nå kommet i en alder hvor jeg skjønner at jeg rett og slett fungerer annerledes enn det som er forventet i denne verden.

Jeg ser meg selv som ressurssterk og initiativrik men det er som om jeg beveger meg i 30 km i timen mens resten av verden snurrer i 80. Alle roper at jeg må kjøre fortere men jeg aner ikke hvordan og liker å kjøre i 30, har ikke noe behov for å kjøre fortere og ser at de som kjører i 80 ikke er spesielt fornøyd med det. Men jeg forsøker hele tiden likevel å kjøre fortere. 

Jeg kan ikke annet enn å fortelle mitt liv i metaforer nå, det er det som fungerer best. Hvis jeg prøver å fortelle hvordan jeg føler meg, så finner jeg ingen ord for det. Men med metaforer så klarer jeg å sette ord på det.

Det synes jeg også er rart. Som sagt, jeg føler at jeg faller, at ingen ser at jeg faller, at ingen gir meg en fallskjerm og at det er laaaaaangt langt ned. Så jeg tar det med ro, men jeg faller likevel. Det heter hjelpeløshet.

Takk for ditt innspill.

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Ditt største problem er din kolossale (sykelige) selvopptatthet. Du bruker all din tid og energi på å tenke på deg, deg, deg! Du er i egne øyne til og med mer suveren enn psykologen! En orofesjonsutdannelse som tar mange, mange år! 

Den beste behandling vil være hardt fysisk arbeid! Slit deg ut, slik at det ikke er plass til denne selvdyrkelsen du holder på med!

Anonymkode: 71297...7f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ditt største problem er din kolossale (sykelige) selvopptatthet. Du bruker all din tid og energi på å tenke på deg, deg, deg! Du er i egne øyne til og med mer suveren enn psykologen! En orofesjonsutdannelse som tar mange, mange år! 

Den beste behandling vil være hardt fysisk arbeid! Slit deg ut, slik at det ikke er plass til denne selvdyrkelsen du holder på med!

Anonymkode: 71297...7f6

*profesjonsutdanning 

Anonymkode: 71297...7f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg skal undersøkes dette du nevner, det har jeg aldri hørt om.

 

Det jeg mener er at vi snakker om noe som jeg tenker på, eller sliter med. Og så prøver hun å gi meg løsninger, vinklinger, måter å se det på slik at jeg kan komme meg videre. Noe har vært br men noe føler jeg at jeg faktisk kan tenke meg til selv, eller har allerede tenkt selv.

Men kjernen i problemet, den klarer vi ikke å få tak i for jeg unngår den og hun skjønner ikke.

Anonymkode: 19f4a...577

Skjønner. Dette kan høres ut som en form for kognitive teknikker, type "hjelpe deg til å tenke konstruktivt og snu tankegangen". Problemet med det er at det fort kan føles nedlatende, eller at det kan oppleves som at ens irrasjonelle følelser er "feil". Og så er spørsmålet om det hjelper deg til kjernen av det du trenger for å bli bedre. Terapien som jeg hadde så godt utbytte av var helt annerledes. Den gikk først og fremst ut på å kjenne på, ta innover seg, forstå og akseptere egne følelser, bearbeide traumer mv.  Jeg er kvitt mine angstproblemer og min selvforakt. Traumene vil alltid være der, men plager meg nå lite i hverdagen. Jeg ville ikke ha gitt opp terapi fullstendig, selv om det kan være en utfordring å finne den rette psykologen.

Anonymkode: 63184...4a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ditt største problem er din kolossale (sykelige) selvopptatthet. Du bruker all din tid og energi på å tenke på deg, deg, deg! Du er i egne øyne til og med mer suveren enn psykologen! En orofesjonsutdannelse som tar mange, mange år! 

Den beste behandling vil være hardt fysisk arbeid! Slit deg ut, slik at det ikke er plass til denne selvdyrkelsen du holder på med!

Anonymkode: 71297...7f6

Og ditt problem er din totale mangel på empati. Jeg kan ikke se at det er noe i HI som rettferdiggjør en slik salve.

Anonymkode: 63184...4a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Og ditt problem er din totale mangel på empati. Jeg kan ikke se at det er noe i HI som rettferdiggjør en slik salve.

Anonymkode: 63184...4a2

Hi 

Jeg ignorerte den første her fullstendig. Men takk for at du ikke gjorde det. 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Og ditt problem er din totale mangel på empati. Jeg kan ikke se at det er noe i HI som rettferdiggjør en slik salve.

Anonymkode: 63184...4a2

Jo, faktisk. 

Anonymkode: 6c15d...2c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Hi 

Mulig at psykologen er bare prat og ikke legger til rette for handling.

Nei men altså, poenget mitt var at jeg føler at det vi kommer fram til, vet jeg allerede. Så da blir det dyrt i lengden. Jeg trenger mer eller jeg trenger en annen, jeg er ikke sikker.

Men jeg går rundt med en følelse at noe er galt med meg og at jeg har kjørt meg fast, at jeg sliter med noen traumer, at jeg febrilsk leter etter å bygge sikkerhetsnett og så lurer jeg på hvorfor. Ikke hva jeg skal gjøre med det for det vet jeg, men hvorfor jeg ikke klarer å gjøre noe med det og hvorfor tankene går i spinn.

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

Du vet det allerede, men gjør likevel ikke noen endring, selv om du sitter på denne kunnskapen? 

Anonymkode: 41657...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Du vet det allerede, men gjør likevel ikke noen endring, selv om du sitter på denne kunnskapen? 

Anonymkode: 41657...ec9

Jeg vet hva; jeg vet at hvordan jeg bør forholde meg til andre mennesker og deres oppførsel, til situasjoner, til endring, men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg vet at det er slemt av Arne å kalle meg en apekatt, og jeg vet at det er han som har et problem når han går rundt og kaller folk slikt, men likevel henger jeg meg opp i det og føler at han har rett, klarer ikke å riste det av meg. Det er tusen tanker i timen som skyter fart og kjemper om oppmerksomheten. Det påvirker dagen min og uka mi og jeg klarer ikke å stoppe tankeflommen. Men jeg vet at jeg burde, og jeg vet at det er Arne som har et problem. Jeg vet. Likevel så kjører tankene sitt eget løp.

Ps. Det er ingen som kaller meg apekatt bare sånn at det er klart, 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet hva; jeg vet at hvordan jeg bør forholde meg til andre mennesker og deres oppførsel, til situasjoner, til endring, men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg vet at det er slemt av Arne å kalle meg en apekatt, og jeg vet at det er han som har et problem når han går rundt og kaller folk slikt, men likevel henger jeg meg opp i det og føler at han har rett, klarer ikke å riste det av meg. Det er tusen tanker i timen som skyter fart og kjemper om oppmerksomheten. Det påvirker dagen min og uka mi og jeg klarer ikke å stoppe tankeflommen. Men jeg vet at jeg burde, og jeg vet at det er Arne som har et problem. Jeg vet. Likevel så kjører tankene sitt eget løp.

Ps. Det er ingen som kaller meg apekatt bare sånn at det er klart, 

Anonymkode: 19f4a...577

Det du beskriver her er ganske vanlig, tror jeg. Jeg har hatt det sånn i årevis. Det er som at jeg intellektuelt forstår, men at følelsene ikke henger med. 

Jeg har kommet meg inn på et annet spor ved å følge emosjonene. Jeg fikk veldig god hjelp av en psykiatrisk sykepleier, som ba meg om å identifisere kjernefølelesen min. Etter å ha studert et følelseskart, kom jeg frem til at jeg først og fremst er plaget av følelsen av å ikke strekke til. Det var det som satte i gang en kaskade av negative følelser. 

Når jeg får en klump i magen nå, så spør jeg; hva dreier dette seg egentlig om? Når følelsen er identifisert, kan jeg vurdere: er det reelt? Hvis nei, så kan jeg overbevise meg selv om det, ved å tenke gjennom om jeg kunne gjort noe annerledes. Og hvis svaret er nei, blir det ofte et samsvar mellom tanke og følelse. 

Hvis det er reelt, kan jeg rette det opp ved å gjøre om på rutiner, legge inn huskelapp på telefonen, be om unnskyldning til den det gjelder. 

Det har vært veldig nyttig for meg. Nå ser jeg på negative følelser som endringssignaler. Enten til å endre retning, eller endre tankene. 
Håper du finner ut av det. Det er tøft når hverdagen ikke fungerer. 

Anonymkode: 8831f...388

[Anonym bruker]

Jeg tror en stor del av problemet ditt er at du har så god selvtillit på at du outsmarter alle andre. Når du selv mener at du vet alt og kan alt og vet hva du bør gjøre, så lar du automatisk ikke noen slippe til for å hjelpe deg. Du er litt bedreviter, og uten å riste av deg det, kan ikke noen psykolog kunne hjelpe deg. Du må starte med å innrømme at du ikke vet hvor dette kommer fra og at du må ha hjelp, og lytte til det psykologen ser før du avfeier det med «dette kan jeg bedre enn deg». Når du selv ser at du ikke er så tøff og sterk og flink og smart som du selv tenker, så er du åpen for hjelp. 
Det er jo de høye tankene om deg selv som gjør at du ikke takler så godt kritikk eller at noen sier apekatt til deg. Mulig du har et problem som sitter langt inne og som du kompenserer ved å opprettholde det bastante at du er et tilnærmet overmenneske. Du må sette deg selv på en pidestall for å undertrykke noe annet som du hater ved deg selv. Jeg tror egentlig du kan tørre å krabbe ned fra den pidestallen, men husk at den tiden det tok for deg å klatre opp dit var lang, og tiden det tar og problemene rundt det vil ta tid også. Kanskje du må prøve å vri på det? Psykologen ønsker deg ikke noe vondt, eller vil se ned på deg om du viser deg sårbar. For jeg tør å vedde på at det er det du ikke tør- å vise deg svak

Anonymkode: 6169f...2ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.9.2021 den 9.39):

Jeg vet hva; jeg vet at hvordan jeg bør forholde meg til andre mennesker og deres oppførsel, til situasjoner, til endring, men jeg klarer ikke å gjøre det. Jeg vet at det er slemt av Arne å kalle meg en apekatt, og jeg vet at det er han som har et problem når han går rundt og kaller folk slikt, men likevel henger jeg meg opp i det og føler at han har rett, klarer ikke å riste det av meg. Det er tusen tanker i timen som skyter fart og kjemper om oppmerksomheten. Det påvirker dagen min og uka mi og jeg klarer ikke å stoppe tankeflommen. Men jeg vet at jeg burde, og jeg vet at det er Arne som har et problem. Jeg vet. Likevel så kjører tankene sitt eget løp.

Ps. Det er ingen som kaller meg apekatt bare sånn at det er klart, 

Anonymkode: 19f4a...577

Vurdert medisiner? 

Anonymkode: 41657...ec9

[Anonym bruker]

 

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Vurdert medisiner? 

Anonymkode: 41657...ec9

HI

Usj, nei, hater medisiner. Men nå har jeg ikke vært hos lege da, så jeg har ikke fått tilbud om det.

For mange år siden så gikk jeg i parterapi hos en psykiater, med eksmannen. Det endte med at hun vurderte at han sannsynligvis hadde en narsisstisk personlighetsforstyrrelse, kanskje ikke av de verste men ikke sunt. Så satte hun meg på antidepressiva for at jeg skulle "komme meg". Det fungerte dårlig da jeg følte meg flat, og at jeg følte meg lurt. Det var min eksmann som var "problemet" og så ble jeg satt på medisiner. WTF?

Jeg merker at jeg ikke stoler på hverken leger eller helsepersonell. Ganske trist egentlig, men jeg har hatt noen vonde opplevelser.

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 11.9.2021 den 16.54):

Jeg tror en stor del av problemet ditt er at du har så god selvtillit på at du outsmarter alle andre. Når du selv mener at du vet alt og kan alt og vet hva du bør gjøre, så lar du automatisk ikke noen slippe til for å hjelpe deg. Du er litt bedreviter, og uten å riste av deg det, kan ikke noen psykolog kunne hjelpe deg. Du må starte med å innrømme at du ikke vet hvor dette kommer fra og at du må ha hjelp, og lytte til det psykologen ser før du avfeier det med «dette kan jeg bedre enn deg». Når du selv ser at du ikke er så tøff og sterk og flink og smart som du selv tenker, så er du åpen for hjelp. 
Det er jo de høye tankene om deg selv som gjør at du ikke takler så godt kritikk eller at noen sier apekatt til deg. Mulig du har et problem som sitter langt inne og som du kompenserer ved å opprettholde det bastante at du er et tilnærmet overmenneske. Du må sette deg selv på en pidestall for å undertrykke noe annet som du hater ved deg selv. Jeg tror egentlig du kan tørre å krabbe ned fra den pidestallen, men husk at den tiden det tok for deg å klatre opp dit var lang, og tiden det tar og problemene rundt det vil ta tid også. Kanskje du må prøve å vri på det? Psykologen ønsker deg ikke noe vondt, eller vil se ned på deg om du viser deg sårbar. For jeg tør å vedde på at det er det du ikke tør- å vise deg svak

Anonymkode: 6169f...2ba

HI

Jeg har tenkt lenge på denne. Det er helt tydelig at jeg ikke har tillit til psykologen og at hun kan hjelpe, men jeg prøver virkelig.

Jeg tror ikke at jeg har noe god selvtillit, heller ikke at jeg outsmarter andre. Jeg tror ikke jeg vet alt eller kan alt, men jeg vet at det er jeg som kjenner meg selv best, på godt og vondt. Det er faktisk mulig at jeg er en bedreviter når det kommer til meg og mine behov, det er jo også ganske bra. Jeg vet hva jeg trenger, hva som ikke funker.

Jeg er sårbar hos psykolog, men prøver å holde meg sterk foran andre. De gangene jeg har forklart andre hvordan jeg har det, så har jeg ofte fått tilbake "det ordner seg nok". Det er i hvert fall ikke nok. Jeg kan vise meg svak, men jeg vil ikke ha svadasvar tilbake. Når jeg er hos psykologen så merker jeg meg at hun ofte repeterer det hun har forstått (og dette er jo veldig bra) og sier til meg "jeg skjønner at du har hatt problemer der, at sjefen din har oppført seg dårlig, at du har mistet jobben din og samboeren din samtidig - jeg skjønner at det må føles forferdelig frustrerende" osv. (obs. jeg fant på problemstillingene her).

Jeg vet hva slags kommunikasjon hun driver med her, jeg har også lært slik speiling og det å vise forståelse. Men, jeg kommer da pokker ikke noe vei om hun skal sitte der og forstå at det er helt jævlig for meg. Livet mitt er i ferd med å falle sammen og hun sier at hun forstår det er vanskelig. 

Hun kommer også med noen råd for å glemme fortiden - det funker forsåvidt, og er gode råd. Hun lærer meg å akseptere. Men nåtidens problemer løses ikke ved at jeg gir slipp på fortiden. Mulig det gjør det, men for meg så renner tiden ut.

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

 

HI

Usj, nei, hater medisiner. Men nå har jeg ikke vært hos lege da, så jeg har ikke fått tilbud om det.

For mange år siden så gikk jeg i parterapi hos en psykiater, med eksmannen. Det endte med at hun vurderte at han sannsynligvis hadde en narsisstisk personlighetsforstyrrelse, kanskje ikke av de verste men ikke sunt. Så satte hun meg på antidepressiva for at jeg skulle "komme meg". Det fungerte dårlig da jeg følte meg flat, og at jeg følte meg lurt. Det var min eksmann som var "problemet" og så ble jeg satt på medisiner. WTF?

Jeg merker at jeg ikke stoler på hverken leger eller helsepersonell. Ganske trist egentlig, men jeg har hatt noen vonde opplevelser.

Anonymkode: 19f4a...577

Men da er det jo hos deg det ligger, du har jo bestemt deg. 

Anonymkode: 41657...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet hva jeg trenger, hva som ikke funker.

Hvis du vet hva du trenger: begynn å GJØRE det da.

Anonymkode: 41657...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Men nåtidens problemer løses ikke ved at jeg gir slipp på fortiden. Mulig det gjør det, men for meg så renner tiden ut.

De aller fleste av nåtidens problemer blir verre hvis du i tillegg tviholder på gammel dritt, da.

Anonymkode: 41657...ec9