Dere som ble uplanlagt gravide i voksen alder, hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Hvordan reagerte store barn? Hvordan var svangerskapet? Ordnet det praktiske seg? Hvotdan taklet dere småbarnslivet igjen? 

Sitter er snart 7 uker på vei med nr. 4. Det begynner å synke inn at det er sant, og jeg gleder meg litt nå som sjokket har lagt seg. Likevel har vi mange bekymringer, for liten bolig og bil, samt  med store barn og ungdommer i hus er vi i en ny livsfase. Hadde vært fint å høre andres erfaringer❤

Anonymkode: 7f9bf...c46

[Anonym bruker]

Jeg har ikke selv fått en atpåkladd, men foreldrene mine fikk det.

Jeg var 15 år da jeg ble storesøster.

Mine foreldre var veldig bevisst at det var deres baby, og det skulle ikke være noe krav om å være barnevakt osv. Det gjorde at det var veldig gøy å være barnevakt. Jeg og søsteren min som var 13 ble jo som ekstra omsorgspersoner for den lille.

Jeg flyttet hjemmefra da hun fremdeles gikk i barnehagen, så vi vokste jo ikke opp som søstre egentlig. Men hun var hos meg på besøk, overnatting osv. Jeg tok henne med på kino, teater osv. Hun har veldig gode minner fra det, og jeg synes det var koselig.

Jeg fikk selv barn før hun var konfirmert, og hun ble en fantastisk tante til mine barn. De har alltid sett veldig opp til henne, og hun er jo kjempekul som kan hjelpe dem med data-ting osv.

Eneste ulempen er at hun vokste opp nærmest som et enebarn, og ble nok litt bortskjemt av mine foreldre. Hun fikk litt puter under skuldrene og var litt veslevoksen og ble ikke så selvstendig som oss to eldste. Hun er nå voksen og fremdeles veldig avhengig av våre foreldre, på alle måter.

Anonymkode: 59858...76b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ikke selv fått en atpåkladd, men foreldrene mine fikk det.

Jeg var 15 år da jeg ble storesøster.

Mine foreldre var veldig bevisst at det var deres baby, og det skulle ikke være noe krav om å være barnevakt osv. Det gjorde at det var veldig gøy å være barnevakt. Jeg og søsteren min som var 13 ble jo som ekstra omsorgspersoner for den lille.

Jeg flyttet hjemmefra da hun fremdeles gikk i barnehagen, så vi vokste jo ikke opp som søstre egentlig. Men hun var hos meg på besøk, overnatting osv. Jeg tok henne med på kino, teater osv. Hun har veldig gode minner fra det, og jeg synes det var koselig.

Jeg fikk selv barn før hun var konfirmert, og hun ble en fantastisk tante til mine barn. De har alltid sett veldig opp til henne, og hun er jo kjempekul som kan hjelpe dem med data-ting osv.

Eneste ulempen er at hun vokste opp nærmest som et enebarn, og ble nok litt bortskjemt av mine foreldre. Hun fikk litt puter under skuldrene og var litt veslevoksen og ble ikke så selvstendig som oss to eldste. Hun er nå voksen og fremdeles veldig avhengig av våre foreldre, på alle måter.

Anonymkode: 59858...76b

Haha, puter under skuldrene, det var vel ikke helt riktig uttrykk  Puter under armene heter det vel...

Anonymkode: 59858...76b

[Luksusdyret]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Hvordan reagerte store barn? Hvordan var svangerskapet? Ordnet det praktiske seg? Hvotdan taklet dere småbarnslivet igjen? 

Sitter er snart 7 uker på vei med nr. 4. Det begynner å synke inn at det er sant, og jeg gleder meg litt nå som sjokket har lagt seg. Likevel har vi mange bekymringer, for liten bolig og bil, samt  med store barn og ungdommer i hus er vi i en ny livsfase. Hadde vært fint å høre andres erfaringer❤

Anonymkode: 7f9bf...c46

Her ble nr. 4 uplanlagt, fant ut i uke 11 at jeg var gravid. Store barn reagerte heldigvis veldig positivt, var engasjerte i magen, shoppingen, UL-bilder, og nå er minsten fortsatt familiens "lille baby" som får de beste godteriene, oppmerksomhet og kjærlighet fra de andre. Vi hadde heller ikke nok soverom, men det ordnet seg ved at vi gjorde om sovealkove til et ordentlig soverom til det minste barnet. Det var litt verre med bil, så vi kjøpte 7-seter. Overraskende nok var ikke den så dyr i innkjøp (kjøpt brukt) som vi fryktet. Så her har det gått over all forventning.

Og forresten, gratulerer med spire ❤️