Når psykolog ikke funker

[Anonym bruker]

Jeg har gått til psykolog privat siden juni. Det har vært godt å prate ut litt fritt, men jeg merker meg mens vi snakker at rådene hun kommer med og måten hun prøve å "ordne opp" på, er ting jeg allerede har tenkt gjennom selv. Jeg har både selvinnsikt og ser situasjonen min på en klar måte - dette har hun også bemerket. Men det er ting jeg ikke klarer å slippe, situasjoner jeg føler meg hjelpesløs i  - her klarte hun til og med sist gang å si at "jeg tror du bare blir nødt til å ta tak i dette". Hallo - det er jo akkurat det jeg ikke klarer. Jeg har kjørt meg fast og føler at noe er galt med meg, at hjernen min går på fullgang og sliter meg ut, mens jeg selv står stille og ingenting rikker seg. Jeg VET alt, men jeg klarer ikke å gjøre noe. 

Må jeg videre til psykiatrien nå for å få hjelp ? Er det min eneste utvei ? 

Noen som har selv følt det slik hos en psykolog ? Jeg betaler dette av egen lomme og har hverken penger eller ork til å teste ut forskjellige psykologer. Jeg tror hun er flink - men jeg tror ikke hun er flinkere enn meg. Dvs. jeg tror at jeg kjenner meg selv så godt, og vet allerede alle de teknikkene hun prøver å kommer med. Det skal sies at hun er yngre enn meg, ikke har barn og jeg føler at hun muligens mangler livserfaring.

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Mener du at hun ikke kan være en god psykolog siden hun ikke har barn....

Anonymkode: c939c...d7a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Mener du at hun ikke kan være en god psykolog siden hun ikke har barn....

Anonymkode: c939c...d7a

Unnskyld meg men jeg orker ikke dette. Vær så snill og hold deg unna tråden i stedet for å tolke den i merkelige retninger. 

For ordens skyld, NEI; JEG MENER IKKE DET:

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Driver psykologen din kognitiv terapi, Hi? Hvis ikke ville jeg forsøkt en slik. Mulig at også en psykomotorisk fysioterapeut kan hjelpe deg, gjerne en kombinasjon av disse behandlingsformene. Noen psykologer jobber kun med at pasienten skal snakke seg gjennom alt og slik "bli ferdig" med problemene. Egen erfaring er at dette ikke nødvendigvis hjelper hvis man i utgangspunktet er veldig bevisst og reflektert selv og kanskje er typen som har forsøkt det meste selv før man oppsøkte terapeut. Jeg har i hvert fall sett at for min del har det, som du skriver, vært godt å kunne prate om det som er vanskelig, men det brakte meg egentlig ikke videre. Jeg er typen som må fokusere på her og nå og fremover, finne teknikker som hjelper meg videre, lære nye tankemønster som får meg ut av de mindre hensiktsmessige vanetankene (som jo ofte er negative, hvis man har noe man sliter med), og som gir meg en følelse av å mestre og ta tilbake kontroll i eget liv.

Hvis det er en del veldig praktiske ting du ikke greier å få gjort, da kan til og med en god coach kanskje hjelpe deg. Sjekk at vedkommende har gode referanser, for det er mye rart der også.

Ellers tenker jeg at det er kjempeviktig å huske de helt elementære tingene i hverdagen, som sunt kosthold, spise regelmessig og riktig for din kropp, nok trening/aktivitet og søvn.

Anbefaler deg å lese boken "Bli hjernesterk" av A. Hansen, svensk overlege i psykiatri og forsker, som tar for seg hvor enormt viktig trening er for depresjon, angst, tenke klart osv. Han tar for seg forskning som finnes på dette og presenterer det på en lettlest måte som viser hvor lite som egentlig trengs for å en hjerne som fungerer bedre (med tanke på hjernefunksjon for mer praktiske ting og regulering av følelser). Man kan rett og slett endre hjernens kjemi og struktur med bare litt målrettet aktivitet. Han skriver også om hva som må til og hvor mye (egentlig lite). Det er helt gjennomførbare ting, så ikke bli redd for at det er veldig tidkrevende, for det er det ikke.

Husk også å rose deg selv for ting du faktisk gjør hver dag som er positivt for deg og livet ditt. Gjerne helt ned til nesten banalt enkle ting i hverdagen - ros deg selv for at du gjennomfører dem. Det kan snu tankene dine over fra fokus på hva du føler du ikke greier, til å føle litt mer mestring i hverdagen, og det kan også gi mer overskudd etterhvert til å også ta tak i de tingene som i dag føles for vanskelige.

Ta gjerne en tur til legen din og få sjekket vitaminer og mineraler også. Og pass på at du begynner å ta vitamin D3 nå, det vil hjelpe deg gjennom vinteren. Viktig at du ikke blir lav på D-vitamin når du ellers sliter, for det kan gi mer kroppslige problemer og også depresjon. F.eks. PharmaNord har D-vit-perler i ulike styrker.

I det du skrev i hovedinnlegget leser jeg at du har mye styrke og vilje, HI, så selv om ting føles veldig vanskelig nå, så er jeg sikker på at du finner ut av dette og får jobbet deg gjennom det du må. Tenk på dette som en prosess som du skal gjennom og som tar tid. Du er allerede godt igang! Selv om prosessen kanskje varer en stund og lenger enn hva du ønsker her og nå, så tenk på det som en varig livsendring som skal gjøre at du får det bedre. Og på veien er det viktig at du hele tiden forsøker å se det du faktisk gjør som er bra, hver eneste dag. Ros deg selv, bli bevisst små gleder i hverdagen og let etter dem, om du må. Små glimt, små øyeblikk med glede. Det vil minne deg på at du både har glede i dag, og at du jobber for å få flere slike øyeblikk, og etterhvert også føle generelt mer glede og mestring i perioder. Husk også på at ingen, uansett, er lykkelige alltid. Så har du en ekstra dårlig dag, bare aksepter at i dag er en drittdag, og så tenker du gjennom det at du faktisk er sterk og har mye vilje, at du har små glimt av glede innimellom, og at du begynner en ny dag i morgen. Noen ganger kan den tanken i seg selv gjøre at du føler deg bedre her og nå, og kanskje får du da ork til å gjøre noe du ellers ikke hadde orket, før du legger deg. Bare det å legge frem morgendagens klær, kanskje ta ut mat fra fryseren, skylle opp et plagg som må håndvaskes, eller lese litt i en god bok. Ofte er det ikke så mye som skal til for å føle seg litt bedre. Selv om det ikke der og da løser de større utfordringene dine (som trenger mer tid), så vil slike små ting gjøre at livet blir litt bedre på veien frem mot der hvor du har løst de utfordringene.

Viljen og styrken du viser forteller meg at du vil greie det, HI!

Anonymkode: 1b9ae...ff2

[Anonym bruker]

Psykolog og psykologi er jo bare menneskeskapt svada. Psykologi funker i utgangspunktet ikke med mindre man er mottagelig for primitiv 'hjelp'. En intelligent person vil ikke føle seg bedre etter noen timer hos psykolog. Bruk pengene på noe mer fornuftig, Hi. Lykke til❤️

Anonymkode: c7835...cf7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Driver psykologen din kognitiv terapi, Hi? Hvis ikke ville jeg forsøkt en slik. Mulig at også en psykomotorisk fysioterapeut kan hjelpe deg, gjerne en kombinasjon av disse behandlingsformene. Noen psykologer jobber kun med at pasienten skal snakke seg gjennom alt og slik "bli ferdig" med problemene. Egen erfaring er at dette ikke nødvendigvis hjelper hvis man i utgangspunktet er veldig bevisst og reflektert selv og kanskje er typen som har forsøkt det meste selv før man oppsøkte terapeut. Jeg har i hvert fall sett at for min del har det, som du skriver, vært godt å kunne prate om det som er vanskelig, men det brakte meg egentlig ikke videre. Jeg er typen som må fokusere på her og nå og fremover, finne teknikker som hjelper meg videre, lære nye tankemønster som får meg ut av de mindre hensiktsmessige vanetankene (som jo ofte er negative, hvis man har noe man sliter med), og som gir meg en følelse av å mestre og ta tilbake kontroll i eget liv.

Hvis det er en del veldig praktiske ting du ikke greier å få gjort, da kan til og med en god coach kanskje hjelpe deg. Sjekk at vedkommende har gode referanser, for det er mye rart der også.

Ellers tenker jeg at det er kjempeviktig å huske de helt elementære tingene i hverdagen, som sunt kosthold, spise regelmessig og riktig for din kropp, nok trening/aktivitet og søvn.

Anbefaler deg å lese boken "Bli hjernesterk" av A. Hansen, svensk overlege i psykiatri og forsker, som tar for seg hvor enormt viktig trening er for depresjon, angst, tenke klart osv. Han tar for seg forskning som finnes på dette og presenterer det på en lettlest måte som viser hvor lite som egentlig trengs for å en hjerne som fungerer bedre (med tanke på hjernefunksjon for mer praktiske ting og regulering av følelser). Man kan rett og slett endre hjernens kjemi og struktur med bare litt målrettet aktivitet. Han skriver også om hva som må til og hvor mye (egentlig lite). Det er helt gjennomførbare ting, så ikke bli redd for at det er veldig tidkrevende, for det er det ikke.

Husk også å rose deg selv for ting du faktisk gjør hver dag som er positivt for deg og livet ditt. Gjerne helt ned til nesten banalt enkle ting i hverdagen - ros deg selv for at du gjennomfører dem. Det kan snu tankene dine over fra fokus på hva du føler du ikke greier, til å føle litt mer mestring i hverdagen, og det kan også gi mer overskudd etterhvert til å også ta tak i de tingene som i dag føles for vanskelige.

Ta gjerne en tur til legen din og få sjekket vitaminer og mineraler også. Og pass på at du begynner å ta vitamin D3 nå, det vil hjelpe deg gjennom vinteren. Viktig at du ikke blir lav på D-vitamin når du ellers sliter, for det kan gi mer kroppslige problemer og også depresjon. F.eks. PharmaNord har D-vit-perler i ulike styrker.

I det du skrev i hovedinnlegget leser jeg at du har mye styrke og vilje, HI, så selv om ting føles veldig vanskelig nå, så er jeg sikker på at du finner ut av dette og får jobbet deg gjennom det du må. Tenk på dette som en prosess som du skal gjennom og som tar tid. Du er allerede godt igang! Selv om prosessen kanskje varer en stund og lenger enn hva du ønsker her og nå, så tenk på det som en varig livsendring som skal gjøre at du får det bedre. Og på veien er det viktig at du hele tiden forsøker å se det du faktisk gjør som er bra, hver eneste dag. Ros deg selv, bli bevisst små gleder i hverdagen og let etter dem, om du må. Små glimt, små øyeblikk med glede. Det vil minne deg på at du både har glede i dag, og at du jobber for å få flere slike øyeblikk, og etterhvert også føle generelt mer glede og mestring i perioder. Husk også på at ingen, uansett, er lykkelige alltid. Så har du en ekstra dårlig dag, bare aksepter at i dag er en drittdag, og så tenker du gjennom det at du faktisk er sterk og har mye vilje, at du har små glimt av glede innimellom, og at du begynner en ny dag i morgen. Noen ganger kan den tanken i seg selv gjøre at du føler deg bedre her og nå, og kanskje får du da ork til å gjøre noe du ellers ikke hadde orket, før du legger deg. Bare det å legge frem morgendagens klær, kanskje ta ut mat fra fryseren, skylle opp et plagg som må håndvaskes, eller lese litt i en god bok. Ofte er det ikke så mye som skal til for å føle seg litt bedre. Selv om det ikke der og da løser de større utfordringene dine (som trenger mer tid), så vil slike små ting gjøre at livet blir litt bedre på veien frem mot der hvor du har løst de utfordringene.

Viljen og styrken du viser forteller meg at du vil greie det, HI!

Anonymkode: 1b9ae...ff2

HI

Tusen tusen takk for godt svar. Jeg er så veldig enig med deg, og jeg prøver så godt jeg kan å følge dine råd for det er råd jeg har kommet til meg selv. Som du sier, det fungerer noen dager mens andre dager er litt mørkere.

Jeg er ganske klar på at jeg ikke har depresjon. Kanskje det kan virke sånn for en lege, men jeg er IKKE deprimert. Jeg er positiv og glad men jeg er blitt redd for å gå ut. Jeg skygger unna mennesker og jeg har trukket meg tilbake. Jeg gjør det lille jeg kan for å holde kontakten med omverdenen; jeg står opp om morgenen, er i butikken, har en normal hverdag og prøver å gå fremover. Men inni meg er jeg redd og sliten, alene og hjelpesløs. 

Jeg har falt helt utenfor samfunnet, ingen ser meg og ingen bryr seg. De få gangene jeg har prøvd å snakke om det så tror jeg faktisk ikke folk forstår. De sier ting som ikke passer og ikke hjelper, men det er fordi de ikke vet det største problemet mitt.  Jeg bor i et oppegående land, men her har jeg følt meg uverdig i mange år. Jeg har derfor tatt saken i egne hender men det har ikke funket. Jeg har blitt nedverdiget og ikke tatt på alvor, både hos "NAV" og hos legen, så jeg stoler ikke på noen lenger. 

Jeg tenkte nå i sommer at kanskje en psykolog kunne hjelpe (for da var jeg faktisk litt langt nede), men jeg tror nok ikke det funker slik jeg ønsket. Det er noe rart med måten jeg ser verden på - så klart og tydelig på en måte, men og at menneskelig oppførsel både er en gåte og samtidig ikke. Jeg er en kløpper på å hjelpe andre, for jeg ser akkurat hva de trenger, men ingen klarer å hjelpe meg. 

Enten er jeg i ferd med å "miste det" eller så er jeg inne på noe. Jeg har vært innom autismespekteret og lest en haug med bøker om dette og om  nevromangfold (neurodiversity). Jeg føler meg så hjemme i alle de bøkene, hver gang så tenker jeg at "oj, det er sånn jeg føler det også". Jeg er redd for at jeg klamrer meg til et halmstrå her, men hva hvis, hva hvis. Tenk om dette er grunnen til at jeg føler meg så annerledes og at folk synes jeg er rar. 

Det er derfor jeg vurderer muligheten for en psykiater, men jeg vet at selv der så blir diagnosene blandet sammen og er ikke klare. 

 

Tusen takk for svar uansett - jeg vet du har rett og jeg kjemper meg videre. Men jeg er så sliten innimellom og trenger å lufte litt med helt anonyme personer som ikke dømmer meg rett nedenom og hjem. Jeg trenger ikke at man duller med meg, jeg tåler klar tale, så lenge den er reflektert. Og din tale var veldig god

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Psykolog og psykologi er jo bare menneskeskapt svada. Psykologi funker i utgangspunktet ikke med mindre man er mottagelig for primitiv 'hjelp'. En intelligent person vil ikke føle seg bedre etter noen timer hos psykolog. Bruk pengene på noe mer fornuftig, Hi. Lykke til❤️

Anonymkode: c7835...cf7

Takk for den, jeg er nok litt enig med deg. 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Det kan hende en utredning er på sin plass ja. Snakk med lege om det? 

Jeg er nok litt inhabil fordi jeg er psykolog selv, men jeg gir ikke så fryktelig mange råd. Folks liv og vansker er ofte så komplekse at enkle råd ikke treffer. 

Lykke til

Anonymkode: e49db...a16

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det kan hende en utredning er på sin plass ja. Snakk med lege om det? 

Jeg er nok litt inhabil fordi jeg er psykolog selv, men jeg gir ikke så fryktelig mange råd. Folks liv og vansker er ofte så komplekse at enkle råd ikke treffer. 

Lykke til

Anonymkode: e49db...a16

HI

Ja det er akkurat det jeg føler, at det er så kompleks. Det er ikke en ting, det er en lang utvikling av meg selv som person, hvor JEG føler at noe er galt i forhold til omverdenen, men det synes jo ikke utenpå. Det foregår inne i hodet mitt og er vanskelig å beskrive. Jeg synes det er rart at jeg kjenner meg igjen i bøker fra folk som er i autismespekteret, og tenker at det kanskje ligger der, men så tenker jeg også at kanskje alle kjenner seg igjen i slike bøker og at det er vanlig.

Takk for innspill, skal vurdere lege.

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

HI

Ja det er akkurat det jeg føler, at det er så kompleks. Det er ikke en ting, det er en lang utvikling av meg selv som person, hvor JEG føler at noe er galt i forhold til omverdenen, men det synes jo ikke utenpå. Det foregår inne i hodet mitt og er vanskelig å beskrive. Jeg synes det er rart at jeg kjenner meg igjen i bøker fra folk som er i autismespekteret, og tenker at det kanskje ligger der, men så tenker jeg også at kanskje alle kjenner seg igjen i slike bøker og at det er vanlig.

Takk for innspill, skal vurdere lege.

Anonymkode: 19f4a...577

Det høres ut som du er på spekteret ja. Jeg ville begynt der, for om du er der vil ikke noe annet fungere for du er jo låst på at du er slik du er, som jo er helt typisk for folk på spekteret. 

Anonymkode: 6c15d...2c5

[Anonym bruker]

Du har for god tid til å sulle deg inn i din egen verden! Få ut fingeren og gjør noe! Jobb! Tilby deg å hjelpe eldre! Begynn å studere! Kurs! Du har altfor god tid til å tenke for mye på deg selv. Du er må så selvopptatt at du holder på å tørne! 

Anonymkode: 71297...7f6

[Barbalamma]

Har du sagt til psykologen at du føler at dere er på feil spor? Har du fortalt at du lurer på om du kan være på spekteret? 

 

Til deg over som skriver at intelligente og reflekterte mennesker ikke trenger psykolog - det er et utsagn som vitner om stor uvitenhet.

[Anonym bruker]

Hvis du hele tiden anser deg selv som bedre enn psykologen, så vil du aldri komme noen vei tenker jeg

Anonymkode: 6169f...2ba

[Anonym bruker]

Hva slags terapi driver psykologen din med? Du sier at vedkommende gir "gode råd", betyr det at vedkommende jobber kognitivt? Jeg har litt blandet inntrykk av kognitiv terapi, har inntrykk av at det funker bra som korttidsterapi mot spesifikke og isolerte vansker, men mindre bra for problemer med grunnleggende selvfølelse, traumer og komplekse/ sammensatte vansker. De retningene jeg har best inntrykk av er  psykodynamisk terapi og kroppsorientert terapi. Må legge til at jeg ikke er kvalifisert til å mene så mye, men jeg kjenner en del psykologer og har drøftet dette med dem. Jeg har også gått i psykodynamisk langtidsterapi. Det hjalp meg enormt, jeg har fått et helt annet liv, og er kvitt angst og selvforakt. Det er nå mer enn 13 år siden, og jeg har ikke hatt tilbakefall, er i full jobb og lever et på alle måter givende liv.

Anonymkode: 63184...4a2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

HI

Tusen tusen takk for godt svar. Jeg er så veldig enig med deg, og jeg prøver så godt jeg kan å følge dine råd for det er råd jeg har kommet til meg selv. Som du sier, det fungerer noen dager mens andre dager er litt mørkere.

Jeg er ganske klar på at jeg ikke har depresjon. Kanskje det kan virke sånn for en lege, men jeg er IKKE deprimert. Jeg er positiv og glad men jeg er blitt redd for å gå ut. Jeg skygger unna mennesker og jeg har trukket meg tilbake. Jeg gjør det lille jeg kan for å holde kontakten med omverdenen; jeg står opp om morgenen, er i butikken, har en normal hverdag og prøver å gå fremover. Men inni meg er jeg redd og sliten, alene og hjelpesløs. 

Jeg har falt helt utenfor samfunnet, ingen ser meg og ingen bryr seg. De få gangene jeg har prøvd å snakke om det så tror jeg faktisk ikke folk forstår. De sier ting som ikke passer og ikke hjelper, men det er fordi de ikke vet det største problemet mitt.  Jeg bor i et oppegående land, men her har jeg følt meg uverdig i mange år. Jeg har derfor tatt saken i egne hender men det har ikke funket. Jeg har blitt nedverdiget og ikke tatt på alvor, både hos "NAV" og hos legen, så jeg stoler ikke på noen lenger. 

Jeg tenkte nå i sommer at kanskje en psykolog kunne hjelpe (for da var jeg faktisk litt langt nede), men jeg tror nok ikke det funker slik jeg ønsket. Det er noe rart med måten jeg ser verden på - så klart og tydelig på en måte, men og at menneskelig oppførsel både er en gåte og samtidig ikke. Jeg er en kløpper på å hjelpe andre, for jeg ser akkurat hva de trenger, men ingen klarer å hjelpe meg. 

Enten er jeg i ferd med å "miste det" eller så er jeg inne på noe. Jeg har vært innom autismespekteret og lest en haug med bøker om dette og om  nevromangfold (neurodiversity). Jeg føler meg så hjemme i alle de bøkene, hver gang så tenker jeg at "oj, det er sånn jeg føler det også". Jeg er redd for at jeg klamrer meg til et halmstrå her, men hva hvis, hva hvis. Tenk om dette er grunnen til at jeg føler meg så annerledes og at folk synes jeg er rar. 

Det er derfor jeg vurderer muligheten for en psykiater, men jeg vet at selv der så blir diagnosene blandet sammen og er ikke klare. 

 

Tusen takk for svar uansett - jeg vet du har rett og jeg kjemper meg videre. Men jeg er så sliten innimellom og trenger å lufte litt med helt anonyme personer som ikke dømmer meg rett nedenom og hjem. Jeg trenger ikke at man duller med meg, jeg tåler klar tale, så lenge den er reflektert. Og din tale var veldig god

Anonymkode: 19f4a...577

Vil bare sende deg en god klem. Du virker både sterk og klok.
Jeg synes du skal bestille en legetime. Der forklarer du egne utfordringer og symptomer (forbered deg og kom med ferdig liste), og så ber du om henvisning til utredning. Si gjerne også hvilke diagnoser du har lest om og kjenner deg igjen i, men at du ønsker at dyktige fagfolk hjelper deg å finne ut hva utfordringene dine skyldes, og hvordan du kan få hjelp. 
Vil ikke fastlegen henvise? Bytt lege. 
💛💛💛

Anonymkode: 2f132...a74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har gått til psykolog privat siden juni. Det har vært godt å prate ut litt fritt, men jeg merker meg mens vi snakker at rådene hun kommer med og måten hun prøve å "ordne opp" på, er ting jeg allerede har tenkt gjennom selv. Jeg har både selvinnsikt og ser situasjonen min på en klar måte - dette har hun også bemerket. Men det er ting jeg ikke klarer å slippe, situasjoner jeg føler meg hjelpesløs i  - her klarte hun til og med sist gang å si at "jeg tror du bare blir nødt til å ta tak i dette". Hallo - det er jo akkurat det jeg ikke klarer. Jeg har kjørt meg fast og føler at noe er galt med meg, at hjernen min går på fullgang og sliter meg ut, mens jeg selv står stille og ingenting rikker seg. Jeg VET alt, men jeg klarer ikke å gjøre noe. 

Må jeg videre til psykiatrien nå for å få hjelp ? Er det min eneste utvei ? 

Noen som har selv følt det slik hos en psykolog ? Jeg betaler dette av egen lomme og har hverken penger eller ork til å teste ut forskjellige psykologer. Jeg tror hun er flink - men jeg tror ikke hun er flinkere enn meg. Dvs. jeg tror at jeg kjenner meg selv så godt, og vet allerede alle de teknikkene hun prøver å kommer med. Det skal sies at hun er yngre enn meg, ikke har barn og jeg føler at hun muligens mangler livserfaring.

Anonymkode: 19f4a...577

Hva med å prøve coach? Har en coach du kan gå til. Første time gratis så kan du tømme deg, og se om det er rett for deg ❤🥰

Anonymkode: 02a61...fe7

[Anonym bruker]

Barbalamma skrev (2 timer siden):

Har du sagt til psykologen at du føler at dere er på feil spor? Har du fortalt at du lurer på om du kan være på spekteret? 

 

Til deg over som skriver at intelligente og reflekterte mennesker ikke trenger psykolog - det er et utsagn som vitner om stor uvitenhet.

Har nevnt det om autisme, hun sa at for å finne ut av det så må hun sende meg videre til psykiater.

Ellers har jeg ikke nevnt at jeg føler meg på feil spor da jeg fant det ut etter siste time. men ja, jeg skal nevne det.

 

 

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Psykolog og psykologi er jo bare menneskeskapt svada. Psykologi funker i utgangspunktet ikke med mindre man er mottagelig for primitiv 'hjelp'. En intelligent person vil ikke føle seg bedre etter noen timer hos psykolog. Bruk pengene på noe mer fornuftig, Hi. Lykke til❤️

Anonymkode: c7835...cf7

AKKURAT dette føler jeg og. Har gått til psykolog i åresvis. Hjelper ikke

Anonymkode: 819aa...446

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva slags terapi driver psykologen din med? Du sier at vedkommende gir "gode råd", betyr det at vedkommende jobber kognitivt? Jeg har litt blandet inntrykk av kognitiv terapi, har inntrykk av at det funker bra som korttidsterapi mot spesifikke og isolerte vansker, men mindre bra for problemer med grunnleggende selvfølelse, traumer og komplekse/ sammensatte vansker. De retningene jeg har best inntrykk av er  psykodynamisk terapi og kroppsorientert terapi. Må legge til at jeg ikke er kvalifisert til å mene så mye, men jeg kjenner en del psykologer og har drøftet dette med dem. Jeg har også gått i psykodynamisk langtidsterapi. Det hjalp meg enormt, jeg har fått et helt annet liv, og er kvitt angst og selvforakt. Det er nå mer enn 13 år siden, og jeg har ikke hatt tilbakefall, er i full jobb og lever et på alle måter givende liv.

Anonymkode: 63184...4a2

Jeg skal undersøkes dette du nevner, det har jeg aldri hørt om.

 

Det jeg mener er at vi snakker om noe som jeg tenker på, eller sliter med. Og så prøver hun å gi meg løsninger, vinklinger, måter å se det på slik at jeg kan komme meg videre. Noe har vært br men noe føler jeg at jeg faktisk kan tenke meg til selv, eller har allerede tenkt selv.

Men kjernen i problemet, den klarer vi ikke å få tak i for jeg unngår den og hun skjønner ikke.

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

AKKURAT dette føler jeg og. Har gått til psykolog i åresvis. Hjelper ikke

Anonymkode: 819aa...446

Altså. En psykolog gir deg verktøyene og støtte. Jobben må du gjøre selv. Hvis man har gått i årevis uten endring er det kanskje på tide å brette opp armene og gjøre en innsats? 
Men det virker ikke som HI forventer en psykolog med tryllestav😉

Anonymkode: 2f132...a74

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vil bare sende deg en god klem. Du virker både sterk og klok.
Jeg synes du skal bestille en legetime. Der forklarer du egne utfordringer og symptomer (forbered deg og kom med ferdig liste), og så ber du om henvisning til utredning. Si gjerne også hvilke diagnoser du har lest om og kjenner deg igjen i, men at du ønsker at dyktige fagfolk hjelper deg å finne ut hva utfordringene dine skyldes, og hvordan du kan få hjelp. 
Vil ikke fastlegen henvise? Bytt lege. 
💛💛💛

Anonymkode: 2f132...a74

Ja det er nok en god idé. Akkurat nå føler jeg at jeg faller, det er ingen som tar meg i mot og jeg klarer ikke å slutte og falle.  Det er laaaaaangt ned men jeg ser ingenting jeg kan holde meg fast i.

Takk for god klem og fine tanker.

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Altså. En psykolog gir deg verktøyene og støtte. Jobben må du gjøre selv. Hvis man har gått i årevis uten endring er det kanskje på tide å brette opp armene og gjøre en innsats? 
Men det virker ikke som HI forventer en psykolog med tryllestav😉

Anonymkode: 2f132...a74

Hi 

Så absolutt ikke, men finnes det én så tar jeg gjerne imot.

Saken er; Jeg står fast og trenger hjelp. Jeg er så ressurssterk men likevel hjelpeløs. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg tilbringer dagene mine på å lære mer, håndverk og vitenskap om hverandre. Jeg kan så utrolig mye men jeg er ubrukelig. Jeg vil, men jeg får ingenting til. Jeg mangler tro på meg selv men samtidig så vet jeg så inderlig at jeg kan. Jeg er reflektert og skjønner mer om mellommenneskelige relasjoner enn folk tror. Jeg kan føle alt og alt har innvirkning på meg. Jeg merker hver lille detalj men kan ikke forklare hvorfor. Jeg vet ikke en gang om jeg har rett eller galt, men jeg har fått bekreftet mang en gang at det var rett. Intuisjon. Folk kommer til meg for støtte, for jeg ser dem, lytter og gir tilbake. Men ingen ser meg. Jeg er sliten og lei og lurer på hva som er galt.

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har gått til psykolog privat siden juni. Det har vært godt å prate ut litt fritt, men jeg merker meg mens vi snakker at rådene hun kommer med og måten hun prøve å "ordne opp" på, er ting jeg allerede har tenkt gjennom selv. Jeg har både selvinnsikt og ser situasjonen min på en klar måte - dette har hun også bemerket. Men det er ting jeg ikke klarer å slippe, situasjoner jeg føler meg hjelpesløs i  - her klarte hun til og med sist gang å si at "jeg tror du bare blir nødt til å ta tak i dette". Hallo - det er jo akkurat det jeg ikke klarer. Jeg har kjørt meg fast og føler at noe er galt med meg, at hjernen min går på fullgang og sliter meg ut, mens jeg selv står stille og ingenting rikker seg. Jeg VET alt, men jeg klarer ikke å gjøre noe. 

Må jeg videre til psykiatrien nå for å få hjelp ? Er det min eneste utvei ? 

Noen som har selv følt det slik hos en psykolog ? Jeg betaler dette av egen lomme og har hverken penger eller ork til å teste ut forskjellige psykologer. Jeg tror hun er flink - men jeg tror ikke hun er flinkere enn meg. Dvs. jeg tror at jeg kjenner meg selv så godt, og vet allerede alle de teknikkene hun prøver å kommer med. Det skal sies at hun er yngre enn meg, ikke har barn og jeg føler at hun muligens mangler livserfaring.

Anonymkode: 19f4a...577

Feilen er vel at du er bare prat og ingen handling. Vitsen med psykolog er jo at du skal endre deg. Ikke at psykologen skal trylle.

Anonymkode: 41657...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hi 

Så absolutt ikke, men finnes det én så tar jeg gjerne imot.

Saken er; Jeg står fast og trenger hjelp. Jeg er så ressurssterk men likevel hjelpeløs. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg tilbringer dagene mine på å lære mer, håndverk og vitenskap om hverandre. Jeg kan så utrolig mye men jeg er ubrukelig. Jeg vil, men jeg får ingenting til. Jeg mangler tro på meg selv men samtidig så vet jeg så inderlig at jeg kan. Jeg er reflektert og skjønner mer om mellommenneskelige relasjoner enn folk tror. Jeg kan føle alt og alt har innvirkning på meg. Jeg merker hver lille detalj men kan ikke forklare hvorfor. Jeg vet ikke en gang om jeg har rett eller galt, men jeg har fått bekreftet mang en gang at det var rett. Intuisjon. Folk kommer til meg for støtte, for jeg ser dem, lytter og gir tilbake. Men ingen ser meg. Jeg er sliten og lei og lurer på hva som er galt.

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

Låter som om din verden er et eneste stort speil, og alt du gjør er å granske deg selv, deg selv, deg selv. 
Kjøp deg en hund, en katt, et drivhus. Ett eller annet du kan drive med uten å ha blikket stivt festet på egoet ditt samtidig.

Anonymkode: 41657...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hi 

Så absolutt ikke, men finnes det én så tar jeg gjerne imot.

Saken er; Jeg står fast og trenger hjelp. Jeg er så ressurssterk men likevel hjelpeløs. Jeg forstår ikke at det er mulig. Jeg tilbringer dagene mine på å lære mer, håndverk og vitenskap om hverandre. Jeg kan så utrolig mye men jeg er ubrukelig. Jeg vil, men jeg får ingenting til. Jeg mangler tro på meg selv men samtidig så vet jeg så inderlig at jeg kan. Jeg er reflektert og skjønner mer om mellommenneskelige relasjoner enn folk tror. Jeg kan føle alt og alt har innvirkning på meg. Jeg merker hver lille detalj men kan ikke forklare hvorfor. Jeg vet ikke en gang om jeg har rett eller galt, men jeg har fått bekreftet mang en gang at det var rett. Intuisjon. Folk kommer til meg for støtte, for jeg ser dem, lytter og gir tilbake. Men ingen ser meg. Jeg er sliten og lei og lurer på hva som er galt.

 

 

Anonymkode: 19f4a...577

Jeg er helt lik deg! Jeg vet alt hva jeg skal gjøre i teorien, men klarer liksom ikke i praksis. Det er så mye som skjer hele tiden at jeg får på en måte ikke tid til å jobbe med meg selv. 
 

har kun fokusert på det jeg er god på og mister litt motet når det er noe slik. 
 

jeg får god hjelp av psykolog vel og merke. Har gått til henne i snart 2 år. For min del er det deilig å bare få lufte en del ting og får orden i tankene mine. Av og til får jeg jobbet litt med hvorfor jeg handler slm jeg gjør. Hun hjelper meg med å være bevisst i handlingene mine. 
 

for min del handler også mye om jeg har ingen tro på meg selv og tror ikke på folk som skryter av meg. Mye går tilbake til barndommen så jeg jobber ekstremt hardt med å finne min egen verdi og stå opp for meg selv. Det er så vanskelig. 

Anonymkode: 8d833...722